I forrige uke hadde jeg besøk av ei søster, og en gang da vi var ute og kjørte måtte jeg rygge et godt stykke. Jeg rygger så godt som alltid på speila, jeg fikser ikke å vri nakken så mye og kikke ut bakruta.
Søstra mi var imponert over at jeg greide å rygge på speila, hun kikker visst bare bakover.
Speil. Jeg ser bak hvis jeg må rygge lengre strekker og gjerne ha litt fart, fx komme meg opp bakken til bhg når det er for glatt til å kjøre riktig vei oppover.
Jeg kikker både ut bakruta og i speilene når jeg rygger med Touranen. Jeg er livredd for å rygge på noe. Og er svært forsiktig når jeg rygger. Jeg lukker også opp døra og kikker bakover om det er nødvendig.
Når jeg kjører den store Caravellen, så må jeg bare bruke speil, fordi det ikke går an å se ut av bakruta, pga. sotete ruter og rullestolheis.
Må åpne døra av og til også for å kikke ut, men det er speilene som blir mest brukt når jeg kjører den bilen.
Før brukte eg aldri, aldri speil. Eg fekk det ikkje til; risikerte å havne i grøfta. Så fekk vi oss ein Touran, og eg måtte pent lære meg å bruke speil. Så eg gjer det nå, men syns det er ubehagelig. I starten rygga eg nærmare og nærmare kanten, sjølv om eg brukte speil. Heilt sært. Føler meg absolutt tryggast når eg ser bakover.
Jeg begriper virkelig ikke hvordan noen kan rygge bare ved hjelp av å se ut av bakruta? Hvordan i hule klarer dere å bedømme avstand på begge sider, hvis dere ser rett bakover??
Jeg rygger omtrent KUN etter speil, og det er da superenkelt å se om man får inn bilen i ei luke der det kanskje er litt trangt.
Jeg bruker stort sett speilene men tar meg også en titt bakover sånn for å være helt sikker. Har en Caravelle med store gode sidespeil mens det ikke er like lett å se ut bakruta pga bilstoler osv.
Nå som vi er på den siste justerinen på DuoLogicsetet så er det vanskelig å se ut bak. Bruker derfor mest speil i den bilen. (Og ryggesensor). I den lille bilen, uten bilseter bruker jeg begge. Stemte at jeg bruker speil mest fordi jeg kjører mest med den store bilen.
Det kommer an på hvilken bil jeg kjører, hvordan jeg rygger. Nå kjører jeg stort sett kassebilen, og der ser jeg ikke ut av bakruta, da den er dekket av rullestolrampa. Ergo rygger jeg bare ved hjelp av speilene. Kjører jeg forden, rygger jeg ved hjelp av både speil og ved å se ut bakruta.
Begge deler.
Jeg kikker bakover, gløtter i speila og kikker bakover igjen. Jeg anser det å kikke bakover som det viktigste når jeg rygger fordi jeg da ser mye bedre bakom meg. I speilene ser jeg ikke evt. barn som spretter bakom bilen.
Kommer veldig an på hvor jeg rygger (fra), hvor langt eller hvor presist jeg skal, om jeg har henger på, hvor mye/lite lys det er og i det hele tatt en rekke faktorer.
Speil. Ser ikke en dritt ut bakruta :P
På pappa sin ford focus hb går det ikke ant å se ut bak.
man jeg jo ikke like mye med å snu seg som man gjør med speil
Svigermor har et romskip ala ciTRØeng c5 og den har rygge sensor som er helt idiotiks. den piper for ingen ting så den har jeg faktisk rygget i grøfta for at jeg ble så iritert på den å rygget bare dit den ike peip :knegg:
Før rygget jeg mest ved å se ut bakruta. Nå har jeg bil med ryggekamera, og rygger utelukkende ved på se i speil og displayet i bilen.
Ryggekamera er en fantastisk oppfinnelse som gjør ryggingen mye tryggere, og jeg truer mannen min med at heretter så er kamera obligatorisk på våre biler.
Må være særdeles sjeldent jeg snur meg bak for å se. Bruker speilene - sidespeilene og det i midten, men normalt sett sidespeilene i all hovedsak.
Jeg blir egentlig litt skremt når jeg ser hvordan en del rygger. Det er ikke så rart at folk og biler blir påkjørt på kjøpesentrene.
Egentlig er det svært sjeldent jeg bruker gasspedalen når jeg rygger. Som regel får jeg god nok fart bare ved å justere med klusj. Jeg tror mange ikke kjenner til hvordan moderne biler oppfører seg på tomgang og tror bilen vil kveles lett. Her i boligfeltet vi bor, med smale og uoversiktlige veier med gangfarthastighet, kjører jeg flere hundre meter uten å røre gasspedalen - og da er det også små oppoverbaker som bilen greit justerer gasspådraget selv for.
Rygger over "lengre" perioder med å snu hodet (føler jeg har bedre kontroll om det kommer noen da), men "presisjonsrygger" med speil. Jeg er også en rakker på å rygge.
Litt avhengig av situasjonen, men jeg bruker nok begge. Her i Florida må man snu seg om og også ha armen på/bak det andre setet. Det var viktig å huske når man kjørte opp.
Alt etter forholdene (eller hvor fullastet bagasjerommet er) bruker jeg i hovedsak å kikke bakover med god assistanse fra sladrespeil og sidespeilene. Mister mye romfølelse av å kun rygge via sladrespeil så det tør jeg ikke (for ikke å snakke om panikken for at noen små skal komme inn fra siden).
Nå var jeg ute og kjørte en liten tur og da kom jeg på en tredje ting i vår bil som jeg ikke tenkte på. Vi har ryggekamera, noe som er særdeles bra som kompliment. Da ser man også det som er direkte bak bilen.
Og for all del...det å snu seg og se bakover er en falsk trygghet. Man har ikke noe særlig til oversikt på den måten. Da ser man mer og bedre ved å aktivt bruke speilene.
Vi har som sagt ryggekamerea, og ved å kombinere det med speilbruk, så er ryggingen blitt noe som jeg gladelig gjør. Får en helt annen oversikt, og det føles trygt.
Jeg rygger inn i garasjen her uten problemer nå, og det har jeg aldri gjort før... Alltid kjørt inn og rygget ut, til tross for at det er mye verre å rygge ut av en garasje, med tanke på folk som kan komme brått i veien.
Jeg og. :kry: Cabrioleten har jo en vits av et "bakvindu" og med den MÅ jeg rygge på speilene. Med storebilen blir det hipp som happ, eller begge deler. Det kommer litt an på forholdene. Gjennom trange porter og bratte nedoverbakker funker speilene gjerne best. Og så må jeg bare dåne eller himle :himle: av tullinger som omtrent kjører seg fast når de skal rygge en kort rett strekning. Er det mulig? ØV litt da!!!
Enig. Veien til hytta vår er så smal at om to biler møtes så må den ene rygge tilbake til møteplass, og det skjer rett som det er at folk ikke greier å rygge 40 meter uten å kjøre ut av veien. Ærlig talt, om man ikke behersker dette så burde man faktisk ikke kjøre rundt, man er ikke kompetent sjåfør.
Jeg bruker begge deler. Hvis jeg skal file meg inn et sted, er speilene best, og jeg kan fint rygge langt med dem også. Men jeg rygger fortere når jeg snur meg, sånn f.eks. når jeg må rygge meg et godt stykke tilbake fordi jeg møter en bil. :tidligere omreisende selger på Vestlandet:
Jeg kan også rygge, uten at jeg synes det er noe å skryte av, jeg har tross alt lappen. Jeg kan også foreta feltskifte og effektive, trygge forbikjøringer. :nemlig:
mrc: når man har automatgir, trenger man ikke en gang å clutche, man trenger bare å slippe bremsen. :nøgd: Hvis man altså ikke har svært god oversikt og litt dårlig tid. :rallykjører om nødvendig:
Ok, da bør jeg levere fra meg lappen, ser jeg. Jeg er elendig på å rygge. Og jeg har rygget MYE. Jeg er bare like dårlig til det hver gang. Jeg blir kjempekvalm av å måtte snu på hodet mye, som man ofte må når man rygger, så kanskje det ødelegger veldig mye i og med at det blir vanskelig å konsentrere seg om selve ryggingen. Det samme gjelder lukeparkering.
Kanskje ikke peise på. :knegg: Jeg syns det var kjempevanskelig å bruke speilene først, jeg greide ikke å vurdere hva jeg så. Men nå så syns jeg det er lettere å få god oversikt med speilene, det er mye mer begrenset hva jeg ser gjennom bakruta. Jeg bruker da alle tre speilene.
Faktisk så er det utrolig mange ting jeg aldri lærte da jeg tok kjøretimer. Ikke rygging, ikke lukeparkering, ikke å forstå veimerking, veldig lite om rundkjøringer. At jeg i det hele tatt besto førerprøven ved første forsøk og har kjørt ulykkesfritt i 22 år (bank i bordet) er egentlig litt rart.
Du bruker sidespeilene til å se at du holder linjen, f.eks. langs en veikant. Også ser du i bakspeilet for å se at du går i riktig retning og bedømme avstand. Og alle tre til å se at det ikke er noe/noen bak bilen. Jeg mener det, dra et sted og øv på det. Ryggelivet ditt blir mye lettere.
Jeg får øve meg neste gang vi er på hytta. Der kreves det alltid en del rygging.
Eller jeg kan dra til Sandvika Storsenter en lørdags ettermiddag. Der kommer de fine fruene susende med SUV-ene sine MOT kjøreretningen, slik at vi vanlige dødelige må rygge lenge og langt fordi de fine fruene sitter i mobiltelefonen og ikke enser / ikke vil se at man peker på kjøreretningspilene. :gaah:
Nei, nei...det er da du skal sitte der, tilsynelatende dum som et brød, og vise klart at du hverken kan eller vil rygge. Så vil det jo vise seg om de fine damene kan å håndtere SUV-ene sine i revers.
Bruker alle mulige hjelpemidler - speil, vinduer og ryggesensor. Livredd for å rygge på noen eller noe. Det skulle jeg ønske hun som rygget inn i siden min for litt siden også var.
Nå er jeg ganske forvirret. Blir ikke alle innprentet av kjørelærere at man skal snu seg og se ut bakruta når man rygger? Det ble jeg. Er ikke det by far tryggest da?
Og så er det en ting til jeg ikke helt skjønner...hvorfor rygger ikke folk INN på parkeringsplasser, i stedet for ut? Det er MYE tryggere. Man har mer oversikt, og i det hele tatt.
Klart at man må bruke speilene også om man står på et sted der det er relativt trangt på sidene. Men har man ikke noe som er i veien i baksetet/bagasjerom så syns jeg at man bør se seg bakover den veien også (i hvert fall før man starter) for å være sikker på at det ikke er noe rett bak en. Om det får eks. står noen nært, rett bak bilen så ser du ikke det i speielen.
Nå har jeg, inspirert av denne tråden, så klart, sjekket litt hva jeg gjør. Og jeg snur meg nesten alltid først og tar et godt overblikk bakover, så rygger jeg ved hjelp av speilene. Unntaket er som nevnt når jeg skal rygge langt, som i fra ca. 15-20 meter, eller hvis jeg er redd det kan komme noen ut fra parkerte biler eller porter (eksempelvis parkeringsplassen i barnehagen). Da må jeg stadig vekk snu meg i tillegg for å være sikker på at jeg har oversikten.
Slik gjør jeg også. Pluss at jeg bruker den særdeles bra ryggekameraen for da ser jeg hva som er akkurat bak bilen (og den er ekstra sjekk ved parkering i kombinasjon med ryggsensor).
Jeg er ikke enig med deg. Jeg har som regel større oversikt over hvem som er i nærheten når jeg skal inn i parkeringsplassen. F.eks. det at det ikke kommer barn når man skal rygge ut. Det er da videre mer oversiktlig å bare kunne kjøre rett ut når man skal ut, og det også kan komme andre biler og folk.
I tillegg synes jeg det er lettere å se med speilene og bruke ryggesensor i forhold til andre biler enn å beregne helt hvor langt det er fra fronten til bilen til bilene ved siden. Ofte er det jo slik at man ikke kan kjøre rett inn, men bilen er i en sving i det man begynner å komme inn på plassen.
Det beste er å bruke speilene aktivt, og ikke "kaste bort tid" på å snu seg. Om du snur deg og ser bakover, for så å snu deg frem og se i speilene, så kan en hindring komme bak deg på den tiden du bruker på å snu deg. En hindring som da vil være rett bak bilen, og ute av feltene som speilene dekker.
Ser du aktivt i begge sidespeilene og bakspeilet, så vil du hele tiden ha oversikt over hva som kommer fra sidene og evt bakfra.
Ja, jeg rygger helst inn. Dog, i en del tilfeller skal man jo inn med barnevogn eller ha inn varer når kommer tilbake, og da er det mest praktisk å stå med luka ut...
Da jeg lærte å kjøre bil lærte vi om dødvinkel/blindsone. Jeg tror ikke man ser alt som er nødvendig (i alle situasjoner) når en bruker bare speilene. :niks: (Noen ganger funker det selvsagt når en vet at det ikke er fare for barn som kommer løpende o.l.)