Sitron sa for siden:
Jeg HAR gjort det, enten her eller der.
< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?
Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Sitron sa for siden:
Jeg HAR gjort det, enten her eller der.
Pelen sa for siden:
TS må jo være mye tyngre enn GS. Jeg hadde stilt opp på GS, men ikke TS.
Odelia sa for siden:
Jo da, det er jeg skjønt enig i, men ved tradisjonell surrogati har man liksom funnet en måte å gjøre dette på her til lands, og de fleste vil vel ha høyere aksept for dette enn GS. At man må få på plass lovverket for å sikre partene og rammene rundt TS er jeg absolutt for, men i denne spede begynnelse vektlegger jeg å kjempe for legalisering av GS slik at muligheten blir reell for flere (selv om det nok hadde vært en mykere overgang om man fikk spikret det første alternativet først).
Dessuten antar jeg at behovet for GS er langt større her til lands enn TS (for ikke å snakke om aktuelt - det er vel lettere å rekruttere GS enn TS) om man snakker om alternativ behandlingsmåte for ufrivillig barnløse par. Med mindre man kjenner surrogaten veldig godt skal det MYE til for at noen tør stole såpass på at den biologiske moren velger å oppi foreldreretten etter fødsel. For ikke å nevne det faktum at en del kvinner nok ønsker å bruke egne embryo i en GS.
Så derfor mener jeg det er mer nærliggende å diskutere GS på det grunnleggende plan i denne debatten, nettopp fordi dette er en metode som blir benyttet uavhengig av hvorvidt det blir legalisert her til lands eller ei, mens TS blir et mer privat anliggende selv om man velger å gjøre det via inseminasjon.
Sitron sa for siden:
Jess, her ruller det inn med sutrepm, gitt. Odelia; du må lese de uskrevne forumreglene. Sutrepm er so another board.
Slettet bruker sa for siden:
Mens vi sutrer: Sitron antydet at jeg slurveleste. :hylgrine:
Odelia - jeg synes at for min del så er det interessant å diskutere begge deler. Og for min del som ikke har personlig stor kunnskap om saken så ser jeg ikke helt forskjellen på følelsene for barnet om man har brukt sitt eget egg eller fått et utenfra.
Odelia sa for siden:
Sitron: Siden jeg finner det langt mer fruktbart å fortsette debatten på privaten når det blir personlig/misforstått tar jeg det der i stedet for å ødelegge diskusjonen med å diskutere hvorvidt det er relevant for sakens kjerne å kverrulere over innleggene mine;)
For å utdype hva jeg mener med at det ikke er lov med surrogati i Norge:
For det første er det virkelig ikke lov (som i hjemmel i lov) i Norge med surrogati. Som tidligere nevnt finnes det ikke forbud mot det (kun visse typer surrogati hvor man benytter seg av embryo-/eggdonasjon - der finnes det et klart forbud), men det er heller ikke hjemlet i lov (som jo er det hele debatten går ut på). At visse former for surrogati er mulig er en vesentlig forskjell fra å si at det er lov. Dersom det hadde vært lov hadde begge parter (av de som skal overta barnet) vært sikret rettigheter til barnet før fødsel. All den tid det i Norge er fødekvinnen som blir regnet som barnets mor faller denne rettigheten bort. At den ene parten (far) blir oppført og er fullt lovlig gjør ikke prosessen surrogati lovlig siden man som sagt ikke trygger alles rettigheter.
Det er heller ikke tillatt å inseminere med annen sperm enn godkjent donors (og for å bli godkjent må man bl.a. oppfylle kriterier som at man allerede har barn, osv - i alle fall var det slik for noen år siden) eller mannens sperm. At det finnes mulighet for selvinseminasjon gir fortsatt ikke lov all den tid det 1) ikke sikrer begge parter av de kommende foreldrene rettigheter (med mindre man er enslig mann) og 2) ikke gir et reellt alternativ til flesteparten av dem som er aktuelle for denne type behandling.
All den tid surrogati omhandler hele prosessen fra befruktning til fødsel kan man dermed ikke si at det er lov selv om visse former muliggjør det (og visse former ikke er forbudt ved lov). Dette er årsaken til at jeg har debattert ut fra det ståstedet jeg har gjort all den tid den offentlige debatten går ut på å sikre alle parter og alle deler av prosessen gjennom lovgivning og dermed også rettigheter/plikter.
:Oppklarer:
Pelen sa for siden:
For meg skulle det være utrolig stor forskjell, det er jeg helt sikker på. Om man har brukt "mottakernes" egg og sperma så er jeg bare brukt som oppbevaring for noen måneder. Er det mitt egg så er jeg den biologiske forelderen og det skulle føles mye sterkere.Dixie Diner sa for siden:
For meg også. Det er en føleri-greie.
Sitron sa for siden:
Ikke bare en, men TRE sutrepm-er. Her går det unna.
him sa for siden:
Hvis du virkelig vil ha dette igjennom bør du først og fremst arbeide for å tillate eggdonasjon. Jeg kan ikke tenke meg annet enn at det blir første skrittet hvis man arbeider for en legalisering av surrogatmødre.Lorien sa for siden:
Ja, det burde vært lov. Hadde det vært lov, hadde jeg gjort det for ei jeg kjenner og mannen hennes. Hun kan bli gravid, men greier ikke bære barnet frem pga at hun har liten livmor som i tillegg er delt i to, hun mister rundt uke 8 hver gang.
Lorien sa for siden:
Altså, jeg hadde lånt ut livmora mi, men eggene mine får du aldri. Med noen andres egg og sperm er man jo bare rugekasse. Det er noe helt annet om det er ens eget egg, da er det jo ens eget barn. Det ville jeg nok ikke gjort.
Pelen sa for siden:
Lorien, kan ikke dere dra til utlandet å gjøre det da? Det finnes en finsk klinikk som har kontor i St. Petersburg vet jeg. Jeg tror det er denne jeg har hørt om: www.avapeter.com/
Sitron sa for siden:
Man må føde utenlands også da, Pelen. Det er ikke alltid like enkelt når man har små barn, familie, jobb og det hele.
Pelen sa for siden:
Ok, det var jeg ikke klar over. Jeg trodde at man da "bare" adopterte bort barnet, men det er vel ikke bare bare.Sitron sa for siden:
Barneloven sier at den som føder barnet er barnets mor. Det vil i praksis si at om noe skjer som tilsier at man blir avslørt som ikke å være mor, dvs biologisk mor, så kan barnet tas fra biologiske foreldre. Det var en sak på dette i Sverige for noen år siden, men jeg er ikke helt sikker på omstendighetene.
Odelia sa for siden:
Du må virkelig finne deg selv spennende som tror at resten av forumet er interessert i dette :snill:
Du skal forøvrig lete lenge etter sutring i PMene (eller innleggene) mine - jeg har svært høy terskel for å sutre, men hva vet vel du som ikke har tatt deg bryet med å lese dem engang (men stor i munnen ute på forumet skal du være). Til opplysning har jeg redegjort for mye av det samme jeg skrev i forrige innlegg her, samt en del andre ting, men du har tydeligvis ikke evne (vilje?) til å være saklig så om du kun er ute etter å kverrulere skal jeg heller ta hintet, for slik diskusjonen har blitt nå har jeg virkelig ikke noe utbytte av dine kommentarer. Har du det selv, kanskje?
Med andre ord foreslår jeg at du lar være å kommentere innleggene mine i sin helhet om det var noe som irriterte deg, for det blir for pinglete å kun kommentere der du kan lire av deg spydigheter. Kanskje ignore-funksjonen hadde vært noe du kunne hatt utbytte av?
Odelia sa for siden:
him: Når det gjelder eggdonasjon er dette virkelig et tema jeg brenner for, og gjør det jeg kan for å øke aksept rundt det og for at det skal bli lovlig. Med det sagt er det andre tema innen assistert befruktning jeg brenner mer for og derfor prioriterer å bruke mer tid på. Men innen surrogati er det definitivt GS siden dette nok sannsynligvis favner et langt større flertall enn TS, og fordi dette er en form jeg selv kunne ha benyttet meg av.
Kanina sa for siden:
Men kan hun ikke overgi foreldreretten til den biologiske faren, da? Eller vil det føre til at hun blir avslørt?
shute sa for siden:
Joda, men hun vil fortsatt være bidragspliktig og ansett som barnets mor. Fars kone, altså biologisk opphav og tiltenkt foreldrerollen, har ingen rettigheter før en eventuell stebarnsadopsjon går gjennom. Stebarnsadopsjoner er man på ingen måte garanterte å få gjennomslag for, selv om alle parter samtykker.
Kanina sa for siden:
Ah, da så.
Sitron sa for siden:
Det kan man jo selvsagt gjøre. Men da vil man jo alltid risikere å bli avslørt likevel. Jeg er faktisk ikke helt sikker på hva som ville skjedd. Jeg har diskutert dette scenarioet med en advokatvenn av meg. Om man får foretatt IVF utenlands, så bryter man ingen lover. Om man føder et barn som ikke er biologisk sitt og står oppført som mor, så bryter man ingen lover, iallfall ikke den som sier at den som føder barnet er barnets mor. Det naturlige i en TS-situasjon er å fraskrive seg foreldreretten og overlate den til far. I en GS-situasjon så skulle man jo tro at man kunne gjøre det også, når man ser på barneloven iallfall. Men jeg er faktisk ikke sikker på om dette går, iallfall ikke om man ser på hva som ble resultatet i Sverige. Jeg har prøvd å finne den saken, men jeg har ikke hatt hellet med meg ennå. Jeg husker dessverre ikke nøyaktig hva som ble utfallet, men det var iallfall baluba.
Men, dette står i 5.2 om Farskap og annen morskap, som altså er norsk lovgivning om foreldreskap:
Om man velger å gjøre det slik, at man føder et ikke-biologisk barn i Norge og overlater det i fars varetekt, så bør det jo i realiteten la seg gjøre. Mulig det er noen andre lover som stikker kjepper i hjulene her, men det vet jeg faktisk ikke. Man skriver jo ikke under på noe, noe sted når man er gravid, at barnet man bærer er biologisk sitt, så det er jo ikke snakk om dokumentforfalskning heller. IDK.
Pelen sa for siden:
Men hvordan er det normalt at dette gjøres da? Man føder i utlandet og hva skjer så?
Sitron sa for siden:
Normalt sett så gjøres jo ikke dette i Norge på denne måten. Jeg vet om enkelte avtaler som er blitt gjort om shared parenting, for eksempel lesbisk kvinne + homofil mann. Men GS i Norge? Jeg vet ikke om noen, kan ha blitt gjort selvsagt. Det er nok sikkert ikke noe som snakkes veldig høyt om. Men helsepersonell jeg har vært i kontakt med har snakket om saker der de vet om at det har vært tilfeller av alternativ reproduksjon.
Pelen sa for siden:
Men om man føder i utlandet, kan foreldrene (de som skal ha barnet og som i mitt tilfelle skulle være biologiske) bare reise inn i Norge og fortelle at de har et barn som er deres og så registrere det, eller må man adoptere og ta det den veien?
Jeg vet om folk i Norge som har satt inn egg hos sin søster, men jeg hørte aldri hvordan de hadde tenkt å gjøre med selve fødselen og den delen. Nå mistet hun tidlig så det ble ikke noe av det.
Sitron sa for siden:
Man gjør vel som i for eksempel USA og India da, tenker jeg. Registrerer barnet som sitt og får pass på ambassaden og inn i Norge med en. Nøyaktig legale prosesser der får andre kime inn med, for der er ikke jeg stødig.
Odelia sa for siden:
Jeg vet om noen få par som har fått utført IVF i utlandet (brukt egne egg og sæd), satt inn embryoene i en norsk surrogat og så har surrogaten dratt til et surrogatvennlig land en stund før fødsel. Da er foreldreskapet overdratt de biologiske foreldrene i forkant av fødselen (i det gjeldende landet) slik at man søker om pass/statsborgerskap til barnet når dette er ute (alternativt reiser hjem dersom man befinner seg i et land hvor man ikke trenger dette for å dra tilbake til Norge). Dette er noen år siden så jeg husker ikke alle detaljene, men vet at det ene landet det var aktuelt i ikke lenger tillater dette fordi man må være registrert statsborger for å kunne benytte seg av denne metoden. Hvorvidt det gjelder utenlandsk fødende også aner jeg ikke, men det gikk i alle fall den gang.
shute sa for siden:
Norge har, så vidt jeg har forstått, godtatt fødselsattester fra USA hvor biologiske foreldre er ført som mor og far - selv om det er ganske åpenbart at surrogat har blitt benyttet. Derimot har de ikke godtatt amerikanske fødselattester med to fedre oppført.
Antar det samme er mulig om surrogatmoren også er norsk, så lenge fødselen skjer i delstater som utsteder slike fødselsattester.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.