Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Jeg synes i utgangspunktet at tanken er god, men at merkostnadene overskygger nytten. Skal alle private nybyggere bruke 90 000 kr ekstra fremfor at Staten dekker merkostnadene for de bevegelseshemmede som kjøper bolig?
I artikkelen står det at det vil bli 90 000 kr dyrere å bygge bad, og at dette skal være til gode for 330 000 bevegelseshemmede og 55000 rullestolbrukere. Det er jo en god del mennesker, men alle disse har sikkert ikke behov for handicapbad.
Rommet skal ha plass til en hinderfri snusirkel, som har en diameter på 1,5 meter utenfor møbleringssonen.
Det skal være minst 900 millimeter fri sideplass på den ene siden av vannklosettet og minst 200 millimeter på den andre siden.
Ved gulvmontert vannklosett plasseres avløpsrør i vanlig avstand fra veggen. Når det er aktuelt med plassering av vannklosett ut på gulvet med forkanten inntil 850 millimeter fra veggen, kan dette løses med en såkalt p-lås.
Ved et eventuelt veggfestet vannklosett skal det benyttes en skål som bygger minst 700 millimeter ut fra veggen.
Dusjarmaturen skal være ettgreps, ha termostat og skal plasseres mellom 800 millimeter og 900 millimeter over gulvnivå.
Dusjhodet skal kunne høydereguleres mellom ca 900 millimeter og 2,1 meter over gulvnivå.
Dusjnisjen skal være uten trinn og kanter i forholdet til gulvet rundt.
Veggen i dusj- og toalettsoner utføres med skrufaste plater eller tilsvarende for å gi festemuligheter til ettermontering av utstyr som armstøtte, bøyler, klappseter e.l lignende i en høyde på mellom 400 millimeter og 1,6 meter over gulvnivå.
Gulvet skal være sklisikkert
Kontrastfarger mellom flater og inventar skal forenkle orienteringen.
Dersom det leveres belysning, skal den være avblendet.
Jeg synes det høres helt høl i hue ut. Skal man være så føre var så får man vel legge andre krav på folk også: innendørs trapper må ha plass til heis, utgangsdører må være doble slik at alle stoler kan komme inn/ut, evt må alle hus bygges med livsløpsstandard etc.
De 90 000 ekstra hver nye husbygger må ut med må ta totalt bli mye mer enn det staten må betale for oppgradering av bad til de som trenger det? Men klart, staten slipper billig unna. De skyver jo fra seg alt ansvaret.
Eh? Så man kan ikke velge om man vil ha badekar eller dusj på badet sitt? For det er ikke akkurat alle som har flere bad med plass til badekar. Gjelder dette bare store byggeprosjekter der man kjøper nøkkelferdig, eller gjelder det også privat utbygger?
Jeg måtte sjekke om badet i livsløpstandarddelen av boligen kvalifiserte og det gjør den nesten. Hvis vi hadde flyttet vasken 30 cm venstre og toalettet 20 cm til høyre da vi bygget så hadde vi kvalifisert helt. Det kunne vi har gjort helt uten problemer (og helt uten kostnad).
Det er ganske vanlig og noenlunde fornuftig å tenke livsløpsstandard når man bygger i våre dager og det er jo ikke unaturlig at man samtidig tenker på hva som bør inkluderes for å kunne bo i boligen hvis man blir avhengig av rullestol - men generelt er jeg vel mer tilhenger av ordninger som premierer enn rene pålegg.
Jeg personlig mener det er en klart for stor inngripen i privat sfære å pålegge privatpersoner, som kanskje skal bo i sin egen bolig resten av livet, å innredet badet på en særlig måte. Det foreligger vel ikke generelle krav til livsløpstandard for privatpersoner? Hva gjelder adkomst, for eksempel?
Altså; når jeg blir gammal og skral, og kjenner at det er på tide å handicap-utstyre huset, så skal jeg gjøre det. Men ikke før. Jeg vil bestemme selv hvordan badet mitt skal se ut. Det er tross alt jeg som skal bade og skite der, ikke en masse mennersker med handicap.
Man kan mene hva man vil, men at dette på sikt vil gjøre hverdagen til funksjonshemmede bedre, det er det ingen tvil om. Jeg synes det er flott at samfunnet generelt blir mer og mer tilrettelagt for rullestolbrukere- det er et skritt på vei til likestilling og likeverd.
Og å tenke livsløpsstandard når man bygger, for sin egen del, er heller ikke dumt. Man vet aldri om man selv en gang i framtiden kan bli avhengig av rullator, rullestol e.l.
Derfra til å pålegge dette, tja... Må si meg enig med Veronal, at premie er bedre enn pålegg.
At dette skal utgjøre 90.000 i merutgifter synes jeg høres mye ut, kan dette virkelig stemme?
Livsløpsstandard, gjerne, skal jeg noen gang bygge vil jeg gjerne ha et hus som oppfyller de kravene. At jeg skal kunne bo i det, om noe skulle skje. Dog, altså, med visse mulige ominnredninger om slikt skulle skje. I mellomtiden vil jeg gjerne nyte mitt badekar, takk. Selv om det kanskje ikke er så handicapvennlig, og fargen på vegger og gulv vil jeg helst få lov til å bestemme litt selv...
Men hvor kommer de 90 000 kr fra? Det som skisseres over er jo ikke så veldig spesielt egentlig? Vårt bad kvalifiserer iallefall ganske greit tror jeg. De aller aller fleste som bygger nytt i dag har jo forholdsvis rause bad har jeg inntrykk av.
Her har det allerede vært krav til universell utforming for boliger et par år. Det med baderom er ikke så dumt, og hva er vel deiligere enn et stort bad (det har ikke vi). Ekstremvarianten med fjerning av all bjørk i 100 meters radius fra enhver bolig (av hensyn til allergikere) ble heldigvis ikke vedtatt. Da hadde det blitt ganske glissent med trær her oppe. :knegg:
Jeg tenker som så; det er veldig trist og leit at f.eks rullestolbrukere ikke kan dra på besøk til andre, fordi det er umulig å komme seg på toalettet der. Man må på do når man er borte også, ikke bare hjemme. Tenker vi femti eller hundre år frem i tid, og alle hus da har livsløsstandard m/handicapbad- da har vi et helt annet samfunn enn det vi har i dag. Skjønner?
Jeg ser også frustrasjonen i å bli pålagt dette, og ser at det kan oppleves som invadering av privatlivet. Jeg skjønner at man vil velge selv. Men jeg brenner veldig for et samfunn som tar vare på alle, også funksjonshemmede.
Forøvrig tror jeg egentlig at man skulle fått badet vårt til å kvalifisere ganske greit også, med mindre modifiksjoner (ikke 90.000 nei) og vi bor i et rekkehus fra 80-tallet altså (men badet og vaskerommet ble slått sammen og pusset opp kort tid før vi kjøpte. Så vi har både badekar og stor dusnisje vi, men der er en liten "dørstokk" for å hindre vannet i å renne ut fra dusjen da...)
Men, innebærer dette altså forbud mot enhver form for dusjkbinett da? Siden de er vanskelige å få til uten kant i forhold til gulvet rundt...?
Klart de kan dra på besøk hos andre. Kanskje det er litt vanskeligere for dem å gå på do, men de får det som oftest til uten de alt for store hindringene. :erfaring:
Det sto ikke noe om plassering i bt.no, men det naturlige ville vel være i 1. etasje? Vårt "store" bad ligger også i 2. etasje, men jeg har bare målt på det lille badet (kombinert gjestebad og vaskerom) i 1. etasje.
Vårt store, fine bad ligger forresten i kjelleren. Det andre, pittelille slett-ikke-for-rullestol-badet ligger i 2. etg. Dette rekkehuset har trapp inn til hovedetasjen, som inneholder kjøkken og stue. To soverom og et bad på loftet og tilsvarende (pluss ei bod) i kjelleren. Ikke mye livsløpsstandard å oppdrive her nei...
Tror man bør begynne i rette enden og tilrettelegge slik at rullesolbrukere kan bevege seg problemfritt i det offentlige rom uten problemer før man begynner med slike komplett latterlige forslag.
Om man bygger i byen, er det om og gjøre å skvise mest mulig ut av hver kvadratmeter, siden m^2-prisen er så mye høyere. Det prioriteres sjelden store bad.
Nå bygges det lite hus i sentrum av store byer, da.
Jeg lurer litt på dette med livsløpsstandard. Tanken er god og mange liker jo å bo hjemme så lenge som overhodet mulig. Dette liker jeg også, og tror jeg vil det selv. Men egentlig, hvorfor skal man bo i et stort hus med fjorten soverom og ekstra stuer både oppe og nede til de nå voksne og utflyttede barna, og stor hage og masse vedlikeholdsarbeid, når man har blitt gammel og er bare en eller to skrøplinger? Jeg antar mange tar til fornuften og velger å flytte fra et sånt stort familiehus og til en mer lettstelt leilighet eller noe tilsvarende når den tid kommer. Og da ser jeg ikke helt hvorfor det er nødvendig at absolutt alle hus skal ha denne livsløpsstandarden og nå også handicapbad som er så pop nå. Hva med handicapkjøkken da, handicapsoverom? Handicapdøråpning og handicapgarasje burde man jo også ha...
Nå er det ikke bare "gamle skrøplinger" som kunne trenge livsløpstandard da. Uten behov for rullestolsnuplass på badet eller denslags ser jeg i alle fall at min mor kunne umulig bodd i dette huset jeg bor i, all den tid det ikke er alle dager hun klarer å gå trapper. Hun er ikke rullestolbruker eller noe sånn alvorlig handicapet, "bare" revmatisk (og litt ekstra) De besøker oss ikke så ofte av geografiske årsaker, men bare tanken på at det tross alt er en anelse "familiært" disse sykdommene hennes, pluss at jeg jo liker å kunne ha henne på besøk, gjør at et hus tilrettelagt for livsløpsstandard/unversell utforming egentlig virker ganske lurt.
Men det bygges masse leiligheter. Med små bad. Og på 46 m^2 vil et bad som oppfyller disse kriteriene selvsagt koste svinemye, og hindre effektiv arealutnyttelse.
Det helt nye badet vårt er 40 cm på det aller smaleste (hjørnet av badekaret på ene siden og hjørnet av vasken på det andre), så for vår del hadde nok 90 000 i merkostnad vårt ganske realistisk. Det gamle badet vårt var litt under 3m2 stort, så der hadde det ikke vært plass til å komme inn med en rullestol en gang, langt mindre å snu en. :hehehe:
Nå vil jo ikke denne forskriften gjelde for rehabilitering av bad i eksisterende boliger da, men jeg synes nå fortsatt det er en latterlig forskrift, all den tid man ikke samtidig forlanger rullestolvennlig adkomst til boligen. Det hjelper vel fint lite om badet mitt er stort og fremkommelig, hvis det ligger i en leilighet i andre etasje i en bolig uten heis?
:nemlig: I byene bygges det nye leilighetskompleks over en lav sko for tiden, og mange av dem er små. Hvem i all verden vil kjøpe en leilighet på 45 m2 med 8 m2 bad? :undrer:
Det jeg har uthevet ogm at dusjnisjen skal være uten trinn og kanter i forhold til gulvet rundt reagerer jeg mer enn litt på. Det vil i praksis si at man må dusje på gulvet, og ikke ha kabinett. Jeg har en svigerfar som er takstman (forsikringsskader), og han sier at det er utrolig mye skader som skyldes at man dusjer rett på gulvet, uansett hvor fagmessig riktig det i utgangspunktet er utført. Jeg hadde ikke gått med på å bygge bad uten kabinett. Men det betyr vel bare at man må få det godkjent med dusj på gulv, og så få satt inn kabinett senere. Lenge leve byråkratiet :snill:.
Altså, jeg forstår poenget, men likevel, det blir litt søkt med alle detaljene. At rommet dimensjoneres for at man får inn en rullestol, at døren dimensjoneres osv. Men alt det andre? litt vel mye detaljer spør du meg.
Jeg kjenner jeg er litt enig med Brutus her.
Start heller med å forenkle framkomsten ute, i butikker osv.
Når det gjelder husbankfinansiering vet jeg at den gamel jobben min fikk endel støtte hvis de oppfyllte visse krav ifht rullestolbrukere.
Mulig det er det utbyggere også får?
Også kunne de innføre krav om at alle bakerier og kafeer bruker glutenfritt mel, og at ingen bruker melk og egg og nøtter i maten. :nemlig:
Nei, da. Jeg ser jo poenget med pålegget. Særlig argumentet om at rullestolbrukere kan komme på besøk hos venner (hvis de klarer å forsere trappene..). Samtidig virker det litt i overkant. Kravet burde vært begrenset til boliger av en viss størrelse. Evt at det er mulighet for å bygge om for å tilpasse kravene. F.eks. at det bare er å bytte ut badekaret med dusj-dører for å få nok plass, dersom det skulle bli aktuelt en gang.
Apropos adkomst ute. Der er det virkelig mye å gå på, og utrolig mange teite og unødvendige hindringer for folk. F.eks. var jeg i et offentlig bygg i går, hvor jeg trengte å komme inn med barnavogn. Den ene inngangen hadde adkomst med trapp, den andre hadde adkomst fra bakkeplan uten trapp. Og hvilken inngang var det som var utstyrt med automatisk døråpner? Jo, den med trappa, så klart. :herregud:
Eller på min arbeidsplass. Der har de fjernet den trappefrie adkomsten til hovedinngangen, slik at alle med hjul må gå inn bakveien, eller ta en stor omvei via den andre inngangen lengre nedi gata.
Syns dette er utrolig tåpelig så lenge man ikke har regler for adkomst til boligen, eller å ha plass til trappeheis blant annet.
Vi har badet i sokkelen, så om en handicappet med behov for tilrettelegging kom hit og skulle bade hadde vedkommende måttet bli bært.
Vi har helt nytt bad nå, og vegger og gulv er grå begge deler. Skulle vi ikke fått velge hvordan vi ville hatt det heller nå da?
Vi dusjer på flisa, men har en bitteliten kant ned til dusjnisjen. Ellers tror jeg kanskje det er godkjent...
Det meste kan utbedres i ettertid, av bredere inngangsparti for eksempel, men å bygge om bad fra A til Å er kostnadskrevende og ikke minst tidkrevende. Så om man bygger badene etter en sånn norm så har man kommet langt. Og det er jo ikke snakk om eksisterende bad. De fleste vil vel kunne finne en løsning på dette. Og det vil vel heller ikke være noe problem å sette inn et dusjkabinett etter ferdigstillelsen, det kan man jo bare ta ut igjen -samme med badekar?
Jeg har lyst til å synes at dette er et supert forslag, siden familien vår er ganske hemmet av at verden er ganske rullestolfiendtlig, og det er ganske kjedelig at vi aldri kan dra på besøk til folk. Men jeg er nok mer enig med røkla, det er et litt underlig sted å starte.
Forslaget i seg selv er ikke dumt, men som røkla er jeg enig i at det er å starte i feil retning. Badet vårt i kjelleren kan lett og billig endres til å oppfylle forskriftene, men det hjelper ikke det spøtt da ingen med rullestol vil komme seg i nærheten av det en gang.
Tja, dette fremstår for meg som vel.. idealistisk. På samme tid skjønner jeg at det her er snakk om en relativt stor gruppe, men jeg er foreløpig ikke enig i at dette forslaget forsvarer hvorfor alle nybyggere skal måtte ta ansvar for høyere kostnader ifm byggingen selv om kostnadene her blir lavere enn det nok hadde blitt med evt tilpasninger senere. Økonomisk sett blir det vel en langt høyere totaltsum ut fra dette kriteriet (som Staten da fraskriver seg) enn om man hadde måttet gå inn og senjustere i de aktuelle tilfellene senere.
Jeg ser absolutt poenget med å få et større fokus på å bygge handikapvennlige boliger all den tid mange ikke (velger å) tenke så langt. På den andre siden mener jeg det bør være valgfritt så lenge man har de støtteordningene man har som handikappet jamfør boligtilpasning (nå skal det sies at jeg ikke kjenner til alle svakhetene som sikkert eksisterer her og fordyrer det veldig for enkelte).
Vi har hustegninger klare dersom vi greier å få måket til oss en tomt, og der har vi tatt høyde for en brukervennlig planløsning dersom noen i familien skulle bli uføre og avhengig av større rom. Blant annet har vi lagt inn romslig soverom i hovedetasje, stor hall, lite gjestetoalett med skyvedør til vaskerom hvor dusjen står (slik at man kan slå ned en vegg og gjøre baderommet større dersom man får behov for å ha dusjen inne på WC og større plass, men at vi foreløpig kan skjule dusjen slik at man kun trenger å se over WC + vask når man får gjester). I tillegg til at vi kommer til å gå for ekstra brede dører i hovedetasjen slik at rullestoler går gjennom uten at verken stol eller dører blir ødelagt. Mye greier for oss å legge dette inn under bygging, enn å skulle ut med kostnadene dersom det blir en reell problemstilling (tross gode forsikringer og støtten man får regner jeg med at det blir en egenandel oppi det hele - uansett tar vi høyde for det).
Eg er enig med Odelia her. Eg syns prinsippet om universell utforming er veldig bra, men eg skal vere med på at det kanskje er litt drastisk å gjere slike krav til alle nybygg. Vårt planlagde hus vil ha universell utforming i hovedetasjen. Ein skal altså kunne leve på eit plan i vårt hus (vi har to etasjar), og badet i denne etasjen har universell utforming. For oss var det viktig med husbankfinansiering - og då måtte vi vise plantegningar der det på alle rom er snuplass til rullestol. Veldig greit prinsipp og arkitekten sa at planløysinga blei jo berre betre av det. Badet vårt er forresten på berre 6,6 kvm - langt mindre enn kva dei fleste bygger i dag - men det var ingen problem å få inn universell utforming her.
At Husbanken krev dette nå syns eg er veldig bra. Eg likar gulerot-prinsippet betre enn pisken ;) Husbankhus i dag kan vere STORE og med god standard. Ingen krav når det gjeld dette. Derimot er det krav om lavenergi og univsersell utforming på hovedetasjen. Dette er jo ting som huseigaren sjølv har nytte av. Og vi gler oss veldig til å sitte med eit godt og varmt hus og eit huslån med "nesten ingen" rente.
Minner om at den nye forskriften gjeld NYBYGG ikkje eksisterande bygg. Det vil heller ikkje gjelde oppussing av eksisterande bad - i alle fall ikkje slik eg har forstått det.
Jeg synes likevel denne delen av forskriftene kunne hengt sammen med størrelse på boligen. Jeg ser poenget i eneboliger, men synes det er en tullete forskrift for små leiligheter.
Jo, eg kan vere enig at ein godt kunne ha mjuka opp ein del. Likevel; det er ikkje noko problem med små bad og universell utforming altså. Som sagt, vårt bad er på litt over 6 kvm, og der har vi både badekar og dusj. "Snuplass" midt på golvet er 1,5 diameter, og ved sida av toalett er det 80 cm. klaring.
Men greit nok - eg kan gå med på at jo mindre bad - jo større utfordring. Er likevel ikkje så mange som lagar nye bad som er mindre enn 6 kvm kanskje?
(En liten digresjon bare) Syrin: Kan man få husbankfinansiering på hus med større grunnflate enn 100 kvm nå altså? Får jeg spørre hvor stor grunnflate det er i deres nybygg?
Ser forøvrig poenget til Teofelia her :nemlig: Lite hensiktsmessig å kreve denne tilpasningen av bad dersom resten av leiligheten (eller huset) ikke er tilrettelagt for rullestolbrukere. En del nyere prosjekterte hus/leiligheter her i området har, av uforståelige grunner, for eksempel kjøkken og stue i hver sin etasje. Eller et veldig lite soverom i hovedetasjen og gjerne enda et i nedre etasjen mens de resterende er i øvre etasjen. Skal man kreve denne type tilpasning av bad er det jo essensielt at man også har rom for bruk av heis på soverom, eller i det minste at den bevegelseshemmede kan benytte seg av kjøkkenet uten å måtte opp en trapp først (de færresten små leiligheter har trapp med plass til trappeheis).
Det kan jo tenkes at retningslinjene for baderom/privet trengte en revidering i utgangspunktet og at de derfor slo inn disse nye reguleringene samtidig, og at de har planer om å revidere retningslinjene for andre rom på et senere tidspunkt, men det virker jo litt besynderlig.
