Høst sa for 14år siden:

Inspirert av denne tråden hvor svært mange (alle?) var postive til muligheten for å bruke surrogatmor -

Kunne du vært surrogatmor?

Teofelia sa for 14år siden:

Aldri. Ikke liker jeg å gå gravid, og ikke ville jeg være komfortabel med at det fantes et barn i verden som jeg hadde født, men ikke fikk være mor til.

Jeg synes godt at andre kan få lov til å være surrogatmødre likevel.

Blondie sa for 14år siden:

Jeg kunne aldri vært det selv, men hadde gjerne benyttet meg av det. Grunnen til at jeg ikke kunne vært det selv er fordi jeg hater å være gravid og blir altfor knyttet til barnet.

Jeg kunne fint brukt det selv for å slippe å gå gravid, samtidig som jeg har et veldig lite romantisk forhold til mine egne gener. De er rett og slett lite verdt.

Left sa for 14år siden:

For søsken eller annen nær familie kunne jeg vært det.

Bergensis sa for 14år siden:

Eg er virkelig ikkje god på å gå gravid, så surrogatmor kunne eg neppe ha vore. Men eg trur eg kunne donert egg :generøs:

Sånn reint emosjonelt kunne eg nok gjort det, for eg er ein av dei som ikkje har knytta meg særleg til barnet før dei har sett dagens lys. Eg har hatt behov for å bli kjent med dei. Eg har hatt meir enn nok med å overleve svangerskapet i seg sjølv.

shute sa for 14år siden:

No way. Grøss. Jeg kan knapt produsere mine egne.

Men selv om jeg skulle likt graviditet, tror jeg jeg ville opplevd det som problematisk. Jeg har ikke kjempelyst å donere egg heller - dobbeltmoralsk nok, siden jeg lager barn med donorsæd.

rine sa for 14år siden:

Hvis jeg hadde sluppet de tre første månedene + den siste, kunne jeg gjerne ha vært det. :knegg:

Left sa for 14år siden:

Jeg hadde aldri gått gravid med flere egne barn, men for f.eks en bror og svigerinne som ønsket seg det mest i verden, og ikke hadde andre muligheter? Jepp - jeg kunne glatt ofret 9 mnd av livet mitt for å oppfylle deres største ønske i livet.

Frøydis sa for 14år siden:

Jeg kunne nok ikke vært surrugatmor, for jeg hadde blitt altfor knyttet til barnet. Bare tanken på å skulle gå gravid i 9 måneder for så å gi ungen fra seg blir helt uvirkelig.

Karima sa for 14år siden:

Nei. Jeg har trivdes kjempegodt som gravid og føder som en katt. Men det er jo relasjonen i den andre enden som gjør graviditeten og fødselen verdt det uansett. For meg.

Enda mer uaktuelt å gjøre det for familie eller venner. Jeg stoler ikke på at det emosjonelle ville gått på skinner for alle involverte, inkl meg selv. Synes det er en stor risiko å ta, ikke minst på vegne av barnet.

Hadde jeg båret fram et barn for noen jeg ikke skulle ha kontakt med i framtida, ville jeg sikkert også lidd under adskillelsen. Men det hadde jo ikke barnet eller foreldrene merket noe til, så sånn sett ser jeg på det som mindre problematisk. Men det er helt utelukket det også, altså.

Babe sa for 14år siden:

Tror ikke jeg hadde taklet det sånn psykisk sett. jeg knytter meg veldig til babyen i magen - får et varmt og godt forhold fra første spark og kan virkelig ikke tenke meg at jeg hadde klart å skilles fra den lille etterpå.

Lysten er tilstede altså, for jeg kunne hatt lyst til å hjelpe venner eller slektninger i nød - men, jeg hadde nok ikke klart det. :emosjonell:

Martis sa for 14år siden:

Jeg syns det er kjipt å være gravid og eneste grunnen til at jeg har gjort det to ganger er premien etterpå, så jeg ville ikke ha vært surrogatmor.

Esme sa for 14år siden:

Nei det tror jeg ikke. Kanskje muligens for søsteren min om hun ikke hadde kunnet adoptere og helt sikkert ikke kunnet få andre barn og ikke greide å ha det bra uten å ha barn. Kanskje. Jeg kan ikke fordra å være gravid og det er knapt nok at jeg orker det for å få egne barn.

Likevel synes jeg det er bra at andre ikke har det på samme måte og er helt for at det burde være lovlig å være surrogatmor.

Sitron sa for 14år siden:

Seff.

Adrienne sa for 14år siden:

Nei, rett og slett fordi jeg er elendig til å være gravid, og det er min elendige gravidekropp som har stoppet fra å få mer enn to barn.

Skremmern sa for 14år siden:

Ja, det tror jeg, men da mot betaling. (Med mindre det var for nære slektninger eller venner, da holder det at de betaler for det jeg måtte trenge i svangerskapet.) Jeg vil ha betaling pga påkjenningen, og jeg kunne bare vært ovn (dvs ikke brukt mitt eget egg).

Dixie Diner sa for 14år siden:

Jeg absolutt elsker å være gravid, nyter det og det å være gravid er faktisk det jeg kommer til å savne mest ved å ikke få flere barn. Fødsel er også gøy selv om det er hinsides vondt. Så med tanke på dette hadde jeg vel vært en perfekt surrogatmor, men egentlig er det jo sånn at jeg har kost meg sånn i svangerskapene mye pga. spenningen rundt det å ha sitt eget barn i magen, det å bli mamma på nytt, og jeg hadde slitt veldig med å slippe barnet fra meg selv om det ikke hadde vært egentlig mitt. Så jeg skal ikke utsette meg selv for den påkjenningen. Jeg hadde nok gjort det for min bror da.

Frantzen sa for 14år siden:

Nei, det kunne jeg ikke.

Honda sa for 14år siden:

Nei. Pga helsa og jeg er helt blæ når jeg har vært gravid. Både fysisk og psykisk :(

Palmen sa for 14år siden:

Jeg kunne gjort det for familie/venner, selv om jeg hater å være gravid. Eggdonasjon kunne jeg godt ha drevet også. Har ikke noe forhold til eggene mine, så om noen andre kan dra nytte av de så er det fint.

Crimina sa for 14år siden:

Kan bare signere denne. Jeg liker ikke å gå gravid, selv om jeg har gjort det mange ganger.

Og jeg ville ikke hatt lett for å gi fra meg et barn jeg har hatt inni meg i 9 mnd og født. :niks: Jeg ville slitt veldig med det.

Nå er det uansett medisinske årsaker til at jeg aldri på noen måte kan bli gravid igjen.

Ina sa for 14år siden:

Nei, jeg har forferdelige svangerskap.

Elise sa for 14år siden:

Jeg tror ikke jeg ville knyttet meg til barnet på samme måte, når jeg helt fra starten hadde visst at det ikke kom til å bli hos meg uansett.

Jeg må være ærlig og tenker at pengene hadde spilt en stor rolle her. Jeg kunne nok kanskje gjort det. Men jeg tror kanskje mannen hadde sagt nei, for jeg blir visstnok ( :hehehe: ) en hormonbombe uten like når jeg er gravid. ;)

Noba sa for 14år siden:

Jeg tviler sterkt på det, tror ikke jeg hadde klart belastningen med å gi fra meg barnet etterpå. Det måtte i så fall ha vært for min søster fordi hun er den eneste jeg kunne gjort det for og fordi jeg da ville fått beholde kontakten med barnet.

Filifjonka sa for 14år siden:

Nei, jeg hadde aldri klart å ikke føle at et barn jeg hadde båret i ni måneder ikke var mitt. Og jeg har ikke så lette svangerskap og fødsler at det hadde føltes naturlig å leie ut kroppen min som rugekasse uansett. Jeg syns det er vanskelig å skjønne at noen vil gjøre dette.

Sundae sa for 14år siden:

Jeg er for gammel. :knegg:

Men jeg tror ikke heller at jeg hadde klart det; dels for at jeg selv hadde lyst på barn så lenge før vi fikk det til, at jeg tror at jeg aldri hadde klart å levere fra meg barnet. Jeg har i utgangspunktet selv lyst på fler barn, uten at det kommer til å skje, så jeg er ganske langt fra surrogatmormaterial. :(

Heder dog til dem som gjør det, fantastiske kvinner som hjelper andre til å oppleve det å få barn! :nikker:

Albertine sa for 14år siden:

Mamma tilbød seg å være surrogat for sin barnløse søster, og jeg synes det var et utrolig generøst tilbud. Jeg hadde grusomme svangerskap på grunn av vekta, men har veldig lyst til å prøve et svangerskap som normalvektig. Derfor hadde det nok ikke vært helt uaktuelt, men bare for svært nær familie og kun som ovn.

Fadese sa for 14år siden:

Nei, det kunne jeg ikke. For det første synes jeg det er blytungt å gå gravid, og for det andre tror jeg ikke at jeg hadde greid å holde tilbake overveldende sterke følelser for barnet. Jeg vil ikke risikere å gå i årevis å lengte etter nærhet til og det å utøve omsorg overfor andres barn.

Sitron sa for 14år siden:

Du er ikke for gammel til å være en GS. Kvinner langt oppi førtiårene har vært det. Eneste kriteriet er at de har født barn i løpet av de siste tre årene. ;)

007 sa for 14år siden:

Nei.
Jeg hater å være gravid og hadde ikke gjort det for andre enn oss selv.

kokosbolle sa for 14år siden:

Ja, men kun for søsteren min.

ellefanto sa for 14år siden:

det tenker jeg og, men utrolig vanskelig å egentlig forestille seg det.
Umulig å vite hva slag følelser man ville hatt for dette barnet senere, så om ting ikke blir så bra med foreldrene, barnet el sener, kan det jo tenkes at det hadde vært bedre å ikke kjent de kommende foreldrene allikevel. Ville nok folt et vist ansvar til evig tid.
Jeg trives med å være gravid, men det handler jo mye om alle forventningene, så det er ikke sikkert det hadde vært så greit om man skulle gi det fra seg. Så jeg svarte nei.

Palmen sa for 14år siden:

Er det ikke slik at som surrogatmor så bærer du kun fram et barn, det er ikke ditt eget egg og en sæddonor det er snakk om? Det er et egg som er befruktet og satt inn, sant, slik at surrogaten er som en slags rugekasse?

Maverick sa for 14år siden:

Nope. Jeg er en håpløs rugekasse. Dog hadde jeg ikke hatt problemer med å donere egg.

ellefanto sa for 14år siden:

ikke ditt egg nei, slik forstår jeg det iallefall

Men nok ikke det påvirker hormoner og følelser..............Kunne nok ha donert egg, men det og sitter langt inne, nok av idioter som krangler seg til å sette barn til verden(da tenker jeg ikke på homofile eller lesbiske)

Che sa for 14år siden:

Jeg svarte nei - rett og slett pga følelsesaspektet.

Om det har gått an å slå av følelsene, så har jeg enkle svangerskap og fødsler, så sånn sett er det jo greit - men følelsene kan jo ikke slåes av, så da utgår det veldig.

Likevel - sånn rent hypotetisk, så har jeg kanskje greid å være surrogatmor for min egen søster eller noe sånn :gruble:

Pasta sa for 14år siden:

Nei. Jeg liker godt å være gravid, og fødslene mine har vært enkle og uproblematiske.
Allikevel er det mange uforutsigbare følelsesmessige aspekter i dette. Jeg har nok ikke sterk nok psyke til å kunne sette meg selv eller resten av familien i en slik situasjon.
Det er jo noe med at unger og mann også er en del av et svangerskap, og at det ikke blir noe barn etter avsluttet svangerskap.
Det hadde ikke vært et alternativ for nær familie heller, kanskje i enda mindre grad.

Lenam sa for 14år siden:

Jeg hater å være gravid, jeg er plaget med mye kynnere og jeg er ikke skapt for å føde (to ks-barn). Så surrogatmor er nok ikke en jobb for meg. Mulig ting hadde stillt annerledes om noen av mine nærmeste hadde trengt det, men tvilsomt.

Inagh sa for 14år siden:

Nei - jeg kunne aldri vært surrogatmor. For det første syntes jeg ikke det var spesielt moro å være gravid. For det andre - ikke ti ville hester kunne fått meg til å føde igjen, enda jeg hadde greie gutter som kom kjapt og greit. For det tredje tror jeg at jeg ikke hadde klart la være å knytte meg psykisk til barnet i magen, så det hadde blitt for vondt å gi det videre til foreldrene sine.

Så enda godt det finnes kvinner som orker det, sier jeg.

Bluen sa for 14år siden:

Min første tanke er nei, men jeg er ikke helt kategorisk. Jeg vet jo en del om hvordan savnet av barn kan arte seg, og jeg har vel for så vidt hatt ganske greie svangerskap da de først kom i gang.

Jeg synes det er helt fantastisk at det finnes damer som vil påta seg dette for andre. :hjerter:

polarjenta sa for 14år siden:

Jeg svarte ja, selv om mine egne svangerskap har vært pyton, så er det uansett snakk om en liten periode.

Tinka sa for 14år siden:

All heder og ære til de som er surrogatmødre for andre, jeg hadde ikke klart det av flere årsaker.

Sitron sa for 14år siden:

Man har GS- gestational surrogate, som bærer frem embryo via IVF, som hun ikke er biologisk i slekt med. Det kan være foreldrenes eget, eller med donoregg, sæd, eller begge deler.

Man har i tillegg TS-traditional surrogate, som bærer frem et barn som er biologisk sitt eget. Som oftest unnfanget ved inseminering hjemme eller på klinikk, via farens sæd eller donorsæd. Men det hender også de må bruke IVF, men det er da fremdeles med sitt eget egg.

-ea- sa for 14år siden:

Jeg minnes at det var fint å være gravid sist jeg var det.
Men jeg ville ikke vært surrogatmor likevel.

Maz sa for 14år siden:

Med livet som innsats så er det ikke en problemstilling for meg.

Katta sa for 14år siden:

Nei jeg tror ikke det. Hvis min søster hadde hatt problemer med å få barn, eller en av mine aller beste venninner, kunne jeg vurdert det. Ikke for andre, da skulle jeg hatt bedre betalt enn noen ville vært villig til å betale. Jeg har greie svangerskap og fødsler.

Olympia sa for 14år siden:

Jeg avskyr å være gravid og må ha KS ved hver fødsel, så det å være surrogatmor er ikke noe som passer for meg.

Jeg ville likevel ikke nølt med å være det for min bror eller mine to beste venner, hvis det ikke ville vært mulig for dem å få barn.

Susse sa for 14år siden:

Nei, jeg er elendig på å gå gravid. Om jeg skulle slitt meg gjennom 9 mnd en gang til skulle det i allefall vært mitt eget barn.

Mandino sa for 14år siden:

Nei, jeg er ferdig med graviditet og fødsler - to vanskelige svangerskap med påfølgende harde fødsler holder for meg.

A&A sa for 14år siden:

Nei, aldri. Svangerskap og fødsel er vanskelig nok som det er, kunne aldri ha gjort det for noen andre uansett hvem det var.

Intrigue sa for 14år siden:

Synes adopsjon av allerede fødte barn er den perfekte måte å få barn på om en trenger hjelp

Sitron sa for 14år siden:

Jaha? Utdyp.

Kanina sa for 14år siden:

Hvis det hadde vært aktuelt å stille opp for et søsken, så kunne jeg nok gjort det. Men det er høyst hypotetisk.

Blondie sa for 14år siden:

Jeg kunne gjerne donert egg til hvem-som-helst, forresten.

Dixie Diner sa for 14år siden:

Jeg vet ikke helt; diskriminering av homofile (altså at de stort sett ikke får adoptere), årelang ventetid og enorme kostnader osv. Adopsjon er kjempebra, selvsagt, men jeg har hørt folk fortelle hvor enormt utmattende den prosessen kan være, så jeg hadde nok gått for surrogat-varianten selv om det var aktuelt, og det har ingenting å gjøre med om barnet er biologisk eller ei.
I tillegg er det vel ikke nok barn i forhold til de som vil adoptere, er det? Mener å ha lest at det er mangel på adopsjonsbarn.

Pelen sa for 14år siden:

Ja, ikke nå, men for et antall år siden vurderte jeg/vi det. Den gangen for nære venner som hadde prøvd i mange mange år. Jeg likte å gå gravid.

Heiko sa for 14år siden:

Nei.
Svangerskapene mine er noe av det verste jeg har vært med på. Jeg vil ikke gjøre det igjen. Ikke for meg selv, og ikke for andre.

Benzo sa for 14år siden:

Ja, men kun for søsteren min.

Albertine sa for 14år siden:

Kom til å tenke på en ting jeg: Hva med evt. partner når man er surrogat? Kan man forvente sympati og tilrettelegging, fotmassasje og leggbarbering når han vet at det ikke er hans barn?

Sitron sa for 14år siden:

Det er jo selvsagt at dette ikke er noe man gjør uten den fulle støtte fra en partner, den være mannlig eller kvinnelig.

MegaMie sa for 14år siden:

Ja.

Milfrid sa for 14år siden:

Nå sier det vel seg i grunnen selv at jeg ikke kan være surrogatmor for andre siden jeg ikke kan bli gravid selv. Men rent bortsett fra det så tror jeg ikke jeg hadde vært i stand til å gjøre det psykisk. Jeg vet veldig godt at biologi ikke har noen betydnig til hvor sterkt man knytter seg til et barn, og jeg tror aldri jeg hadde vært i stand til å gi fra meg et barn jeg hadde båret i magen i ni mnd, om det aldri så mye var noen andres biologisk sett.

nikki sa for 14år siden:

Nei,aldri i livet.

Mani sa for 14år siden:

Jeg skal si ikke si hva jeg ville gjort om jeg hadde vært lutfattig og ute av stand til å ta meg av barna mine, i desperasjon kunne jeg vel sikkert ha funnet på litt av hvert.

Men slik livet er for meg nå, så nei aldri i verden. Jeg har store nok problemer med å låne bort det jeg eier og har, langt mindre gitt bort noe så verdifullt som et lite barn jeg har båret på i ni måneder.

Trulte sa for 14år siden:

Aldri i livet!!
Jeg hater å gå gravid, kroppen min blir helt ødelagt, og det f.... vondt å føde/ keisersnitt.

Og psykisk hadde jeg nok heller ikke taklet det.

Never ever.

Men hadde jeg vært i økonomisk ruin og eneste mulighet for å ta vare på egne barn, ja hvem vet :)

Mex sa for 14år siden:

Ja, for søstrene mine kunne jeg nok vært det ja.

Divine sa for 14år siden:

Nei.

Jeg ville ikke vært surrogatmor, og jeg ville heller ikke brukt surrogatmor. Jeg ville heller ikke vært eller brukt eggdonor og jeg ville ikke ha brukt sæddonor. Men det er meg. Hva andre gjør, er ikke min business.

Flubby sa for 14år siden:

Jeg stemte nei, men det finnes et par mennesker i mitt liv jeg kunne gjort hva som helst for om det hadde vært nødvendig.

Olympia sa for 14år siden:

Jeg ville heller hverken vært eller benyttet meg av egg-/sæddonor.

Det som gjør at jeg synes å være surrogatmor høres enklere ut er nettopp det at dette ikke er "mitt" barn overhodet.

Morella sa for 14år siden:

Nei, det hadde jeg nok ikke klart.

Divine sa for 14år siden:

Og det er derfor jeg synes at det å være surrogatmor høres verst ut for meg. Å gi liv til et barn som ikke er mitt, står for meg som et sant mareritt. Jeg hadde aldri i livet taklet det.

Katta sa for 14år siden:

For meg hadde det vært vanskelig å gi slipp på et barn jeg hadde båret i 9 måneder.

Uansett hvor lite biologisk mitt det hadde vært, hadde jeg nok følt en viss tilknytning. Det er en av grunnene til at dette kun hadde vært aktuelt som tjeneste til noen som står meg nær, da kunne jeg hatt en eller annen rolle overfor barnet også etter fødsel. Å bære frem et barn jeg ville bli "tante" til hadde jeg kunnet leve med.

Claire sa for 14år siden:

Nei, det kan jeg nok si ganske sikkert at jeg ikke ville gjort. Og litt motsatt av det flere nevner, så ville det vært enda mer utenkelig dersom det var en nær slektning - jeg ser for meg at det kunne blitt vanskelig å se barnet ofte.

Divine sa for 14år siden:

Ja, en nær slektning hadde vært verre enn verst.

Pingis sa for 14år siden:

Samme her. Jeg kunne gjort det for søstra mi, tror jeg.

Divine sa for 14år siden:

Det finnes faktisk INGEN i denne verden jeg hadde gjort dette for. Uansett om noen av mine næreste og kjæreste hadde vært nesten ødelagt av barnløshet, og hadde jeg ikke ofret psyken min for at de skulle få barn.

Ru sa for 14år siden:

Nei, jeg er ingen god gravid. Jeg blir så dårlig og har så dårlig statistikk på svangerskapene, at jeg ikke synes det er verdt å en gang få de barna jeg selv ønsker meg, og da er det helt utenkelig å bære fram barn for andre.
Ikke minst fordi at det faller så mye på mannen i mitt liv når jeg ligger flat ut i månedsvis og ikke kan løfte en finger.

Jeg kunne sikkert gitt bort et egg eller fem, jeg skal jo ikke bruke dem så det er jo bare fint om det kan komme andre til nytte. :nikker:

Moonlight sa for 14år siden:

signerer.

liker i utgangspunktet å gå gravid, men etter 3 barn sliter kroppen min litt for mye på slutten, og det er så alt for vondt til å gjøre for andre enn oss selv..

Myrull sa for 14år siden:

Nei.

Jeg ville heller ikke ha donert egg, og jeg sa "nei" da mannen min spurte om han kunne donere sæd.

Vianne Rocher sa for 14år siden:

Nei, aldri! Jeg mislikte å være gravid og har år motivasjonsarbeid foran meg før poden får ett søsken, i tillegg må jeg ha KS. Så en graviditet til er noe jeg utelukkende kommer til å gjøre for oss selv.

I tillegg kommer selvsagt det følelsesmessige, det hadde nok ikke skjedd at jeg hadde kunnet gi fra meg barnet med lett hjerte etter svangerskap og fødsel.

Men jeg, som de fleste andre, synes det er fantastisk at det finnes kvinner/familier som gjerne gjør dette for andre. Det er jo beundrelsesverdig!

Filifjonka sa for 14år siden:

Jeg kunne også (om mulig) enda mindre vært det for egen familie. Å bære fram sin brors barn høres veldig feil ut for meg.

Bayone sa for 14år siden:

Nei, av fysiske årsaker egner ikke kroppen min seg til flere svangerskap. Hvis det å være gravid hadde vært noe kroppen min taklet uten problemer tror jeg at jeg kunne vært det for en av mine søsken.

Aiza sa for 14år siden:

Jeg har veldig enkle graviditeter og styrtfødseler, så det fysiske ville ikke vært noe problem. Jeg er derimot redd jeg ikke ville klart det psykisk. Syns det er synd da jeg kunne tenkt meg å båret frem en venninnes barn.

Mani sa for 14år siden:

Ville ikke ha gitt bort et eneste egg heller.

Guttemammis sa for 14år siden:

ALDRI! Det å være gravid og kjenne spark osv. er så stort at jeg hadde
ikke klart tanken på at det som romsterte inne i magen min ikke var mitt.
Selv om det ikke er mitt egg eller mannens sperm så hadde det vært en umulig oppgave for meg.

era sa for 14år siden:

:sælig: jeg er IKKE glad i å være gravid, men det hadde vært en fantastisk gave å kunne gi noen. Eggdonasjon synes jeg faktisk er vanskeligere det er ungen min, og da skal jeg følge den opp,kunne ikke donert anonymt no way! Har sterkere binding til egga mine en livmora tydeligvis.

Mandarin sa for 14år siden:

For søsken eller noen som står meg nær: kanskje.

Sitron sa for 14år siden:

Altså; hvor mange ganger er jeg nødt til å gjenta meg selv før enkelte skjønner at surrogatmor ikke alltid er ekvivalent med ikke-biologiske barn?

Niobe sa for 14år siden:

Hverken kunne eller ville.

Imma sa for 14år siden:

For mine søsken hadde jeg ønsket og villet, men er usikker om jeg hadde maktet.

Mams sa for 14år siden:

Jeg er virkelig IKKE glad i å være gravid.
Det er rett og slett for tøffe måneder til at jeg hadde orket det uten å få "premien" etterpå.
Hadde jeg hatt lette svangerskap hadde det kanskje stilt seg anderledes, men mine svangerskap har ikke vært lette.
(jeg har også fått beskjed om at skulle jeg bli gravid igjen ville det vært et risikosvangerskap, siden jeg for hver svangerskap har fått mer og mer fostervann. I det siste ble det konstatert for mye fostervann som øker risikoen for å føde for tidlig. Dog kompenserte kroppen min for det ved å lage en ekstremt sterk hinne, etter hva hun som stakk hull på den sa)

Hulda sa for 14år siden:

Nei, det hadde jeg ikke klart.

LilleLeo sa for 14år siden:

Nei. Ikke har jeg kropp som er skapt for å gå gravid heller.

Hilda sa for 14år siden:

Usikker. Jeg er veldig for surigatmødre.
Jeg elsket å være gravid, selv om jeg hadde en del plager. Etter kvalmen var nøyd jeg bare magen min mere og mere.
Men det ville vell ikke blitt det samme om det var noen andre sitt barn i magen min.
Tror jeg måtte hatt keisersnitt da, hadde ikke hatt den fødselen på nytt når det ikke var mitt barn.
Om det var for noe søstrene mine så ville jeg ha gjort det.

Rug sa for 14år siden:

Kunne, ja, ville, absolutt ikke.

Avatar sa for 14år siden:

Samme her.

Jeg kunne gitt bort et egg da, til en annen dame. Men da ville jeg helst godkjent foreldrene først.

Ole Brumm sa for 14år siden:

Ja det kunne jeg vært, selv om jeg har grusome fødsler. Men da kun som ovn for en god vennine eller familie.

Harriet Vane sa for 14år siden:

Nei, jeg sliter så utrolig med å bli gravid, at hvis jeg ble det og fikk gå hele svangerskapet ville jeg aldri aldri aldri gitt fra meg barnet. Ikke for alle pengene i verden. Jeg liker å gå gravid, og jeg føler jeg blir så godt kjent med barnet i magen, at det er helt absurd å skulle jobbe seg gjennom 9 mnd med kvalme, bekkenløsning og slit for å skulle gi det vekk.

Men kudos til dem som kan. Det er noen utrolig takknemlige mottakere på den andre siden. (Og så skal vi ikke gå inn i den vanskelige diskusjonen om industri, utnytting av fattige damer og deres helse osv. For det er problematisk, altså.)

Dronningen sa for 14år siden:

Nei. Aldri har man vel vært så nært noen, og da å skulle gi barnet bort - mitt egg eller noen andres - nei det hadde jeg ikke klart.

Divine sa for 14år siden:

Biologisk eller ikke-biologisk hadde uansett ikke spilt noen rolle for min del.