Det er jo hardt å innrømme, og litt smertefullt å si høyt, men sønnen min (4,5 år) liker ikke maten jeg lager. Det skjer så og si aldri at han sier "nam" eller "dette var godt". Og jeg blir mildt frustrert over å ikke få i ham maten. Hvis jeg lager kjøttboller så er det urk. Får han derimot Gilde sine så er det godt, og han spiser bra. Ovnsbakt kyllingfilet og ris, og han liker bare risen. Pannekakene jeg lager er ikke gode. Omelettene er ikke gode. Pizzaen er ikke god. Det eneste jeg kommer på at han har likt var da jeg laget kokt makaroni med ostesaus. :rolleyes:
What to do? Jeg er ikke en håpløs kokk (tror jeg). Men jeg lager tydeligvis ikke mat som barn liker. Hvis vi er hos min mor spiser han bra, og han har også en tendens til å like pappaens mat. Men altså ikke min. Er det ikke slik at barn skal foretrekke mors matlaging da? :sukk: Er det noen som har gode tips eller triks? Må jeg på matlagingskurs?
Jeg tenker at det kan være en greie med at han får litt ekstra oppmerksomhet av deg fordi du blir litt fortvilet? Det høres jo litt rart ut hvis han ellers spiser greit. Hva med å ikke gi det fokus for en periode? Min eldste klarer ikke rent kjøtt, bortsett fra kyllingfilet som han lærte seg å spise i vinterferien (juhu). Men kjøttkaker glir ned uansett hvor og fra hvem. Hva sier mannen din da? Smaker han at det er noe, eh, spesielt med din mat?
Jeg har ingen gode råd, for min sønn er omtrent lik. Bortsett fra når det gjelder kaker. Det er spesielt surt at han liker alt de lager i barnehagen, men når jeg følger akkurat den samme oppskriften, så er det ikke godt. Jeg trøster meg med at han sjelden er veldig sulten ved middagstider siden de spiser 14.30 i barnehagen og at det sikkert er derfor. Jeg vet nemlig at jeg er flink til å lage mat. skråsikker
Jeg har også tro på at det å få være med på å lage mat kanskje gjør måltidet mer spennende. Ofte er det vel sånn at de bare har bestemt seg for at det ikke er godt, uten egentlig å smake. :har en på samme alder: Verdt et forsøk. Og :klemmer: - det er kjipt å bruke så mye energi på å få i barna mat.
Dette høres veldig ut som en parallell til min treåring som nekter å la meg skifte bleie. Bare pappa, bare bestemor, ikke du. Selv når vi er alene. :himle:
Tror det er en blanding av testing av grenser og hva han kan få bestemme med i bildet her?
Det hender rett som det er at mine barn foretrekker ferdigvariant i stedet for hjemmevariant. mange av ferdigproduktene er jo nettopp laget for å ikke 'støte' noen. De smaker ikke spennende, men salt og snilt.
Jeg skjønner at det ikke høres så troverdig ut, men jeg lager altså ikke noe oppstuss rundt det. At all. Så jeg tror ikke han har peiling på om det er jeg eller pappaen eller au pairen som har laget maten. Men jeg vet, så klart. Jeg må legge til at han ikke spiser godt til vanlig heller, han er ikke glad i mat. Men det skjer liksom ALDRI når det er jeg som lager maten, mens med andre kokker så er det litt større hit rate. Særlig mormor, som sagt, og også pappaen. Au pairen vår når heller ikke helt opp. Men det kan jo være fordi hun lager etter mine oppskrifter. :o
Ah! Sist uke laget jeg muffinser til ham, og han likte ikke de heller. Han er glad i søtsaker altså. Men ikke mine muffins. (Bollene liker han, dog.)
Diplomat er hans mellomnavn, han ville aldri latt det skinne gjennom om maten var vond. :hehehe:
Jeg har prøvd å få ham med på matlagingen, men han er ikke interessert. Det eneste han liker er å blande ingredienser til kaker. Ellers prøver han bare å stikke av. Men det med å ta ham med på å planlegge måltidene kan jeg prøve.
Slapp av, du er i godt selskap. At han har bestemt seg for at han ikke liker maten din er ingen krise. Så lenge du ikke lager direkte vond mat vil det gå over før eller siden. Du kan jo tenke gjennom at du ikke lager veldig smakløs eller veldig sterk mat, men så lenge du ikke gjør det er det nok andre faktorer som spiller inn enn at du lager vond mat. Du skal ikke se bort fra at han ikke liker fordi han ser du blir lei deg og kommer på defensiven av det. Så lenge han er greit ernært tenker jeg pust med magen, det går over.
Jo, det kan godt være. Jeg har liksom tenkt at vi lager middag for familien, sånn passelig tilpasset voksen gane og barnegane (altså mildt krydret, men ikke smakløst heller). Men kanskje vi må over på babymat alle sammen? :sukk: Jeg mener - om jeg lager kjøttboller så har jeg revet parmesan i karbonadedeigen, og hvitløk. I pannekakene har jeg fint revne gulerøtter og knuste havregryn. I kjøttsaus til spaghetti har jeg en mengde grønnsaker og løk. Skal man slutte med alt sånt altså? Burde ikke femåringer spise samme mat som voksne?
Takk, Katta! Han liker speilegg, så av den grunn er han ikke lenger undervektig. (Vi har slitt med vekten hans siden han ble født. Men nå får vi i ham tre egg om dagen, og det holder ham i live.) Jeg skal prøve å puste med magen. Men det er frustrerende å aldri kunne ha en hyggelig middag sammen altså, i betydning at han også spiser og liker maten.
Det er slitsomt når ungene ikke spiser. Og slitsomt når man prøver å lage sunn, næringsrik mat som er bra for dem, og så vil de ikke ha det, bare den mindre sunne ferdige kjøpematen. Been there - is there faktisk.
Sånn på generelt grunnlag: Jeg tror det med mat og spising er et område som er godt egnet for ungene til å teste ut grenser og egen autonomi. Det å nekte å spise maten jeg lager til dem og som JEG vil at de skal spise er en måte for dem å si at jeg ikke får bestemme alt over dem. Og det er jo egentlig en sunn ting, selv om det er fryktelig frustrerende. :gaah:
Jeg var en sånn unge som ikke spiste/likte noe som helst. Det har gått bra med meg. (Og jeg har på mystisk vis fått en altetende unge.)
Kan du lure ham med prinsessefisk og sjørøvermat og slikt? Altså bare døpe om maten, rett og slett? Eller er han for stor til det? Kjøttboller ble utelukkende servert på pinne her en periode, da åt Knotten dobbelt så mye (han er altetende, men småspist). I tillegg var pølse og lompe ( :grøsse: ) fast en dag i uken.
Og har du sjekket om han er supersmaker? Da kan jo selv den minste smak bli for sterk ...
Jeg så en glup måte å sjekke det på ...
(Gi ungen et eller annet godis som gjør tungen blå. Dersom tungen blir stripete i stedet for prikkete, så er han mest sannsynlig en supersmaker. Supersmakere liker ofte ikke grønnsaker, for grønnsaker er bittert. :fritt etter hukommelsen: )
Du må nok kanskje "snille til" maten litt, droppe hvitløk og løk en periode, droppe all chili og "rare" ingredienser.
Jeg bruker en del hvitløk og løk, men den er mykstekt, langsomt, så den blir søtlig og ikke sterk. Litt sukker i alle sauser, bare litt, sånn for å balansere syre og salt.
Menyplanlegging i fellesskap, og litt back to basic. Unger liker husmannskost. :jungelord: Og ketchup.
Det som er suksess hjemme hos oss er
fiskegrateng
blomkålgrateng
tomatsuppe
kjøttkaker
fiskekaker
spaghetti med kjøttsaus
lasagne
pannekaker
laks (stekt, kokt)
torsk med egg og bacon
kylling i alle mulige former
tacovarianter
lapskaus
kjøttsuppe
grønnsakssuppe
plukkfisk
alle typer mos
sellerirotsuppe
potet & purresuppe
blomkåsuppe
gresskarsuppe
jordskokksuppe
(alle disse suppene er av typen kok grønnsaker i små biter i buljong eller kraft og mos med stavmikser, tilsett litt matfløte og smak til)
osv.
Jeg lager mye annet også, altså,men dette er alltid sukess. Og så lager jeg det ganske mildt og vennlig i utgangspunktet og har mye tilleggskrydder på bordet. Jeg har mye sånn "dette er basis og så kan du plukke ut/legge til", sånn at alle får noe de liker og stemningen er god.
Unger har sensitive smaksløker og smakene blir vedig sterke og intense. For sterk og "avansert" mat kan bli for mye. Og så ordner det seg. Det er en fase. :Har sushielskende barn:
Økogrønnsaker er søtere enn vanlige sprøytede grønnsaker.
Hvit saus og brun saus er godt og så lenge du lager det selv er det ganske sunt.
Grov pasta er både pasta og sunt
Det er lov å ha blå farge i hvit saus
Det er lov å ta litt kokte rødbeter i hvit saus eller rømme så den blir råsa, da er det prinsessesaus.
KJøttboller eller andre ting på pinne, slik Ru foreslår er en kjempeidé, og spyd av frukt og grønt, ris som pakkes i form/kopp så den får fin fasong osv.
Min gutt liker bare fire av tingene på lista di, Mim, men han elsker (og virkelig elsker) sushi. :knegg: Aksept for ulike smaker og sansen for sushi henger visst ikke nødvendigvis sammen.
I mine ører høres det ut som han opponerer mot deg ved å protestere mot maten din. Hvis du vil sjekke det ut kan du lage mat og fremstille det som om det er mannen din som har laget den. Da finner du ut om det er maten din ungen din ikke liker.
Jeg tar også rare ting i maten uten at noen får vite om det, men jeg prøver å ikke endre basissmaken. Jeg har kanskje ti grønnsaker i spaghettisausen, men ingen får vite om det.
Men hvitløk i kjøttkakene vil ikke mannen ha heller, man skal ikke kødde med husmannskosten etter hans smak.
:knegg: Jeg syns denne var litt far fetched. Jeg tror nok det har mer å gjøre med krydderet og mengden/typen grønnsaker. Her i huset er Glitterbarnet vant til at Glittermannen liker mer junkfood enn meg, og er derfor vennligere innstilt til hans mat og matforslag enn mine.
Gulrøtter i pannekakerøre? Masse grønnsaker i spaghettisaus? Sånt hadde ungene mine sendt rett i retur altså. Urter er fy. Salt er ok. Pepper må være finmalt... Listen er lang.
Jeg tror også jeg ville prøvd meg på litt "renere" smaker en periode. Det er jo ikke helt uvanlig at unger ikke liker sånne "blandinger". S spiser egentlig det meste, men han liker ikke ting som er "lurt" sammen. Spaghettisaus kan vi bare glemme, samme om det er grønnsaker eller ikke i den. Gulrøtter i pannekakerøre hadde aldri i livet fungert. Det han liker aller best, er tradisjonell mat - type laks - ris - brokkoli; kjøttkaker (av ikke altfor kreativ type), poteter, blomkål, saus. Ting hvor ikke alt er mikset sammen. Jeg tror ikke det er uvanlig at en pastasaus med masse grønnsaker og løk avvises.
VI hadde det slik en periode. Jeg holdt på å klikke. Til slutt så sa jeg at det var greit at hun ikke likte noe og ikke spiste, men at vi må ha noen avtaler rundt dette:
a: Ikke si høyt eller skrike høyt at hun ikke liker noe. Det må hun hviske slik at ikke lillesøster hører det. Smitteeffekten er nemlig stor mellom søstrene dersom den ene ikke liker noe.
b: Blir det mye mas likevel - må hun bort fra kjøkkenet og oss for i vil kose oss når vi spiser middag.
c: Vi staret å lage noe nytt på menyen. Fisk i alle varianter, for dette liker hun godt. Plukkfisk ble favoritten av alle ting. Hvit masse som smakte godt. Uten diggedarer. Rå gulerøtter ol. har hun fått før middag eller i matpakke.
Sum: Det skeld over rett og slett. Hun spiser det meste igjen, og hvisker fremdeles når det ikke er noe hun liker. Til mors ører behag. :knegg:
Men han spiste jo godt av mine grove vafler?! :glis:
Min lille er også sær. Hun eeeeelsker lasagne i barnehagen, men hjemme skal hun kun ha pasta uten saus. I barnehagen har de sauser omtrent hver dag, men hjemme nekter hun å spise det. The list goes on. Sier du fra når/om du knekker koden?
Vi har innfunnet oss med at Mini ikke spiser alt, men tilbyr en ting av det hun liker hver dag, så må hun smake på det andre. Heldigvis så er broccoli, grov pasta, poteter og fiskekaker det aller beste hun vet.
Han vil nok spise din voksne mat en dag, han trenger nok bare litt tid på å venne seg til det. Min eldste sønn spiser absoulutt alt utenom ananas. Yngstemann på nesten 14 får angstanfall av grønnsaker som er kokt. Spise det grønne der... Den mellomste på snart atten spiser slett ikke alt, men har kommet seg betraktelig.
Kan også erindre en periode da det bare gikk an å spise barnehagens tomatsuppe, farmors fiskeboller, og bestemors pannekaker. Selv om jeg lagde akkurat samme tomatsuppe som i barnehagen. (Toros suppe) og hadde med farmors fiskeboller hjem, og lager helt maken pannekaker som min mor. Enkelte har man bare stort behov for å innynde seg hos også. Og så har noen mennesker dessert. Hvis man spiser opp det man ikke liker.
Du lager nydelig mat, bare så det er sagt. Men den er nok muligens litt voksen i smaken for guttungen, ja.
Jeg har to (stort sett) altetere, og særlig Mini foretrekker mat med mye smak (ja takk til rakfisk, oliven og hvitløk), men jeg har lært meg et par triks til bruk på "særspiste" middagsgjester. Skal du lage hjemmelaget tomatsuppe må du kutte ut hvitløken, bruke rødløk i steden for vanlig løk (den er søtere) og du må ha i sukker. Stavmikser er et must. Klumper er ut! Kjøttboller fra Gilde i brun saus - en hit! Mors hjemmelagde kjøttboller med mystiske krydder, hvitløk og spennende saus - not so much. I den grad du kan få tak i søte grønnsaker så er det ofte poppis. De søte, røde paprikaene og dulcita cherrytomatene forsvinner som oftest før jeg rekker å snu meg. Det er bedre med rå grønnsaker i skåler ved siden av enn kokte grønnsaker. Rotmos må lages med masse smør, uten hvitløk (hulk) og gjerne med søtpotet for å søte opp smaken.
Pannekakerøre: 50/50 grovt og fint mel, 3 ss sukker, 1 ts vaniljesukker, melk, smeltet smør og egg - en stor hit i nabolaget. Vi har ofte en del eksta middagsgjester som slenger innom når Snupp ymter frempå at jeg skal lage pannekaker.
Husmannskost er typisk poppis hos de minste. Hør med moren din om hun har noen oppskrifter å by på. :jupp:
Og jeg har et annet bankers triks: Når vi har små middagsgjester lager jeg ofte noe enkel mat (ferdige kjøttboller eller whatever) og serverer med Knorr Fløtesaus. Jadda jadda, ferdigprodukt og alt det der, men ungene liker den sausen så utrolig godt! (Jeg kan utmerket godt lage fløtesaus fra scratch også, bare så det er sagt, men den liker ikke ungene så godt.) OBS - det MÅ være Knorr. Toro sin liker de IKKE.
Jeg vil heller ikke ha gulrøtter i pannekakene mine eller hvitløk i kjøttkaker. :trasser:
:knegg:
Fra spøk til alvor, jeg har en slik 4,5 åring jeg også. Jeg løser det for tiden ved at hun får ta på mat til seg selv, om det så er bare potetmos en dag, eller kun kyllingfilet dagen etter, for så bare å spise revne gulrøtter den tredje, så er jeg fornøyd bare hun sitter ved bordet og spiser noe. Også vet jeg at hun spiser godt og variert i barnehagen (de har varm lunsj hver dag). Dessuten får hun bestemme middag en dag i uken og da spiser hun masse! Kan ikke bestemme oftere da, for hun sier kun pizza. :humre:
Tusen takk for haugevis av gode råd, folkens! :blomster:
Jeg skal sette meg ned med dette i helgen og lage en plan. Jeg tror som sagt vi kan utelukke at han gjør det for å opponere eller for å teste meg ut, for han vet ofte verken hvem som har laget maten eller om det er Gilde eller hjemmelaget han får servert. Han kan juble over kjøttboller på tallerkenen, og stopper å spise umiddelbart etter å ha smakt. Det er smaken han ikke liker.
Men ja, jeg kjøper den om at han vil ha enklere og renere smaker. (Han er storspiser av sushi med soyasaus, og det er jo ganske enkelt for smaksløkene ja.) Når jeg tenker meg om så spiste han pizza i bursdagsselskap i helgen, og det er jo blandingsmat. Men den var mild altså. Hm.
(Og så må jeg snurte over at dere ikke ville likt pannekakene mine. Gulerøtter gjør dem søte altså. De er gode! :snurt: )
Jeg har også måttet snille ned maten for at det skal gå bra. For oss så fungerer det om:
Grønnsaker serveres ved siden av, spesielt rød søt paprika som er rå, broccoli må være lettkokte og deles opp i små buketter sånn at det er barnebroccoli
Krydder og salt må være forsiktig med, etter min erfaring liker de fleste barn spisskummen, basilikum og dill. Ulempen med de siste er at de kan vises i maten. Null salt, ikke løk, ikke hvitløk.
Lite blanding i rettene, ting skal helst være i identifiserbare biter.
På den måten kan han godt spise ganske mye grønnsaker først, så kjøtt. Og noen dager bare kjøtt og noen dager bare grønnsaker eller bare pasta.
Men jeg synes det er en utfordring å lage mat som er skikkelig god for både voksne og barn ja, jeg tar tilflukt i gode sauser eller sauterte grønnsaker til de voksne, det spiser sønnnen min sjelden uansett.
:knegg: "Ta bort grrrræss!" - sitat Poden, to år, som oppdaget noen korn tørket basilikum i tomatsuppen sin.
Det er alltid veldig betryggende med sånne tråder. :dulte: Det er visst fryktelig vanlig, alt det der. Poden vår er egentlig ikke over-kresen, men han har (fremdeles) meget lav toleranse for grønnsaker, og han brekker seg nærmest fremdeles hvis det av vanvare havner en nesten istykkerkokt løk- eller paprikabit i munnen. (Jeg har pleid å tenke at det i stor grad er konsistensen som er problemet med grønnsaker; han var også lenge veldig var for klumper i maten da han var bitteliten.) Tomatsausen kan gjerne ha grønnsaker i, men da bør den blendes/stavmikses før servering. Han spiser kokte gulrøtter og kokt brokkoli, men vil selv kverne salt på dem først, og de spises helt separat fra resten av middagen (og bare på oppfordring). Blandet mat er generelt ikke populært, og saus takker han alltid nei til. Pepper og pepperlignende smaker er helt ut (men hvitløk og parmesan er han veldig glad i). Karri pleier han å like, sånn "norsk" karripulver, altså, så det har jeg begynt å ha i fiskegratengen i stedet for muskat. Jeg husker at jeg likte veldig godt den karrismaken selv da jeg var liten.
Hva slags mat lager mannen din, da, og med hva slags krydder? Hos oss går f.eks. sur smak fint, men altså ikke sterk (pepper). Noen typer kraftig smak (hvitløk, karri, blåmuggost) slår veldig an, mens andre (ingefær, det meste som er bittert, nesten alt av grønnsaker) ikke gjør det.
De høres kjempegode ut! Jeg vurderer å prøve ut det med gulrøtter. Ellers har de som har peiling på det kommet med tips, så jeg nøyer meg med å si lykke til! :)
Hadde min sønn vært slik hadde jeg vært overlykkelig. Da hadde jeg ihvertfall fått i ungen noe middag. Min liker ikke middag. Bare havre. På en god dag kan jeg få i han et speilegg. Noe tomatsuppe og pølse. Dett er dett.
Det første som slår meg er at han er 4,5 år. Min alteter begynte også å ikke likepå den alderen. Nå er han 5,5 og starter helst måltidet med "æsj, liker ikke" - for så å lange innpå etter å motvillig ha smakt på maten.
Ser ellers at du har fått mange gode tips om smaker som barn liker og ikke liker. Dersom maten vår blir litt sterk har vi ofte youghurt naturell eller rømme til som nøytraliserer smaken litt for barna. Det er kjedelig med barn som spiser lite. :erfaren:
Jeg ville iallefall kuttet løk og parmesan. Størsten har silet ut løk fra diverse matblandinger fra før han var året. :knegg: Ellers har du fått mye tips, det går nok over etterhvert.
Vi bruker også finrevne gulerøtter i pannekakene. Det gjør dem bare søte og gyldne, det blir ikke "grønnsaksmak" altså. Plukkgrønnsaker er en hit her, og bare saus til å dyppe i. Glitterbarnet har en sånn firkantet tallerken med flere rom og den er genial. Et stort til kjøttbiter eller grønnsaker, to litt mindre til pasta o.a. og et bittelite til saus eller ketchup.
Pannekaker med gulrot og havregryn var dødsgodt! Ble inspirert og måtte teste. :) De ble jo søtere enn vanlige, så jeg kan ikke se at det skal være så "skummelt" bortsett fra at de ser litt annerledes ut. Men klart, jeg er 34 og ikke så kresen. ;)
Vi har kjøpt den hos Inspirasjoner og sånt i Drammen for mange år siden, men det er ser ikke ut som de har det lenger der. Jeg har funnet samme typen på Ting.
De hadde mange ulike der nå ser jeg, og det er flere som forhandler dem i Norge. Søk etter butikk eller websjappe u shopfindern så finner du sikkert noe!
Monsoonpannekakene er testet ut. Det er Monsoon-barnet det er noe feil med, her gikk de nemlig ned på høykant og den minste (reinkarnert spanjol, antagelig) satt i høystolen og ropte Más! Más! og pekte på pannekakene.
Vi spiste noen gratinert med fyll av kyllingkjøttdeig, løk og selleristang og noen med bare blåbær.
Smak av hvitløk, chili, basilikum, balsamico og andre "moderne" :humre: smaker har vi måtte innføre gradvis. Jeg har oppdaget at god gammeldags husmannskost variant, med salt og ihjestekt eller ihjelkokt mat er det som de fleste barnemunner foretrekker.
Det er bra jeg kan få kred for pannekakene mine noe sted da. :dramaqueen:
Jeg fulgte mange råd i dag, og serverte fullkornsmakaroni, ostesaus, ketchup, kokte blomkål og gulerøtter og ovnsbakt kyllingfilet uten salt og pepper, hvitløk og appelsiner. Han likte fortsatt ikke kyllingen, men mac n'cheese funket supert! Og gulerøtter var også ok. Way!
Nei, den har jeg ikke testet. Jeg har en annen variant da, som funker i nøden. Det er Snillebakteriene, som er så redde for å bli spist av Slemmebakteriene. Og eneste måten å iføre Snillebakteriene rustning og sverd er å spise grønnsaker og kjøtt. Det funket litt bedre da han var yngre, men han er fortsatt bekymret for Snillebakteriene sine, og det hender han tar en jafs grønnsaker eller frukt etter å ha spist noe usunt, sånn for å kompensere. :knegg: Og det følger alltid et lite "værsågod" rettet til magen sin når han drikker biola. Men stetoskopet kunne jeg testet ja. God idé.
Har du prøvd kyllingnuggetsene mine, Monsoon? Det er ren kyllingfilet, dyppet i melk (evt melk og egg) og knust cornflakes, brødrasp (gjerne av grovbrød) og stekt i rapsolje og rent av på kjøkkenpapir? Der får du avsetning på kyllingfileten, tenker jeg. :glis:
Evt. de jeg har lagt ut oppskrift på, ganske like, men med bare mel, egg og brødrasp (som det faktisk funker å tilsette krydder og parmesan!). Glitterbarnet gofler innpå med kylling når vi har det.
Stemmer det! Jeg husker det nå når du sier det, at du la ut en oppskrift som hørtes innmari god ut.
:knegg: Hvor tar de det fra? Jeg husker selv da jeg var barn at jeg drømte om å få Gøy-saft. Min mor laget alltid all saften vi fikk fra bærbuskene vi hadde i hagen. Og syltetøy var også hjemmelaget. Jeg var kjempemisunnelig på de som fikk e-stoffmat, vår mat var alltid gørrkjip.
Jeg liker heller ikke mine egne hjemebakte brød... De blir enten veldiog tunge, eller tørre og smuldrer opp. Min løsning, for øyeblikket, er sånne ferdige bakeposer... det blir hjemmebakt, men likevel både henger det sammen, og er luftig og greit... Knerten spiser det meste av brød, men seige kjøpeskorper (og harde hjemmeskorper på undersiden av det brødet som ikke sto i form) er han ikke så god på å tygge...
Jeg var forresten 25 år før jeg spiste brokkoli. :bidrar:
Blomkål klarer jeg fortsatt ikke.
Og sopp spiste jeg ikke før Mim lagde noe soppstuings. Det er håp for alle.
Hverken jeg eller guttunge liker brokkoli. Han spiser mye, men det kommer utigjen.
Vi har et stykke igjen til "det er ikke min favoritt" med hviskestemme, gitt. Her er det kontant retur....
Det er noe med piggsopp når den er selvplukket og stelt med kjærleik.
Jeg har en svigerfar som heller ikke vil ha noe annet enn mild, ihjelkokt/ihjelstekt barnemat/husmannskost. Han kunne nok lett levd på mac'n cheese og stekte middagspølser, potetmos og ketsjup. Resten av sitt liv. Kun variert med fiskeboller i hvit saus og lapskaus. Han er 64. Så noen er det ikke håp for.
Han hvisker heller ikke "dette er ikke min favoritt", men klager høylytt og sier æææææsj. :gal:
Vi har det litt sånn her også. Jeg får dog kamuflert både gulrot, løk og eple i spaghettisausen, så jeg er fornøyd med den i alle fall. :knegg:
Men ellers? :niks:
Ikke mais, ikke paprika, ingen andre grønnsaker hller for den del, ikkeikkeikke "frø" i brødene.
Fiskegrateng er kjempegodt, så lenge den er butikkjøpt..
Min mor, verdens vidunderligste hverdagsmatkokke, hadde laget en nydelig grateng til ham da vi voksne spiste kokt torsk - nope.
Jeg blir sprø. :gal:
Joda, men all mat som serveres her i huset er kjempegod ( i all beskjedenhet), men han vil ikke smake på "nye" ting og er veldig skeptisk til alt som ikke er sånn som han liker det. Jeg synes han kunne smake på andre ting jeg lager også.
Godt å høre det er ganske likt rundt om i landet, datteren her i huset hadde en periode følgende favorittutsagn ved matbordet: "Jammen mamma, du skjønner det at jeg ELSKER ikke denne maten, den er liksom litt... sur?" Spilte ingen rolle om det var karamellpudding eller steik altså, alt hun ikke liker er surt.
Tror forresten jeg skal prøve meg på gulrøtter i pannekakerøra, de begyner å venne seg til havregryn og litt grovere mel i dem nå, men motstanden er størst hos far i huset faktisk.
