Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Saken i seg selv er ikke spesielt interessant, det handler om trang kommuneøkonomi, forsøk på praktiske løsninger og knappe ressurser som skal fordeles osv.
Men det som er komisk er den ene moren som ble intervjuet på NRK Hordaland i dag og sier på kav bergensk " Eg og mannen min snakkar bokmål sjøl, så det blir jo helt feil å velge nynorsk."
:rofl:
Jeg hadde skolevei på 25 kilometer til barneskolen over en farlig fjellovergang, så jeg klarer ikke helt å se dramatikken i 5-6 kilometer skolevei, dersom man virkelig mener det er viktig med bokmålsundervisning, og dsjeeezes, dette er strilalandet, alle snakker en dialekt som er så tett opp til nynorsken at det er jo bare tåpelig å pukke på bokmål. Hadde jeg bodd i en nynorsk-kommune hadde jeg glatt funnet meg i det og håndtert ungenes skolearbeid etter beste evne. De som velger nynorsk som hovedmål, har ikke de også gjennomgående bedre karakterer i begge målformer?
Snakkar bokmål? :knegg: Målflyktninger? :haha:
Både jeg og mannen min bruker bokmål og er oppvokst med det, jeg er desverre elendig i nynorsk og skulle ønske jeg var mer motivert til å lære det skikkelig da jeg gikk på skolen. Det er først de senere årene jeg har begynt å bli forelsket i det målet.
Min datter bruker bare nynorsk på skolen. Da jeg fortalte det til venner, ble de helt sjokkerte. De hadde aaaldri bosatt seg et sted der ungene måtte ha nynorsk. Neivel, unngå å bo på et fantastisk sted men en fantastisk skole pga. nynorsk? Jeg er faktisk veldig glad for at hun har nynorsk som hovedmål, selv om det innebærer ekstra utfordringer for meg når det gjelder leselekser. Til nå har det gått veldig bra da, det er jo ikke akkurat hjernekirurgi. Dessuten får jeg øvd meg i nynorsk, og hva er vel bedre enn det?
Nei, det er motsatt. Det er høyere krav til rett språk i hovedmål enn i sidemål, og siden de fleste nynorskelever er veldig god i bokmål og god i nynorsk, så er det mange som bytter hovedmål fra nynorsk til bokmål.
Men med så mange elever som ønsker bokmål: burde det ikke åpnes for en bokmålklasse?
Eg ville no ikkje brydd meg katten, og kan bu overalt. Eg kjøper nynorskbarnebøker til ungane, abonnerer på dag og Tid og er positiv til nynorsk, så ikkje ungane mine skal bli som desse.
Vi hører til den siste nynorskskolen i kommunen (om jeg ikke husker helt feil). Her blir det oppretta bokmålsklasse hvis mange nok vil ha det, dvs. minst ti elever.
På eldste sitt trinn er det to nynorskklasser, på mellomste sitt trinn er det en av hver. I bokmålsklassen er det voldsom overvekt av gutter, i nynorskklassen er det nesten bare jenter. Om begge klassene hadde likt målføre hadde de nok vært litt mer jevne mtp kjønn, regner jeg med.
Jeg er vokst opp med bokmål som hovedmål, men er glad for at skoleungene har nynorsk. Bokmål lærer de alltids godt nok likevel.
Jeg er vokst opp i nynorskkommune. Det var ingen fest, i hvert fall ikke for min bror med dysleksi som slet som bare det med å lese nynorsken. Bokmål var mye lettere for ham, men det var UTENKELIG at barneskolen skulle kunne stille med lærebøker i bokmål. Det førte til lesevegring i tillegg til dysleksi. Vakkert, ja?
Selv knotet jeg meg gjennom nynorsken, men med noen lærere som godtok dialekt og noen som ikke gjorde det, ble det et sabla kaos. En stakkars "innflytter" som meg skjønte nemlig ikke intuitivt forskjell på nynorsk og dialekt.
Selvfølgelig kan jeg lese nynorsk for barna mine og fremstiller det ikke som Djevelens språk, men du glemmer at dette ikke er svart/hvitt, Mim. For noen som sliter med lesing/skriving, det trenger selvfølgelig ikke være en diagnose på det, kan det å få lærebøkene på "sitt" språk gjøre skolen morsommere/lettere/you name it. Jeg ser ikke problemet med å legge til rette for elevene på den måten.
Bortsett fra Fine Fruer og Fanaboere, så snakker altså de aller aller fleste i Bergen et språk som er mye tettere opp til nynorsk enn bokmål. Spesielt på nordsiden av byen. At de bruker en'endinger i hunkjønn er bare et dialekt-trekk. De fleste er jo tilflyttede striler i første, andre eller tredje generasjon.
Tja, ubestemt artikkel er også "bokmålsk", i tillegg til noen av de personlige pronomenene ;Hun, vi, de og dere der man på nynorsk ville sagt ho, me/vi dei og de. Jeg kan være med på at noen dialekter (sosiolekter) i Bergen har mange likhetkstrekk med nynorsk, men hvis vi ser på de viktige målmerkene, synes jeg likevel de er nærmere bokmål.
Jeg er motstander av å ha to skriftspråk i lille Norge, og mener at nynorsk burde vært avskaffet på skolen.
Når det er sagt syns jeg det er meningsløst å vurdere dialekt opp i mot skriftspråket. Muntlig og skriftlig språk er vesentlig forskjellig. Så selv om noen mener at en eller annen dialekt er så nært opp til nynorsk, må det gå an å forstå at de som bruker dialekten ikke nødvendigvis føler det sånn selv.
Jeg har f.eks. en venninne som kommer fra et område som sies å ha en dialekt som ligger nært nynorsk. Men hun sier at selv om enkelte ord er som på nynorsk, og man bruker en del diftonger, så er setningsoppbyggingen nærmest bokmål.
Selv har jeg en dialekt som nok ligger nærmest bokmål, men jeg blir provosert hvis noen hevder at jeg "snakker bokmål". Jeg snakker dialekt, og skriver skriftspråk. (Jeg snakker heller ikke Arial, Verdana og Times New Roman).
Språk, både skriftlig og muntlig er en følelsessak. Når man alt har to skriftspråk syns jeg det er naturlig at foreldre får velge målform for barna sine der det lar seg gjøre.
