Litt i anledning kvinnedagen, og litt inspirert av noen tråder her i dag:
Det slo meg at jeg har EN stk. "pappa av barnehagebarn som er venner med mitt barn" på telefonlisten min. Ellers er det mange "Nina, mamma til Emma" osv, men altså EN pappa. Og han har måttet trenge seg på også, for å komme dit. For jeg ringte alltid mammaen, jeg, når jeg skulle avtale venninnebesøk hit og dit. For det er jo det man gjør. Og så var det han som ringte tilbake. Etter noen ganger tok jeg hintet og lagret nummeret hans. :p Nå er det litt hipp som hvem jeg snakker med, men han er nok hakket mer "på" på hverdagslogistikken.
Men han er den eneste! Er ikke det rart??
Se gjennom listen din. Hvor mange pappaer er det der?
Jeg har bare nummeret til én forelder fra barnehagen, og det er en pappa. Han er hakket mer skravlete enn sin fru, og det er derfor vi som lager avtalene.
Og jeg har forresten akkurat lagret enda en skolepappa fra parallellklassen, som ringte i dag for å spørre om sønnen min ville komme på besøk til sønnen hans.
Det har vel nesten uten unntak vært mammaer jeg har hatt kontakt med i barnehage/skole sammenheng.
Mens hos oss blir det 50/50. Jeg jobber en del kvelder og når jeg da får telefon eller sms må jeg ofte henvende videre til mannen.
Gjennom idretten derimot er det ofte fedrene som er kontaktperson, er lagleder og har vel stort sett alle fedrene og noen mødre i tillegg. (Mange av barna har kun fedrene som kontaktperson, noen har begge mens en har mamma alene som kontaktperson.)
Her igjen er det stort sett jeg som er kontaktperson i idretten jeg ikke er lagleder i.
Jeg stemte feil. Jeg har nemlig to pappanummere, jeg stemte null. Men så kommuniserer jeg med barnehageforeldrene stort sett per e-post eller facebook. Og jeg har e-postadressen til alle pappaene (og mammaene) på avdelingen til Snupp.
For å svare på tilleggsspørsmålet som ligger i lufta: Hos oss er det jeg som lager avtalene, men det er fordi mannen ikke er spesielt glad i å snakke i telefon i tilfelle misforståelser (utlending).
Jeg harflere pappaer enn mammaer. Forklaringen på det tror jeg er at barnehagen er bedriftsbarnehage, og arbeidsplassen er mannsdominert. Pappaene levere og henter da på vei til/fra jobb, og det er naturligvis dem jeg da treffer oftest.
På skolen er det kanskje litt overvekt av mammaer.
Jeg har aldri hatt barnehagepappaer i telefonlista mi? Kanskje 1?
Jeg har aldri tidligere hatt skolepappaer heller. Helt til nå, men han er litt over snittet engasjert, pluss at han er fotballpappa også.
Ingen barnehage-pappaer eller skole-pappaer på min liste..
Men jeg tipper fler har pappaen her på sin liste både av mammaer og pappaer, det er nemlig han som tar seg av "alt det der"
Jeg har nok med "alt det andre".
Jeg har noen pappaer, siden det ar pappaer som leverte i Juniors 4 årsdag og jeg noterte flittig ned nummerene. :knegg: Men det er nok flere mammaer og jeg snakker vel helst med mammaene når jeg skal avtale playdates.
:gruble: Blir ikke dette politisk ukorrekt oppførsel og temmelig forferdelig i følge FP moralen? -Og burde det ikke vært slik at mannen din tok like mange samtaler som deg? :snurt:
:fnise:
Hos oss så er det like mange fedre i tlf-listen som mødre. Og det er like gjerne mine barns far som tar kontakt for å ordne lekedater som meg.
Det jeg skjemmes over er at det jo ikke BARE er fordi mammaene er de mest aktive og tilstedeværende i garderobesituasjonen og sånn. Det er i hvert fall en 3-4 barn til der jeg ser far minst like ofte som mor og det absolutt hadde vært like naturlig å ringe/tekste ham som henne for besøk. Men gjør man det? :flau:
Jeg tror ikke mannen min står på noen lister heller, nei. Men han orger mer nå enn før, rett og slett fordi jeg har vært en del på reise de siste par årene.
Bare jentene i barselgruppen her. So far. Og jeg har ikke lagret dem på telefonen, men to av pappaene la igjen telefonnumre da vi hadde barnebursdag her.
Jeg har mange pappaer på telefonlisten. I tillegg er pappaen her i huset selv aktivt på banen når playdates o.l. skal avtales. Jeg opplever det som hipp som happ hvem som avtaler. Denne likestillingen fører imidlertid til noen problemer innimellom, som f.eks. dobbeltbooking.
Jeg opplever for øvrig ganske ofte at pappaer smser eller ringer meg for å gjøre avtaler. Jeg er innmari poppis blant pappaene. (La meg leve i troen)
Jeg har faktisk flere pappaer på telefonen enn mammaer, men vi har i tillegg navn og telefonlister til begge ungenes(nå klasser)og de brukes flittig av voksne og barn(på egenhånd).
Altså, jeg har noen men mest mammaer.
Det er av den enkle grunn av jeg kjenner mammaene best. De jeg snakker med mest i også andre sammenhenger. Mannen min snakker med mennene. Så han ringer pappaene og jeg ringer mammaene. Mammaene ringer meg og pappaene ringer mannen.'
Har ingen verdens ting med hvem som har "hverdagslogistikken" hos vedkommende.
50/50, sånn circa. Vi bruker strengt tatt mer epost enn telefon for å avtale, og ta sender jeg som oftest epost til begge. Når det skal ringes i forbindelse med en avtale, f.eks for henting, så ringer jeg den av foreldrene som leverte.
Men selv om jeg har like mye kontakt med barnehagefedre som barnehagemødre, så er det likevel jeg som har ca. 90% av all kontakten på vegne av meg og mannen.
Orker ikke telle, men jeg har mange pappaer på lista, sikkert ca 50-50. Gikk litt fort for seg sist gang jeg skulle lagre, så det hender vi får sms fra Får til Simen.
Jeg har to fedre fra barnehagetida. Og mødrene til de samme barna - men det er fedrene jeg forholder meg til siden vi har barna de samme helgene.
Av skolevenner har jeg bare nr til to. Mødre. Selv om jeg har avtalt besøk med flere fedre, i sfo-garderoben, uten å lagre dem på mobilen.
Men - teller det at jeg har mange fedre på telefonlista mi, dog uten at jeg kjenner barna? :glis:
Men av hockeyforeldrene har jeg flere pappaer enn mammaer, såvidt. :knegg: Og i forhold til kameratene til storebror har jeg stort sett begge foreldrene.
Jeg har både pappaer og mammaer på lista, men en god del flere mødre enn fedre.
Slik jeg ser det har dette en naturlig forklaring. Når jeg er på tilstelninger, møter, osv på skolen (og tidligere i barnehagen) så er det de andre kvinnene jeg prater med. Det er de jeg oftest føler jeg har noe til felles med, sånn i utgangspunktet.
Dessuten opplever jeg de fleste kvinner som langt mer skravlete og sånn at de kan prate med gud-og-hvermann om alt og ingenting. Siden jeg også er sånn selv så trekkes jeg mot andre som også er sånn. Så da får jeg best kontakt med mødrene, og vi utveksler telefonnummer.
Men så er det noen fedre også som er både skravlete og utadvendte, og det er jo de jeg har på telefonlista mi. :)
Jeg har ofte mer til felles med pappaene (jobbmessig og sånt), men opplever av og til at det er mødrene som er mest kontaktsøkende i sånne settinger som foreldrekaffe og den slags.
Jeg har noen få skolekamerat-pappaer på telefonlisten, men ingen steder har jeg bare pappaen. Jeg snakker gjerne med flere av pappaene, men de hyggeligste pappaene har gjerne de hyggeligste konene også, så i de tilfellene snakker jeg typisk med begge. Det er langt oftere mammaene jeg treffer i hentesammenheng, så det faller seg oftest slik at det er dem jeg avtaler ting med. (Og ja, det er vanligvis - men ikke alltid - jeg som avtaler ting.)
Da vi hadde barnehagebarn hadde jeg ingen pappaer eller mammaer på lista. Ikke med noen av ungene. Nå har jeg (eller jeg hadde i alle fall før jeg fikk ny telefon) omtrent femti-femti i andreklassingens klasse. Ikke mange, og de fleste er venner av oss begge på fritida og da er det naturlig å ha begge. Det skal siest at jeg ikke er en som liker å ringe og derfor har nok mannen flere nummer på si liste. Både damer og menn.
jeg har ingen men heller ingen mammaer her er det mannen som ordner henting og levering og da er det naturlig at de snakker med han. Så han er nok på listen til mange.
Tenkte litt på denne i dag. I forbindelse med storebrors barnebursdag var det 10 av 10 mammaer som ga tilbakemelding på sms om at deres barn kom. Ingen pappaer. Og hvem sendte ut innbydelesen og oppga sitt mobilnummer? Jeg.
Jeg har bare en mamma lagret på telefonen sammen med husnr. deres. Ellers har jeg en gul lapp på kjøkkenet der er det ca 50/50 fordeling på mammaer og pappaer.
I fht skolen er det ganske 50/50 og i bhg er det bare mammaer. 2/8 av FAU er menn. På skolen er det 50/50. I barnehagen tar det for gitt at det er damer som fyller ut lapper og skjemaer og min mann får urettmessig mye skryt for å gjøre en del sånne ting. De ble veldig flaue da de tok det for gitt at det var jeg som hadde fylt ut spørreskjemaet for foreldresamtalen, feks. Mannen min jobber en del kveld, så han leverer en del mer enn mange pappaer, og det gjør ham nok mer synlig. Jeg tror han står på flere andres telefonlister enn det jeg gjør.
Jeg har både mammaer og pappaer på tlf min, men en del av dem har jeg først og fremst kontakt med i andre sammenhenger. Flere har jeg både mamma og pappa-nr. til. men det er nok en overvakt av mammaer på min liste.
Det er særlig et par fedre jeg har mer kontakt med ift barna selv om jeg kjenner mødrene vel så godt.
Jeg har egentlig bare to mammaer, men de er venninner av meg, det vil si nummerne brukes først og fremst til å avtale non-barneting. Jeg har forresten et par pappaer også, ser jeg, uten at de heller brukes noe særlig.
Jeg synes ikke det er så skrekkelig rart at jeg avtaler mest med mammaene og Rhett mest med pappaene (han har tilsvarende mengde kontakter jeg har, mest med fedrene). Jeg har flere kvinnelige venner enn mannlige venner også, selv om det er bare så vidt. Og jeg må si jeg har opplevd nok drama om mon tro om egentlig og hvorfor meg og nudgenudgewinkwink i jobbsammenheng, og blant mer perifere venner, til at det er greiere å bare ta kjønnsbiten ut av ligningen der det funker. Jeg har ikke opplevd noe i barnehagesammenheng, altså, men jeg har jo hørt (og lest) om diverse episoder og hva mente han og hvorfor og hva er han egentlig ute etter. Det er ikke noe stort problem, men det er rett og slett enklere å kommunisere med eget kjønn der det ikke ellers har noen praktisk betydning hvem man egentlig snakker med.
Nei, det høres ikke så påfallende ut. Men det virker jo som om det for mange er bare, eller nesten bare, mødrene som har kontakt med hverandre. Sånn er det i alle fall hos oss; jeg har kontakt med en del mødre og noen ganske få fedre, og de andre fedrene har ikke kontakt med hverandre heller, det jeg vet. (Og min mann har ikke særlig mange på telefonlisten sin, det være seg mødre eller fedre, og det er også uhyre sjelden han som tar kontakt med andre foreldre dersom det er noe.)
OK, jeg er enig i at det er litt påfallende, i tilfelle. Her er det like mye orging (og henting og levering, som er da orgingen vanligvis oppstår) på oss begge.
Nei, det er sikkert ikke det, Poly. Jeg bare synes det er enklest. Det samme gjør jeg, mer eller mindre bevisst, også når jeg samhandler med perifere vennepar. Det er lettere å slippe å ta eventuelle mistolkninger med i ligningen.
Ved nære venner er det selvsagt ikke slik, heller ikke når gutta var min relasjon i utgangspunktet.
Jeg aner ikke om det er mammaer eller pappaer jeg. De nr som er lagret hos meg eller mannen er som følge av svar på bursdagsinnbydelser, og hos oss er det alltid pappaen som svarer på sånt, ergo er det det nr folk har lagret hos oss. Stort sett står pappaens nr på invitasjoner også, da jeg har en lei tendens til å legge mobilen på lure steder og glemme den igjen både her og der. (Og så har jeg telefonskrekk da, mulig det er derfor jeg glemmer den også.)
De nr jeg har fra bhg-tiden er lagret sånn: BHG "barnets navn" og det er ikke alltid folk signerer på sms heller, så da blir det i alle fall vanskelig å vite.
Har kun et par nummer, en pappa (i nabolaget) og en mamma (til barnehagevenninne), her er det mannen som gjør omtrent alt av slike avtaler. De få gangene jeg avtaler, så slår jeg opp i klasseliste/ bhg-liste, og da er det litt hipp som happ hvem som står oppført der.
.jpg)
.jpg)
