Satt å skummet noen nettaviser og kom over følgende uttalelse fra Thore Langfeldt: [quote] - Jeg opplever at flere av disse mennene heller vil være pedofile enn homofile, fordi pedofilien ikke går like mye på akkord med deres identitetsfølelse. [/QUOTE]
Jeg vet ikke hvorfor, men dette får disse menskene til, om mulig, virke enda mere forkvaklet. Jeg har hørt om de som heller ønsker seg barnet sitt dødt enn homofilt, men selv disse må vel anse pedofili som enda værre?
Da mener du Lommemannen, ikke sant? Langfeldt ga vel uttrykk for sin egen observasjon eller inntrykk basert på egen erfaring med overgripere, veldig irriterende at Dagbladet kuttet sitatet akkurat der uten å utdype noe mer.
Jeg synes det kom tydelig frem jeg at dette var Langfeldts oppfattelse av flere av de han hadde hatt i terapi. At for dem var "pedofili" et stempel de heller levde med en homofili.
Når han ikke vil bruke pedofil som diagnose, tolker jeg det til og med dithen (og det er min tolkning) at han anser en slik diagnose som en form for asvarsfraskrivelse.
Om man kaller det en diagnose eller ei er jo et språk-spørsmål. En diagnose trenger ikke implisere en årsak, det kan beskrive et symptom. Hvis jeg tolker Langfeldt rett, mener han at de aller fleste som forgriper seg på barn, i bunn og grunn ikke er pedofile, de har en seksuell legning som er enten homo- eller heterofil eller noe i mellom (bifil), men at de av ulike årsaker retter seksualiteten sin mot barn. Man kunne godt kalt det for pedofile handlinger, men han bestrider altså at det er en seksuell legning, og således ikke bør omtales som en, i diagnoseverkene.
Så rart, homofili er jo noe man begynner å få mer og mer aksept for, spesielt blant unge. Pedofili er jo forhatt av de aller fleste, for å si det mildt.
Det kunne bare se litt uklart ut i sammenhengen, det var derfor jeg ville klargjøre.
Hva diagnoser angår tenker jeg at man må se dem for hva de er. At en person tilfredsstiller kriteriene til en diagnose innebærer strengt tatt ikke noe mer enn akkurat dét. Diagnoser er menneskapte kategorier basert på konsensuskonferanser, for å ta litt hardt i (i alle fall F-diagnosene i ICD-10, altså diagnosene for psykiske lidelser).
Nei så klart ikke, jeg sa jo ikke det heller. Jeg bare lurte om det var han.
Det kan sikkert være en annsvarsfraskrivelse for noe, letter å si at "jeg er pedofil" derfor. Men å gi noen en diagnose trenger ikke bety at det er en sykdom.
Ja, det høres veldig rart ut. Men vi får håpe at det blir færre overgripere i fremtiden, etterhvert som homofili blir mer akseptert. Men fortsatt vil det være miljøer hvor homofili vil være nærmest bannlyst. Jeg er ikke noen ekspert på dette, men det kan tenkes at det å identifisere seg med barn seksuelt, føles mindre truende mot ens maskulinitet (prepubertale gutter er jo ikke menn), og det er knyttet mer hemmelighet rundt pedofile handlinger. Men også heterofile blir "pedofile", og det blir jo ikke nødvendigvis noe bedre selv om det blir økt aksept for homofile. Der kan det være annen svikt i den seksuelle utviklingen som ligger bak.
Dette satt jeg å tenkte på isted etter at han psykologen hadde sagt at etter fem år med terapi ville det være minimal sjanse for tilbakefall (altså i lomme-mannen tilfellet)
Det virker som en gedigen motsigelse å kategorisere pedofili som en sykdom, mens de fleste er enig om at homofili ikke er det.
En ting er hvordan tenningmøster dannes og hvilke skeivheter disse kan ta. Men i forhold til de som forgriper seg på barn, voldtar o.l. så ligger det mye mer bak enn legning og tenningsmønster. Hvordan tenningsmønster oppstår kan være ganske tilfeldig. Men de aller fleste har et filter som lærer dem å kanalisere seksualiteten sin på en sunn måte. De som forgriper barn mangler dette filteret, i tillegg til at slike handlinger rommer ren og skjær egoisme og ondskap.
Nei det er akkurat det. De har ingenting med hverandre å gjøre i det hele tatt. Ikke et snev. Derfor mener jeg at pedofili ikke er fili, fordi det i all hovedsak ikke dreier seg om seksuell legning, eller tenningsmønster.
En god del av overgrepene som blir gjort mot barn blir ikke gjort av folk som er pedofile, på samme måte som overgrep mot psykisk utviklingshemmete ikke nødvendigvis gjøres av folk som tenner spesielt på det. Ofte kan seksuelle overgrep beskrives som seksualisert vold hvor det å utøve makt kan oppleves som tennende. Det er også tilfeller hvor det oppleves som "trygt" (for overgriperen) å forgripe seg på barn. Det er også tilfeller hvor overgriperen kun kan vise ømhet og kjærlighet gjennom seksuelle handlinger.
Begge deler beskriver et seksuelt tenningsmønster. Nå mener jeg at det ikke er full aksept om pedofili er en legning, men heller et symptom på psykiske problemer. Andre mener at pedofili er en virkelig, reell legning. (Jeg må innrømme at jeg er skeptisk. Forskjellen til homofili er slående, homofile har eksistert innenfor alle kulturer til alle tider. Pluss at dyr utøver homofil adferd. Pedofili er ikke beskrevet på samme måte.)
Ja, men jeg ser ikke helt at man ikke kan sykdomsdefinere et seksuelt tenningsmønster bare fordi man ikke sykdomsdefinerer alle seksuelle tenningsmønstre.
Å, da har jeg misforstått deg. Jeg vet ikke helt. Jeg synes det er en forskjell på en legning og en psykisk sykdom. En legning vil man alltid ha, den er (min oppfatning) like mye en del av en selv som blindtarmen og kneskålene. En psykisk sykdom kan man forhåpentligvis bli bedre av med adekvat hjelp.
