Syrin sa for siden:
Når familien er i bilen, dvs både mor og far (dersom det er både mor og far i familien da); kven er det som kjører?
< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?
Bilsnakk.
Syrin sa for siden:
Når familien er i bilen, dvs både mor og far (dersom det er både mor og far i familien da); kven er det som kjører?
Luftslottet sa for siden:
Han. Det gir seg litt selv, siden det bare er han som har førerkort.
Floksa sa for siden:
Mannen min er en ELENDIG passasjer, så han kjører.....
Acsa sa for siden:
Mest meg. :)
Syrin sa for siden:
Kan jo legge til at hos oss er det eg som kjører, så og seie alltid. Det hender eg ber han kjøre dersom eg er trøtt. Det er berre blitt sånn; han er ein minst like god sjåfør som meg, men han kjører hissigare, og får derfor ikkje lov når vi er alle i bilen :knegg:
Poden på 4 sa ein gong: "sant at pappa'er kan kjøre bil også?" :D
tiddelibom sa for siden:
Når vi kjører langturer deler vi som regel temmelig likt. På korte turer kjører som regel mannen min. Hvorfor? Høm. Det har vel bare "blitt sånn", som det heter. Han er bedre på bykjøring og parkering enn det jeg er.
Adrienne sa for siden:
Mannen kjører som regel, rett og slett fordi jeg liker å sove når vi kjører på langtur, mens han egner seg ganske dårlig som passasjer.
Dronningen sa for siden:
Han kjører når vi begge er med (så fremt jeg ikke ganske raskt skal slippe han av et sted). Han liker å kjøre. Jeg liker det ikke spesielt godt. Jeg kjører mye, men ikke hvis jeg slipper. MEN jeg kjører heller selv enn at andre enn han skal kjøre.
Divine sa for siden:
Før kjørte jeg nesten hele tiden, for mannen min likte ikke å kjøre. Men etter at vi fikk ny bil, så har mannen fått større kjøreglede, så han kjører som regel på kortere turer. På langturer deler vi likt. Hvis vi må lese kart, så kjører jeg. Jeg er nemlig elendig på å navigere, mens mannen min er superflink til det.
Olvina sa for siden:
Han.
Eg øvelseskøyrde med mannen då eg tok lappen for mange år tilbake. Han held framleis på med øvelseskøyring når han er passasjer, og kommenterar og foreslår løysingar heile tida. Det gidd eg verkeleg ikkje, og han er pent nøydd til å køyre sjølv.
Hannah sa for siden:
Sånn er det her også, bortsett fra at jeg hadde hatt lappen i flere år før jeg møtte han.
Jeg blir gretten av kommenteringen hans rett og slett.
Mannen liker også bedre å kjøre enn jeg gjør, men jeg legger ut på lengre kjøreturer jeg også selv om ikke mannen er med.
Bluen sa for siden:
Det er stort sett mannen hvis begge er i bilen. Jeg er ikke så glad i å kjøre bil, og nøyer meg stort sett med kortere hverdagsturer. Skal jeg kjøre langt, vil jeg helst være alene. :knegg:
Et nytt moment nå er at det nye bilsetet til lillebror ramler ned når jeg trekker førersetet så langt fram som jeg vil ha det. :mumle:
mina sa for siden:
Som regel han som kjører.
Jeg hadde ikke lappen før vi hadde vært gift i flere år, så han er flinkere til å kjøre og ihvertfall mye flinkere til å lukeparkere! Jeg er dessuten ikke veldig glad i å kjøre, jeg gjør det fordi jeg må. Han er veldig glad i å kjøre.
Jeg flir forresten veldig trøtt i bil, enten jeg sitter på eller kjører, så det er vel tryggere om han kjører også.
Da minsten satt i bakovervendt sete måtte mannen kjøre. Han er så lang at han ikke fikk plass i passasjersetet når barnesetet sto bak.
Harriet Vane sa for siden:
Foreløpig er det bare han som har lappen, så det blir han, for jeg vil ikke øvelseskjøre med ungene i bilen. Men når det bare er meg og han, så kjører jeg. Jeg skal prøve å få kjørt mest mulig når jeg får lappen, det er så dumt å bli sånn konebildame som bare kjører drittbilen til barnehagen.
Den eneste måten å bli en trygg og flink sjåfør på er jo å kjøre mest mulig. Mannen er en fin passasjer, han gleder seg nok skikkelig til jeg får lappen!
Slettet bruker sa for siden:
Vi kjører omtrent like mye. Jeg hater mørkekjøring, så er det mørkt og vi skal kjøre steder der det ikke er gatelys, kjører han.
Maverick sa for siden:
Samme hvilken vidundersjåfør som er med i bilen min, om det så hadde vært Michael Schumacher - jeg kjører. Min bil. ( :love: )
Og ingen andre kan kjøre bilen min. :sparke: Den krever, øh, spisskompetanse.
jolie sa for siden:
Han. Det er best plass i førersetet pga bilstoler i baksetet.
Esme sa for siden:
Vi deler nokså likt, og er litt obs på det faktisk at det skal være nokså likt også, fordi det er så lett at den som er mest erfaren kjører hele tiden og så blir den som er minst erfaren en dårligere og dårliger sjåfør.
Det er ikke aktuelt for meg å slippe mannen ut på langtur med barna om han kjører mye mindre enn meg (jeg er mye mer erfaren sjåfør enn ham og liker å kjøre langt, han har ikke så mye følelser rundt det).
Syrin sa for siden:
Jenter: neste gong de kjøper bil - insister på ein bil som er stor nok til mannen! (dvs. i passasjersetet).
Anne C sa for siden:
Mannen kjører alltid, han kjeder seg som passasjer, jeg digger å være det. Da sover jeg feks. Til jobb kjører vi hver vår bil og like langt så jeg minster ikke akkurat bilerfaring ved å la han kjøre på langturer. Faktisk så kjører jeg vel mest i forhold til jobb, han samkjører med brødrene sine og de bytte på å kjøre.
Ru sa for siden:
I utgangspunktet deler vi relativt likt, men han liker bedre å kjøre langt enn meg (da sover jeg heller). Til daglig kjører han mest, men det fordi jeg sitter på med ham på vei til/fra jobb. I det siste har jeg uansett vært så mye dårlig at jeg ikke har ork og konsentrasjon til å kjøre, så da sitter heller og syter i passasjersetet. :knegg:
Irma sa for siden:
Som oftest hun. Jeg synes Esme har et godt poeng, men mannen min kjører såpass mye på jobb (noe ikke jeg gjør) så totalt sett er det han som kjører mest uansett.
Fersken sa for siden:
Det er bare jeg som har førerkortet i vår familie, så jeg stemte ho.
Blå sa for siden:
Jeg stemte også hun, fordi det bare er jeg som har sertifikat. ;)
Om mannen noen gang får sertifikat regner jeg med at vi kommer til å dele på langturer, sånn at jeg får strikket. :D
Harriet Vane sa for siden:
Jeg strikker mye på langtur. Og så er det en veldig god anledning til å få snakket ordentlig med mannen.
Erica sa for siden:
Dette er jeg så enig i. Jeg har sett det i nær familie, min mor kjører nesten aldri, det er alltid pappa som kjører. Nå er hun neste ikke i stand til å kjøre rundt i kommunen her en gang. Jeg føler meg ikke trygg på henne når jeg sitter på.
Jeg har alltid tatt min del av kjøringen, og mener selv at jeg er en god sjåfør, pga mye kjøring. Jeg er ikke redd for å kjøre, verken på langtur, på glatta, i mørket, i storbyer, heller ikke for å parkere i trange luker og i trange parkeringshus. Jeg mener at dette er en stor fordel for meg, jeg blir ikke hemmet på noe som helst vis fordi jeg ikke kan håndtere bilen. Jeg ser at mange damer i min omgangskrets kvier seg for å kjøre andre sine biler, det gjør ikke jeg, og det kan være praktisk innimellom.
En annen ting er hvilke rollemodeller vi er for barna våre. Det er jo oftest slik at dama sitter på, og mannen kjører. (feks. svogeren min som kaller passasjersida som * sin plass. Enda søsteren min er en meget habil sjøfør lar hun alltid han kjøre...)
Jeg ønsker ikke at barna mine skal vokse opp og tro at det alltid er menn som skal kjøre (eller alltid damer for den saks skyld), vi er derfor bevisste på å bytte på hvem som kjører. Jeg ønsker ikke at det skal være naturlig for mine jenter at de alltid skal være passasjerer når de blir så store at de har lappen. Det er vel slik at det er flest unge menn som havner i bilulykker - det er også en grunn til at jentene bør ta sin del av kjøringen.
Inagh sa for siden:
Det kommer an på. På korte turer kan det likegjerne være meg som kjører, men skal vi kjøre langt, foretrekker jeg at mannen min tar mesteparten av kjøringa, da jeg får vondt i nakke/skuldre av å kjøre over lengre tid.
Carrera sa for siden:
Stort sett mannen.
Ole Brumm sa for siden:
Vi kjører ganske likt og deler som regel 50/50 på langturene, men om det blir skeiv fordeling så blir det i min favør (altså at jeg kjører litt mer enn han).
Canisa sa for siden:
På korte turer (til/fra butikken) kjører stort sett han, men på lengre bilturer bytter vi på. For bekkenet mitt er det nesten bedre å kjøre selv enn å sitte å gnu i passasjersetet ... Jeg klarer dessuten ikke å sove i bil, men det er mannen en mester til. :rolleyes:
Guava sa for siden:
Vi deler ofte på kjøring, men han kjører nok litt oftere enn meg når vi kjører sammen. Jeg er drittlei kjøring og kjører mest av oss i jobb og på hverdagene. Det er godt å slippe når jeg har mulighet.
Dixie Diner sa for siden:
Jeg stemte "varierer -nokså likt", men sant å si så er det han som kjører mest, egentlig. Rett og slett fordi han liker det bedre, jeg trives best som passasjer. Men jeg er ikke redd eller noe, slik jeg var før. Jeg kjører selv flere ganger i uka uten problemer, liker godt å kjøre bil. Men når han er med, kjører han oftest, for da kan jeg sitte og dagdrømme og slappe av på andre siden. :hjerter:
Gri sa for siden:
Han køyrer stort sett, rett og slett fordi han er mest glad i å køyre, eg trivast veldig godt som passasjer.
Fadese sa for siden:
Jeg vil tippe at jeg kjører seks av ti ganger. Altså litt oftere enn ham.
Veronal sa for siden:
Når både mannen og jeg er i bilen så deler vi på kjøringen 50 % (en kjører til og en kjører fra). Begge bruker bil like mye. Før vi fikk barn gjorde vi det fordi vi liker begge å kjøre bil - etter vi fikk barn så gjør vi det både fordi begge liker å kjøre bil i tillegg til at vi er bevisst på at vi gjør det. Jeg har hørt alt for mange unger som snakker om "pappas bil".
shute sa for siden:
Hun. :nikker:
Niobe sa for siden:
Han. Han liker å kjøre bil, jeg gjør det mest fordi jeg må.
Nessie sa for siden:
Stort sett Frank. Fordi jeg klarer å slappe av (og lese bok feks) mye mer enn han gjør som passasjer :knegg:
Muskat sa for siden:
Nja, vi kjører nok like mye.
Honda sa for siden:
Min mann liker ikke å kjøre langt så hender faktisk av en tur på 150 mil(nordover) så kjører jeg mest ;)
Og skal vi på besøk så er det hips om haps. Spørs om vi tar min bil eller hannes dritt bil. Tar vi min så krangler vi om å kjøre:P
Han får pent kjøre drittbilen sin selv.
har jeg på meg sko med høye hæler kjører jeg ikke på det her føre (BLANK is)
En stund kjørte jeg 14 mil hver dag så da når vi skulle noe så nektet jeg å kjøre. Ble dritt lei av å kjøre :sjokk:
Esme sa for siden:
En annen ting er jo også det at det som mange sier "Han liker å kjøre bil, jeg gjør det ikke" gjenspeiler jo at man kvier seg bittelitt og det kommer jo av at man kanskje da kjører litt for lite. Og antagelig kunne blitt en flinkere sjåfør av å kjøre mer.
Om jeg hadde kjent på at jeg likte at mannen kjørte så hadde jeg faktisk tatt det som et tegn på at nå må jeg skjerpe meg og kjøre litt mer.
Divine sa for siden:
Godt poeng, Esme. Da fikk skaffet oss bil, ville mannen min først ikke kjøre. Han hadde førerkort, men hadde ikke kjørt noe etter oppkjøringen, verken i England (der han kjørte opp) eller i Norge. Jeg sa til han at jeg kunne kjøre i starten (selv om kjøring i Oslo skremte vettet av meg og jeg holdt på å kaste opp nesten hver dag etter at jeg kom hjem fra jobb av alt stresset), men at jeg ikke ville godta at jeg var den eneste sjåføren i familien, så han måtte pent venne seg til å kjøre. Han begynte i det små, og i løpet av ett års tid var han godt vant og hadde ikke noe imot å kjøre.
Jeg kjørte veldig mange mil per dag før, mens jeg nå kjører lite. Jeg merker allerede at jeg har litt aversjon mot bykjøring, så jeg skal bli flinkere til å foreslå at JEG kjører dersom vi skal inn til bykjernen, sånn at jeg ikke mister alle ferdigheter.
bina sa for siden:
Jeg tenker som en annen skrev i starten på tråden; mannen er en elendig passasjer.
Jeg kvier meg ikke for å kjøre. Slett ikke. Og jeg kjører mye. Når vi kjører sammen kjører kanskje mannen 3 av 4 ganger. "Fordi han liker det". Men også fordi han ikke er noen egnet passasjer.
Når jeg er passasjer så kan jeg sitte og nyte landskapet, lukke øynene, prate med ungene og mannen, slappe av, rett og slett.
Når mannen er passasjer er han egentlig sjåfør uten myndighet, og han greier ikke å slappe av. Han misliker av den grunn å sitte på med andre, også med buss. Han sitter og konsentrerer seg om trafikken like mye om han kjører eller sitter på. Så da kan han like godt kjøre, så kan jeg få slappe av. ;)
For jeg slapper veldig godt av når andre kjører.
Tallulah sa for siden:
Siden jeg fikk lappen i dag ( :stolt: ), så er det foreløpig mannen min som alltid har kjørt. Nå i en periode regner meg med at jeg kommer til å kjøre mest, slik at jeg får øvd meg skikkelig, og så er planen at det skal være sånn omtrent 50/50. Mannen er en veldig god sjåfør, så vi skal passe oss for at jeg ikke overlater alle de vanskelige tingene til ham.
shute sa for siden:
Ey, grattis!
vimjer sa for siden:
Førstemann til rattet gjelder hos oss. Det blir vel omtrent fifty-fifty.
Che sa for siden:
Når vi kjører, så kjører vi begge to, men mannen kjører mest. Mye fordi han synes det er kjedelig å sitte på, mens jeg synes det er deilig og mye fordi jeg er mindre og dermed smidigere til å ordne opp for gutta boys i baksetet.
Siwa sa for siden:
Samme her, samt at han er yrkessjåfør, og det vil jeg ikke ha siden av meg i bilen :rolleyes:
Ying sa for siden:
Jeg kjører alltid så sant jeg ikke er stuptrøtt eller har vært på fest :glis:
Nenne sa for siden:
Han selvfølgelig, så jeg kan lese avisa eller ei bok. :knegg: Jeg gidder ikke kaste bort tid bak rattet hvis jeg kan få noen andre til å kjøre for meg. Jeg burde egentlig hatt sjåfør.
Anne C sa for siden:
Grattis med lappen Glitter!!
Pelen sa for siden:
Vi kjører ca halvparten hver skulle jeg tro.
Benzo sa for siden:
Det varierer, men oftere meg enn han.
Flubby sa for siden:
Til daglig varierer det, men på langturer er det han som kjører siden jeg har ei hand som ikke fungerer så godt om den må holde på rattet for lenge av gangen.
Floksa sa for siden:
Ang. rollemodeller.
Min mann er ingen god rollemodell som passasjer og jeg ser ingen grunn til å lære barna at det er ok å oppføre seg sånn. Mannen har jeg gitt opp...
Men ungene kjører mye med meg, og bilen er MIIIIIN !
Anne C sa for siden:
Jeg liker å være passasjer når mannen kjører, for da kan jeg sove. Ellers digger jeg å kjøre, men jeg liker egentlig best å kjøre alene. Jeg har bare hatt lappen i 6.5 år så jeg er ikke lei.
Guttemammis sa for siden:
Mannen, ha'kke lappen jeg :(
Fluke sa for siden:
Han -hun har ikke lappen.
krystallklart sa for siden:
Det varierer, men oftest meg. Jeg blir kvalm om jeg er passasjer.
Syrin sa for siden:
Ser ut til at det finst ein del menn som treng å øve på å vere passasjer, slappe av og stole på sjåføren...
lalill sa for siden:
Det er berre eg som har lappen. Med tid og stunder kjem nok gemalen til å læra å kjøra og, men det lar venta på seg.
Hyacinth sa for siden:
Han. Nesten alltid. Det er teit, og jeg har alltid reagert på at flest menn kjører. Men han liker å kjøre og stresser som passasjer. Han synes jeg er ukonsentrert og hissig i trafikken. Jeg liker å sitte ved siden av og skravle eller slappe av, så det gjør meg ingenting å være passasjer. Da får jeg en liten time out. Jeg blir trøtt av å kjøre langt, men det gjelder forsåvidt når jeg sitter på også.
Hyacinth sa for siden:
Ja, men å være passasjer er en gyllen anledning til å få slappet litt av. Jeg kjører mye i hverdagen, men sjelden langturer. Vi har to biler, og jeg tror jeg kjører like mye som han, bortsett fra disse langturene jeg blir så himla trøtt av.
Dixie Diner sa for siden:
Det er sant. Men jeg er lat og liker å sitte og slappe av og bare dagdrømme, derfor trives jeg best som passasjer når jeg er i bilen. Jeg mister også fort konsentrasjonen om jeg skal prate med noen i bilen mens jeg kjører, så om jeg skal kjøre med skravlekjerringer (venninnene mine) så bør en av dem kjøre, for jeg kan omtrent ikke snakke under hele turen. :knegg: Jeg er flink til å kjøre altså, men må liksom fokusere på veien og kjøringen fremfor snakking, og da er det greiest om en av dem kjører.
Nei, når jeg skriver dette høres det helt fjernt ut, det er ikke så gale som det høres ut altså, jeg har kjørt selv med venninner i bilen MANGE ganger, men foretrekker at de kjører, for da kan jeg sitte og skravle i vilden sky uten å konse meg om noe annet. Jeg er ikke redd for å kjøre, annet enn i snø. Jeg virkelig, virkelig takler ikke å kjøre på nysnø og glatt føre, da får jeg panikk i hele kroppen. Jeg tvinger meg av og til, men har vondt i muskler og alt etterpå, for jeg sitter bare og spenner meg under hele turen.
Hannah sa for siden:
Jeg føler for å presisere at jeg kjører en god del bil til vanlig altså. Skal ungene på fritidsaktiviteter må de kjøres, og da kjører vi like ofte. Samme gjelder når mellomste skal på kontroll på sykehuset bl.a. Det er en god times kjøring hver vei, på til dels dårlige veier, og jeg har god kontroll. Jeg kvier meg heller ikke for å kjøre på vinterføre.
Pelen sa for siden:
Min er veldig avslappet. Men jeg har mange mange mil i kroppen så det kan vel være en av grunnene.Ibidelma sa for siden:
jeg har ikke lappen, så da blir det han automatisk, men om jeg hadde hatt lappen så måtte han nok funnet seg i å sitte på passasjersiden noen ganger :jupp:
Manga sa for siden:
Det varierer. Vi kjører nok like mye tror jeg.
Tåtti sa for siden:
På langturer kjører stort sett jeg, mannen sørger for jevnt tilsig av mat og godteri. :D
På kortere turer er det mer tilfeldig hvem som kjører når det er en av fellesbilene. Min bil kjører alltid jeg. :nemlig:
nolo sa for siden:
Vi deler nokså likt.
Éowyn sa for siden:
Jeg synes det er grusomt å kjøre bil og blir kvalm bare av tanken, så det er alltid mannen min som kjører.
Myrull sa for siden:
Vi har en bil og det er jeg som kjører den til daglig, til og fra jobb og barnehage, handling, avtaler etc. Han sykler heller.
Så når vi faktisk befinner oss i bilen samtidig, og det er sannelig ikke ofte, synes jeg det er helt greit at han kjører.
Kjøkkenskriveren sa for siden:
Som regel jeg; dette fordi kona kjører mest til daglig (hun trenger bilen til og fra jobb) og derfor er generelt lei og vil heller være passasjer. Unntaket er hvis vi har vært på et eller annet festlig og det ikke har vært min tur til å være edru.
På langturer kan det evt. være aktuelt å bytte litt på.
Chablis sa for siden:
Vi deler på det men han kjører nok mest. Jeg synes det er kjedelig og kjøre bil, siden jeg kjører til og fra jobb, så jeg overlater gladelig rattet til mannen.
LiKa sa for siden:
Varerier, men mest jeg faktisk. Vi har to biler, men den ene står mer eller mindre fast i garasjen. Han går 600 meter til jobb og jobber 7 dager i uka. Så jeg er alene om hente/bringe, handle +++++
Dragen sa for siden:
Han kjører mest.
Jeg er ikke så glad i å kjøre, men er desto flinkere til å lære ungene å reise kollektivt.
Candy Darling sa for siden:
I prinsippet er det likt, men nu til dags er det nok jeg som kjører mest. Vi tar en unge hver ut om morgenen, og jeg har den som sitter rett bak førersetet. Da driver vi ikke og går rundt bilen, altså.
Og jeg liker nok bedre enn han å kjøre på langturer, så det blir ofte jeg som kjører til høttah også. Men han får slippe til innimellom, jeg lover. :jupp:
Niobe sa for siden:
Vi kjører like mye i det daglige (i hver vår bil), og i årene før vi giftet oss så kjørte jeg definitivt mer enn ham (han var student uten bil). Men jeg ser på det som en nødvendighet, mens han av en merkelig grunn synes det er gøy. Så når vi er begge i en bil så kjører han. Jeg tror han har kjørt for lite. :knegg:
Majsa sa for siden:
Det varierer, og når det ikke er så mye snø/is er det ganske jevnt. Men jeg er ikke så glad i å kjøre på sånn føre som det er nå, så store deler av vinterhalvåret er det han som kjører når begge er med. Dessuten kjører jeg flere ganger om dagen på hverdagene, så når helgen kommer er jeg lei, og slapper helst av i passasjersetet.
Adrienne sa for siden:
Selv om jeg ikke liker å kjøre bil når mannen er passasjer liker jeg å kjøre bil ellers, og jeg kjører bil ganske ofte. Og jeg er en rimelig habil og sikker sjåfør, både på langkjøring og småkjøring i by. :stolt:
Susse sa for siden:
Han !
Jeg slipper med glede å kjøre, kjører masse på jobben hver dag.
Jeg kjører kun når han har dukket alkohol eller er ekstremt trøtt.
Mandino sa for siden:
Vi deler på kjøringen, så tror vi ligger ganske likt der.
GydaG sa for siden:
Jeg.
Kan virkelig ikke fordra å sitte på.
Skytte sa for siden:
Han; jeg har ikke førerkort. :sparke:
Candy Darling sa for siden:
Update: Nå har vi fått ny bil, og da får ikke mannen kjøre i det hele tatt. :hyper: :happydance:
star sa for siden:
Når vi alle sitter i bilen så er det som regel sambo som kjører ja.
Daisy sa for siden:
Han kjører. Han liker det, jeg liker å slappe av og være passasjer.
Er han sliten, kjører jeg!
Tito sa for siden:
I flertallet av gangene er det mannen min som kjører. Hvis han er sliten, kjører jeg. Hvis vi kjører lengre avstander, over mange timer, bytter vi på å kjøre. Jeg har ikke noe problem med å kjøre selv, men det har bare blitt sånn at han kjører. Og jeg er vel flinkere til å snu meg rundt og ta meg av behovene til ungene våre enn det han er.
Drømmedama sa for siden:
Jeg kjører nesten alltid. Ikke hvis vi er veldig sent ute til noe og jeg må sminke meg (og kanskje skifte :cool:) i bilen, da kjører han.
Jeg liker nok bedre å kjøre enn ham, og så blir jeg litt irritert hvis min tålmodige og balanserte mann overtar rattet, det er liksom ikke så gøy når drømmemannen kjører. Og så går det litt tregt.
Jeg synes jeg er inmari flink til å kjøre bil. Mannen min vil helst sove litt, han.
Tusenogtredve sa for siden:
Vi deler ca 40/60 - han kjører litt mer enn meg når vi begge er med. Jeg har bilen til og fra jobb daglig, så totalt sett kjører vi omtrent like mye.
Er det skeiv fordeling en periode, så hører vi fra baksetet: "I dag vil jeg at pappa/mamma (fyll inn det som passer) skal kjøre".
Marlen sa for siden:
Han kjører, jeg liker ikke han som passasjer:humre:
Bomull sa for siden:
Jeg stemte han ettersom det stort sett er mannen som kjører da han ikke liker å være passasjer i bil - uansett hvem som kjører. Jeg har ingen problemer med det og det går litt automatikk i at det er han. Men jeg kjører jeg også altså, bare så det er sagt.
Candy Darling sa for siden:
Det virker som det er ganske mange menn som burde trene mer på å være passasjerer. Det må da være ganske sosialt hemmende å aldri kunne sitte på med noen? Kan de ikke ta taxi heller? :blånn:
kharadra sa for siden:
.....
Maverick sa for siden:
Fnis.
Erica sa for siden:
Det er klart de kan sitte på med andre, men kona er ekstra vanskelig å sitte på med... Eller kanskje det enkelt og greit er slik at de føler seg mest komfortabel med å kjøre selv, føler seg litt mindre mandig når de er passasjer, og dermed lager litt spetakkel for å få slippe å være passasjer? :cool:
Morella sa for siden:
Her kjører mannen utelukkende, men det er fordi jeg ikke har kjørt opp ennå.
Forhåpentligvis er det ikke mange mnd til jeg kan bidra litt med frakten. :)
Floksa sa for siden:
Sosialt hemmende fordi?
Jeg HATER å sitte på med andre enn mannen og skyr det som pesten.
Uten at det er noe stort problem i hverdagen vår.
Eneste gangene jeg "merker" det er i forbinnelse med felleskjøring til arrangementer og da tar jeg tog om jeg ikke orker å kjøre selv.
Så sosialt hemmende er det virkelig ikke. :rolleyes:
Jeg liker forøvrig heller ikke å kjøre taxi.
Karri sa for siden:
Som regel han.
Lenam sa for siden:
Litt hips om haps, den som først kommer ut i bilen kjører som regel. Nå er det vel kanskje oftest han som er først ut, for jeg er et typiskt "siste liten" menneske. :knegg:
På langturer kjører han oftest lengst, rett og slett for at jeg liker å lese eller høre på lydbok. Han er mye mer rastløs som passasjerer en det jeg er.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.