Synes dere det er lett og holde den skriftlige norsken ved like?
Det gjør ikke jeg. I skoletiden skrev jeg feilfritt, ingen ordfeil, grammatikken satt som støpt og språket var godt og flytende. Nå merker jeg at jeg oftere og oftere lurer på hva som er god setningsoppbygging, tegnsetting og enkle grammatiske regler.
Sikkert flere grunner til det (håper ikke tidlig demens er en av de...), den største er sikkert at jeg nesten aldri skriver norsk lenger, på jobb går det omtrent bare i engelsk.
Flere som kløner som meg eller har dere full kontroll?
Jeg er mye flinkere til å skrive god/riktig norsk nå enn jeg noen gang har vært tildig. Ikke minst takket være dette fantastiske forumet! :elsker:
Nesten så jeg burde tatt norsk-en på vgs. en gang til. :rofl:
(Jeg er dyslektiker og mange ting går ikke automatisk når jeg skriver. Men jeg har lært meg mange fine huskeregler, og de sitter tydeligvis bedre nå.)
Jeg studerer et fag som krever mye skriftlig, og har jobbet med å skrive i flere år før det, så min norsk blir holdt godt ved like. Engelsken og fransken, derimot... :sparke:
Fransken er det dårlig med. Irsken ligger enda verre an, jeg kan snart ikke si at jeg heter Ru og er fra Norge en gang. :sjokk: Men det er jo fordi jeg ikke får praktisert det.
Engelsken bekymrer meg ikke, men den har jeg i beinmargen. Får ikke snakket nok av det heller, forresten. :må finne meg en venn å snakke engelsk med:
Jeg synes det er vanskelig både når det gjelder norsk skriftlig og engelsk skiftlig jeg. Har studert et par år i utlandet og var rimelig stødig da, men forsvinner fort når jeg ikke bruker det. Jeg har aldri vært så kjempeflink til å formulere meg skriftlig og synes det er litt leit at jeg ikke blir flinkere med årene kun ved hjelp av å bli eldre. :)
Samme her. Jeg synes det går greit med skrivingen. Grammatikkregler, derimot. Jeg er uhyre dårlig på å huske hva som er hva av alle disse greiene (pronomen, preteritum, adverb osv), det har rett og slett gått i glemmeboka, men skrivingen går mer eller mindre automatisk. Jeg har jo småfeil enda da, Veronal lærte meg for en stund siden at det ikke skriver "hvertfall" men " i hvert fall", og den er jeg blitt mye bedre på nå.
Jeg synes det er vanskeligere enn det var, men jeg blir mer bevisst jo mer jeg skriver. FP hjelper, med andre ord. Jeg er stort sett ganske stø i grammatikk, men sliter mer med tegnsetting og å bruke de samme formene konsekvent.
På videregående skrev jeg et veldig radikalt bokmål, og brukte former som ikke finnes i ordboka. Verbet å skrive ville jeg bøyd som jeg gjør muntlig - å skrive, skriver, skreiv, har skrivi. Etter at jeg begynte å studere i Oslo - med engelsk som arbeidsspråk - forandret både det muntlige og det skriftlige språket mitt seg, uten at jeg egentlig var bevisst på det. Det er mest naturlig for meg å bruke diftonger og a-endinger der jeg kan, men nå synes jeg det er slitsomt å lese selv dersom det blir for mye av det. Altså surrer jeg en del med hvilke former jeg skal bruke, og kan fort ende med å blande innad i samme tekst.
Jeg gjør jo knapt annet enn å skrive (eller å rette på ting andre har skrevet), både profesjonelt og på fritiden, så jeg tror i grunnen skriftspråket mitt bare blir bedre etter som tiden går. Jeg skriver mindre engelsk nå for tiden enn jeg har gjort i perioder, men derimot er tysken min i rask bedring, så i sum tror jeg språkkompetansen min er bedre enn noen gang.
Det går ganske greit. Kommaregler har jeg jo aldri praktisert, så der kan jeg ikke skylde på vedlikeholdet. Nynorsken, derimot, den er røten, den. Men så er jo omtrent alt blitt tillatt der også, så det er knapt til å holde styr på. Garborg og Vesaas vrir seg nok i grava.
Engelsken min er sikkert omtrent like korrekt som norsken, siden det er det språket jeg leser mest.
Kanskje du vil låne noen bøker fra Poden? :humre: Da kan du sikkert få et imponerende bra spøkelsesrelatert ordforråd.
Og så kom jeg plutselig på hva han sa til meg da jeg fortalte i forfjor sommer at jeg skulle treffe noen tyskere på kafé, og at jeg da kom til å få øvd meg litt på å snakke tysk. Han mente nemlig at da burde jeg lære meg noe vanskelig å si: "Du kan si ... du kan si 'Dinosaurieknochen habe ich gefunden'!".
Jeg klarer å holde skriftspråket greit ved like. Tror jeg.
Jeg er mer bekymret for dagens unge som skriver SMS-språk i hytt og gevær.
For ikek snakke om håndskriften. Når blir den borte liksom? Alt forgår på PC, mobil og andre elektroniske duppeditter.
Nå er dette bare mine egne bekymringer, men vi peser ganske mye på håndskrift hjemme. Uten automatisk stavekontroll.
Jeg er norsklærer og holder språket og skrivingen ved like, både nynorsk og bokmål. Jeg snakka litt med elevene idag, og de sa at det var omtrent bare på prøvene mine at de skrev for hånd. De skriver som noen griser, en del av de, og dette er "pene" jenter. Så det med håndskriften er interessant ja.
Jeg skriver masse, både på jobb og i fritida, så definitivt ja. Jeg skriver stort sett engelsk i jobbsammenheng, men jeg har hatt veldig norskskjerpende jobber før, og degger for norsken min på privaten.
Jeg har registrert at jeg har utviklet meg mye siden jeg kom inn hit. Jeg er mye flinkere til å slå opp ord jeg er usikker på og jeg har blitt flinkere til å tenke mer over hvordan jeg ordlegger meg.
Eg skriv både bokmål, nynorsk og engelsk i jobbsamanheng, og mykje nynorsk og engelsk utanom. Spesielt blogging gjorde underverker for den skriftlege engelsken min, medan alle timane på irc/chat ikkje akkurat har hjulpe på norskkvaliteten. host Derimot er det eit par språkpedantar på jobb som iallfall sikrar at alt eg skriv der er korrekt. Orddeling og og/å er eg òg god på, det er vel kombinasjonen av at mange gjer det feil og at eg faktisk kan reglane der som slår til. Med spanskrøyr.
Eg skrive mykje i jobbsammenheng, så det er ikkje noko problem. Eg syns det er verre å sjå kor stygt eg skriv etterkvart sidan pc tar over meir og meir.
På videregående skrev jeg omtrent feilfritt og tenkte ikke engang over noe når jeg skrev. Nå tar jeg meg i å være mye mer usikker både på stavemåte og tegnsetting. Men så skriver jeg ikke så mye heller så jeg antar det bedrer seg når jeg begynner å ny jobb etter påske.
Engelsken sitter virkelig langt bak. Merket dette da jeg snakket med et engelsk par på nyttårsaften, men det tok seg fort opp da jeg begynte å prate heldigvis :)
Jeg var god i skriftlige språk på videregående, både engelsk og norsk. Nå merker jeg at engelsken er rusten, får nesten ikke brukt den. Kanskje jeg skal begynne å chatte igjen?
Vi har oppgaver til innlevering kontinuerlig, og jeg merker at jeg har forbedret meg på disse 1,5 årene som student. Her inne er ikke akademisk skriving det jeg fokuserer sterkest på for å si det sånn.
Jeg skriver også veldig mye i jobbsammenheng og er avhengig av et godt skriftspråk. Hvorvidt håndskriften er like pen som da jeg daglig tok notater for hånd er en annen sak...
Jeg skriver mye både i jobb og privat, og har ingen problemer med å holde språket ved like. Ofte formulerer jeg meg bedre skriftlig enn muntlig, i hvert fall hvis det er vanskelige temaer. Engelsk og spansk skriftlig bruker jeg mest privat og i organisasjonssammenheng, og skulle gjerne hatt et bedre ordforråd relatert til det jeg jobber med. Jeg er elendig på teoretisk grammatikk, men praksisen går stort sett fint. Jeg bruker Bokmåls- og nynorskordboka på nett flittig, særlig når jeg skriver eller leser korrektur på nynorsk.
