Sitron sa for 18år siden:

Når de f.eks. slår hodet sitt, får kutt, brenner seg osv. Sånne ting som er skaderelaterte, ikke sykdom.

safran sa for 18år siden:

Når jeg ser at jeg ikke kan handskes med det selv, eller trenger medisin.

Sitron sa for 18år siden:

Eh, selvsagt. Men hva føler du at du kan handskes med selv?

Skremmern sa for 18år siden:

Jeg har lyst å ta jentungen med til legen når hun slår hodet sitt. Selv om hun bare faller ned fra sofaen, og det er ikke lange biten å falle. Synes uansett at "hodeskader" er skummelt. Men, kan ikke løpe som en hysterisk mamma på legevakten hver gang hun faller (noe som skjer ofte), men hvis jeg ser avvik i oppførsel, drar jeg.

Kutt, brannskader, feber, oppkast o.l. behandler jeg selv (så fremt det ikke er behov for suturering, eller hvis feberen har vart mer enn 4 dager, oppkastet ikke gir seg, og allmenntilstanden synker betraktelig) osv.

Så hovedregelen min er å se an ungen, dog ikke for lenge.

kisha sa for 18år siden:

En bekjent av meg tok ungen med til legevakta for å ta ei flis ut av fingeren på ungen. Hun syntes det ble så mye styr å gjøre det selv.

Jeg drar ikke på legevakta med noen før jeg finner ut at det nærmer seg en slags krise.

Fluke sa for 18år siden:

Signerer. :nikker:

Vi har (heldigvis) aldri behøvd å oppsøke legevakt med T. (4 1/2 år), men har benyttet oss av akutt-time hos fastlegen om han har vært skikkelig syk.

Nå ser jeg at du har spurt om hva vi ikke kan hanskes med selv, og da er svaret: Dype kutt som må sys/tapes, brannskader, brudd (selvfølgelig), hardt hodedunk med etterfølgende svimmel unge, veldig nedsatt allmenntilstand.

Jeg har lav terskel for å ringe legevakt altså, men det skal en del til før jeg drar dit (mest fordi vi har en fastlege vi alltid kommer inn til på dagen).

Propella sa for 18år siden:

Når det trengs å sys er det på tide å dra til legevakten. Når de har store smerter et sted (feks arm) etter et fall og jeg misstanker brudd. Brannsår takler jeg stort sett selv men drar hvis såret er større enn håndflaten til barnet og det er hudløst. Hvis de blir bevisstløse etter å ha slått hodet og er i dårlig form etterpå.

Nessie sa for 18år siden:

Da Hannah falt ned fra stellebordet så ringte jeg legevakta og prata med de. Dro ikke inn. Men prata litt, og gjorde noen avtaler på hva jeg skulle gjøre om natta og sånn.

Men om Hannah feks hadde falt og slått seg og fått et kutt så hadde jeg sikkert dratt for å sjekke om det måtte sys. Det samme om hun hadde slått seg veldig i hodet, og jeg var usikker mht hjernerystelse.

Sjekker heller en ekstra gang.. enn å gå å være usikker. Men vi har heldigvis sluppet unna med noen særlige uhell enda .. og sykdom.

Men jeg jobber i bhg, og vi drar nok til legevakten så og si "uansett" med barna hvis de faller og får kutt. For det er vanskelig for oss å vurdere synes jeg.

Erica sa for 18år siden:

"Skumle" hodeskader (barnet blir utafor, svimer av, eller blir kvalm/trøtt), kutt som må sys, eller jeg er i tvil, ved brukne ben eller tvil om det, eller andre skader av et slik omfang at det er nødvendig at en lege behandler det. Selvfølgelig også hvis barnet brenner seg så det blir blemmer, eller større områder uten blemmer, hvis de har i seg noe giftig, eller hvis han får i seg noe av det han er veldig allergisk mot.

Vanskelig å skrive en uttømmende liste over det. Jeg føler ikke jeg er av de som hyppigst løper til legevakten, bruker magefølelsen når jeg skal avgjøre om det er nødvendig. Og er jeg i tvil tar jeg en telefon, så blir vi enige i om dette er noe som kan vente eller ikke. Men jeg tar heller en tur for mye enn en for lite!

Sitron sa for 18år siden:

Jeg måtte bare spørre, for jeg reagerer litt på en del enkelte hauser med ungene på legevakten for. Som kuler i hodet. "men den var så stor at det MÅTTE jo være alvorlig" Altså, en kul er en kul, det er andre ting som betyr noe i det scenarioet enn kulen.

Eller brannsår. Småen la fingrene på platen hos sin far. Jeg fikk jo vite dette i ettertid og småen var bandasjert i hytt og gevær. Jeg fikk streng beskjed av faren at jeg MÅTTE ta ungen på legevakten om bandasjene måtte byttes. Ok, tenkte jeg og dro, for de ble selvsagt våt og skitten. Og fader så flau jeg var da de tok de av, det var jo bare blemmer på fingertuppene. Hadde aldri dratt på legevakten hadde jeg visst det.

Eller da Emma trynte på skolen. De ringte, lettere hysterisk, måtte jo dra på legevakten. Greit nok, det var dypt, men åpningen var knøttliten. To strips og hun var helt fin.

Jeg er ikke spesielt fingernem med skader og sånt, men jeg tror jeg har temmelig god peil på når de bør tas til legevakt og ikke.

Legen nærmest fnyste av meg da jeg kom med Iben og påsto foten var brukket. Men det var den jo. :snill:

Michayla sa for 18år siden:

Sårskader og brannskader ser jeg det an.
Er jeg i tvil eller barnet nekter å la meg behandlet han så drar/ringer jeg opp.
De sitter musestille hos legen og legens ord er lov.

Kule i hodet går jeg aldri for, bortsett fra når barnet blir dårlig.
Slik som legen sa, barn tåler vannvittig mye.
Men når det ikke blir kul der det burde kommet en kul eller når man ser at kulen går innover SKAL man alltid ringe fikk jeg beskjed om.
Da kan det være snakk om indre skader/blødninger og det er ikke bra.

Canisa sa for 18år siden:

Nå har jo jeg jobbet som sykepleier på legevakt, så jeg har en høy terskel for å gå på legevakta med ungene.
Jeg må også innrømme at jeg ofte har reagert på hva enkelte kommer til legevakta med, men jeg synes likevel det er bedre å ta en telefon evt. dra dit enn å gå og bekymre seg.

safran sa for 18år siden:

Pleier barna dine å leke med våpen? :eek:

Molo sa for 18år siden:

Jeg aner ikke. Har banker i bordet ikke hatt ulykker som krevde legetilsyn.
Tror jeg hadde vært aller mest obs på hodeskader. Kutt og brann ser du jo ganske raskt om trenger kyndig behandling eller ei, evt. hjernerystelse kan komme snikende og krever full fokus.

Og flis tar jeg selv. :snill:

Miss Norway sa for 18år siden:

Hvis ungen trenger røntgen for å utelukke brudd. Hvis de ikke blir bra igjen innen forventet intervall. Jeg syr ikke egne unger, så hvis ikke noe kan stripses vil jeg ta dem til legevakten. Når jeg er faglig usikker, spesielt hvis det gjelder en vurdering.

Går forresten ikke til legevakten, men får hjelp direkte på sykehuset. Visse fordeler skal man ha :knegg:

Michayla sa for 18år siden:

Haha, her løper de rundt å leker cowboy med ekte revolvere...
ja særlig.....ikke kom å fortell meg at du ikke forsto at det skulle stå KUL og ikke KULE...:rolleyes:

Jinx sa for 18år siden:

Tja som sykepleier kjenner jeg at jeg drøyer det mye..... Vil ikke være overhysterisk. Så har vært på legevakta en gang, da fikk hun nesten ikke luft. Men fikk meg jo en vekker i går, for da viste det seg lilklen på 2,5 har både øre og lungebetennelse....Burde nok vært hos legen litt før...:(

Men ellers tenker jeg, fall: Hvis hun hadde besvimt eller kasta opp hadde jeg ringt legevakta.
Kutt: Hvi det spriker fælt eller jeg ikke får stoppa blødningen hadde jeg reist...

Jo jeg har vært hos legevakta en gang hun fikk opp mammas pilleeske med afipran, det var visst ganske farlig i følge de på giftinformasjonen. Så de stressa meg bra opp da...

Olympia sa for 18år siden:

Storesøster har sjelden vært på legevakta. Kan kun huske at vi dro 2 ganger når hun var noen få måneder gammel og ganske uttørret. Pluss engang at hun falt fra sofaen og var ikke helt seg selv, vi ville vite hva vi skulle passe på mtp hjernerystelse osv.

Lillebror har vært noen ganger allerede, når han har hostet "hele dagen" til han kastet opp, og generelt vist dårlig almentilstand.

For å oppsummere så drar vi på legevakten når vi blir engstelige og føler at barnets tilstand er helt annerledes enn det det pleier, og at vi føler at vi ikke greier å få situasjonen under kontroll (f.eks. få væske i barnet). Jeg har ikke noen særlig høy terskel for å dra på legevakten. Det er travelt der, men jeg kan vente. En venn av meg har jobbet på legevakten en stund og oppmuntret oss til å ikke vente altfor lenge når vi er usikre på allmentilstanden. Jeg føler ikke at jeg stjeler noens kostbare tid ved å dra dit, egentlig.

Olympia sa for 18år siden:

Jeg kan forresten bare huske en gang at jeg ringte legevakten og de ikke ba oss komme innom.

lil'c sa for 18år siden:

Jepp, og evnt. hvis hun hadde fått et dypt kutt, eller ordentlig brannskade, eller har veldig nedsatt almenntilstand, eller det er avvik i oppførsel etter slag i hodet ol. (heldigvis har jeg ikke opplevd noen skader på henne enda)

Jeg stoler på magefølelsen når det gjelder å dra/ikke dra, den har alltid stemt hittil.

Og :dulte: også på missa ang. sykehuset, vi har åpen dør.

Tinka sa for 18år siden:

Har åpen retur til avdelingen med junior så vi slipper legevakten.

Men skulle vi vært nødt til å bruke dem så måtte det jo blitt i bruddsituasjoner.

Mei sa for 18år siden:

Enig med deg Fluke. Mannen er helsepersonell og har jobbet på legevakten selv. "Vi" har dermed høy terskel. Vi har vært på legevakten med ztjerna en gang, da hadde han slått seg kraftig i munnen. Mannen mente det absolutt ikke var en legevaktsak. Jeg var veldig bekymret - så vi ringte og fikk beskjed om å stikke innom. Legen så på han i femten sekunder, også var vi ute igjen :knegg: Jeg kunne kanskje stolt mer på mannen min.

Nabojenta sa for 18år siden:

Har ikke tall på hvor mange ganger jeg har vært på legevakten med ungene. Mest med den minste, for han er spinnvill. Kutt, kutt, kutt, brudd, kutt, blodforgiftning, pustevansker, kutt, kutt og atter kutt. Merker at jeg har høy terskel for å reise til legevakten etterhvert.

Da minsten ramlet utfor et fjell i barnehagen og de ringte etter meg, ble de overrasket over hvor rolig jeg var, og at jeg kunne le og spøke over situasjonen.

Canisa sa for 18år siden:

Det høres ut som du er en proff "mamma-med-skadet-barn", og proff "mamma-på-legevakten".
Venninner min som bor i Oslo, Bergen og Trondheim ringer til meg og konferer før de evt. drar på Legevakta. Skulle muligens fått meg et teletorgnummer.:humre:

Karamell sa for 18år siden:

Jeg ringte forresten legevakten i går. Lillebror på 1,5 år hadde falt stygt i barnehagen og fått skikkelig Donaldkul. Barehagens personale hadde aldri sett så stor kul før, sa de...

Uansett, jeg ringte og fikk beskjed om at siden han hverken var kvalm eller blek så kunne ha ta duppen sin som normalt, men at jeg måtte vekke ham etter 2 timer.

Heller en telefon for mye enn for lite ;)
Ellers så har vi dratt til legevakten når en av guttene har vært svært slapp og dårlig i helg og da storebror falt på sykkel og brakk kragebeinet. Ja, og lillebror har vært inne og tapet to ganger.

Selv har jeg vært på legevakten med SA og elveblest etter allegri mot antibiotika.

Canisa sa for 18år siden:

En telefon til Legevakta for å be om råd eller evt. få bekreftelse på at det man gjør er riktig er godt i et usikkert mammahjerte!;)

Garbella sa for 18år siden:

Jeg har vært på legevakta med minsten 2 ganger fordi han hadde stort astmaanfall. Ble avvist begge ganger (og alle de gangene jeg ringte i timene etter at de mente han ikke feilte noe) og ringte sykehuset direkte i stedenfor. Begge ganger ble vi lagt inn og tilbragte nesten en uke på sykehus.

Jeg setter ikke min fot på legeformidlingen i Lillestrøm igjen!!! Som utdannet ambulansepersonell i røde kors fikser jeg mye selv, dog går grensen ved sying og brudd.

Shakira sa for 18år siden:

Signerer.

Mams sa for 18år siden:

Når jeg drar på legevakta med ungene (utenom ved sykdom) så må det være ting som må sys (kjekt med strips hjemme altså) eller jeg føler at jegikke klarer å stripse det bra nok og det ikek stopper å blø nevneverdig.
Ved mistanke om brudd (eller dro en gang når jeg var 99% sikker på at mellomste hadde brukket kravebeinet, noehan oså hadde gjordt) Mistanke om brudd (1 gang uten om det med kravebeinet, og ja det var brudd i foten på mellomste).
Brannsår behandler jeg selv og til nå har det bare vært 1. grads forbrenninger. Skulle det være litt større områder med 2. grads og/eller 3 grads forbrenning ville jeg nok oppsøke lege.
(har selv arr på låret etter 3 grads forbrenning når jeg var 7 år, men var aldri hos lege med det)

Ellers blir det mere sykdom som får meg til å dra, men jeg ringer alltid først.
Og det er stort sett ved sykdom jeg har vært der.

carolin sa for 18år siden:

Jeg har vært på legevakten med minsten to ganger. Ene gangen hadde hun lungebetennelse, og andre gangen hadde hun flerret av seg ene neglen.

Jeg ringer legevakten hvis jeg er usikker, og ber de meg om å komme ned så gjør jeg det.

Søster sa for 18år siden:

Bruker legevakt hvis vi trenger medisin/sykmelding/røntgen/sying.
Alt som kan vente tar vi hos fastlegen, og alt vi er trygge på fikser vi selv. Vil aller helst slippe legevakta, blir sikkert sykere av å være på det venterommet i timesvis, og de prioriterer ikke etter alvorlighetsgrad eller babyer eller noe som helst. Kan godt dem om jeg er i tvil, også får jeg somregel beskjed om hvaslags forverring jeg skal se etter, for evt å komme seinere.

Ringer gjerne bestefardokoren hvis jeg bare føler meg litt hysterisk. Han bor langt unna, men beroliger meg alltid.

mammami sa for 18år siden:

Tenke.....

Det meste løser vi hjemme. Det er kanskje lettere for oss fordi pappaen er lege.

Såvidt jeg klarer å huske har jeg vært på sykehuset med minstemor en gang, hun pustet kjempedårlig og det viste seg at hun hadde RS-virus. Forstøvet adrenalin hjalp.

Mellombror ble sendt til akutt-time hos fastlegen da han fikk en kvist i øyet i barnehagen.

Da han slo hull i panna sydde vi vi ham hjemme på stuegulvet (bare to sting), pappaen mente det var bedre å ta det med en gang, mens han fortsatt var litt bedøvet rundt såret - fremfor å kjøre i en halv time og sitte i kø på legevakta.

Storesøster fikk legevakt hjem en natt, da hun hadde sinnsykt høy feber og meningitt-lignende symptomer samtidig som pappaen var på nattevakt.

Ellers har det egentlig ikke vært så mye annet enn feber og ulike typer omgangssyke, og det kan jo ikke legevakten gjøre noe med!

Canisa sa for 18år siden:

Godt med legepappa eller legemamma kan jeg tenke meg.:ja:

Jeg overtar gjerne på legekontoret når ungene ikke vil ta blodprøve. "Skal mamma stikke?" legesekretærene blir jo stressa og smånervøse, men de på fastlegekontoret kjenner meg jo så de overlater gjerne regien til meg.
(Lill'C: Jeg gir nok benevnelsen Aktiv mamma en nye høyder.:rolleyes: )

Zip sa for 18år siden:

Jeg var på legevakten to ganger i går faktisk og det er første gang med ulykker vi har sjekket på legevakta. Var hos legen med storebror på formiddagen, han kjørte gæli på ski dagen før i barnehagen og klagde på vondt inni kneet, skjønte det ikke var brekt men ville ringe for å høre og da ville de se på det. Var kraftig forstuet sen. Ca kl tre ringer de fra barnehagen, da har mellomste fått et kutt på kinnet og de mente det burde limes. Var ikke langt kutt men ganske dypt så da var det på legevakten igjen, samme lege ;). De limte det og nå er alt bra.
Og i dag kom mannen hjem fra jobb og hadde hoppa/falt ned fra et tak og tråkka skikkelig over så han sitter omtrent pal...god hu mor er frisk!.

Jeg er nok ikke den som ringer kjappest til legen men noen ganger synes jeg det er greit å ha snakket med de, da har vi liksom ikke eneansvaret lenger. Men det er uhyre sjelden vi har hatt kontakt med lege eller vært på legevakta.

Martis sa for 18år siden:

Jeg har egentlig ganske lav terskel for å ringe legevakten for å få råd eller tips eller høre om vi skal komme.

Bl.a ramlet Junior fra tripptrappen i bhg og slo haken i bordet i fallet med den følgen at leppen ble kløyvd. Han så ikke ut og personalet som ringte meg var lettere hysteriske, så jeg dro rett på legevakten. Men der tittet sykepleierene på han å sa at dette var greit, og det var det jo.

Ellers har vi vært der for en kul på hodet (3 mnd gammel) og noe som muligens var vannkopper.

Koma sa for 18år siden:

Jeg har nok litt lav terskel for å dra på legevakten. Vi har vel vært der 4-5 ganger på 15 mnd. Vi har en fastlege med særdeles dårlig tilgjengelighet, og bor rett ved legevakten. Komma var alvorlig syk som nyfødt, noe som ikke ble oppdaget før etter ett døgn på sykehus, så jeg har nok blitt litt skremt av det. Er ganske hysterisk når hun puster litt fort. To ganger har hun hatt bakteriell infeksjon og fått antibiotika, en gang hadde hun ett skikkelig allergianfall og fikk antihistaminer, og to ganger kunne vi antatt spart oss turen.

Sitron sa for 18år siden:

Nå var denne tråden relatert til skader, Koma, ikke sykdom.

Koma sa for 18år siden:

OK, takk. Jeg leste tydeligvis ikke innlegget godt nok.
Vel, foreløpig har vi ikke vært på legevakten pga. skader.

Olympia sa for 18år siden:

Jeg leste også bare tittelen, og skjønnte ikke at det var snakk om skader og ikke sykdom.

Vel, når det gjelder skader så er terskelen faktisk en god del høyere enn ved sykdom. Synes kutt, forbrenninger, sår osv er lettere å vurdere selv. Hodeskader er litt verre, så da ville jeg dratt. Også tror jeg at jeg har lav terskel for å dra til tannlegevakta, selv om vi ikke har vært der ennå.

Gaia sa for 18år siden:

Hvis det gjelder skader og jeg er usikker, så ringer jeg legevakten. Jeg syns de er flinke til å veilede per telefon. De gangene jeg har vært der har det vært en god grunn. På skadefronten har han bare vært der en gang, da etter samråd med han som tok i mot samtalen. Ellers har vi fått god veiledning ved stripsing av kutt, klemming av fingre, neseblod og diverse knall og fall (Snupp tar etter sin far, som hadde klippekort hos legen da han var liten.) Vi er også heldige som har en lege i familien som kontaktes ved behov. Han har gitt klar beskjed at når det gjelder Snupp så må vi bare ringe, uansett. Jeg er ellers ganske forsiktig med å benytte meg av helsepersonell i familien, da jeg har erfart at det lett kan bli litt mye spørsmål.