Jeg lurer litt på hva som er "gjengs" rundt omkring. Hvor røft er det egentlig normalt at unger i 1. - 3. klasse leker? Hvor mye lekeslossing er vanlig? Er det vanlig med knuffing, dytting, å sparke bein for hverandre, osv.? Hvor ofte skjer det, er deres inntrykk, og hvordan håndterer skolen det?
Jeg syns det er for mye av det blant guttene på skolen vår. Ikke alle, men mange nok til at jeg syns det er plagsomt. Noen syns jo at "gutter er gutter", og sånn, men jeg syns det er en uting med vold og har aldri akseptert det hjemme. Ellers er det temmelig løse tøyler her hos oss, men ved vold, da blir det halloi, altså!
Men før jeg lager larm og leven om det, så vil jeg gjerne høre litt om andres erfaringer. :)
Vet ikke om det er mindre interessant med svar fra jentemamma her, men jeg har i alle fall inntrykk av at slikt skjer sjelden med Frøkna involvert. (Hun forteller om det i svært indignerte ordelag de få gangene det skjer, så jeg antar at jeg ville hørt om det hvis det var noe som skjedde ofte.)
Jeg har skolegutt i 2 klasse, og jeg har ikke inntrykk av at det er mye lekeslåssing. Jeg er jo ikke tilstede i friminuttene og sfo selv, men jeg hører aldri prat om det fra gutten vår og hadde det vært mye voldsomme episoder ville han nok sagt noe. Kanskje han er av de voldsomme...:vetikke:
Sånn er det her også. Det er litt knuffing og slikt, men ikke noe alvorlig. Vi prater endel om vold og mobbing her hjemme, hadde forrige prat senest i går kveld, faktisk. Jeg synes det er greit å få litt info om hvordan det er på skolen, og så langt høres miljøet ganske bra ut, heldigvis.
Jeg tenker at hvis alle er med på leken og syns det er gøy så er det en ting, men hvis noen syns det er slitsomt så er det ikke greit, selv om det bare er litt knuffing.
Det er lite røff lek her egentlig, i allfall lite som jeg ser selv. Det blir det satt stopper for ganske så kjapt når det skjer i følge gutta mine. Det mest voldsomme blir når noen setter i gang med "kongen på haugen " nå på vinteren. Det er ikke lov på skolen, men det er stadig noen som prøver seg.
Nå er ingen av mine av den knuffete og barske typen heller, så jeg tror de skygger unna slik lek så fort de kan.
Røffe taklinger på fotballbanen i skolegården ser jeg ofte, men der er heller ikke gutta mine deltagende, så jeg vet ikke hvor hardt det kan gå for seg.
Hvis ett eller flere barn ikke syns det er OK, så syns jeg ikke det er noe de skal finne seg i. Da går det over i erting og mobbing, evt. utestengelse hvis de ikke liker å være med på den type leker. Jeg syns du helt klart kan ta det opp med skolen om det er slik.
Ja det er litt vanskelig det der, men jeg tenker som Glitter. Når det føles problematisk for et barn er det ikke greit. Derfor spør jeg ofte eldste om hvordan det er på skolen, og sier hun må fortelle oss det om hun ikke har det ok. Hun storkoser seg heldigvis på skolen, men jeg håper hun forteller meg det om noe skulle forandre seg. Mange barn går jo rundt og blir mobbet og har det vondt uten å fortelle noe til foreldrene.
Hos oss er det lekeslossing, men da er det LEKEslossing ja. Ikke noe som ligner på ordentlig vold, de er jo knapt borti hverandre, leker ofte en eller annen type tegneseriefigurer eller lignende. Jeg har dog hørt om tilfeller hvor de har lekesloss og så var det en som ikke ville være med lenger og så ble det litt ordentlig krangling utav det, men det er sjelden.
Jeg tror ikke det handler om mobbing i den forstand at det jevnt og trutt går ut over noen spesielle. Det er like mye internt at denne røffe adferden oppstår.
Vi har jo en førsteklasse(s) gutt, så jeg følger gjerne denne debatten. Jeg har inntrykk av at gutta er litt røffere med hverandre enn jentene i klassen, men at lærer og skole har fokus på at lekeslossing ikke er tillatt. Hvor grensene går i praksis, vet jeg ikke, dessverre. Antakelig er de løsere enn jeg personlig liker. Jeg har ikke inntrykk av at Andungen opplever det som plagsomt enda.
Jeg har ikke inntrykk av at min egen førsteklassing opplever noe særlig av denslags på skolen, men det kan like gjerne ha med å gjøre at han trekker seg unna sånt. Hvordan situasjonen er generelt har jeg, dessverre, ikke peiling på.
Jeg har aldri tenk tanken en gang om at det er røff lek blant guttene på skolen.... så jeg tør si at det ikke er spesielt vanlig her. Har aldri hørt guttene mine fortelle om noe, og har aldri sett noe av det slik du beskriver.
Når det er sagt, så hadde jeg reagert for det er da ikke greit at dette er greit? Min holdning har vært hele tiden å lære barna å bruke munnen når det er noe og ikke armer og ben. I perioder hvor det har vært tilløp til å bruke lemmene for å få uttrykt seg, har jeg slått kraftig ned på det. Ord er løsningen. Ikke noe annet. Igjen; jeg hadde reagert.
Jeg har inntrykk av at det er "noe" av det. Noen ganger går krangling over i litt voldsom knuffing, og en gang i blant har det hendt at eldre gutter er røffe med de yngre. (Noen ganger er det de yngre som starter "røffingen" også, åpenbart.) Jeg har fått forståelsen for at andre elever ofte har grepet inn i de tilfellene.
Jeg tror ikke vår Pode opplever "røffheten" som et "generelt problem", selv om han har vært involvert noen ganger. Han forteller ellers ganske lite om slikt, både til oss og til lærerne, så det er ganske tilfeldig når vi får høre om det. (Vi får høre det dersom det har vært slåssing som de voksne har sett og grepet inn i, altså.)
Guttene her (har en 7-åring selv) leker Star Wars, Pokemon etc, og da er det gjerne litt lekeslossing involvert. På skolen får de ikke lov til å ha pinner med i leiken (brukes gjerne som lasersverd etc) og må respektere stopp-regelen. Gutten min er sjelden med på denne type lek på skolen (fikk jeg høre på foreldresamtale). Han syns det blir for voldsomt der, muligens fordi det også er eldre barn med. Her hjemme kan han godt leke tilsvarende lek med bestekompisen, men de er jo jevne både i størrelse og styrke, og respekterer hverandres "stopp", så da er nok situasjonen tryggere.
At gutter leker slosseleker er vel rimelig universelt (har jeg lært), så utfordringen blir jo å legge leken inn i rammer som alle syns er OK. Som lærer har jeg prøvd å legge til rette for at gutter med en hang til sånn leik, får tatt seg ut fysisk i kontrollerte former - bryting på tjukkasen i gymmen, vill herjing med læreren i snøen osv. De trenger ofte å få erfaringer med egen styrke for å få kontroll på den. Min erfaring med gutter på småskolen, er at de gjerne ikke vet hvor sterke de er, og at uhell og konflikter kan oppstå pga feilberegning av styrke i leken. Noen har også dårlig impulskontroll, og det matcher dårlig med sånn type lek.
Jeg har en gutt i 1 klasse. Det jeg opplever er at det er meget tydelige grenser for hva som er tillatt og ikke på skolen og sfo. Han er tydelig drillet i fra skolens side på at det er meget viktig å slutte uannsett hva det er, dersom noen sier stopp. Ser aldri knuffing eller slossing mellom barna, men hender jeg ser herjing, spesielt mot unge menn som arbeider på sfo. Og eksempel på ting som ikke er tillatt er feks aking uten å vente på tur, og de må passe på at den som akte før dem er ute av bakken før de setter utfor selv.
I følge min 3. klassing, så er det en del lekeslossing ja, og nå på vinteren så er det ekstra moro med snødukking og vilter lek.
Det virker på han som at det er vennegjengen som holder på sammen, og at det hele er LEK. Jo, han kan komme hjem med et blåmerke eller to, men han ler og sier de har hatt det så moro.
Har aldri hørt han ha sagt at noen har blitt utsatt for noe mot sin vilje. Og så lenge det er lek, så er det helt greit for meg. Slik var det da jeg gikk på skolen også, og jeg husker jo at det var utrolig moro.
Kongen på haugen er det satt en stopper for fra skolens side. Det er jo en heftig lek, og med store hauger så er det fort gjort at det oppstår skader når de ramler ned fra haugen. Så det forbudet er helt ok synes jeg.
Nå er jo min gutt stor da, men når han var yngre var det gjerne litt knuffing på vinteren, ved lek i snødunger osv. Som en del av leken. (få hverandre ned fra dungen osv)
Digresjon: jeg og snuppa så filmen om Huttetuene. Snuppa var dypt og inderlig sjokkert over at noen kunne sloss som en lek. Dette forstod hun seg ikke på. Jeg er helt enig med henne, men måtte forklare at det for noen faktisk er helt greit. Og hvis noen prøvde å lekesloss med henne, så fikk hun heller si ifra at det ikke var noe hun gjorde.
Jeg er vant til lekeslåssing hjemmefra, mer "bryting" eller noe annet, med et klart sett av regler, ikke lov å slå, sparke, lugge og når noen sier stopp så er det stopp. Broren min og jeg lekesloss hver dag i omtrent en time fra jeg begynte på skolen til jeg begynte å studere som 19-åring og jeg synes det var helt greit.
Sønnen min og jeg lekeslåss en del, med de samme regler og det er jo fin trening. Men jeg tviler på at det går an å ha sånn godsinnet lekeslåssing på skole, knuffing fordi man er sint er ikke lekeslåssing, og heller ikke om en av partene ikke liker det. Jeg ser for meg at det for lett utagerer seg til noe som ikke er ålreit.
Så poenget mitt er at selv om jeg er veldig vant til lekeslossing hjemmefra og det kommer sønnen min til å være også, så mener jeg at det ikke passer seg på skolen. Det blir alt for lett feil.
Lekeslossing generelt har jeg ikke noe i mot, men er enig med Esme at det lett blir feil i skolen. Glitterbarnet og bestekompisen lekebryter ofte, det begynner med at de gir hverandre en klem også er målet å ramle overende. De syns det er rasende festlig.
Hos oss foregår forresten sånn brytelek på "bryteplanken". Det er en planke hvor de går fremover, og det er om å gjøre å få hverandre ned. Veldig populært. Alltid overvåket av voksne og med et kjent sett regler.
Ellers er det starwars-imitasjoner etc, men det er ikke egentlig slossing, det blir mer rollelek. Sånn jeg forstår det på andreklassingen er det veldig klare regler på hvordan sånt foregår, og knuffing som følge av krangling er ikke lov. Det skjer jo av og til, men det blir ikke sett på som greit. Vi sleit litt med det en periode fordi eldstemann ikke skjønte at det var en dum ting å ta igjen hvis noen knuffet på han, da endte han med å bli litt for voldsom (han er stor og sterk i forhold til alderen), og fikk skylda for hele opptrinnet. Så nå har han rollen som sladrehank istedenfor, vi var nødt til å lære han at han skulle kontakte en voksen om han kom opp i situasjoner han ikke fant ut av. :knegg:
Jeg la merke til en del slåssing i klasserommet blant guttene i klassen til datteren min, men det skyldtes nok mest en eldre lærer som ikke klarte å holde kontroll, etter lærerbytte forsvant problemet.
Ellers er mitt begrensede datapunkt at det går ikke så bra med de guttene som vokser opp med foreldre som avfeier sånt med "gutter er gutter".
I klassen til Storebror er det to-tre gutter, og ei jente, som er temmelig røffe i ny og ne. Nå ser jeg ikke mye til dem, men de morgene jeg er med Storebror inn i garderoben før Sfo, finner jeg som regel disse barna i en stor haug, hvor det går temmelig heftig for seg. Det er ingen voksne ansatte tilstede i garderoben, så det blir opp til den enkelte mamma/pappa som finner dem å evt bryte av hva de holder på med.
Kremt... Jeg er barnehagepedagog, og kunne glatt hatt denne gjengen på min avdeling for litt under et år siden. Jeg tar ikke fem øre for å skille dem når jeg kommer over dem. Det er da snakk om at de slår, sparker, "gjør karate," hopper på hverandre - alt er lek, men det er veldig voldsom lek, og det kan være både vondt og farlig...
... Og ikke minst - de drar med seg andre barn som kommer inn i garderoben, slik at de blir forstyrret, ikke får av seg klær etc. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har skilt barn og sagt klart i fra at "nå får du av deg tøyet, slik at du er klar til skolen begynner. Du blir altfor varm om du skal holde på slik med alt yttertøyet på" etc.
Guttungen min lar seg veldig lett distrahere, han har et konsentrasjonsproblem, så jeg har heldigvis god tid som regel til å være tilstede og se til at han får kledd av seg, hengt opp klærne sine og kommet i gang med dagen. Og dermed blir det altså til at jeg gjeter opptil flere unger i garderoben til tider.
Mitt ansvar - nei - men hvem skal gjøre det, da - når det så tydelig trengs en voksen tilstede?
Ugh - nå rotet jeg meg ut på viddene her, men ja, jeg tror det er ganske vanlig med røff og til tider voldelig lek, blant barn i den alderen. Utfordringen blir å få barna til å skjønne hvor går grensa, når er det slutt på lek og ikke moro lenger?
Høres veldig fornuftig ut, Inagh. Om ikke annet, så må det være en god og minstemålsstrategi å lære alle at stoppregler skal gjelde.
Jeg kjenner meg forresten igjen i at barn ikke nødvendigvis vet hvor sterke de er. Andungen har nok en tendens til å lekeknuffe til større barn, og jeg er fortsatt litt usikker på om jeg skal gripe inn eller ikke.
Noe som fascinerer meg, er at han aldri, aldri har tatt igjen på lillesøster som kan være ganske kjip mot ham, men det hører selvsagt ikke hjemme i denne diskusjonen.
Når det har gått så langt at du synes det er plagsomt, så er det tegn på at det er gått for langt. Flott hvis du gir skolen en pekepinn på dette slik at de kan bli mer oppmerksomme på denne typen lek.
På skolen vår er slik voldsom lek veldig "organsiert". Er det kongen på haugen foregår det her, og da er det lov å dytte/knuffe. Er vi på vei over skolegården er det ikke lov å plutselig sparke bein på noen, heller ikke inne i gangen. Vi har god dekning med fire/fem lærere ute i hvert friminutt, og er oppmerksomme på at voldsom lek skal være frivillig.
Jeg er jentemamma, men mitt inntrykk fra Eldstes klasse er at det er nulltoleranse på slåssing og überrøff lek blant både gutter og jenter. For det er så innmari vanskelig å vite når det er røff tøys og når det er mobbing.
Min erfaring er at det er relativt røff lek, røffere enn jeg syns er greit. Og det er mest mellom guttene.
Kongen på haugen, lekeslåssing, "karate", "superhelter", løpe på hverandre, sparke bein, osv. Og det er LEK, i alle fall i utgangspunktet.
Og det er kjempemorsomt (i følge min sønn) så lenge det er morsomt. Men plutselig er det en som ikke syns det er noe gøy, som får vondt, eller som føler sine grenser overskredet. Og da er det ikke gøy lengre. Noen av barna velger å trekke seg unna og slikke sine sår i stillhet, mens andre skal "ta dem" og går forbi det som kan defineres som lek.
Alltid er det noen som er små og svake og noen som er store og sterke. De små får unngjelde mer enn de store, og noen ganger samler de seg i "gjenger" for å ta en eller annen som er mye større og sterkere enn dem.
Skolen hevder nulltoleranse... jadda.
Jeg vil si at det er dagligdags med lek av typen beskrevet over, og at lærerne stort sett ser det som utelukkende lek, og ser ikke at noen plutselig ikke var med på leken, fikk vondt, ble plaget av flere, osv.
Det store problemet jeg har med lekeslossing og annen røff lek i skole og barnehage er at det kamuflerer mobbing, blant annet. Det ser jo ut som de har det gøy, ikke sant, der gutta står i en klynge og bryter med hverandre, eller leker kongen på haugen og alle er rødkinnede og andpustne med lua på snei. Ser så idyllisk ut. Men for ungene er det mange ganger blodig alvor.
Jeg syns derfor at røff lek burde slås hardt ned på, hver eneste gang. For det er garantert at det som starter med herjing og moro nesten alltid ender med at minst en gråter.
Nemlig - og hva som er kjempegøy for gutt A og jente B, er ikke nødvendigvis like gøy for gutt/jente C som mer eller mindre frivillig blir dratt med i leken.
Jeg tror lærere og Sfo-ansatte, selvsagt i nært samarbeid med hjem, har en utfordring foran seg til å lære barna hva som er akseptabel oppførsel i lek, og det å kunne se de andre barna og respektere ders signaler på at det ikke lenger er ok, fordi det ikke lenger oppfattes som lek.
Interessant diskusjon når man har 7-årig sønn selv synes jeg... Nå går min gutt på engelsk skole dette året. Her er det virkelig null-toleranse for lekeslossing. Masse vakter i skolegården og strenge tiltak for de som bryter reglene (type miste fri leketid, miste goder osv). Akkurat på dette området synes jeg det er en god ting.
Da jeg hadde en førsteklasse for noen år siden var det veldig utbredt fra 1.-4. trinn. Jeg tror ungene kjedet seg og fant ikke på noe annet enn lekeslossing? Vi jobbet med det og hadde etterhvert forbud, men det dukket opp igjen.
Nå har jeg en 2. klassing selv og jeg synes ikke de driver med slikt. Tror jeg. Men det er litt Bakuganleking - dvs at de leker at de er kulene. Men mest aker de fortiden.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
