Jeg hørte på radioen her om dagen et innslag om kurs som Redningsselskapet har for kvinner. Båtførerprøve med praksis under slagordet "Ta roret kjerring!".
Det ble snakket om det at kvinner sjeldent sitter ved roret ombord i fritidsbåter, at kvinner derimot er de som står på baugen og hopper når mannen roper "hopp kjerring!".
Det ble snakket om båt og sjø som mannsdominert arena.
Hvordan står det til med folket her på FP. Tar damene roret eller er det mannfolkas arena?
Jeg tar roret!
Båtførerprøven ble tatt som 16-åring og jeg er lommekjent i skjærgården i kommunen hvor jeg er oppvokst.
Mannen elsker sjøen, men er oppvokst et sted hvor det nok aldri har vært arrangert båtførerkurs. :hehehe:
Han tenker på å ta båtførerprøven snart siden han synes det er litt irriterende å være helt grønn på området.
Hadde vi noensinne fått råd til båt, hadde det vært jeg som måtte kjørt den, da mannen hater alt som ligner på en båt. Jeg tror ikke jeg hadde fått ham med ned i båten engang. Jeg elsker sjø og båter, så der er vi ikke samkjørte nei. Men noen båtlapp har jeg ikke, har ikke tenkt tanken, egentlig. Vi har aldri hatt båt.
Jeg er absolutt ikke noe båtmenneske og hadde det vært opp til meg hadde vi nok heller ikke hatt noen båt. Men nå har vi hytte ved sjøen og båt, jeg har 14 uker ferie og mannen 2x2, så da ville det vært dumt om jeg ikke kan klare å få med meg ungene på båttur en gang eller tre i løpet av sommeren.
Men det er jo et steg å ta. Jeg vet ikke opp ned på motoren engang. :sparke:
Farslekten min er båttullinger, både seiling og alt annet og far hadde som holdning at jenter skal kunne like mye som gutter. Så ja, jeg har kjørt motorbåt fra jeg var 8-9 år gammel og seilt fra jeg var 5. Så jeg tar roret like mye som mannen. Oftere når det er dårligere vær eller vanskelige forhold.
Jeg har bestått båtførerprøven, og var en gang mer båtvant enn far i huset. Nå har vi hatt båt sammen i 11 år og han har nok vært mer båtfører enn meg, mens jeg har hatt ansvar for barn og logistikk. Men i sommer tok jeg roret i egen hånd igjen og føler meg rimelig trygg på at jeg kan. Når det kommer til kart, hvor vi skal og hvilken øy, hvor vi skal er det jeg som er best. Far aner ikke - selv om han også har bestått båtførerprøven.
Jeg lar ikke mannen min kjøre båt, så det hadde jeg stått for hvis vi hadde hatt båt. (Man svømmer nesten fortere ved siden av båten med den farten mannen har i båt.)
Jeg har vært på seilkurs. Men har tenkt meg på flere, ja vi har båt, men jeg er ikke bekvem ved roret. Det er dessuten litt lenge siden kurset nå og båten har ikke vært brukbar dessverre.
Hadde det vært snakk om roing hadde det blitt min oppgave bare fordi jeg var medlem i Roklubben som ungdom(det var mye trening og mange kjekke gutter der:digger:)
Mannen min er tryggere bak roret enn det er, og trives også bedre bak roret enn det jeg gjør (det siste har nok en sammenheng med det første), så det er ikke ofte jeg tar roret, men jeg kan jo om jeg må. Hvis vi en gang kjøper oss båt skal jeg ta båtførerprøven.
Ja, jeg tar roret. Men erkjenner likevel at Andmannen kjører mest. Jeg er likevel under trening på påhengsmotor, der roter jeg litt, gitt.
Og så har Andamannen og jeg en felles avtale om at Knøtto skal få lære og prøve seg like mye som Andungen, særlig siden hun både er yngst og jente.
Hvilket minner meg om at jeg flirte godt da hun som toåring klatret ombord i "store båten", gikk bak og sa "Jeg senkej motornen, jeg!" Og trykket på knappen som senker 90 hester. :knegg:
Vi har forresten ikke båtførerprøven noen av oss, men jeg har vært i båt enn Andamannen. I fjor fikk han "Veien til båtførerprøven" av meg i julegave, og jeg nektet ham å kjøpe båt før han hadde lest hele.
Jeg synes faktisk at om man har barn så er det litt viktig at mødre gjør slike ting jeg altså. Ikke sånn presserende farlig å la være, men at det er en Fin Ting å vise at kvinner faktisk er stort sett kompetente.
Det er jo også viktig for sikkerheten til sjøs at flere enn en person pr.båt har litt kompetanse på sjøvett, båtføring, fortøyning og annet som har med båtføring å gjøre. Jeg har vært med å hjelpe andre båter til sjøs og da var det veldig OK å være flere i båten som kunne litt.
I båten er det nok mannen som har styringa. Jeg hopper ikke heller, jeg nekter. :knegg: Egentlig burde jeg lære meg det siden vi har hytte på en øy, litt kjedelig om noe skjer slit at gubben ikke kan kjøre båten.
:iiik: Dette har jeg faktisk ikke tenkt over. Og nå gjorde jeg det, og er ikke fornøyd. Jeg fikk min første båt med påhengsmotor da jeg var knapt 7 år, og har alltid brukt båt mye. Nå er jeg gift, og jeg innser at jeg pinadøtten ikke har kjørt båt selv siden jeg møtte ham. Han er veldig glad i å kjøre båt, og jeg har glatt overlatt det til ham. Og nå vet jeg ikke engang om jeg er i stand til å ta roret lenger. Det er da sikkert 15 år siden sist. Crap. Jeg skjønner at jeg har en jobb å gjøre i sommer.
Jeg er ikke engang smart nok til å finne ut hvor jeg kan melde meg på kurs til å ta båtførerprøven. :blånn: Kanskje det betyr at jeg ikke bør ta den? :gruble:
Vi kjører bare småbåter (påhengsmotor/robåter), og det deler vi ganske likt. Om vi skal et sted vi ikke er kjent så sitter ofte jeg foran, for jeg er bedre på å se grunner. I svært bekkenløse perioder har jeg syntes det har vært vondt å starte tunge påhengsmotorer, forresten.
Elise.. Det er mange som arrangerer båtførerkurs. Det finnes også internettbaserte kurs. Folkeuniversitetet, båtforeninger, redningsselskapet og andre har kurs.
Jeg tok båtførerprøven som valgfag på ungdomsskolen og hadde praksiskjøring med politibåten. :glis:
Jeg hadde også båtførerprøven som valgfag på ungdomsskolen. (Er forresten dette verdt noe i dag? Jeg kan ikke reglene for å kjøre båt nå lenger - det er en stund siden jeg var oppdatert.)
Det er vel så mye verd som kunnskapene du har med deg derfra vil jeg tro. Du trenger vel heller ikke ta noen ny prøve hvis det er snakk om krav om båtførerprøve.
Jeg husker fremdeles ganske mye fra kurset, men det er mest fordi det absolutt trengs i skjærgården der vi ferdes en del. Mange skjær, tett med båter, mange staker, bøyer og vimpler, sjøfly som lander, seilbåter, store båter og små båter som alle skal være på samme lille flekk gjør det nødvendig å holde kunnskapene ved like.
Jeg husker heldigvis båtreglene, men jeg tenkte på formelle krav til å kunne føre en båt. Jeg googlet litt og ser at alle som er født etter 1. januar 1980 må ha båtførerbevis fra mai 2010 for å kunne kjøre en båt større enn 8 meter og/eller har 25 hk eller mer. Det er ikke formelle krav til oss som er hakket mer modne enn disse?
Kan noen fortelle meg om 15 fot er mer eller mindre enn 8 meter? Og betyr dette at man ikke trenger båtførerbevis for å kjøre en som er kortere enn 8 meter altså? Da er det kanskje håp likevel. :knegg:
En hakket mer moden enn Elise vet at 15 fot tilsvarer ca. 4,5 meter. :glis: Da kan du fortsette å leke i robåten din. Eller var det påhengsmotor? Hvor mange krefter har den?
Om man skal føre båt over 15 m, dvs 50 fot eller mer så må man ha fritidsbåtskippersertifikat, som før. Sjøfartsdirektoratet har en bra side på dette med båtførerbevis.
Har nok av ferieturer i oppveksten på seilbåt, og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri kommer til å leie eller kjøpe båt. Men både seilkurs og båtførerprøven har jeg. Båtførerprøven tok jeg som valgfag på skolen i sin tid.
.jpg)
