Sitron sa for 14år siden:

Det har jeg heller ikke sagt at spiller en rolle for noens del.

Kirsebær sa for 14år siden:

Det er vanskelig å uttale seg helt sikkert, men jeg tror jeg fint kunne vært surrogatmor. Jeg likte å gå gravid, jeg brukte litt tid til å knytte meg til babyen, og jeg ønsker egentlig å føde en gang til, selv om jeg alldeles ikke skal ha flere barn.

bina sa for 14år siden:

Jeg kunne ikke vært surrogatmor. Jeg ville ikke ønsket å bruke surrogatmor heller.

safran sa for 14år siden:

Aldri i verden. Jeg sliter sånn fysisk i svangerskapene, dessuten lager jeg for store barn. Og jeg ville aldri klart å levere fra meg et barn som har vært i magen min.

Tangina sa for 14år siden:

Nei. Misliker å være gravid. Men eggene mine kunne jeg godt ha gitt bort.

Odelia sa for 14år siden:

I utgangspunktet nei, men det er et par personer (i nær familie) som jeg kunne ha gjort det for om de ønsket det. Hvorvidt jeg hadde blitt godkjent er en helt annen sak (har hatt en del komplikasjoner i svangerskapene mine, men har hatt veldig fine svangerskap for det).

jolie sa for 14år siden:

Ja, det kunne jeg. Eggdonor også. Men ikke surrogatmor med egne egg, med mindre det var for noen spesiell, fx søster.

Pebbles sa for 14år siden:

Nei. Jeg blir fullstendig satt ut (alt for mildt uttrykk, egentlig) av bare tanken på å skulle gi fra seg et barn som har bodd i magen min, selv om det biologisk sett ikke hadde vært mitt eget. Eggdonasjon likeså.

Pelen sa for 14år siden:

Jeg hadde bare vært surrogatmor om det ikke var mine egg. Det hadde vært meget uaktuelt for meg å gi i fra meg mitt biologiske barn.

Milfrid sa for 14år siden:

Og jeg hadde ikke vært surrogatmor uansett, for jeg hadde ikke gitt fra meg en unge som ikke var biologisk min heller ;).

Pelen sa for 14år siden:

Inka sa for 14år siden:

Ja, jeg tror det. Jeg er egentlig ganske sikker på det, men jeg tør ikke å si et bombastisk JA! uten å noensinne vært helt realistisk i situasjonen.

Jeg VET dog at jeg ville båret fram mine søstres barn for dem om de ikke kunne gjøre det selv, men da er det egentlig ikke snakk om å gi bort barnet i ettertid når man har slike nære, sterke bånd som jeg og søstrene mine har. Jeg anser min søsters barn som av mitt eget kjøtt og blod, all den tid min søster er det, og vi har en felles enighet om å overta hverandres barn dersom det skulle bli behov for det noensinne.

Milfrid sa for 14år siden:

Ja, jeg kan også se for meg glitter, kjærlighet og glede i øynene deres, men jeg er smertelig klar over hvor fort jeg binder meg til barn jeg ikke har født selv, men som jeg bare bærer et bilde av, så jeg tror det hadde blitt helt umulig å gi fra meg et barn som jeg har båret i magen i ni mnd, om det så hadde gjort andre aldri så lykkelige.

Mani sa for 14år siden:

Jeg ser for meg at du må være en veldig snill person. Kjenner ikke at glitter og glede klarer å påvirke meg i det hele tatt i dette spørsmålet.

Pebbles sa for 14år siden:

Her sitter du på en erfaring som de fleste andre ikke har. Og det er det du poengterer her jeg også tenker på når jeg sier at det hadde vært fullstendig uaktuelt å være surrogatmor. Det er forunderlig mange som sier "ja" i slike diskusjoner som dette. Jeg tror mange ville blitt veldig overrasket over egne reaksjoner og den psykiske belastningen om de hadde gått igjennom dette i virkeligheten.

Kate sa for 14år siden:

Nei.

Tallulah sa for 14år siden:

Her er jeg også. Jeg kunne aldri i verden gjort noe slikt. Jeg er heller ikke udelt positiv til det å bruke surrogatmor heller, spesielt ikke slik feltet er nå uten spesielle retningslinjer eller krav.

Sitron sa for 14år siden:

Og jeg tror du ville blitt overrasket over hvor fraværende den psykiske belastningen er for mange.

Luftslottet sa for 14år siden:

Nei, jeg har trøbbel nok med å gjennomføre planen om egne barn. Siden jeg ikke er noen god gravid, ville den beslutningen ført til urimelig store krav til familie og arbeidsgiver.

Ut fra det Milfrid sier, tror jeg også at det ville vært for vanskelig for meg. Jeg kunne vurdert det for søsteren min, og eventuelt også søsteren til mannen, men da skulle alle andre muligheter vært utforsket først. Jeg ville ikke greid å gi fra meg barnet til mennesker jeg ikke har et så langvarig og stabilt forhold til, og som jeg kjenner godt som gode foreldre.

Egg kunne jeg glatt donert. Det er ikke viljen til å hjelpe det står på.

Enhjørning sa for 14år siden:

Nei, det tror jeg virkelig ikke jeg kunne gjort.
Jeg elsker å være gravid, men jeg knytter meg så enormt til den lille i magen at jeg tror ikke jeg ville orket adskillelsen.

Ole Brumm sa for 14år siden:

Selvfølgelig er det veldig enkelt å si hvordan man tror man ville reagert, men hva det faktiske følelsesmessige resultatet ville blitt er jo ganske umulig å vite før man står opp i situasjoenen. Jeg tenkte utrolig mye på dette i en periode siden en av min beste vennine var ufrivillig barnløs og jeg skulle gjerne ønsket å hjelpe henne og mannen. (Egg og sæd fungerer, men ikke gravidkroppen/ovnen til min vennine). Desverre så ligger ikke forholdene til rette for at man kan gjøre dette i Norge, så da ble det ikke aktuelt, men det hadde ikke så mye med viljen å gjøre.

Pebbles sa for 14år siden:

Forskning viser dette? At det er vanlig med liten psykisk belastning?

Det er ikke hvem som helst som får lov til å være surrogatmor i USA, og det er en grunn til at man skal ha rimelig solid psyke.

Sitron sa for 14år siden:

Nettopp. Hvem som helst er ikke det, så dermed er de som oftest psykisk kompetente til å håndtere dette. Det er sjelden jeg har sett noen gå i graven over et surrogatsvangerskap.

Odelia sa for 14år siden:

Det virker som du sitter på veldig mye kunnskaper rundt dette emnet, Sitron. Nå ble jeg veldig nysgjerrig på hvorfor du vet så mye om det, og hvor du finner kildene dine, for selv kan jeg ikke helt se at en del av de argumentene du kommer med her er særlig velbegrunnede. Nå er ikke min erfaring med surrogati den største, men til gjengjeld kjenner jeg flere som har benyttet seg av dette og dermed også satt meg inn i prosessen (spesielt siden vi selv vurderte dette en periode).

goldnugget sa for 14år siden:

Nei, men jeg kunne gitt bort egg. Det er altfor lenge å være kvalm for noen andre.

Retz sa for 14år siden:

I utgangspunktet nei. For det rette beløpet ja.

Sitron sa for 14år siden:

Og det sier du, som "bare diskuterer GS (ikke at du visste at det het det) og der foreldreskapet overdras før fødsel". Jeg antar du dermed diskuterer ut fra et Californiaperspektiv, siden det er en av få stater som i det hele tatt gir muligheten for PBO. Så hvorfor i all verden velger du å diskutere ut fra en setting som foregår i California?

Pebbles sa for 14år siden:

I føge Standford University finnes det ikke noen gode studier om den psykologiske effekten på surrogatmor, men i følge nettstedet ( www.stanford.edu/group/womenscourage/Surrogacy/health.html ) viser erfaringer dette:

Although many surrogate mothers admit to feeling sorrow and distress when relinquishing the child, they also felt a sense of happiness and satisfaction for the new parents of the baby.

Jeg synes "sorrow and distress" er ganske alvorlige greier, jeg.

Nenne sa for 14år siden:

Nei, det kunne jeg ikke, men jeg synes det er flott at noen kan tenke seg det.

Nessie sa for 14år siden:

Nope. Så stas var det ikke å gå gravid. :niks:

Sitron sa for 14år siden:

Selvsagt føler man sorg og er lei seg der og da. Og les hva som står; når man gir fra seg barnet. Det betyr ikke at det er en vedvarende følelse. For de fleste så går det fra noen dager opp mot et par-tre uker. Altså i den tiden også mange nybakte mødre som har sin egen baby lider av "baby blues". Det er fullstendig normalt og det er dermed ikke sagt at det er noe som skaper psykologisk ubalanse. Det er også noe surrogatmødre vet mest sannsynlig vil skje og ikke minst lar man det skje, fordi det er en prosess man må gjennom. Og ja, man er som oftest ganske godt forberedt.

Pebbles sa for 14år siden:

Jeg synes dette er veldig interessant. Sitron, du har innsikt i dette? Hvor har du informasjonen fra? At det går over etter noen uker og sånn?

Sitron sa for 14år siden:

Fra ganske mange surrogater etter hvert, selvsagt.De gangene det er av mer langvarig karakter er det ganske ofte brutte løfter og dårlige relasjoner med i bildet.

Pebbles sa for 14år siden:

Selvsagt? :humre: Jeg kjenner ingen surrogatmødre, men det er kanskje damer du har nettkontakt med? Jeg synes det er godt å høre at det er vanlig å ikke streve så mye i etterkant. Vi er sannelig ulikt skrudd sammen, og godt er selvsagt det. Men kjenner du så mange at det blir statistiske sannheter ut av det? Eller kan det være sånn at det er de vellykkede surrogatmødrene man hører mest fra?

Tito sa for 14år siden:

Fullstendig uaktuelt! Kroppen min har ikke godt av graviditeter og er ganske utslitt på det området. Donert bort egg kunne jeg derimot gjort.

Sitron sa for 14år siden:

Jeg vet om tragediene også, for å si det sånn. Jeg vet om de som kjemper med nebb og klør for å beholde barnet, medaljens baksider, foreldre som er langt fra verdige til å få et barn og i det hele tatt. Dritt er det. Bare ikke så mye som man skulle tro.

Robyn sa for 14år siden:

Nei. Med hyperemesis, bekkenplager og lange, seige fødsler er kroppen min litt for lite egnet til svangerskap til at jeg i det hele tatt kunne vurdert det.
Og det er før jeg går dypere i problemstillingen.

Odelia sa for 14år siden:

Jeg beklager om jeg har villedet deg her, men mine kunnskaper om surrogati går lengre enn det jeg tydeligvis har gitt uttrykk for i denne tråden (som allerede nevnt vurderte vi dette selv og har således sett på ulike firma i ulike land). Grunnen til at jeg bruker mer folkevennlige uttrykk er fordi de aller færreste aner hva man snakker om når man bruker forkortelser eller hele navnet som sådan, og for å unngå misforståelser/at andre faller av fordi de ikke har kunnskaper nok om termene ser jeg ikke noe galt i dette.

Grunnen til at jeg kun har diskutert ut fra GS har jeg beskrevet i den andre tråden.

Skulle jeg ha vært surrogat for de to tilfellene jeg har nevnt at jeg er villig til å gjennomføre dette for hadde det vært aktuelt med både TS og GS for mitt vedkommende, og det innebærer jo nødvendigvis at man har satt seg inn i dette (og siden jeg har lang erfaring fra både prøverøring, vurdering av donasjon (både den ene og andre veien), ect vet jeg "litt" rundt dette her). Jeg kan forøvrig heller ikke se at jeg kun har diskutert surrogati ut fra hvordan det foregår i California. Jeg har diskutert det ut fra hva som har vært aktuelt for oss, og hva jeg tror er mest aktuelt i debatten rundt legalisering av surrogati i Norge.

Du er nok litt for kjapp til å trekke dine egne konklusjoner ut fra innleggene mine, Sitron. Hva med å heller spørre hva jeg mener før du konstanterer? Det blir langt mer fruktbare debatter ut av slikt;) (Du svarte forresten ikke på spørsmålet mitt om hvorfor du har så inngående kunnskaper om dette her, og det kan jo være at flere har interesse av å høre hvilke grunnlag du baserer uttalelsene dine på siden de er ganske så bastante. Misforstå meg rett; ikke noe galt i bastante uttalelser, men man kan med fordel servere litt mer med dem slik at det er lettere for oss å vurdere hvorvidt du har det fra "hearsay" fra bekjente, hvor mye du selv har satt deg inn i situasjonen (som nødvendigvis vil gi deg et annet utgangspunkt), ect)

Sitron sa for 14år siden:

Nei, egentlig kan jeg ikke si at jeg er spesielt interessert i å svare på noe som helst fra deg. :snill:

Odelia sa for 14år siden:

Eh.. ok? Men da er det kanskje ein idé å la være å kommentere innleggene mine slik at jeg slipper å kaste bort tiden min på å diskutere med folk som tydeligvis ikke er interessert i å svare for seg?

Sitron sa for 14år siden:

Nå var det vel strengt tatt du som kommenterte, men det får vel gå for denne gang.

iBam sa for 14år siden:

Ja, hvis det var for noen jeg bryr meg om. Tror ikke jeg hadde gjort det for fremmede mennesker. Hadde fint donert bort egg

Wilma sa for 14år siden:

Nei, tror nok ikke jeg kunne tenkt meg det.
Hadde føltes feil og unaturlig og bære frem et barn i 9 mnd for så å gi det fra seg.

Bloppy sa for 14år siden:

Aldri!
Jeg er ikke skapt for å gå gravid og føde, og ville aldri noensinne gjort det for noen andre.
Søsken, øvrig familie, bestevenn, stor pengebeløp. Ingen ting kunne fått meg til å gjøre det.

Donert bort egg kunne jeg ha gjort.

Interference sa for 14år siden:

Nei, jeg har alt for tøffe svangerskap og fødsler.
Og så knytter jeg meg veldig til livet i magen. Men jeg beundrer virkelig de som klarer å gjøre det, og som gjør det flere ganger.

Pegasus sa for 14år siden:

Da jeg var yngre, ja. Men nå er jeg litt for gammel, synes jeg.
Ren eggdonasjon- ja.
Være "rugekasse"- ja.
Være rugekasse og samtidig ha brukt egne egg? Nei... det kunne jeg ikke gjort. Da ville jeg følt at barnet var "mitt", og det ville blitt vanskelig å gi det fra seg.

Strå sa for 14år siden:

Sier i fra med en gang at jeg ikke har lest tråden.

Nei, jeg kunne ikke vært surrogatmor. Jeg har hatt slitsomme svangerskap som gjør meg mer eller mindre ufør de siste tre månedene og da vil jeg i det minste nyte resultatet selv.

Eggdonasjon, så lenge det går, er noe annet. Der kunne jeg stilt opp.

star sa for 14år siden:

Nei, kunne nok ikke det