(Aldri har jeg vel skrevet et innlegg hvor jeg har følt sterkere for å bruke blondsmileyer og ... overalt. :rødme:)
Eldste har altså entret syvende. Det måtte jo komme. Nå driver de med replikker. Det er ingen vei forbi - jeg må finne ut hvordan dette tegnsettingsgreiene er.
-Petter, nå må du høre. Damen sa nei, sa mamma?
-Petter, nå må du høre?
-Damen sa nei, sa mamma?
"Petter, nå må du høre. Damen sa nei," sa mamma?
"Hva sa damen?" sa Petter?
-Hva sa damen?, sa Petter?
-Hva sa damen, sa Petter?
-Hva sa damen? Sa Petter?
:hjelp:
Jeg ville jo seff bare sagt: Petter lurte på hva damen sa.
Men det gåkke i syvende klasse. Det er akkurat som om læreren har bestemt seg for at dette skal man kunne for å få et godt voksenliv eller noe. :snurt:
Nå ser jeg på det igjen, og så lurer jeg på hva du egentlig lurer på. Jeg trodde først vi skulle velge de som var riktig ut fra listen din. Men det stemmer vel ikke. Hva lurer du egentlig på?
Aha. :humre: Da er jeg enig med DM. :jupp: Replikker skrives inne i sitattegn, og hvis det er et spørsmålstegn etter replikken, skal dette stå inni sitattegnet. "Hva sa damen?" sa Petter. Hvis replikken er en setning som ellers ville hatt punktum, skal det stå komma inni sitattegnet: "Damen sa nei," sa mamma.
Det er jo ellers ikke uvanlig å bruke tankestrek foran replikker, slik du har på de andre, men da er jeg ikke sikker på hva regelen sier for tegnsetting etter replikken. :gruble:
Det er en grunn til at meg og mannen har delt skole-fagene allerede før gutta har startet på skolen, jeg skal ikke bidra i språkfagene, men holde meg til matte og naturfagsbolken. :blond:
Åh - lovely!
Tegnet inni slik det skal være for replikken sin del, også ikke stor bokstav etterpå selv om det var stor-bokstav-danner i replikken og punktum utgår til fordel for komma?
Også samme med utropstegn?
"Jeg vil ikke!" skrek smilefjes.
?
De lærer på skolen at tankestrek også er ok. Men å si et kvekk om hva som da skjer med tegnsettingen baki der, nei det gidder de ikke å ta for seg i læreboka. :snurt:
Er det alle typer tegn? I så fall ville jeg skrevet:
"Petter, nå må du høre! Damen sa nei," sa mamma. Men det er egentlig mest fordi jeg hører meg selv når jeg leser setningen. Og det er helt klart et utropstegn der, altså. :knegg:
@Hyacinth: Da får du jo ikke noe avsluttende tegn på den setningen som står inne i anførselstegnene. Og i "hovedsetningen" - altså *** sa jeg - så skal det jo ikke være noe komma. Det heter jo Dette sa jeg og ikke Dette, sa jeg.
Ja, jeg ser den. Men på den andre siden skal vel ikke kommaet være inni utsagnet heller. Anførselstegnet markerer jo bare det som faktisk blir sagt. Hvis man sier "Det er feil", så sier man jo ikke "Det er feil,". :undrer:
Jeg vet at det heter Dette sa jeg og ikke dette, sa jeg, men jeg føler likevel det heter dette, sa jeg, når det er et utsagn som kommer inni der. Altså "Bla bla bla bla bla", sa jeg.
Poenget er at den setningen som siteres må avsluttes. Vanligvis ville du skrevet punktum der - Dette er feil. - men siden setningen står som sitat, og setningen rundt fortsetter med sa jeg, så blir det komma i stedet for punktum. (Jeg påstår ikke at dette er den eneste tenkelige måten å organisere dette på, altså, det var bare et tips til hvordan huske hvordan regelen nå engang er.)
Ser at jeg får fullstendig PANIKK bare av overskriften. Lekser og 7 klassing :sniker: Har også en 7 klassing,og må innse at jeg detter av lasset hver dag jeg, spsielt i matten...:rødme:
Ja, jeg forstår det også. Man kan sammenligne det med "Dette er feil!" sa jeg. Eller "Er dette feil?" spurte jeg. Men jeg har alltid tenkt at hvis det ikke er noe spørsmålstegn eller utropstegn, at det bare blir sagt sånn helt vanlig, liksom, så må det bli "Dette er feil", sa jeg. Og at punktum eller komma liksom faller ut (ehh...) når det kommer mer etterpå.
Blir det da også "Dette er feil." sa mamma. Ser helt fjernt ut med liten bokstav der etterpå. "Dette er feil." Det er greit. Men ikke "Dette er feil." sa mamma. Man kan ikke bare ha liten m etter en "?
Her er jeg ikke helt sikker på hva du spør om? Det skal ikke være punktum inne i sitattegnet når det etterfølges av sa mamma, nei. Da skal det være komma, som sagt, og deretter liten s i sa. Hvor kom den lille m-en inn?
En person sier: "Dette er feil." Dette er en fullstendig setning som avsluttes med et punktum. Si at dette skal siteres, da. "Dette er feil." sa mamma. Akkurat som i "Dette er feil!" sa mamma. Det siste går an å skrive. Det første går ikke an. Hvorfor det?
Det er da man setter inn komma, sier du: "Dette er feil," sa mamma. Hvorfor kan det ikke være punktum inni mammas utsagn? Man kan jo ha både spørsmåltegn og utropstegn?
Jeg vet ikke hvorfor, Hyacinth. :) Det har vel bare blitt sånn.
Men jeg kan forsåvidt se en viss logikk i at man bytter ut punktumet med et komma fordi setningen rundt fortsetter (med liten s og det hele) - mens dersom den siterte setningen skal ha et utropstegn eller spørsmålstegn etter seg, så kan man ikke bytte ut dette med et komma, for da mister man informasjonen om hvilket tegn det "egentlig" skulle vært.
Jeg ser logikken i dette, men innser at jeg kommer til å trenge slike tråder om tegnsetting fra guttungen endrer første klasse. Jeg er ubrukelig på kommaregler. Jeg bruker for mange av dem. Kommaene altså, ikke reglene.
Jeg har alltid tenkt at man har komma etter en sitert setning, at dette er en regel, på en måte. Hm. Med mindre man har utropstegn eller noe sånt i setningen. Det burde lages nye kommaregler. :snurt:
Derfor tror jeg at jeg nok har skrevet en del slike: "Dette er feil!", sa mamma. Rett og slett fordi jeg tenkte at kommaet kommer slik jeg beskrev over her, etter et sitat. Og da blir det også logisk med "Dette er feil", sa mamma. Jeg skal lage en facebookgruppe for det. :sta:
Angående tankestrek, jeg har hørt at aviser bruker dette i utstrakt grad fordi det ikke egentlig angir et sitat, men leseren får inntrykk av det. På den måten er avisen home free og kan ikke stilles til ansvar for feilsitater. Noen andre som vet noe om dette?
Tankestrek gjør at man som journalist ikke trenger sitere helt ordrett så lenge man beholder meningsinnholdet. Dermed står man friere til å pynte på klønete formuleringer, for eksempel. Man kan likevel stilles til ansvar for feilsitater, altså. I Vær varsom-plakaten heter det:
Pressen har plikt til å gjengi meningsinnholdet i det som brukes av intervjuobjektets uttalelser. Direkte sitater skal gjengis presist.
Aha! Da skjønte jeg poenget med tankestrek også! :neie:
Men fremdeles lurer jeg på noe.
Da jeg gikk på skolen skulle man ha anførselstegnene som doble fnutter oppe eller nede alt ettersom om det var i starten eller slutten av sitatet. Husker ikke hvor det var hva jeg. Er det bare dobbelfnutt oppe nå?
For hånd mener jeg at vi begynner med dem nede, og avslutter oppe, men på pc får jeg ikke til det, så da blir det to oppe. Dog, jeg har alltid brukt to oppe rundt et enkeltord i anførselstegn, som ikke er snakk om et sitat, men et "ordpoeng" på et vis...
Jeg lærte også å skrive anførselstegn nede og oppe i håndskrevet tekst, men det var på 70-tallet, så jeg aner ikke hva som er gangbart i dag. Dessuten er jo som kjent håndskriften på vei ut...
Litt :svimmel: etter å ha lest dette og jeg har ikke skolegutt engang :knegg:
Men ved " så husk at de skal vende rett vei hvis det er forskjell på dem. Tror det er det på min PC nemlig, men ikke den jeg sitter ved nå så kanskje de har blitt "rette ned" nå??
Jeg var på et kurs med jobben i dag. Det dreide seg om et læreverk i norsk. Lærebokforfatteren holdt kurset, men en mann fra forlaget var tilstede. Da noen kommenterte bruken av anførselstegn i teksten, så sa han at dette var nytt i årets utgave, for Norsk Språkråd har vedtatt at komma skal være utenfor anførselstegnene. Jeg har ikke andre kilder enn det, det ble bare sagt på den måten.
Dette er en stor dag i livet mitt. :knegg: For nå er plutselig alt logisk for meg igjen, og feilen jeg har gjort i alle år er riktig (selv om den var feil den gang, det er jo ikke til å komme utenom. :o )
Har lest meg gjennom hele tråden nå, og lurte veldig på når denne ble å komme, ja :knegg:
Det irriterer meg så sinnsykt at de har forandra på dette, for det forvirrer bare elevene. Var så mye enklere da vi kunne si at alle tegn skulle være innenfor anførselstegnene :sukk:
Det har gått meg hus forbi! :eek: Jeg har selv diskutert saken høylytt med Språkrådets rådgivere per telefon - opptil flere ganger. :o Den gamle regelen var jo komplett ulogisk.
