"Kan vi ikke komme på besøk i morgen? Vi sier rundt klokka fire, ikke sant?"
Et par sånne venner har vi. De inviterer seg selv til oss støtt og stadig, og det virker som det virkelig trives sammen med oss. Og det synes jeg selvfølgelig er kjempebra, vi trives jo sammen med de også.
Men det skal alltid skje hos oss, enten det er inne hos oss eller i hagen vår. Vi har ikke blitt invitert over til dem en eneste gang i løpet av to år. Vi har alle sammen barn og vi bor i gangavstand, så det er ikke mer tungvindt for oss å besøke dem enn det er omvendt. Er vi bortom og ringer på eller vi stopper og snakke med de når vi går forbi når de er ute i sin hage blir vi aldri invitert inn.
Er jeg bare kjip som synes dette er litt sært? Ville dere ha tatt det opp med dem?
Om dere skal ta det opp med dem, tja, kan dere ikke begynne å gjøre det samme da.. invitere dere selv hjemme til dem hvis dere har lyst.. siden det er på den måten de synes det er greiest virker det som?
Jeg hadde synes det var koselig. :) Jeg tar det som et godt tegn at folk trives hos oss, og ingen som ikke er veldig velkomne inviterer seg selv hit heller.
Det kommer an på om problemet er at de inviterer seg for ofte eller at det alltid er hos dere det skal foregå. Ellers så hadde jeg smelt av en SMS: Kanskje vi kan møtes hos dere istedet?
Eller si: Ja, men kan vi ikke treffes hos dere? Det har vært koselig.
Jeg er veldig ærlig med vennene mine - enten så forteller jeg at jeg liker godt å være gjest i blant, eller så forteller jeg at jeg faktisk har det så innmari rotete hjemme hos meg at jeg godt kunne tenkt meg å komme hos noen andre.
Ja, kanskje noe sånt. Jeg tror rett og slett ikke de vil ha besøk.
Egentlig er jeg litt irritert på meg selv for at jeg lar det irritere meg. Føler meg litt smålig, og det vil jeg jo ikke være.
Problemet er vel litt at jeg føler meg litt som en servicestasjon, et sted man kan poppe innom for en morsom samtale og hvor det alltid dukker opp god mat, sånn nærmest mirakuløst. Jeg kunne også tenke meg og være gjest en gang i blant.
Kanskje jeg bare skal prøve en periode med å si at "det ikke passer, men vi kommer gjerne til dere en tur i helga. Bare send en sms med når det passer." Men da tror jeg faktisk det ender med null kontakt, og det er jo også kjipt.
Jeg forstår godt at du synes det er sært. Jeg ville tenkt at siden det har gått såpass lang tid som du beskriver er det sikkert en grunn til at de ikke inviterer.
Vi har noen venner som stadig er hos oss. Vi er så og si aldri der. Jeg vet at de sliter litt på "hjemmefronten", og at ting ikke alltid er så greit. Det gjør meg ingen verdens ting at besøkene bare går i den ene retningen. Om vi er et sted de kan bruke for å få luftet hodet og bare være en stund, så er jeg jammen glad for at vi kan være der for dem.
Når jeg tenker meg om har faktisk de tatt den på mannen min, han spurte et par ganger om ikke han og de eldste ungene kunne ta en tur innom så ungene fikk leke sammen i høst, og da endte det med at det ikke passet med besøk for de nå, men at de gjerne kom til oss. Og det gjorde de jo. Vi er nok en lett manipulerbar duo, mannen og jeg. :blånn:
De er gode venner? Hva med å være ærlig? Si at vi vil gjerne treffes, men i dag vil vi komme til dere isteden siden vi har vært så mye her - er det ok? Sier de da nei så går det an å spørre hvorfor.
Men hvis de en gang spør om å få komme på besøk til dere, feks hvis de sier fredag kl 16, kan ikke du med en gang si; "men kan ikke vi komme til dere det tidspunktet"? Da blir de jo i så fall veldig svar skyldig hvis de mener det ikke passer, for de har jo i utganspunktet sagt det passer for de..
Jeg vet ikke om jeg hadde orka å ha sånne venner hvis jeg hadde oppfattet meg som en servicestasjon for de.
Kanskje de samme folkene sitter og lurer på hvorfor dere aldri kommer til dem? I og med at de selv foreslår endel besøk til dere, venter de kanskje på at dere skal gjøre det samme og komme til dem? Jeg mener, kanskje de ikke helt innser at de må invitere?
Vi er heldige og har godt oppdratte venner - den som har lyst til å møtes, inviterer til seg. Også inviterer man ca annenhver gang, give or take. Om noen av vennene vil møtes oftere hjemme hos seg selv i en periode pga av baby i huset o.l , så gjør vi bare en avtale på det. Å invitere seg selv bort til andre hver eneste gang er ordentlig uhøflig i min bok. Lite gjestfritt rett ogs slett (og om man skulle ha noen issues som Niobe nevner over her, så må man selvfølgelig være litt ærlig på det da - alle har vel lyst til å stille opp for venner, men ingen har lyst til at venner skal misbuke egen gjestfrihet, vel?).
Jeg hadde sagt "Det passer ikke å være her, men vi kommer gjerne til dere".
Jeg får litt sånn "frekk&freidig"-vibber og det kan jeg ikke fordra. Men det kan godt være at det er skivebom. Uansett - du er på ingen måte sær. Det skulle da bare mangle om ikke du skulle være like komfortabel med måten dere møtes på som det de er.
Hm, litt merkelig høres det ut på meg, men kan det være grunner til dette, som de gjerne ikke vil ta opp med dere? Jeg tenker spesielt på dårlig økonomi når jeg leser dette.
Det er synd hvis man skal gå rundt og føle irritasjonen gnage over folk som kanskje egentlig bare er hyggelige. Jeg synes Esme har et veldig bra forslag til taktikk.
Finner dere ut etter et par forsøk at disse folkene faktisk ikke vil ha besøk selv, men bare vil komme til dere, så får dere bare enten bestemme dere for at det er greit, og prøve å se det som hyggelig og ikke irriterende, eller så får dere begynne å begrense kontakten. Det kan hende det er lettere å godta situasjonen hvis dere innser at dere har valgt det selv enn hvis dere går rundt og føler dere manipulert og/eller overkjørt.
Smilefjes skrev det jeg tenkte etter hovedinnlegget. Jeg synes det er helt fair å spørre på en hyggelig måte om det er slik at de ikke ønsker besøk av dere, at du har lurt litt på det siden dere ikke har vært der. Fjerne elefanten i rommet. Det kan jo være mange grunner til at man ikke vil ha besøk hos seg, og kanskje kan det å kommunisere om det gjøre at man finner en løsning. F.eks kan det være at den ene har en helseutfordring som gjør at hn ikke føler seg bra nok til å stelle i stand slik hn ønsker, eller man kan være usedvanlig rotete av seg og skammer seg over at det aldri ser helt bra ut. Alternativt ekstrempertentlig. Eller man kan rett og slett være litt smålat og/eller ubetenksom, kanskje selv vokst opp med at stort sett går på besøk - og ikke mottar. Uansett så ville nå iallefall jeg som venn ha satt pris på at det spørres framfor at en irritasjon gror.
Jo, det hadde vel ikke vært så dumt og spørre om hvorfor og om vi eventuelt kan gjøre noe med det.
Likevel kjenner at jeg vegrer meg litt. Jeg kan godt være både ærlig og uenig med vennene mine når det er de som spør meg direkte om synspunkter på ting. Jeg kan vært ganske flink til å ta tak i litt ubehagelige tema når det dreier seg om sak, og ikke person. Her synes jeg at det går litt på person og personlig væremåte, og da synes jeg det blir vanskeligere. Eller er jeg helt på bærtur nå?
Jeg skjønner at det er veldig vanskelig altså. Jeg tenker at du har følgende valgmuligheter:
Jobbe med deg selv for å godta at det er slik det er. Tenke at de sikkert har gode grunner.
Hinte som flere her foreslår, og håpe at de tar hintet. (Noe som vel er i mot FP-reglene. :knegg: )
Ta opp saken direkte på en hyggelig måte.
Fortsette å irritere deg.
Ved valg av nr. 3 så ville jeg fokusert på de følelsene du har, ikke på at de gjør noe feil. Jeg-budskap framfor du-budskap. En personlig følelse er vanskelig å motsi, en anklage skaper irritasjon.
Helt enig med den. Andre opplegg irriterer meg, og jeg forsøker å kutte ut elementer i livet mitt som skaper irritasjon og som får meg til å føle meg dårlig behandlet på en eller annen måte. Initiativ og raushet begge veier.
Jeg hadde nok sagt nei, det passer ikke, men vi kommer gjerne til dere en tur.
Vi har et vennepar vi treffer ofte, og da går vi annenhver gang til hverandre.
Vi serverer mat, dermed synes jeg det er mest "rettferdig".
Andre venner treffer vi sjeldnere, og da tenker jeg ikke at nå er det deres tur, eller våres tur, men med de vi treffer minst et par tre ganger i måneden (på kveldstid med mat) synes jeg annenhver gang er fair.
Det er naturlig at det er litt jevnere fordeling enn dette, ja. Og jeg ville nok prøvd å flytte noen av besøkene over til dem. Jeg syns det er kjempehyggelig å ha besøk og lage mat, men det er også veldig deilig å bli invitert av og til og slippe å rydde og servere. Merkelig at de ikke ser det selv.
De har sikkert et skikkelig skrekkammer av et hus! :hyper: De er hekser og trollmenn hele gjengen og kan ikke slippe dere innendørs i tillfelle heksebryggen skulle sive ut fra naborommet, eller heksehatten stikke frem fra under sofaen. :nemlig:
