Er det slik at man kan ruse seg litt uten at det går utover omsorgsevnen? Hvis man vet om noen som hasjer en helg i blant, skal man melde til barnevernet eller "se den an" i forhold til om det virker som barna lider?
Hva tenker dere om dette og hvilke retningslinjer finnes f.eks blant yrkesgrupper som jobber direkte med barn?
Man kan nok ruse seg litt uten at det går utover omsorgsevnen i alvorlig grad, det kommer jo an på om barna er tilstede når det foregår for eksempel. Men jeg tror det er svært vanskelig å danne seg et bilde av hvordan det påvirker omsorgsevnen fra utsiden.
For de som jobber med barn (skole, barnehage, helsevesenet for eksempel) er loven klar - hvis man har mistanke om omsorgssvikt/overgrep skal man melde sin bekymring til barnevernet. Man skal ikke vurdere hvor alvorlig omsorgssvikten eventuelt er, det er opp til barnevernet. Privatpersoner burde vel egentlig tenke ganske likt? Melde ved bekymring og la det være opp til barnevernet om de følger opp eller ikke.
Hvor går grensen ved barns tilstedeværelse? Barn oppfatter sinnstilstanden vår raskt og endringer i den. Er det et viktig poeng om den skyldes rus eller andre ting?
Ja, jeg mener at det er et viktig poeng. For er det pga av rus er dette noe foreldrene bør kunne klare å unngå. Handler det om psykiske problemer derimot kan man jo ikke styre dette selv.
Både barnehageloven og helsepersonelloven pålegger melder å gjøre en vurdering av alvorlighetsgraden før den fritar fra taushetsplikt.
"Uten hinder av taushetsplikt etter § 21 skal helsepersonell av eget tiltak gi opplysninger til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. lov om barneverntjenester § 4-10, § 4-11 og § 4-12. Det samme gjelder når et barn har vist vedvarende og alvorlige atferdsvansker, jf. nevnte lov § 4-24."
Ordet "alvorlig" er ganske malplassert og tåpelig her, all den tid den jevne barnehageansatte - eller lege for den saks skyld - neppe behøver ha kompetanse til å vurdere hva som er forskjellen på "omsorgssvikt" og "alvorlig omsorgssvikt."
Jeg er ikke helt enig med deg, psykiske lidelser kan man til dels gjøre noe med avhengig av kunnskapsnivå om teknikker, tidlige symptomer og annet, men man trenger ofte hjelp. I forhold til rus kan det være enkelt å unngå, mens i mer alvorlig form trenger man hjelp utenfra. Man kan være blind for begge deler og mene at man har kontroll eller undergrave betydningen av det.
Helt enig. Omsorgssvikt er jo et alvorlig ord i seg selv også. Og hvis man virkelig tenker det kan foregå omsorgssvikt, er det veldig galt å ikke melde.
Å melde noen til barnevernet bare på bakgrunn av at man røyker hasj en gang i blandt virker søkt for meg, like lite som jeg ville ringt barnevernet om jeg traff naboen dritings på byen en kveld.
Det avgjørende for meg ville vært om barnet var berørt av dette på noen som helst måte.
Klart, og dermed blir det idioti når loven formuleres på en måte som gjør at man fort kan la være fordi man er usikker på om det er "ille nok" til å gi lovlig fritak fra taushetsplikt.
Det er i det hele tatt et utbredt problem at folk ikke melder fra. Jeg mener tallet for bekymringsmeldinger fra barnehager har ligget på rundt 3% på landsbasis. Det er jo fullstendig usannsynlig at en institusjon hvor det store flertall av norske barn er innom bare oppdager en så minimal andel av bekymringsverdige situasjoner.
Hvis det med i blant vil si at mor eller far røyker hasj en lørdagskveld i mnd og det ikke var andre signaler på omsorgsvikt ville ikke jeg ha sendt bekymringsmelding til barnevernet. Jeg vet at det både er kriminelt og fører til endret adferd, men om dette foregikk etter at ungene var til sengs eller hadde barnevakt tenker jeg at det ikke kan defineres som omsorgsvikt.
Jeg ruser meg også iblandt, riktignok ikke med hasj men med alkohol. De fleste foreldre jeg kjenner gjør det samme.
Om noen hadde meldt sin bekymring til barnevernet over det, så hadde jeg blitt overrasket.
Bortsett fra momentet om at hasj er ulovlig, og alkohol ikke er det, så er jeg ikke sikker på om det er fryktelig mye verre å røyke litt hasj en lørdagskveld, enn å drikke en flaske rødvin f.eks.
Det er jeg enig i. Men hun spurte om det var et poeng, og jeg synes det er det. Røyker man hasj i ny i og ne fordi man ikke ser alvoret i det, er det gjerne mye lettere å gjøre noe med, enn om man har alvorlige psykiske problemer. Det vil det jo være mye vanskeligere å komme ut av.
For meg som privatperson har det ingenting å si hva som er grunnen, hvis jeg hadde visst at foreldrene ruset seg i nærheten av barna ville jeg sannsynligvis meldt dette videre, det samme om jeg visste at det var mennesker som hadde alvorlige psykiske problemer.
Jeg hadde ikke kontaktet barnevernet fordi jeg visste om noen som røkte hasj av og til. Det vet jeg flere utmerkede foreldre som gjør. Men jeg tenker vel at svaret på spørsmålet ditt er "ring dersom du lurer på om du burde ringe."
Det koster veldig lite å ringe barnevernet, presentere en problemstilling og spørre hva de tenker om dette.
Hvis du gjør som Shute foreslår hadde det vært interessant å høre svaret.
Jeg tenker som så at foreldre bør ikke ruse seg når de er sammen med barna sine. Ei heller med alkohol. Men det er jo mange som drikker noen glass vin eller lignende i situasjoner der de er sammen med barn, uten at det regnes som omsorgssvikt. En annen sak er jo at grensen for når det blir for mye "kos" for den voksne og derfor ukoselig for barna kan være litt uklar...
Rus hører ikke sammen med barn, alkohol inkludert. Men hva man velger å gjøre en lørdagskveld man har barnefri e.l, synes jeg ikke sier noe om omsorgsevnen til folk.
Og sant og si tror jeg ikke barnevernet bryr seg med hvis man har fest hjemme og barna er tilstede heller - så lenge det er ting som skjer en gang i mellom, ting er i kontrollerte former og barna ikke blir fullstendig overlatt til seg selv.
Tja, jeg lurer på hva du definerer "å ruse seg" som?
Ruser jeg meg, eller koser jeg meg i overkant mye, når jeg drikker 2 glass vin til middagen et par ganger i måneden?
Noen ganger drikker jeg ganske mye mer, da er ungene mine lagt seg. Bedriver jeg omsorgsvikt da?
Om jeg hadde røyket hasj en gang i måneden etter at ungene var til sengs hadde jeg bedrevet omsorgsvikt da? En om jeg gjorde det når ungene var på besøk hos pappan sin eller overnattet hos besteforeldrene? Ville det gjort meg til en dårlig omsorgsperson?
Umulig å gi noe svar på. Vi bruker jo rusmidler her i huset også. Kan dele en flaske vin på helg etter junior har lagt seg. Kan forresten også ta en øl til maten selv om junior er tilstede. Er ikke ofte det skjer, men anser meg overhode ikke som noen dårlig omsorgsperson for det om. Bortsett fra at hasj er ulovlig så ville jeg ikke tenkt noe mer på det heller så lenge det er på helg i ny og ne når man har barnevakt. Folk takler forskjellige rusmidler ulikt. Noen merker det etter en øl og noen tåler mer. Noen kan ikke røyke en joint uten å bli rar, mens andre ikke reagerer noe særlig på det. Noen blir helt tåkete av paralgin forte, mens andre merker ikke så stor forskjell fra det og paracet.
Mange faktorer som påvirker omsorgsevnen til folk. Rus er så klart en av dem, men synes det er vanskelig å si utifra et så generelt spm. Mener du full eller drithøy sammen ungene i sofaen eller det å ta et glass vin til maten etter leggetid liksom?
Å røyke hasj (uten ungene tilstede) en helg i ny og ne gjør en ikke automatisk til en dårlig omsorgsperson. Da må det ligge andre kriterier til grunn i tillegg.
Det er vel vanskelig å gi noe svar på.
Har noen naboer som har barn på 5 og 6 år som ofte tar seg en ordentlig fest, men de har alltid noen som ser etter barna.
Men hvor festlig er det å ha foreldre som bruker hele søndagen til å sove ut?
Jeg tenker det handler om å hele tiden ivareta ungene. Om man tar seg en fyllefest innimellom og sørger for at man har barnevakt (gjerne også dagen etter) skader det neppe ungene. Om det skjer hver helg hvor mor og far ligger og halvsover på sofaen hele søndagen er det ikke bra. Om det skjer et par-tre ganger i året tror jeg ikke det skader ungene på noe vis. Det blir en kjedelig og lite festlig søndag, ja, men de tar ikke skade av det om foreldrene er der for dem resten av året/måneden.
Når det er sagt er det ufattelig fælt å være skikkelig fyllesyk og jeg hadde ikke orket å utsette hverken meg selv eller ungene for det så ofte. Har jeg lyst på en real fest gjør jeg det når enten jeg eller ungene er bortreist.
Dette lurer jeg også på. Jeg kan ta meg flere glass vin når barna er i seng uten at jeg regner det som omsorgsvikt. Skikkelig fest derimot, det sparer jeg til vi har barnevakt.
Jeg kjenner flere mennesker som har barn og som tar seg en joint på fest en sjelden gang. Jeg har aldri tenkt at de er dårlige foreldre av den grunn. Men kanskje jeg er i overkant liberal?
Jeg har ikke en konkret problemstilling i hodet og ringer ikke barnevernet for å diskutere eller spørre uten at noe konkret ligger bak. Fp er et flott sted å kunne spørre siden det er mange mennesker som tør uttrykke hva de mener. Er vel mer enn et par som jobber/har jobbet i barnevernet også, men uansett er det interessant å høre hva folk mener og hva de legger til grunn for meningene sine.
Da er også jeg i overkant liberal, og det er kanskje ikke bra all den tid jeg faktisk jobber med barnevern? Jeg mener oppriktig at man ikke er en dårlig foreldre om man røyker en joint på fest en skjelden gang. Det skal mere til for å være en dårlig omsorgsperson. Det er ikke nødvendigvis smart å røyke en joint, kriminelt er det også, men man driver ikke automatisk omsorgssvikt av den grunn.
Jeg har innimellom truffet folk som gir meg inntrykket av å være dårlige omsorgspersoner. Men dette går ikke på rusbruk alene (eller det har gjort det, man da snakker vi i en helt annen skala enn å røyke hasj en gang iblant på fest.) Og for meg har det så og si bestandig vært magefølelsen, mange små ting som til sammen ga meg et dårlig inntrykk.
Ikke sant. Jeg er glad du sier noe om at denne magefølelsen er basert på mange små ting som til sammen gjør et dårlig inntrykk. Jeg synes magefølelse er null verdt all den tid man ikke klarer å lokalisere hva som gjør at denne følelsen dukker opp. Magefølelsen er ofte basert på årelang erfaring og faglig kunnskap, men det må kunne skilles ut og beskrives.
Eh, ja det var vel en digresjon. Jeg er bare veldig opptatt av denne magefølelsen til folk. :sparke:
Jeg synes det er en kjempespennende digresjon. Jeg sitter innimellom og river meg i håret over folk som ikke intuitivt skjønner det samme som meg, det er så lett å glemme at grunnen til man skjønner ting. Og kanskje spesielt når det gjelder folk. Når en person er frekk, så tenker man første gangen at vedkommende har hatt en dårlig dag, og andre gangen også. Tredje gangen er man irritert, men man vet ikke hvorfor! For da er de to andre gangene rasjonalisert vekk. For meg er det ofte slik at når jeg får en uggen følelse for noe, må jeg arbeide med å finne ut hvorfor jeg har den uggene følelsen, jeg vet det ikke i utgangspunktet.
Jeg blir stresset av å ikke vite hva som gjør at jeg får denne uggene følelsen overfor noen, slikt bare må jeg finne ut av. Jeg liker også å vite hva som gjør at jeg at jeg får gode følelser/liker folk. Jeg tror det er en yrkesskade. Det er liksom ikke så nyttig å sitte i møter og snakke om magefølelsen sin. Denne magefølesen grunner i noe og det er dette jeg må beskrive.
Jeg vil vel ikke definere det som omsorgssvikt i seg selv, men man tar jo en stor risiko mht psykoser og det å bli tatt for kriminell handling. Ikke særlig heldig mtp hvordan disse to tingene vil påvirke et barn.
Jepp, det er en risiko. Samtidig vet man jo at de aller, aller færreste blir tatt for den kriminelle handlingen det er å røyke en joint, eller ha hasj til eget forbruk.
Mener du at risikoen for et barn ligger i om omsorgspersonen blir tatt eller ikke? Er det ikke en negativ ting å begå lovbrudd med overlegg, spesielt når man har barn og er forbilde?
Tja, jeg regner meg selv som en god omsorgsperson. Jeg er for det meste et godt forbilde for mine barn. Alikevel begår jeg lovbrudd, og det med fult overlegg. Når jeg kjører bil kjører jeg ofte for fort. Det er absolutt en negativ ting.
Nå er det som oftes langt mellom det å gjøre negative ting og det å utsette sine barn for omsorgsvikt. Det hadde sikkert vært fint om vi alle holdt oss innenfor loven og bare utførte positive handlinger, men jeg regner det ikke som absolutt nødvendig for å være en god omsorgsperson.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.