Av en eller annen merkelig grunn, så har jeg som elsker grønnsaker, og helt bare spiste det som barn, fått en pode som helst ikke vil ha grønnsaker.
Jeg får ham til å spise rå gulrot (men ikke raspet, og ikke kokt), og agurk. Jeg tror jeg har ham på gli til å spise rå kålrot også etter de hadde gulrot og kålrot med dip i barnehagen. Ellers, så hender det han spiser potetmos, men ikke kokte poteter.
Jeg prøver å servere litt agurk, eller gulrøtter i staver til måltidene, og gjerne i en skål på bordet mens vi venter på maten (han spiser det helst før eller etter og ikke til maten), men jeg har så lyst til å utvide utvalget.
Lilles favoritter er blomkålbuketter, sukkererter, cherrytomater og squash. Men Lille er en ualminnelig eksperimentvillig unge, da. Dip av yoghurt eller lettrømme uten noe annet i er suksess.
Det var lurt, jeg kan lage dip uten krydder (han likte ikke yoghurt med krydder i). Og så kan jeg servere når vi har besøk av andre unger som spiser det.
August liker veldig godt Kecap manis (søt soyasaus) til å dyppe ting i. Når vi har wok eller lignende med kyllingbiter, vil han alltid ha kecap manis, og da går det gjerne å foreslå at brokkolibiter eller babymais også kan dyppes.
Et annet "grønnsaker til barn"-knep er å ha frossen spinat i gratengsauser og slikt. Så blir sausen grønn, og det er jo kult. :)
Er man virkelig desperat, kan man jo mose grønnsakene og skjule dem i alskens gode retter. Ellers så var det en eller annen som la inn tipset om å la barna hjelpe til med å kutte grønnsakene og at det visstnok skulle føre til at selv det mest kresne barn puttet mye sundt i munnen..? Treåringen min spiser det meste. Kanskje er det av samme grunn som den him nevnte, at hun blir servert så dårlig mat fordi ingen er særlig gode til å lage mat her hos oss.
Jeg har gitt litt opp at jentene alltid skal spise de samme grønnsakene som oss. Jeg vil ha squash, rødbeter og pastinakk, men det får jeg ikke i dem. Dersom vi skal ha en grønnsaksrett som jeg vet ikke kommer til å falle i smak så lager jeg et fat med oppskårne rå grønnsaker som de kan spise og det blir alltid tomt.
Typiske barnegrønnsaker hos oss er gulerøtter, sukkererter, brokkoli, blomkål, cherrytomater og kål. De er veldig glad i kål. Jeg pleier å gi den et raskt oppkok i lettsaltet vann og så heller jeg av vannet, tar en smørklatt på kålen og lar den stå på ettervarmen slik at smøret glir inn og kålen blir litt mykere.
Ellers er mine barn veldig glad i frossen amerikansk blanding og får gjerne hver sin skål med det dersom de må vente på middagen.
Lillegutt spytter ut alle grønnsaker, men tar det igjen med å spise utrolige mengder frukt. Grønnsakene lillegutt skal spise moser jeg inn i maten hans. Tulla liker det meste av grønnsaker. Det går litt på omgang hvilke grønnsaker som er in. For øyeblikket liker hun best gulrøtter, blomkål og brokkoli.
Lillegutt er heldigvis altetende, det eneste han ikke vil ha er brokkoli og bladgrønt, men moser jeg det ned i et eller annet spiser han det også :)
Men han synes det er spesielt godt og koselig å spise det samme som oss - litt sånn voksenkosemat, da kan vi ha grønnsaker og dip, eller meksikansk mat hvor man kan ta det man vil ha fra flere forskjellige skåler.
Vi lager av og til grillspyd sammen og da får han velge hvilke grønnsaker han vil ha og velge rettefølgen på spydet. Det er veldig stas :)
Minimais og vanlig mais er favoritten her i huset. Og cherrytomater. Og kålrabistappe. Har gjerne kålrot og gulerot i potetstappa også. Jeg lager av og til grove muffins til matpakka der jeg finhakker og sniker inn både spinat og andre sunne saker. Det ser ut som de skjønner at muffins er kake og dermed godkjent uansett - allerede fra tidlig alder :knegg:
Den eneste grønnsaken som ikke slår an her, er broccoli. Jeg forstår ikke hvorfor, det er jo som å spise et lite tre? :fnis:
Det eneste tipset jeg har å komme med, er (dersom det er praktisk mulig) å få barnet til å velge ut noen grønnsaker i butikken selv. En liten grønnsaksinnsamlingsekspedisjon, der man kan finne nye grønnsaker. Jeg har i alle fall hatt god erfaring med det i barnehagesammenheng.
Gutta elsker heldigvis grønnsaker, men de smaker ekstra godt om man har fått tilberede de selv! Det gjelder forresten all middag som i utgangspunketet ikke helt fristet. De spiser det de selv lager :)
Her i huset er brokkoli en sikker vinner, smørdampet er best. Vi lager ofte rene grønnsaksmiddager, så man kommer ikke langt her i huset med å ikke spise grønnsaker. :)
I starten så dampet jeg grønnsakene lett, slik at de var litt mykere men ikke kokt. Da får de også litt mildere smak. Serverte med avocadodipp og det gikk ned på høykant. Nå spiser hun det meste av grønnsaker, men det varierer fra måltid til måltid hva som er best. Men alltid må hun ha dipp, litt rømme, kesam eller yoghurt. Varierer med hva vi har og hva annet hun spiser. Går mest i kesam her hjemme.
Hvis grønnsaker, slik som paprika, spiste hun i starten kun når hun kunne "stjæle" fra fjøla når jeg skjærte. Fortsatt så spiser hun best grønnsaker når hun kan stå på stol når jeg lager i stand mat og ta fra det jeg skjærer opp. Unger spiser jo oftere mer og bedre når de får være med å lage i stand maten selv.
I barnehagen er de jo på tur til torget og handler grønnsaker og deretter lager de grønnsakssuppe. De fleste ungene spiser vel da når de har fått være med på hele prosessen selv.
Om du ikke får til grønnsaker, så server bær til dessert. Det inneholder vell så mye "godsaker" som grønnsaker. Ferske eller tørkede urter, og andre krydder inneholder også mye verdifult som kan veie opp for grønnsaker ..
Men av grønnsaker så er rå grønnsaker alltid mest populært, sukkererter, cherrytomater. Men selvkuttet/laget grønnsaksuppe fikk også ben å gå på.
Hos oss har det nemlig skjedd et mirakel: Lillesøster som aldri har villet RØRE grønnsaker har gradvis fra sommeren av, fått smaken på et par ting: Agurk, rå gulrøtter og brokkoli. Det er det samme som broren alltid har likt. I går spiste de en hel broccoli på deling, og 3 gulerøtter. Mye mer enn meg...
Men det er KUN det, og jeg har lyst til å utvide repertoiret litt...
Det varierer fra dag til dag, hva de spiser av grønnsaker. Men de spiser ikke det samme!
W spiser mais og kokte/rå gulrøtter, blomkål, minimais, kålrabi, agurk. Og det kan blandes og moses.
Lille E skal ha matet servert i tydelige soner på tallerken. Ingenting kan blandes eller moses. Hun spiser erter av alle slag, gulrot og agurk.
Begge to er glad i å hjelpe til, og spiser gjerne på fjela, og da spiser de alt, men allerhelst spiser de borte. Da synes tom W at erter er godt. Ved middagsbordet her så brekker han seg dersom det kommer en ert i munnen!
Nettopp derfor er det spesielt populært hos oss. Det er veldig stas å holde "treet" i stammen og dyppe det i et eller annet.
Forøvrig er jeg velsignet med et barn som spiser alt og er veldig glad i mat. Jeg trodde at dette var min fortjeneste, men nestemann viste seg å være av et annet kaliber. Han er vesenlig mer kresen enn sin søster. Til ham funker det best å mose maten. Mye rart kan puttes i potetmosen. Helenes favorittgrønnsaker er papirka (vinneren over alle grønnsaker!), brokkoli, agurk, mais, rødbeter og gulrot.
Det er lite grønnsaksspising her i huset også. Men de spiser oss tom for frukt på et øyeblikk, så jeg satser på at det går opp i opp. Rå gulrøtter går ned, mais, ananas på boks, brokkoli, men ikke så mye annet.
Sitron: Hallo! Du er jo der jeg er kjempeglad for å ha kommet med lillesøster! :knegg:
Jeg er EKSTATISK for at hun nå spiser både rå gulrot og brokkoli, samt agurk! Før nå i sommer har hun ikke rørt EN eneste grønnsak. Ikke potet, ikke noe. Nei, det er ikke sant, i et par uker spiste hun erter og mais...
Treåringen vår er stort sett altetende, men da vi åt middag i dag skulle han plutselig ikke ha grønnsaker(hadde lammefrikassé med viltblanding i). Men da jeg holdt opp blomkålen og spurte om han ville ha hvit blomst så nikket han energisk - den gikk rett ned! Det samme med gulrøttene, de var forkledd som små appelsiner :D
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
