Jeg har hørt flere ganger at andre har snakket om at de synes noen dialekter er "irriterende" eller "plagsomme" å høre på. Ei beskrev en gang for meg at hun nesten ville "vri" seg eller grøsset når hun hørte enkelte dialekter. Det var snakk om reaksjon med ubehag altså.
Jeg synes også at enkelte dialekter er penere enn andre, men jeg har aldri tenkt at noen dialekter er irriterende eller plagsomme på noe vis. Det å oppleve fysisk ubehag ved å høre enkelte dialekter virker også ganske fjernt på meg.
Hvordan er det med dere? Har dere opplevelser av at enkelte dialekter er plagsomme eller irriterende? Opplever dere ubehag ved å høre enkelte dialekter.
Og da lurer jeg selvsagt på hvilke dialekter som dere ikke klarer. :knegg:
Jeg er nok i en særstilling siden jeg ikke er norsk, og i utgangspunktet ikke hadde noe forhold til noen dialekter når jeg flyttet hit. Min oppfatning er derfor ikke preget av evt. fordommer som jeg måtte ha med fra langt tilbake.
Likevel er det noen som "klinger" bedre i mine ører enn andre.
Ålesundsdialekta er den styggeste, både tonefallet og hvordan ordene uttales gjør meg vondt langt inn i hjerterota/øregangen.
Og av en eller annen grunn har jeg alltid likt østfoldish, det er en artig schwung over det.
Jeg synes mange dialekter som er veldig "breie" er slitsomme. Jeg innrømmer at enkelte varianter av dialekter fra Stavanger, Trønderlag og Bergen er litt slitsomme. Men det er når de er skikkelig breie. Vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det. Men det er vel ofte en kombinasjon med den som snakker. Ole Klementsen feks.....
Moldenser er forferdelig. Maken til sutrete og negativt tonefall, de høres bare så forferdelig kjipe ut, alle sammen. Som enkeltpersoner er de fleste moldensere jeg har møtt helt strålende, men dialekten er grusom.
Bergensdialekten, i hvertfall sli den utøves av vulgærbergenske menn i 50-årsalderen (typ Laien, Piddien og Affen) gir frysninger og de virker støyende, brautende, selvgode og hadde fortjent et nakkadrag og en kald øse på pungen for å jekke seg ned litt.
Gretten inntrønder, træææg totning er heller ikke bare stas, og den ekstremt nasale ålesunderen er ikke det fineste jeg vet. Jålestavangersk og jålehaugesundsk er veldig pussig. Og østfoldinger høres lett tilbakestående ut.
Jeg lar meg ikke så lett irritere, men jeg har faktisk store problemer med å forstå ordentlig inndølstrysilenderboere. Helt alvorlig. Jeg trodde jeg alltid skulle skjønne alle nordmenn alltid, men en skikkelig trysiling på telefonen resulterer i usedvanlig mange scarlettaah-hæ-unnskyld-hva sa du-er. :gal:
Jeg elsker dialekten de snakker på Stord, det er Norges aller, aller fineste dialekt og den bringer frem så mange lykkelige barndomsminner. :halvt stordsk: :hjerter:
Trøndersk sliter jeg endel med, men det spørs hvem som snakker. Noen ganger skjønner jeg alt, mens andre ganger sitter jeg bare "huh"?
Jeg syns ikke bergensdialekt er den vakreste heller. Jeg er glad jeg snakker verken tjuaguttaktig eller pent bergensk. Det er ikke bra i mine ører heller. :bergenser:
Jeg kan tilstå at jeg ikke er så svak for uttaler som "isje", "isjæ", "itsjæ" og sånt for ikkje. Og så synes jeg det er rart at folk skriver (og sier) "lisje" i stedet for "litje" med kj-lyd. :sparke:
Jeg synes vel også at noen dialekter er finere enn andre, men ingen gir meg frysninger fordi jeg synes de er fæle. Jeg kan synes dialekter er mindre pene når enkelte prater dem, men fine når andre prater.
Ellers er jeg glad for at jeg har en dialekt siden jeg synes bokmål er kjedelig. :sparke:
Alle snakker vel dialekt? Jeg har møtt på folk fra Oslo som mener de snakker bokmål (det går vel ikke an å si at man snakker bokmål, egentlig), men så sier de "ha'kke" eller "jø'kke", feks. :knegg:
Jeg elsker vossamål og sognemål og synes stavangerdialekten er veldig sexy når den blir presentert av barske menn med gitar. (Som Janove Ottesen.)
Jeg er ikke særlig glad i den bræææie og brautende bergensdialekten (ofte kombinert med eplekjekke karer) og all trønderdialekt er...eh..ikke noe særlig i mine ører. :dukker:
Jeg husker jeg hadde en diskusjon med norsklæreren min på videregående. Han menta at man ikke snakker dialekt i Oslo, jeg mente at man gjør det. Tror faktisk jeg følte meg aldri så lite dialekt-diskriminert! :snurt:
Jeg liker sunnmørsdialekten, men ikke Ålesundsdialekten, den blir for nasal.
Østfoldsdialekten er den styggeste jeg vet. :grøsser:
Trønderdialekt også ganske langt nede på lista, sammen med sånn "pen" Stavanger og Haugesundsdialekt.
Noen nordnorske dialekter er fine, men ikke alle. De i Sogn og Fjordane som ikke har skarre-r snakker også fint, i mine ører.
Dialekten fra Toten og deromkring synes jeg heller ikke er noe særlig.
Denne var jo litt fin da, om Oslo-dialekter. :knegg:
En dialekt jeg forresten synes høres ut som en parodi er den der Narvestad-dialekten. Feks. "kan du ikke gi meg sånn derre eppidural?". Hvor er det de snakker sånn? Fredrikstad?
Jeg har tidvis litt problemer med å forstå Stavangerdialekt, og andre områder i nærheten for den saks skyld. Men det betyr ikke at jeg synes den er stygg. Brei østfolding høres... litt lite intelligent ut. :sparke:
Heller Oslo øst, vil jeg si - i alle fall sånn det var før. Og i traktene rundt Lillestrøm, har jeg hørt. :sparke: Etter at Liv begynte i barnehage her, er det tommat og avvocado og pappir for alle penga. :knegg:
Jeg fikser dårlig dialekt fra Bergen og Ålesund. Jeg er ikke særlig glad i å høre på moldensere heller, men det er i alle fall bedre enn utpreget Oslo øst.
Jeg liker virkelig ikke sånn fisefin "vestkantoslo"-dialekt. Den er til å gremmes over, og i sin aller verste form er den når "pappagutter" snakker. :grøss:
Og stavangerdialekt. Ikke alt er like fælt, men mye. Men også der kjenner jeg tre stykk som jeg ikke engang reagerer på når snakker, men på en middag med mannens jobb for et par uker siden møtte jeg en som jeg nesten steila over når han begynte å snakke.
Jeg er stort sett dialektdøv og kan ikke huske at jeg irriterer meg over noen dialekter. Det eneste jeg kan irritere meg over er tonefall og hurtighet. Tregoster kan virkelig gå meg på nervene.
Takk til Mim som likar Sunnhordlandsdialekt :D Jo, det er me som seier "solo" og "boko" og "jento" og "hytto".
Eg trivst med alle dialektar i grunn. Ein del dialektar har eit tonefall som er litt sytete. Det er i utgangspunktet greit, heilt til vedkommande faktisk syt. Er du frå Rogaland, sånn ca. Stavanger og sørom der, så kan det bli litt gnag i øyrene kanskje. Men eg kan ikkje sei at eg får frysningar heller.
Finaste dialektar finn ein i Sogn og Hardanger. Og Lom og deromkring syns eg er fantastisk!
Og så er det vel ingen som pratar bokmål her i landet. Dvs. i Finnmark finst der folk som snakkar reint bokmål, men ikkje i Oslo i alle fall. Oslo har jo både dialekt og diverse sosio.. sosiolektar? Er det det det heiter?
Forresten slår eg eit slag for bergensk! Mange som ikkje er så begeistra; eg likar den dialekten veldig godt :) Min mann som ikkje er norsk sleit med alle dialektar utanom Sunnhordlandsk (som han forsto sidan eg snakkar det). Bergensk derimot, tok han raskt.
Jeg kaster stein i glasshus, for jeg liker virkelig ikke hedmarksdialekt, altså den breie som kan forveksles med totninger. :sparke: Jeg har lagt om til mer "østlandsk" når jeg flyttet ut av fylket. Jeg synes man rett og slett høres litt treg og dum ut på Prøysen-mål. :dukker: Det har forresten noe med at jeg kjenner enkelte som passer inn i kategorien "kort" som prater på dette viset, det farger meg nok ganske mye.
Også må jeg bare si at man høres enda litt teitere ut med Østfoldsdialekt da. Jeg klarer bare ikke den L'en de bruker når de sier f.eks. Halden. :flau:
Jeg synes dialekter er fint nesten uten unntak, men jeg kan virkelig styre min begeistring for dialekten til Ingrid Kristiansen og andre som trekker e'ene ut i langdrag hver gang de blir intervjuet på TV. "Menneeeeeeee....." :gaah:
Tja, jeg møtte en usedvanlig kjekk gutt på by´n en gang for 100 år siden, han var utenom det vanlige bra å se til. Vi danset og skrek et par setninger til hverandre, men det var alt for høy musikk til å høre noe som helst. Vel utenfor skulle jeg, et par venninner og noen av hans kompiser på nachspiel. I taxikøen hører jeg til min forskrekkelse at gutten har den breieste fæleste og mest høylytte TRIIISILL-dialekten jeg noen gang har hørt. For å si det slik, det finnes dialekter jeg ikke satser videre på, så kvelden sluttet der. :knegg: :deler:
Dessverre er det slik at enkelte dialekter har jeg fordommer mot, det er ikke noe jeg er stolt av. Jeg lar jo ikke dette styre meg, men det værste er at jeg har hatt dårlige erfaringer de gangene jeg har overkjørt dette såpass at jeg ikke hører dialekten lenger.
Dialekt? :tullerdu: Ingrid Kristiansen snakker ikke dialekt. Isåfall har hun en helt egen. Trønder som febrilsk prøver å snakker østlansk. Høres ikke bra ut!
Noen østfoldsdialekter samt bred totning har jeg bare sånn passe sansen for. Når det er sagt så er det ingen dialekt som byr meg så mye imot at det farger synet mitt på mennesker jeg møter. Synes dialekter er moro. Det er en del trøndere som "forfiner" språket når de flytter til oslo. Og det er veeeeldig lite fint.
Ja jeg får direkte kvalmebyger av noen dialekter. Andre skjærer i ørene som kniver på en tallerken.. Ikke at bergensk er så veldig pent (jeg er bergensk) men det finnes mange værre..
Nordnorsk, sånn skikkelig tromsødialekt, syns jeg er grusomt. blir faktisk litt dårlig av det.
Stavangersk syns jeg skjærer i ørene.
Men det er jo ikke slik at om jeg får en venn med en av disse, at jeg ikke klarer være med dem. :knegg: da venner man seg til det.. det er som om når noen er snille, så blir de pene i mine øyne, og når noen er slemme, så blir de plutselig stygge.
Han høres ut som en møring eller trønder som forsøker å snakke østlandsk, så vidt jeg husker. :hmm:Måtte google, og ser at han er fra Otterøya i Møre og Romsdal.
Her er jeg også. Hva slags dialekt folk har, det er ikke så viktig, men h v o r d a n de snakker henger jeg meg mer opp i. Tregoster kan gå hjem å legge seg.
Og schøttkaker, schyssing og denslags kan få det omtrent til å gå rundt for meg.
Moldedialekta er veldig sutrete, synes jeg. Ellers tror jeg vel strengt tatt at det er personene - og ikke nødvendigvis dialektene jeg misliker.
Eller: jeg har ei venninne som snakker oslodialekt - på tross av at hun gikk alle skoleårene i Ålesund - Når hun snakker ålesunddialekt, kjenner jeg at jeg ikke liker henne så godt - hun blir veldig brautende.
Jeg datet en gang en fyr som snakket uhorvelig sakte. Det viste seg at han opprinnelig var trønder ( :humre: ), men hadde lagt om til østlandsk i ungdomsskoletida. Det var godt gjort, jeg kunne faktisk ikke høre at hans morsmål var trøndersk, noe jeg ellers er ekspert på, men det hadde altså skjedd noe med tempoet.
Mitt eget helt personlige, når jeg snakker mitt dansk-norsk-nederlandsk-whatever hybride norskaktige noe. Sitter for tiden og transkriberer opptakk hvori jeg forekommer og jeg gremmes... Liker mye bedre å høre meg selv på fransk eller nederlandsk. :nemlig:
Jeg vil ikke si at jeg får kvalmebyger og blir uvel, men jeg synes ikke det er spesiellt tiltalende med de fleste dialekter nord for Nord Trøndelag.
I tillegg har jeg heller ikke noe særlig elsk for Moldedialekten, og deler kanskje Mims syn-litt.
Men det er en salig blanding av fordommer og nedarvet synspunkt på hvordan man skal oppfatte moldensere i min hjemby :knegg: Det endrer seg sikkert når jeg nå skal bo der i noen år...
Østfolddialekt og Grimstaddialekt gjør meg heller ikke akkurat mo i knærne, ei heller skikkelig "sæmat" nymotens Trondhjemmersk.
Av dialekter som jeg synes er sjarmerende eller pene er: Alt fra Gudbrandsdalen, Vinje i Telemark, kristiansandsdialekt, bergenser(alle typer:knegg), Voss, Setesdal og Oppdalsdialekt!
:lol: Slik har jeg det med ett søskenpar jeg kjenner som snakker Kristiansundersk med meg, Ålesundersk med alle andre og Spansk med hverandre. Jeg føler at de mister litt sjarm når de plutselig blir Ålesundere..:knegg:
Ingen trondhjemmere liker Moldensere, det har jeg fått erfare da jeg opp til flere ganger har blitt mistenkt for å være en av dialektdøve fulle trøndere på byen :knegg:
Jeg kan ikke komme på en eneste dialekt jeg ikke klarer.
Men så har jeg da også bestandig vært i overkant interessert i dialekter og synes hver har sin sjarm og skjønnhet. :humre:
Moldedialekten er ikke vakker. De fra Fræna er verst. :har bodd flere år i Molde:
Den der nasale Ålesunds-dialekten er også til å grøsse av.
Sånn der schtøgg bergensdialekt som man kan forbinde med ressurssvake er heller ikke musikk i mine ører. Min egen bergensdialekt er selvsagt vakker. :filer:
Jeg er enig med de som sier at Hardanger-dialekt er vakkert, og de fra Ulvik (minus Sponheim) er ikke så verst.
Sånn apropos å bli snakket til sengs: Jeg har prøvd det meste, men endte opp med en østlending med en eller annen Frogn-dialekt eller noe.
Jeg er fitte gla ti trøsildialekt. Dæ ær fitte fordi dom itte snækker så pent. Det fell hell fitte forde de går så trøtt. Det er fell fitte dom bruker for mye.
Hardangerdialekt ER vakkert! Og jeg er totalt subjektiv siden kommer derfra.
Sånn indre Trøndelag og Røros sliter jeg med, men det er vel mest fordi jeg syns de er vanskelige å forstå.
Jeg kan irritere meg litt over en slags Bergens-dialekt som jeg ikke helt vet hvor hører hjemme. Men den er nasal, og drar veldig på ordene."Det eeer spæææææænnnne her idaaag".
Jeg sliter med tregoster. Jeg får så sterkt behov for å hjelpe dem til å fullføre setninger at det kan bli ubehagelig. Jeg vet at det å fullføre setninger for andre er fryktelig uhøflig så jeg lar være, men det kan tære på tålmodigheten.
Ingen dialekter jeg direkte misliker, men jeg er ikke særlig begeistret for dialekter jeg ikke forstår. Jeg sliter litt med å ta folk med brei østfoldsdialekt seriøst. Trøndere er morsomme nesten samma hva de sier, og jeg føler meg alltid litt nedfor og deprimert etter å ha snakket med folk fra Totenområdet. De høres jo så vannvittig glade ut med det tonefallet. :p
Brei Haugesundsdialekt/Karmøydialekt fikk jeg litt overdose av da jeg studerte på Stord.
.jpg)
-Trevor-R.jpg)
