Litt spinnoff fra "pappa bader med datter" tråden.
Jeg ser der at en del skriver at barna med økende alder også blir påvirket av at foreldre en nakene. Og det jeg lurer på da er om dette egentlig er noe som bør hensytas? Altså at man hiver et håndkle rundt livet for å gå fra bad til soverom feks slik at poden ikke blir flau?
Eller er det greit å la poden bli flau og fortsette å gå naken der det faller seg naturlig?
Jeg kommer i hvert fall til å ta hensyn til det i det et av barna mine syns det er flaut at pappa løper rundt naken. Jeg ser ikke noen grunn til å ikke gjøre det, egentlig.
Jeg synes det er greit å vise barna litt respekt her og ta på seg hvertfall undertøy før man beveger seg naken rundt i huset hvis barna viser de synes det er flaut med nakne voksne.
Jeg husker fremdeles moren til en venninne av meg som til stadighet dukket opp naken etter soling i hagen når venninnen min hadde masse venner på besøk. Da gikk vi på ungdomsskolen og det var mildt sagt pussig å se moren hennes gå rundt naken hjemme.
Det er selvfølgelig en greie om respekt, ja. Jeg setter ikke pris på å bli påtvunget andres nakenhet, ergo gjelder selvfølgelig det samme for mine barn.
Den dagen mine barn vert flau om dei ser meg naken, er det på tide å slutta. Men eg har foreløpig ingen problem med å gå naken frå badet og til soverommet f.eks.
Men, å være naken er virkelig ikke hverken farlig eller skummelt?
En ting er å traske naken i tide og utide ( utide er vel bla. når poden har besøk osv :knegg:) men i en naturlig hjemme atmosfære? Respekt for at andre ikke vil se en naken kropp? ( Andre her er altså egen helt nærmeste familie) Er det virkelig noe man bør respektere? Jeg selv er oppvokst i en "sånn" familie der nakenhet var helt unaturlig. Jeg har INGEN minner om å ha sett min far naken, min mor kun om vi var i svømmehallen. Jeg synes egentlig det er litt ugreit, og har brukt mange år på selv å bli komfortabel med nakenhet, og vil ikke at mine barn skal vokse opp med et så anstrengt forhold til nakenhet. For ja, jeg synes kanskje det er litt anstrengt om poden skal sjermes for en naken forelder som går mellom bad og soverom..
Nei, jeg kjøper ikke helt dette.
Men vil du da be barna om å kle på seg før de går fra bad til soverom for ikke å støte deg? Hvordan selger man det til barn, uten å gjøre nakenhet litt "tabu"?
Jeg syns absolutt at man bør respektere også nærmeste familie. Hvis man syns det er tullete at barnet blir flau over nakenheten, så kan man jo forsøke å snakke litt sammen om det, men jeg tror ikke veien å gå er å ignorere at barnet finner det ubehagelig og ture frem som før.
Folk er forskjellige, Floksa. Fordi du ikke mener det er noe big deal, kan andre gjøre det. Hvis mine barn synes det er i overkant intimt å se sin mor flakse rundt i nettoen, skal de få slippe det. Og det med full forståelse, jeg er da også en av de som klarer meg fint med å velge hvor mye hud jeg vil se selv.
Slik planløsningen er i huset vårt så kommer jeg nok fremdeles til å gå naken mellom bad og soverom og heller be det flaue barnet om å lukke døren til rommet sitt hvis det plages. (Skulle barnet ha besøk så vil jeg bruke et håndkle eller morgenkåpe - det gjør jeg allerede pr. i dag ved besøk.) Vi går ikke nakne ned i 1. etasje - det er utelukkende mellom soverom og bad i 2. etasje.
Er det virkelig å ture frem å gå naken fra bad til soverom i eget hjem altså?
Å si at barns reaksjoner er tullete synes jeg ikke noe om. En reaksjon, er en reaksjon, men skal man ta hensyn? Bør man feks ikke spille gammel discopop fra 80 tallet på cd spilleren heller, fordi poden blir flau av det?
Kom igjen. Det er en forskjell her. Kan noen med mer tålmodighet og mindre koffein innabords en meg forklare forskjellen på å påtvinge barna discopop og nakenhet?
Jeg er enig med Torsk og aC. Selvfølgelig skal man respektere barnas forhold til nakenhet! Jeg syns det er litt rart at man mener det ikke skal respekteres jeg.
Når mine barn bor hjemme, så må de nesten forholde seg til tingenes tilstand her. Eldste hadde en periode der det var flaut med nakenhet, men fordi hun fortsatte å bli eksponert for det, så er det nå mer naturlig enn flaut.Og da "vanlig" nakenhet, som i dusjen, når man står opp om morgenen og lignende. Jeg kan ikke la nykker være avgjørende for hvordan vi forholder oss til ting. Derimot så respekteres hun for at hun ikke ønsker å vise seg selv naken i noen særlig grad.
Jeg tenker at det gjerne kommer til et stadium dr å se sin mor eller far naken regnes som OVERSKUDDSINFORMASJON, noe man rett og slet ikke har behov for, men ønsker å skjermes mot. Ikke fordi nakenhet er tabu og slikt, men fordi man som barn kanskje har behov for ikke å vite alt om sine foreldre.
Jeg sluttet når poden var rund ti år. Da så jeg at han ble forlegen av å se sin mor naken, og han ønsket heller ikke ha meg på badet når han var på do eller dusjet selv. Min datter er fem, og vi bader enda sammen, også pappan.
Så man slutter altså å gå naken fra badet til soverommet for å ikke støte sine barn?
Nei, jeg kjenner at jeg ikke synes det er ok. Det er ikke farlig å se en naken kropp, det er heller ikke farlig å bli flau.
At barn skal få selv velge å ha/ikke ha folk på badet når de susjer/bader/går på do etter en viss alder er en selvfølge, men det er jo ikke det tråden dreier seg om.
Jeg er ikke noe glad i å vise meg naken, ikke engang for mannen. Dermed så blir det lite av det her i huset for min del. Mannen går litt rundt, men ikke kliss naken, mer av typen et håndkle foran snoppen. Men det er ikke sånn at vi går rundt å skjuler oss. Må en av gutta på do når jeg dusjer så må de jo få lov til det. Vi har bare ett bad. Men jeg står ikke å tørker meg mens han tisser. Da venter jeg heller litt. Eldstemann på 7.5 år begynner å bli litt sjenert i forhold til det å vise seg naken. Jeg må ofte snu meg hvis han skal skifte truse og han er nøye på å lukke døra når han går på do.
Jeg er også der. Bare at jeg kan fint vandre rundt i huset. Før vi fikk barn, og før vi ble kjent med naboene, tutlet jeg rundt naken i huset om sommeren og solte meg naken/toppløs på terrassen (ikke innsyn den gang).
Jeg synes det er like rimelig å ta hensyn til barna sine som til andre, og jeg synes det er rimelig å ta hensyn til at folk ikke nødvendigvis liker å få andres nakenhet påtvunget seg. Jeg ville synes det var, hm, uhøflig, eller i alle fall påtrengende, om voksne venner eller slektninger gikk nakne rundt i huset sitt (selv om det f.eks. bare var mellom bad og soverom) når jeg var på besøk - jeg synes man kan ta hensyn til at ganske mange opplever det som litt ubehagelig, og at man kan ta et håndkle rundt seg eller kle på seg bak lukket dør. Og dersom barn opplever nakenheten som pinlig, synes jeg man skal ta like mye hensyn til det. (Jeg synes ikke det er rimelig om barna skulle "kreve" at man sov i pysjamas hvis man ikke selv ønsket det, eller dusjet i badebukse, men det ville jeg ikke synes var rimelig om andre "krevde" heller.)
Har vel aldri sånn bevisst skjermet ungene for nakenhet. Når de har blitt eldre har det liksom blitt helt naturlig for oss å ha på oss litt klær når vi f.eks. går fra soverom til bad. Det gjelder både for oss foreldre og for barna selv.
Man ser kanskje folk litt an, men jeg har opplevd at folk har byttet klær, kommet fra dusjen o.l. når jeg har vært hjemme hos dem, delt hotellrom (type folk fra nett) og i det hele tatt og jeg syns det er fint at de er så komfortable med seg selv og sin kropp at de gjør det. Jeg ville nok ikke gjort det samme i mitt eget hjem om jeg ikke visste at de syns det var greit.
Men likevel, jeg syns ikke det samme gjelder barn. Når det gjelder ungene så har man et ansvar for oppdragelse og i denne ligger det mye av hva man selv syns er riktig, eller hva. Og jeg syns det er veldig viktig at ungene mine opplever at det er normalt med nakenhet og også at man kan være komfortabel i sin egen kropp selv om man ikke faller inn under det som liksom er en vakker kropp.
Derfor blir det fullstendig annerledes og andre voksne og egnes barn kan simpelthen ikke sammenlignes.
Men er det virkelig å "påtvinge" noen nakenhet å gå fra bad til soverom i eget hjem ( forran egene barn, ikke gjester)?
Hvor mye "nakenhet" ser man på 2 til 5 sekunder med en kropp i bevegelse?
Jeg syns det virker veldig tvungent og jeg liker ikke at det ser ut til at vi stadig blir blygere og blygere. Det er faktisk ganske sterke ord å si at å gå naken fra bad til soverom i eget hjem, med større barn, er å vise barna disrespekt. Disrespekt eller mangel på respekt, det er sterkt å si altså.
Jeg synes jo ikke man "må" la være å vise seg naken foran sine egne barn. Men jeg synes man bør respektere det dersom de føler seg pinlig berørt av det - på samme måte som man respekterer andre voksne. Jeg kan ikke se at det at man er noens barn betyr at man ikke har krav på å få sin bluferdighet respektert, og jeg synes ikke det er så om å gjøre å demonstrere at man er komfortabel med sin egen nakenhet at man skal gå ut over hva som er komfortabelt for andre.
Men det sa jeg da heller ikke? :undrer: Jeg brukte ikke ordet disrespekt i det hele tatt (jeg tror egentlig aldri jeg har brukt det ordet). Jeg snakket om å ta hensyn.
Men altså, dersom barnet blir ille berørt av noe, og ber deg la det være, og du velger å ikke gjøre det, så respekterer du ikke barnets ønske. Det er omtrent det det betyr å ikke respektere noens ønske. Og det å ikke respektere noens ønske er ikke det samme som å ikke respektere personen - og jeg mener ikke at alle ønsker er verdt å respektere heller, sånn før noen drar en parallell her. :knegg:
Men hallo, de er jo pinlig berørt i svømmehallen også. Skal man da la vær å gå og bade med ungene i fire år, frem til de skjønner tegningen? Det er jo teit.
Du gjør selvsagt akkurat som du vil. :værsågod: Jeg har ikke sagt at du "skal" noe som helst. Og nå snakker du om en annen situasjon, som jeg ikke har sagt noe om.
For min egen del synes jeg ikke nakenhet hjemme er "det samme som" nakenhet i garderoben/dusjen. Jeg går ikke naken rundt hjemme når jeg har venner eller andre på besøk, og åpner ikke døren naken dersom naboen ringer på, men jeg kan godt gå i svømmehallen sammen med venner, og skulle jeg møte naboen i dusjen der, ville jeg ikke synes det var et problem.
Okey, da tror jeg at jeg er med igjen (merk, tror )
Et ønske fra barna om at mor/far ikke skal gå naken fra bad til soverom er ikke et ønske jeg tror jeg vil respektere. Da viser jeg jo disrespekt for barnas ønske. Jeg respekterer ikke barnas bluferdighet, fordi jeg ikke synes det er rasjonelt eller gode nok grunner til å gjøre det. Mao jeg viser ikke barna respekt.
Har jeg skjønt det??? :hyper:
Å synes at et ønske eller en oppfatning er så uviktig at man ikke vil ta hensyn til det/den er omtrent det samme som å ikke respektere ønsket eller oppfatningen, ja. Det vil jeg si. Var det et poeng her?
Jeg håper det blir helt naturlig her hjemme å gå mellom soverom og bad naken. Å gjøre det når man har besøk blir litt spesielt for meg kjenner jeg. Men med nær familie mener jeg det bør gjøres til et poeng at nakenhet er naturlig. Jeg tror det er sunt for et barn å se hvordan en voksen kropp ser ut og. At man ikke trenger å se ut som en modell for å være komfortabel med kroppen sin.
Om barnet får økt behov for privatliv på badet etterhvert skal dette selvfølgelig respekteres, og jeg tenker at barnet da også er gammelt nok til å forstå at mamma og pappas måte å gå fra soverom til bad på må respekteres det også?
Den dagen ungene synes nakenheten vår er ubehagelig er den dagen de kommer til å slutte med å være på bader sammen med
oss og oppsøke andre situasjoner hvor vi er nakne, ja?
Jeg kommer ikke til å begynne å sove eller dusje med klær for å skjerme barna, for å si det slik. Skjerme meg for venner og barnas venner har jeg alltid gjort så der er det ikke noe å endre. Men ungene er flasker opp med foreldre som sover nakne og ikke skjuler seg, så jeg tror ikke de kommer til å dø av å semen naken rumpe eller pupp på vei fra soverom til bad, men jeg kommer ikke til å påtvinge dem nakenheten ut over det om de ikke føler for det. Og selvfølgelig respektere det fullt ut om de selv ikke vil vise seg nakne for oss eller hverandre.
Eldstemann hadde en gang en sån øøøøøh, tissefant!-periode, men den gikk raskt over da hun fikk beskjed om at det bare var å stelle seg alene om hn ikke likte å se oss nakne, da var vi ikke vemmelige likevel, gitt :knegg:. Hun er snart 10 og jeg regner med at der ikke er så veldig lenge til hun ikke lengre synes det er ok at feks lillebroren ser henne naken. Men da får hun trener seg fra fellesbadet og soverommet vårt, iKke kreve at vinkler oss.
Der, bare uten alle skriveleifene? :flau: hekkans iPhone med autokorrektur som har egne meninger om hva jeg skriver.
Men ja, planløsning har jo litt å si. Og antall bad. Hadde jeg feks hatt ett bad og unger som ikke likte å se meg naken, da hadde jeg låst badet oM jeg var naken der inne. Og om jeg hadde et veldig stort hus og sov veldig langt fra badet, så hadde jeg muligens tredd på meg noe om jeg skulle forbi ungene som satt i stua på veien. Men om det var mitt bad, hadde jeg ikke låst, og
om det var få meter til badet hadde jeg heller ikke gjort det.
Altså ta hensyn men ikke overdrevent hensyn. Ingen unger dør av å se en naken pupp eller tissefant, selv om de synes det er flaut. Det er forskjell på et glimt og å vakse rundt.
Du vil skjerme dem for nakenhet når de ber eksplisitt om det, men ikke når de har besøk? Spenstig! :knegg:
Jeg er her jeg også. :valser rundt for tiden: Men jeg regner med å fikse greit å ha på en boxer eller et håndkle når jeg løper rundt i huset når den tid kommer.
Eldstemann på 10 bryr seg katta om nakenhet, både i forhold til oss voksne og for sin egen del. Han er stor for alderen og i gryende pubertet, men jeg må allikevel poengtere for han på stranda at han nå er såpass stor at det er greit å skifte litt diskret.
De to andre tror jeg knapt registrerer det om noen ikke har tøy på. Den dagen noen av dem plages av nakenhet får de vente på tur på badet, enkelt og greit. ett knøttlite bad og snart 6 stk i huset
Det vesle de ser av nakenhet er kun der inne, vi har undertøyet vårt på badet for å slippe å løpe opp.
Datteren min er nøye på å kle seg før hun kommer ut av badet. Når/hvis guttene vil dekke seg til så må de gjerne gjøre det de også, men jeg kommer ikke til å endre mine vaner av den grunn. Jeg respekterer at de dekker seg til, de får respektere og leve med at jeg ikke gjør det så lenge det er bare familie i huset.
Jeg dekker meg til når de har gjester på besøk, og det har jeg tenkt å fortsette med. Ellers får de la være å komme inn på badet når jeg er der, eller se en annen vei dersom jeg går forbi dem naken på vei til badet. Jeg ser at Storesøster begynner å få et litt annerledes forhold til sin egen nakenhet, men foreløpig bare sammen med andre, ikke oss. Mei sin fireåring, og sånt. :humre:
:hehey_
Jeg leter etter "Thanksgiving/The heater's broken"-sketsjen fra Mad TV. Der har du mannen og meg om 25 år. :hjerter:
Nei, jeg prøver å bruke litt morgenkåpe og sånn når vi har besøk, men jeg lar meg ikke diktere av 7-åringens ææææææsj i fht å gå naken fra soverommet til badet (2-3 meter), sove naken eller noe.
Vår 17-årige hormonbombe bør vel skjermes for nakenhet abolutt. :knegg: Jeg tror ikke han setter pris på å se sine foreldre nakne, og jeg setter ikke pris på å bli sett naken av han heller.
Jeg har abolutt ingenting imot nakenhet, og har alltid pleid å valse rundt i huset mer eller mindre påkledd. Men ettersom Storebror har blitt eldre, tror jeg vi begge synes det har vært greit med litt mer påkledning. Undertøy er greit, naken....ikke fult så greit.
Jonas kunne ikke brydd seg mindre og vi er av- eller påkledd.
Når barna har venner på besøk er det en selvfølge med klær på. Jeg tror hverken jeg, eller storebrors kamerater, setter pris på å møte meg kun iført undertøy. :nemlig:
En gylden middelvei.
Enn så lenge er gutta så små at jeg ikke tar hensyn - men jeg skal da gjøre det når de blir større.
Mr. Che er mer bluferdig enn meg.