Jeg er jo i permisjon nå, men kvir meg allerede til nattevaktjobbingen når permisjonen tar slutt til sommeren. Før vakten, kvir jeg meg mange dagene i forveien og det skyldes egentlig flere ting. Jeg klarer f.eks. ikke sove på dagtid, så jeg er veldig uopplagt når jeg skal på jobb. Jeg er også veldig kveldstrøtt, er alltid i seng tidlig. Halv ti senest (er på vei nå, er helt skutt). Jeg vil anta de aller færreste elsker nattejobbing, men jeg merker jo at dette er et stort problem for meg når jeg allerede nå, måneder før jeg skal tilbake til jobb, gruer meg som en hund.
Du kan søke permisjon fra nattevaktene dine, men da går du ned i stilling. Ellers er muligheten jobbskifte eller at du får en annen stilling som ikke innbefatter nattjobbing.
Jeg er kan heller ikke jobbe nattevakter og bytta jobb for å slippe å ha de i turnusen min. Håper det ordner seg for deg. Jeg vet alt om å grue seg for å gå på jobb desverre :(
Hva står det i kontrakten din da? Om det står der at vakter eller turnus eller noe må påregnes så kan de vel kreve det antar jeg. Men om du egentlig skulle hatt dagjobb så kan man jo ikke bare plutselig bestemme at nå er det nattarbeid sånn og sånn.
Også mener jeg å huske at det er noen ganske stramme regler rundt hvor mye de får snu rundt på turnusen. De kan ikke si at mandag og onsdag jobber vi på dagen, mens torsdag og tirsdag jobber vi natta.
Det har jeg også. Har to venninner som er sykepleierere på samme sted, og der er det visstnok slik at andre må ta flere nattevakter hvis noen ikke kan ta sine. Kan det være lov? :undrer:
Du kan få legeatteste på at du ikke skal jobbe nattevakter, det har et par av mine kollegaer ihvertfall. Dessuten står det vel i avtaleverk at arbeidstagere kan få fritak for nattevakter, men som et tillegg står det jo hvis det ikke er til vesentlig ulempe for driften, så det pleier å måtte legeattest til. Kanskje du skulle allerede nå ha en samtale med sjefen din og forklare problemet og se om dere kan få til en løsning?
Rine: Ja, det er lov. Vi har ingenting i kontraktene våre som sier noe om maks antall nattevakter. Dessuten må jo alle vakttyper bemannes. Er det mange som ikke kan jobbe netter er det jo etterhvert greit å se på om man skal ansette fler faste nattevakter.
Jeg slapp nattevakter i graviditeten, men da hadde jo jeg en gyldig grunn. Hvilke grunner har jeg nå utover veldig kveldstrøtt og uopplagt?
Jeg har lyst å snakke med sjefen om det, en veldig fin og forståelsesfull sjef, men er det litt vel my å be om forståelse for sånn rett etter permisjon? :vetikke:
Jeg syns at du skal snakke med ham. Kanskje det er noen annen som gjerne jobber nattevakter og som kan tenke seg å bytte litt med deg i skjemaet (det vil si fast bytte) så at det ikke går utover fler? Jeg regner med at om du ikke jobber netter så må du jobbe mer i tid på dagen og det kan kanskje være noen som syns det er greit med netter. Jeg likte selv å jobbe netter, men kunne ikke noen kvelder da jeg studerte ved siden av så da ble skjemaet tilpasset til det.
Men hva betyr en legeattest i et slikt tilfelle da? En lege kan ikke avgjøre om den som ønsker attest virkelig ikke kan jobbe natt medisinsk sett, det blir bare å skrive ned det som den som vil ha attesten sier, og dermed er den egentlig ikke verdt noe. Dessuten er det ikke noe som arbeidsgiver trenger å forholde seg til i det hele tatt.
Så dette må løses på jobben, se om man kan få til en ordning på ett eller annet vis som kan fungere. Håper du får det til, det er skikkelig møkkakjipt å gå nattevakter.
Flere hos oss som har jobbet nattevakter har sluppet etter å ha prøvd det i en tid. Noen med legeattest, andre har bare bedt om å få slippe. Ikke lett når man ber om å slippe,men jeg hadde nok pratet med arb.giveren min først.
Blir det ikke veldig kjipt for de som får flere nattevakter enn de egentlig skal ha i turnusen sin, da? Det skal vel ikke gå ut over kollegaene om man vil jobbe natt?
Jobber du tredelt turnus?
I såfall skjønner jeg godt du vil slippe nattevaktene. det er jo helt umulig å snu rundt på døgnet i en slik turnus.
Snakk med sjefen. Det kan hende det er noen andre som vil jobbe mer natt og at du evt kan ta deres kveld- elelr dagvakter. Skader ikke å spørre ihvertfall.
Kanskje du kan få mindre nattevakter på turnusen? event bare 1 i gangen dersom du sliter med dag-sovingen? feks 1 natt hver 3 - 4 uke? Snakk med sjefen din, kanskje det løser seg lettere enn du tror :)
Ta en samtale med avdelingsleder. Kanskje du også er mye våken andre netter eller får sove lite på dagtid pga små barn.
Om det er flere som ikke ønsker å jobbe natt, bør det diskuteres å ha egne nattevaktstillinger slik at flere kan ha 2-delt turnus.
Jeg har jobbet nattevakter i 4-5 år nå pga små barn, det har vært gull på mange vis, men nå merker jeg at det tar på. Trøtt på nattevaktene, farlig trøtt når jeg kjører den halvtimen hjem om morgenen, sover for lite etter nattevakt og vanskelig å sove før nattevakt. I tillegg blir jeg humørsyk, og gruer meg ofte før nattevaktene. Får ofte stressnakke/hodepine i forkant, så jeg vet hvordan du har det.
Men nå skal jeg snart slutte med nattevakter. Fått ny jobb, men dessverre (?) ikke i helsevesenet... :p
Antar at arbeidsplassen er en IA-bedrift (inkluderende arbeidsliv, sjekk www.nav.no), en slik bedrift plikter å legge tilrette for sine ansatte når det er helsemessige årsaker, og ja - skaff deg legeattest hvis det er så ille som du beskriver din situasjon. Lykke til! :)
Spørsmålet var om de andre på arbeidsplassen må få det verre fordi at noen skal få det bedre. De jeg kjenner har familie og små barn og er selvsagt ikke overbegeistret for å måtte ta flere nattevakter enn de egentlig skal ha. Mener du at de også må skaffe seg legeattest for å slippe? :undrer:
Du kan da absolutt snakke med din sjef om det, det MÅ du jo gjøre. Jeg veit om ei som gjorde det, og det ordnet seg for henne. (Jeg veit dog ikke på hvilken måte det ble gjort da, men hun slapp i hvert fall nattevaktene, uten å gå ned i stilling.)
Det er vel forskjell på å ikke være overbegeistret for å måtte jobbe flere nattevakter, og det å få psykiske og fysiske plager lang tid i forveien i forhold til det å skulle gå nattevakter i det hele tatt. (Men ut over det, så er det en problemstilling som er reell ofte ja. At de andre i helsevesenet må dekke inn det en selv ikke jobber. Det er det samme som når man blir syk og gruer seg for å ringe for å gi beskjed på jobben, for en vet de andre må jobbe hardere den dagen fordi det er umulig å få tak i ekstravakter. Men det er jo noe arbeidsgiver må ta tak i. Hvordan få tak i flere ringevakter? Søke etter faste nattevakter osv. )
Slik er det hos oss også. Vi har TREDELT turnus, og må påregne noe nattarbeid.
Det er ingen hos dere som liker nattarbeid, og som kunne tenke seg å bytte med deg da?
Hos oss har vi faste nattevakter - dvs, de er ikke ansatt som nattevakter, men vi har ønsketurnus, slik at de som ønsker det kan få jobbe natt til de stuper. I utgangspunktet er det slik at alle må påregne seg noe nattarbeid.
Hadde jeg hatt en litt mer forutsigbar mann kunne jeg godt ha tenkt meg å jobbet litt mer natt enn jeg gjør. Men jeg har ikke hatt problemer med å få sove.
I starten på spl.karrieren min, så grudde jeg også veldig til nattevakter, men det var fordi jeg ikke følte at jeg var helt på høyden med alle ferdighetene man må ha inne for å kunne jobbe natt. Vi er bare tre på natt på opptil 36 pasienter (det er vel det meste jeg har vært borti), to sykepleiere og en hjelpepleier som oftest, så du må vite hva du skal gjøre hvis det oppstår situasjoner utover "normalen". Den andre sykepleieren kan jo stå i noe annet, slik at man må ordne opp i ting selv.
Men ja, hvis du forklarer lederen din akkurat hvordan du opplever dette, så kan det jo hende de kan tilpasse det litt mer individuelt? Det kan jo som sagt være andre som gjerne vil jobbe mer natt? Det er jo gode penger å ta med seg, og er man ungkar/kvinne så kan det hende noen vil det?
Klart. Jeg spurte fordi jeg lurte på om det virkelig er slik de fleste steder. (Jeg har ikke erfaring fra turnusarbeid selv) Likevel: Det er jo litt spesielt av en leder å bare ta hensyn til noen av de ansatte, da, synes jeg. En god leder skal vel sørge for at arbeidssituasjonen blir så bra som mulig for alle, det er skummelt hvis bare de som roper høyest blir hørt. (
Det er vel ingen som har sagt at Skremmerns leder bare tar hensyn til noen ansatte. Foreløpig vet vi ingenting om det, siden Skremmern enda ikke har snakket med sin leder om dette, og hun har absolutt ikke "ropt høyest". Ikke enda ihvertfall.
Uansett så skal ikke slike argumenter som "hva med de andre" holde folk fra å ha samtaler med sin leder om arbeidssituasjonen sin. Det er leders ansvar at arbeidsmiljøet er bra, og om én ansatt trenger tilpasninger, så er det opp til leder å vurdere om det kan la seg gjøre. Da kan leder spørre de andre om de vil tilpasse seg, eller man kan forsøke å få inn vikar, eller kanskje det finnes andre løsninger -hva vet jeg.
Poenget mitt er at hvis man har noen ønsker om å forandre på arbeidssituasjonen sin, så tar man det med sin leder og lar denne tenke ut løsninger på "problemet".
Er det typisk kvinneyrker (helsevesenet) å først tygge ferdig en løsning som ikke er "urettferdig for de andre", før man snakker med sin leder?
Jeg spør, fordi jeg er leder i en helt annen bransje, og absolutt ikke vant med den måten å gå fram på.
Det trenger da ikke være sånn, om leder forhører seg om andre på arbeidsplassen kan tenke seg flere nattevakter, så kan det jo løses til alles tilfredshet. Det må jo være lov for en arbeidstaker å si til leder hva man ønsker, og så får leder se om det kan ordnes.
Om det er ingen som ønsker å bytte, så er det jo et problem. Nattevakter er fullstendig pyton for de aller fleste og jeg kan tenke meg kan være temmelig ødeleggende for arbeidsmiljøet om noen skal få slippe. Da hadde nok mange andre også ment at de skulle slippe. Så da hadde vel lederens alternativ vært å ansette folk i egne nattevaktstillinger eller noe.
Enig med Esme her. Noen få ønsker nattevakter av ymse årskaker, men for oss andre er det pyton. Det er noen få medisinske årsaker til å "slippe" skiftarbeid, men da er det egentlig ganske obvious. Feks søvnsykdommer, diabetes eller epilepsi der personen ikke klarer å regulere grunnsykdommen sin godt nok uten rigid døgnrytme.
Jeg skiftet selv jobb til ikke-skiftarbeidstid fordi jeg ble koko av nattevaktene.
Jeg har ikke snakket om Skremmern i det hele tatt, og har ingen forutsetning til å mene at hun har "ropt høyest" om noe som helst. Jeg spurte på bakgrunn av det jeg ha hørt fra de to jeg kjenner, og fordi jeg altså ikke vet nok om hvordan turnusarbeid fungerer selv.
Ja, det er det jeg også tenker. Mine venner sier nemlig at de må ta flere nattevakter, og da oppfattet jeg det som om de ikke ville dette. Hvis noen faktisk har lyst til å jobbe mer natt, eksisterer det jo ikke noe problem, slik jeg ser det.
Det er ikkje mulig hjå oss, dessverre. Eg har hatt ganske store søvnproblem over mange år, og skulle gjerne vore fritatt for nattevakter. Heldigvis har eg berre 6 stk. på 12 veker. Eg tullar veldig med sovinga både under og etter desse periodane (tre vakter fordelt på to økter).
Enkelte ønsker bare å jobbe nattevakter, dette kommer veldig an på hvorfor og hvordan man jobber. (100% eller deltid, er dette jobben man skal ha "for ever" eller er det vakter man tar for å spe på økonomien og sist men ikke minst hvordan man er som person. Mannen min kunne glatt ha jobbet natt, jeg hadde blitt gal.)
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
