Hva gjør dere med de litt spesielle barneklærne? Vi har for eksempel en del flotte plagg som bestemor har strikket. Vi har satt strek for barneproduksjon og pragmatikeren i meg sier at det bare er å kvitte seg med alt etter hvert som lillesøster vokser fra det. Samtidig føler jeg meg forpliktet til å ta vare på noe av det, selv om det betyr at oppbevaringsplassene våre blir sprengt.
Vi har tatt vare på noe hjemmestrikk. Pluss skolegenseren eldstemann hadde da han fikk på skole i England da han var fem. Men ellers så gir vi vekk alt.
Vi tar vare på noen spesielle plagg, blant annet strikkede ting min beste venninne har laget. Det er jo små kunstverk! :hjerter: Alt annet gir vi bort og vi arver også mye. Synes det er bra å holde tøyet i sirkulasjon. :knegg:
Jeg har tre plastkasser på loftet med klær jeg tar vare på etter ungene. Tar vare på hjemmelagede klær, klær jeg har litt spesiell tilknytning til som de brukte som helt fersk baby og sånn, fotografklær og strikkabunader/bunadskjorter.
Nå har ikke jeg satt kroken på døra for barneproduksjon, men jeg tror jeg vil komme til å beholde et par spesielle plagg fra hvert barn, og da klær som har en betydning utover det å være klær. En genser strikket av en tante, en hjemmesydd bunad eller lignende. Men jeg kommer ikke til å ta vare på mange plagg.
Vi tar vare på spesielle ting. Hjemmestrikk, spesielt fine klær eller klær med gode minner. Resten selges gis bort på Finn eller til kjentfolk, eller gis til Fretex. Mye er jo utbrukt.
Vi lar folk få låne strikkaklærne - for de blir dårlige av å bare ligge (ull tåler egentlig lagring ganske dårlig), men jeg sparer på noe - ikke alt, for vi har syke mengder.
Jeg tar vare på det meste, men så håper jeg å få et tilskudd til i familien da. ;)
Når jeg en gang føler meg ferdig med barneproduksjonen kommer jeg til å ta vare på en del og gi bort/kaste resten.
Så det er helt vanlig å ha en kasse med hjemmestrikk i boden, altså. Det er sånt man kan prakke på barna sine når de eventuelt får barn selv en gang. Noe min mor og svigermor har gjort: Stive, uformelige ullbukser og utslitt lammeskinspose, blant annet. :knegg:
Høres kjent ut. :knegg: Jeg er yngst av fem og mamma har dermed ikke tatt vare på noe etter meg. Svigermor derimot... Vi har noen esker med ting som vi får latterkrampe av og som aldri har vært i nærheten av våre unger. :humre:
Jeg tar vare på noen helt spesielle plagg, men ellers gir jeg alt videre. Nå etterhvert gir jeg også videre hjemmestrikk. Jeg regner med at jeg blir i stand til å strikke til barnebarnene også. Og når mine to er ferdig med det er det som oftest så slitt at det mest egner seg til slitetøy og ikke til nennsom oppbevaring.
Jeg har tatt av litt av det aller første babytøyet til begge jentene, samt gaver, hjemmestrikk og andre ting som betyr noe for meg eller dem og sortert i hver deres eske. Jeg syns det var koselig at mamma hadde tatt vare på litt fra jeg var liten og tenker at mine jenter vil sette pris på at jeg gjør det samme.
Jeg har tatt vare på noen helt spesielle plagg og på det fineste tøyet min mor har strikket.
Fri og bevare meg vel for å bli en slik mamma eller svigermor som kommer drassende med steinhardt, utdatert og upraktisk barnetøy som har ligget 30 år på loftet og forventer at det skal bli brukt med glede.
rajraj sa:
Så det er helt vanlig å ha en kasse med hjemmestrikk i boden, altså. Det er sånt man kan prakke på barna sine når de eventuelt får barn selv en gang. Noe min mor og svigermor har gjort: Stive, uformelige ullbukser og utslitt lammeskinspose, blant annet. :knegg:
Jeg har ullgenser fra jeg var 1 år og en ullkjole fra jeg var rundt 6 mnd. De har kun ligget på vent (ingen som har brukt dem i mellomtiden) og tok det først fram da jeg fikk min første datter - 25 år etter jeg hadde brukt de. Like fine og alldeles ikke ødelagt. Ikke vært lagret på noen spesiell måte heller. ;)
Jeg har et par kasser med klær etter mine to jenter. Tar vare på alt av strikkeklær som min mamma har strikket. De første trøyene/bodyene, sparkebuksene, kjolene, noen par av de første skoene osv....Til og med et par bleier av minste str har jeg tatt vare på (nye og ubrukte selvfølgelig :p). Klær vi har fått i gaver av personer som betyr spesielt for meg/oss og spesielle babyklær kjøpt i utlandet. Dette tar jeg vare på. Gøy for jentene å ha når de blir store.
Jeg har to esker med barnetøy på loftet, med navnet til hver av jentene på. Der legger jeg spesielle klesminner, som hjemmestrikket bunad, hentesett osv. Det samme har jeg til den kreative produksjonen de bedriver; tegninger som er fine, julepynt osv. En eske til hver. Jeg er en nostalgiker på området. :glis:
Jeg har forøvrig en hjemmestrikket jakke som min bror fikk fra vår oldemor 1968, den har heller ikke vært brukt i mellomtiden og holdt seg like fin. Yngstejenta elsker den, og det er jo litt artig med et plagg hennes tippoldemor har laget.
Nå er mine jenter blitt så store at de har et forhold til det selv, og det hender at vi diskuterer om dette plagget er et vi skal ta vare på eller ikke. Eller at de selv kommer og sier at denne kjolen, eller denne buksen, må gå i "ta vare på" esken. Og det synes jeg er litt koselig.
Jeg skal prøve å begrense meg når det gjelder å kreve å se ting på mine barnebarn. Jeg kjenner litt til hvordan det presset er. For ikke å snakke om bestemødre som ikke forstår at man av og til har lyst til å kjøpe noe nytt, når de har tatt vare på så mye fint (aka, ødelagte leker som har ligget på loftet i 30 år).:rolleyes:
Jeg tar vare på noe som på ett eller annet vis betyr noe for oss, og tenker at han kan få det til sine eventuelle egne barn. Glitterbarnet har brukt tøy fra både Glittermannen og meg.
Vi tar vare på fine hjemmestrikkede-og sydde plagg, spesielle plagg og plagg som har gått i arv fra jeg og søsteren min var små.
Mamma har vært utrolig til å ta vare på klær og f.eks saueskinnspose etc, og dette har vi hatt mye glede av når ungene vår kom. Vi driver generelt med ganske mye arv og gjenbruk i familien.
Jeg har hatt stor glede av å finne 70- og 80-talls-skatter på loftet hos mine foreldre, som mine barn har brukt. Så ja, vi kommer nok til å ta vare på noen utvalgte klær. Med vekt på noen utvalgte. Ikke som min mor, som har tatt vare på alt. :o En ting jeg også har lært av det, er at brillebukser med strikk ikke overlever 30 års oppbevaring på loft. :niks:
Et av de beste triksene for oppbevaring er å gi tilbake til svigermor det hun har gitt til våre barn, det blir gitt videre til eventuelle barnebarn som kommer seinere i den delen av familien.
Jeg arver videre veldig mye til søsteren min, hun har to jenter som er mindre i størrelsen enn min, og en gutt som er mindre enn lillebror. Praktisk for oss begge. Alle fine plagg og strikkeplagg går en runde om henne for å bli brukt litt ekstra.
Jeg tar ellers vare på spesielle, små babyplagg, hjemmestrikk jeg har lagd selv eller fått av venninner. Noen få plagg som minner til barna blir store og har lyst til å kikke. Jeg har det på loftet, og jeg har plass.
Eg har ei lita pappeska med klær frå ungane var babyar. Det er spesielt fine klær, og ein del strikkaklær frå mormor/farmor + at eg har eit par spesielt fine strikkaklær frå etter barnehagestart liggande. Men ellers gir eg vekk alt. No strikkar eg til ungane mine sjølv, så eg har ingen problemer med å la slikt gå vidare. Synest berre da er koseleg om nokon vil nytta det eg har laga. :)
Vi gir bort det aller meste. Jeg har beholdt et par plagg med stor affeksjonsverdi, blant annet en strikkekåpe som jeg brukte da jeg var liten og en nydelig strikkejake som fadderen til Snupp strikket til ham.
Tar var på de fineste og de med affeksjonsverdi. Har selv brukt klær etter meg selv på guttene mine, litt gøy. Men begrenser det veldig, har en liten eske med klær fra 0-2 år til hver av de. Har veldig liten plass lik vi bor nå, men synes det er verdt å bruke litt plass til slikt. Skal heller ikke ha flere så alt annet er gitt vekk.
Just nu løper Punktum rundt i ullbukse, ullgenser og ullue som min mormor strikket til meg.
Mamma har gjemt på en del av tøyet vi hadde, og det synes jeg er veldig stas. Jeg gjemmer også på det som er spesielt av en eller annen grunn. Håper barna mine vil synes det er fint, og ikke se på meg som en påtrengende dytter.
Vi tar vare på spesielle plagg. Det er vel bare babyklær det er snakk om for vår del og da er det den første sparkebuksa + noe hjemmestrikk. Det er en pose totalt for alle 3 ungene. Jeg synes det er litt koselig at mamma har spart min første kjole og litt strikkeklær fra da jeg var liten.
Jeg har ingen ønsker om å prakke på dem gammelt utslitt og 20 år gamle klær.
Det er vel ingen som vil prakke på barna sine noe de verken trenger eller ønsker. Sånn antar jeg det er med foreldregenerasjonen vår også.
Jeg antar de tilbyr både skatter og søppel med den beste hensikt. Jeg kjenner jeg blir litt... trist på deres vegne. De som har samlet i 30 år på noe de trodde kanskje kom til nytte, og så blir mottakerne bare sure.
Altså - jeg mener ikke man skal presse ungene inn i utslitte bodyer og stive tjukke ullbukser. Men jeg synes man kan anerkjenne at dette ikke er noe som er gitt for å være slem.
Eg har nettopp tatt ei stor runde. No er jentekle sortert. Jentene har fått kvar si kasse der eg har putta oppi heimestrikka ting, plagg dei likte spesielt godt, nokre fine kjolar og slikt. Dette tek eg vare på så dei kan få om dei vil når dei vert store, resten vert gitt bort/solgt. Skal gjere det same med gutekle etter kvart som Elias veks. Da er det trass alt berre tre kasser, det har vi plass til sjølv med vår begrensa lagringskapasitet.
Det er vel ingen som har snakket om å være slem? Problemet er jo at nettopp at jeg vet at svigermor utelukkende mener det godt når hun kommer med en bærepose med hjemmestrikkede kjoler, kyser og bleiebukser i akrylgarn. Hadde jeg mistenkt at hun mente det vondt, hadde jeg lagt det på loftet med verdens beste samvittighet. Det er jo nettopp fordi hun er snill og ønsker å glede oss at hun har gjemt på slikt. Hvilket betyr at jeg legger det på loftet med vond samvittighet, for på loftet havner det uansett. Jeg liker ikke akrylkjoler, og særlig ikke i selskap med akrylkyser og truser med strikkede blonder på rompa, og jeg orker ikke bruke det, selv ikke for å glede snille svigermor.
Nå skal vi antagelig ha flere, så foreløbig spares jo mye. Men vi kommer definitivt til å ta vare på en del plagg vi har likt, som er brukt mye på bilder etc., ja.
Svigermor har sirlig spart omtrent hele barnegarderoben etter sine barn, og der var det virkelig noen retroskatter uten like - i tillegg til at det er morsomt å bruke konas gamle barnebunad på navnefesten og slikt.
Jeg tror heller ikke at de mener å være slemme. Men det er faktisk litt egoistisk når de gjør sitt beste for å gi en dårlig samvittighet for å ha lyst til å kjøpe noe som er nytt og mykt og behagelig og ikke i kunststoff. Når de har vært så "snille, så snille" og spart på alt dette her. Særlig siden jeg mener at det ville ha vært mye snillere å gi det videre til noen når deres egne barn var ferdig med det slik at det kunne blitt brukt i en tid der det ville blitt satt pris på. Derfor gir jeg også videre mitt med god samvittighet, og tenker at om døtrene mine ikke har noen å arve av når den tid kommer, og ingen penger til å kjøpe, så skal jeg heller hjelpe dem med det.
Vi tok vare på litt fra de var små, men nå blir det meste gitt bort av det som ikke er utslitt. Min svigermor hadde tatt vare på alt mulig, stive gamle stømpebuker osv. Takket pent og høflig nei, og siden har det ikke vært noe tema.
Jeg har tatt vare på hentesettet, alt hjemmestrikk (som er et par sett til hver av barna) hver sitt helseteppe + vognteppet.
I tillegg har jeg tatt vare på de første skoene de hadde, og noen plagg jeg likte ekstra godt. Tilsammen hver sin lille eske.
Jeg har brukt noen kjoler på jentene mine som jeg hadde som liten.
Min mor har tatt vare på stakker, bunader og penkjoler. Det er supert til jentene mine! Hverdagstøyet er helt utslitt etter å ha vært av brukt av opptil 6 barn. Jeg tar vare på alt som er brukandes, har solgt bittelitt, men låner helst bort og har hatt det aller meste etter nr. 1 på utlån, fått tilbake med renter fra andre og yngste har arvetøy fra mange. Vi arver videre også, det kjønnsnøytrale til en liten fetter vi venter på, til venner og kjente.
Bunader, hentesett og gøyale skatter vil jeg ta vare på, men ikke alt mulig. Svirgermor kom også med noen knitrete akrylgreier som var veldig godt ment, men jeg fikser ikke syntetiske materialer, så det var helt uaktuelt.
Foreløpig er jeg skremmende sentimental, men siden vi nå bare har dette ene barnet og har planer om flere får det stå sin prøve. Mamma har tatt vare på to kjoler etter meg og søsteren min. Jada, de er i knitrete polyester, men det spiller ikke så stor rolle for meg. De blir jo kun brukt til pent, og ikke særlig lenge av gangen.
Jeg er såpass sentimental at jeg også setter pris på gode hensikter og affeksjonsverdi, altså. Men det betyr ikke at jeg lar storebror bruke en uttørket og sprukken regnjakke fra syttitallet av den grunn. :knegg:
Ellers synes jeg Blå har et godt poeng: Bedre å la andre få glede av klærne nå, mens de er nye og moderne, enn at min sønn og datter skal føle seg forpliktet til å ta det i mot om 20 år.
Jeg kommer nok til å ta vare på noen få plagg, tror jeg. Kanskje kan jeg låne det bort til andre, frem til vi får større plass.
Hver og en av barna har hatt noen få helt spesielle plagg. F.eks hjemmestrikket barnebunda, oldemorstrikket kjole ol. Jeg har også tatt vare på enkelte plagg fra nyfødttiden som minner meg veldig om hver og en. Eldstemann har en knallgul sparkedress str. 50, mellomste en lyseblå med aper og minstemor en venninnestrikket jakke. Alle tre sine første sko her jeg også tatt vare på.
Alle plaggene er pakket i en plastkasse og satt på loftet med "baby-affeksjonsverdi" påskrevet.
Alt annet har blir gitt bort fortløpende ! ( Vi kunne da ikke ane at vi skulle få oss en bonsbaby !)
Jeg tar vare på noen plagg. Hentesett, de første skoene, noe hjemmestrikket, noen festdrakter og spesielle finplagg som jeg tenker kan være morsomme for ungene å ha når de selv får barn.
Jeg tar vare på alt hjemmestrikket. Helt til andre i nær familie får barn. Da skal de få låne det.
Noe selger jeg, og mye gir jeg bort. Ser ikke poenget med å lagre kassevis når andre kan ha glede av det. Vi blir jo selv kjempeglade om noen kommer med arv til oss! Dessuten synes jeg det er positivt med gjenbruk.
Fra min barndom er det noe strikket tøy i akryl (grøss) - det blir brukt som dukketøy. Men en hjemmesydd ekte bunad, og dåpskjolen fra meg er blitt flittig brukt av alle i familien og lever sitt eget liv utenfor loftet.
Jeg har tatt vare på noen få plagg, ellers gis resten bort til venner. Jeg tok vare på alt fram til vi fikk vite at det var en lillebror i magen, da sorterte jeg ut alt som ikke var aktuelt for ham av Snuppas tøy, og fikk plutselig kjempegod plass i boden! Så nå prøver jeg å gi bort fortløpende, uten at det kommer ned i boden engang.
Hjemmestrikk tar jeg vare på i påvente av at noen av mine søsken skal få barn. Men vi får se hvor mye jeg sparer på, foreløpig er de laaangt unna å tenke på å få barn.
Jeg selger det som er lite og pent brukt, tar vare på noen få ting og gir mye til UFF. (jeg har ei stor jente, og jeg ser nå at alt jeg tok vare på, ikke er like fint lengre)
Tar vare på bittelitt. Vi skal nok ha en til en gang så har også lagt bort litt for arv som sikkert blir kastet etter det. Har ellers lånt bort etter hvert og regner meg jeg fpr låne igjen når jeg trenger det. Noen få ting synes jeg derimot det er fint å ha selv om det ikke nødvendigvis kan brukes av andre. Plagg jeg sikkert kommer å finne i en kasse om mange år og felle en liten tåre over. :o Mannen hadde ikke hjerte til å kaste en utvasket body her en dag siden det var et plagg junior hadde brukt så innmari mye. Den er liksom "han". Mye mer enn klærne han hadde på seg på julaften som forsåvidt er lik fine nå, men bare brukt et par ganger. De gir jeg bort slik at andre kan ha glede av de.
Ja noe klær har jeg tatt vare på :jupp:
Har en sånn gjennomsiktig plast"pose" fra IKEA som er full. Men der ligger det også da sengehimmel, sengeteppe, dyne/putetrekk, hjemmestrikka tepper og en del tepper og noe klær fra da jeg og brodern var små.
Jeg har en liten plastkasse til hver unge med spesielt tøy, favorittbamse/yndlingsdokka osv. Ungene skal selvfølgelig få hver sitt når de blir voksne, men jeg blir ikke fornærma om de ikke synes det er brukbart da.
Vi har forresten brukt skinnposen som ble kjøpt til mannen for 40 år siden. Brødrene hans og alle søskenbarna har brukt den også, men den var like fin etter en tur på renseriet.
Ellers blir det som er rent og helt gitt bort og så har jeg solgt noen få ytterplagg.
Hjemmestrikkede ting får min søster, så da blir det satt pris på og blitt i familien. Og ikke minst brukt litt mer, det er jo tragisk hvor fort sånt blir for smått.
Det var litt sårt for husbonden da jeg stolt kunne tre på ungene flere hjemmestrikkete og hjemmesydde plagg fra min barndom, mens alle hans klær var gitt bort og kastet. Til gjengjeld har han selv tatt vare på en god del av leikene sine, og de er i ferd med å komme fram nå. Ikke det at ungene får leike med dem, men de får ihvertfall se på at pappa bygger lego. ;)
Klart det dukket opp upraktiske og stive ting innimellom retroskattene, men det var det jo bare å la være å bruke.
Til litjtausa fikk vi ei nydelig strikket jakke og teppe av ei eldre dame, men plaggene hadde en betingelse vedheftet. De skulle ikke gis bort eller arves av noen, men legges på loftet slik at litjtausa kunne få dem noen hun ble voksen. Damen som kom med gavene hadde ingen ting fra sin egen oppvekst, ingen arv fra noen av foreldrene eller andre. Ingen barndomsminner. Alt var blitt gitt videre til andre og brukt til det var utslitt.
Jeg har tatt vare på hjemmestrikk og noen helt spesielle ting. Alt ligger pent og pyntelig i en klespose (mimrepose) som tas frem for lufting og litt mimring innimellom. Nå for tiden er det sjelden det er noe som puttes oppi, det meste er fra poden var liten.
Jeg har lånt bort, men ikke gitt bort. Ettersom vi har (bare) en sønn, og ønsker oss flere barn, så tenker vi at vi kan bruke det igjen, kanskje. (Ikke alt, om det kommer ei jente vår vei...) Hva vi gjør når vi føler oss FERDIG... vel, da kvitter vi oss sikkert med en del, men enkelte ting av sentimental verdi eller "plikt" beholdes nok. Hjemmestrikk og sånn, og noen av de første klærene.
Jeg har begynt å sortere ut arvetøy allerede jeg, gutten er 10 dager ... Han var litt større enn forventa, gitt. :knegg: Vi kommer nok også til å beholde tøy med affeksjonsverdi, hjemmestrikk osv, men det meste pakkes nok ned til lite søskenbarn. Vi har begrensa med lagringsplass, og det er like fint at ting blir brukt som at det støver bort i boden. Generelt øver jeg meg på å kvitte meg med ting vi ikke kan bruke. :Ingerid Sletten:
Egentlig er det mer på grensen til uheldig for barnet OM det er tatt vare på...
Dvs, pen liten strikket babyjakke, fine greier. Helsetepper også. Babytrøye type "knytte på ryggen", greit å ta utenpå body, mot gulp (for oss som har sånne som ikke spyr ut halve nabolaget hver gang de spiser) Allverdens sære, 30 år gamle barneklær... vel...
Vi hadde stor glede av søttitallets oransje og knallgrønne trange sparkebukser i frotté til Glitterbarnet som var av den lange og slanke typen. Moderne sparkebusker hadde omtrent alle ballongfasong, og han endte opp med beina fanget inni.
Det er vel få som tvinger på barna sine gammelt barnetøy? :gruble: Vi har i allefall bare spurt og blitt tilbudt.
Jeg tar vare på dyre klær og strikkaklær.
Jeg er selv sur for at mine foreldre ikke tok vare på noe fra min barndom. Om mine barn ikke vil ha klærne når de får barn så er det selvsagt helt greit.
Selvsagt ikke tvang, bare litt sånn ekstra skapfyll, jeg tok nok mot litt mer enn jeg ble å bruke ja... Jaja, leverer det glatt videre til min bror, det var da hans tøy som baby (som vi fikk låne fordi vi fikk en sønn) og nå har jeg fått en nevø :)
Nei, vi tar vare på altså, og vil ikke neste generasjon bruke det, så er det helt ok det. Det var ment som en spøkefull kommentar fra min side.
Og det har vært like mye en morsom kuriositet som det har vært noe det var meningen vi skulle bruke. Noe av har vi brukt, annet har vi latt ligge. Ingen sure miner.
De ytterst få klærne etter broren min og meg har vi bare fått tilbud om, ingen tvang eller sure miner. Ikke det at jeg ville blitt lei meg om det ikke var noe, men det var da veldig morsomt at det fantes noen plagg og at de var fine å bruke.
Tar vare på noen få plagg fra som jeg synes er spesielt fine. Ting som er sydd for eksempel. Hjemmestrikkede ting er ofte så velbrukte at de går i arv til noen andre for å "brukes opp" med det samme. De fleste andre klær gis bort og det som er for utvasket går i søpla.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.