Vi har nettopp fått invitasjon til et arrangement på jobben, der man kan friste med felles gruppeaktiviteter, herlig musikk og god underholdning!
[font=Calibri][/font]
Jeg kjenner at jeg grøsser litt og får bilder av å gå på kull og tautrekking på netthinna.
[color=#000000][/color]
Har du et teambuilding-minne du vil dele?
Du må nok stålsette deg, Palmen. Det ligger an til at du skal delta på singstarkonkurranse. Lagkonkurranse faktisk. Når teambuilderne spør hva som er din yndlingssang må du passe på.
Det verste er vel da ene posten på programmet bestod i å lære å sette sprøyte på seg selv. Jeg har totalt sprøytefobi og brøt ut i krampegråt og gikk fra stedet. Skikkelig fin oppladning til fest. :jupp:
Tja. Kan jo fortelle om den gangen vi hadde teambuilding på Svalbard, hele kompaniet (forlagsfolk) skulle kjøre snøscooter fra Longyearbyen til Barentsburg, og undertegnede kræsjet kraftig inn i det som må ha vært Svalbards eneste stolpe - midt ute i isødet. :snill:
Putball. Minigolfversjon med fotball - vi var på et øde sted mot grensen til Sverige. Jeg kom på det eneste laget hvor kapteinen hadde en strategi. Jeg tror kapteinen ble ganske skuffet etter hvert da vedkommende innså at det ikke bare var å fortelle meg (eller andre på laget) nøyaktig hvor vi skulle plassere ballen. :gal: (Hver bane var lang også. Det var 9 hull. Jeg ødela et skopar på denne seansen, husker jeg.)
Jeg har også vært innom sauesanking, hinderløpetrillebårtrilling i blinde (med passasjer) og høyballrulling. Mye moro man kan finne på når man er på en gård. :snill:
Har vel faktisk vært på en teambuildingshelg med min gamle jobb. Jeg var med på å kjøre firhjulstrekker rundt ei løype, det var faktisk kjempefestlig. Jeg kjørte alene da, så så veldig teamarbeid var det egentlig ikke...
Der jeg er nå har vi ikke hatt denne typen teambuilding. Vi drar i felt (skauen), og så drikker vi oss fulle sammen etterpå. Egentlig foretrekker jeg akkurat slik teambuilding.
På nevnte forlag hadde vi forresten en runde med paintball en gang også. Se for deg litt tørre, middelaldrende, mannlige forlagsredaktører fyke rundt og skrike: "Freeze motherfucker."
Ja, og den obligatoriske sumobrytingen med de redselsfulle draktene var vi visst også innom. :gal:
Og klatring.
Ikke rart man har blitt individualist. :traumatisert:
Jeg har også vært på bondegård og kjørt trillebår, men da skulle den som satt oppi trillebåren holde en gigantisk hane. Jeg skjønte aldri poenget, og endte med å synes ganske synd på den stakkars hanen som helt ufrivillig måtte være med på noe slikt.
Heldigvis har jeg ikke så forferdelige skrekkhistorier å fortelle. Noe av det verste jeg har vært med på, er å stå midt i en sirkel mens man skal lene seg bakover mens de andre tar i mot. Lære å stole på sine kollegaer, altså. Ikke en øvelse jeg likte i utgangspunktet, og spesielt ikke gravid i 6 måned. Jeg er lite interessert i å risikere å deise på rygg og skade minien i magen. :sur:
En kollega ble på sin tidligere jobb tvunget med på trillebårløp. Se for deg en haug med mannfolk som får beskjed om at nå er det konkurranse, dere! Første mann over målstreken med trillebår med passasjer oppi vinner! :hyper: Jepp, konkurranseinstinktet slo selvfølgelig til, gutta boyz kjørte det remmer og tøy kunne holde, og min lille livredde 162 cm høye kollega satt livredd oppi trillebåren!
Jeg har kun vært borti teambuilding i organisasjonssammenheng, og da har det vært mye rart. :skremt: Vi skulle blant annet skrive og fremføre en sketsj. Jeg liker ikke dårlige sketsjer og har sceneskrekk, så jeg ville ikke være med. Folk ble skikkelig sure, og jeg fikk klar beskjed: "Har ikke du barn, da? Hvordan kan du tillate deg å være så lite leken når du har barn?".
Melkespannkasting på Jæren, langt pokker i vold. Og der skulle vi være hele kvelden. :gal: (Jeg misliker virkelig når man blir sendt langt langt vekk og ikke kan komme seg derfra på egen hånd.)
Jeg har vært med på (les: gretten tilskuer til) å bygge olabil. :skremt: Etterpå ble jeg, som den minste, valgt ut til å sitte i bilen under det påfølgende løpet.
Vi holdt ikke en hane, heldigvis. Men hvis jeg husker riktig så holdt vi en vannkanne full av vann som skulle helles over i en bøtte halvveis i hinderløypen. Det var ikke spesielt varmt den dagen, så de stakkarene som sølte på seg hadde en kjølig avslutning på "teambuildingen".
Jeg har heller ikke noen ille historier, jeg synes som regel det meste er gøy (en del kan jo være kjedelig, men overlever alltid helt fint uten traumer) og tar alt av turer, samlinger og arrangement som et gode og avbrekk i hverdagen.
Men en morsom en har jeg fra teambuilding , vi skulle samarbeide om å løse oppgaver ute på forskjellige poster på et begrenset område på tunet, og jeg roper; "Ludvig, kom å hjelp til her!" til en kollega. Det var bare det at han het noe helt annet, men vi andre kollegaene hadde fnist mye av at han lignet på en prikk på Ludvig i Flåklypa...:o Jeg tror kanskje han ikke skjønte det...
Jeg ser helt klart fordelene ved å ha jobbet mye som vikar. Alle slike ting var helt frivillig for meg siden jeg hadde en annen arbeidsgiver enn de andre på kontoret. Individualist, kjiping og anti-hallelujaist som jeg er har jeg alltid hatt goooode grunner for å ikke være med på slikt.
Jeg var på konferanse i Strasbourg en gang, og da skulle vi møte opp til noe "hemmelig og spennende". Vel, vi kjørte nesten to timer i buss til et kasinolignende sted der det var sånt show med toppløse damer med fjærpynt i håret. Og ikke bare var showet fælt og pinlig, vi måtte være der til langt på natt til bussen kom og hentet oss igjen, for det var ingen andre måter å komme seg hjem på. Det var ganske grusomt, og arrangørene fikk ganske mye tyn i ettertid.
Jeg har også vært på show med toppløse damer i fjør, men det var heldigvis midt i Paris. Det morsomste med seansen var at en av mine mannlige kollegaer greide å sovne blant alle puppene. Dernest kommer sjefens kommentar da en av danserne løftet sin kvinnelige partner opp i lufta: "... og der tok han bowlinggrepet".
Jeg har heldigvis ikke vært utsatt for teambuilding, og kommer heller aldri til å delta på noe slikt frivillig. "Frivillige" aktiviteter utenfor arbeidstid er en uting.
Vi hadde Paintball som teambuilding ett år. Etter en heftig kamp ødela en kollega kneet sitt, og sykebil måtte tilkalles. Det siste vi hørte var "neeei! ikke klipp opp buksa mi, den er nyyyyyy!" i det han forsvant inn i sykebilen. 4 timer etterpå fikk vi en telefon fra samme mann, lett snøvlete og neddopet: "halla folkens, jeg har fått gips, så jeg tar bare en taxi ned. Hvor er dere? Jeg trenger en drink"
Jeg har faktisk ikke tall på hvor mange slike teambuildinggreier jeg har vært med på, men det er ikke få. Av og til er det morsomt og man kan hygge seg med kule kollegaer, men det har skjedd mer enn en gang at arrangøren har bommet kraftig på publikum. Ut på tur i skauen er ikke morsomt når det er skikkelig kaldt ute og man ikke har mulighet til å komme seg bort eller varme seg. Padling i oppblåsbar lekebåt for å hente noen merkelige lapper som hang et stykke ut i sjøen er ikke morsomt når det er 12 grader og man blir klissvåt og ikke har skiftetøy (for det har arrangøren ikke sagt noe om).
Men noe er morsomt. En gang var jeg med på å lage film langt ute i skogen, hvor de hadde leid inn profesjonelt mannskap til å hjelpe til med filming og manus, og det var rikelig med drikke underveis. Der var det ikke noe konkurransepreg, alle var med og gjorde det samme og alle hadde det morsomt, til tross for tidvis regn og ikke så veldig fint vær. Filmen har jeg enda. :D
Skjønner godt de som er skeptiske til slike ting, på forrige jobben min hadde vi en seanse som innebar alkohol, lavvo og bål. Det endte med at en av deltagerne datt i bålet og måtte på legevakta, det gikk etter forholdene bra altså. En annen gang møtte jeg to våte og kalde menn langt inne på fjellet, de var deltakere på en teambuildingsseanse og hadde blitt sendt ut på tur og kommet vekk fra gruppen sin. Vi måtte følge dem dit de egentlig skulle vært, de hadde ikke den fjerneste anelse om hvor de var, for ikke å snakke om at de overhodet ikke hadde klær eller utstyr til å være ute på fjellet.
En gang skulle prosjektteamet være snill med meg, som var eneste jente i teamet, så vi dro på spabehandling med påfølgende boblebadseanse. Det er heller ingen højdare for selvtilliten, altså. :hehehe:
Det der har jeg også vært med på. Og jeg satt og brakk meg i trillebåren for jeg syntes hanen var så innmari ekkel. :knegg: (Den var utrolig knoklete der under fjærene. :grøsser: )
Siden dette ikke er på den lukkete delen av forumet kan jeg ikke utbrodere om min verste teambuildingseansen, men i korte trekk innebar det å stå på en scene hvor min rolle var å stå på et tak og hyle. I kostyme. Og så måtte jeg synge etterpå. Nevnte jeg at det var et stort publikum? Huæh, det var fælt.
Nå kom jeg på at noe liknende ble prøvd som en del av et seminar jeg var på. Vi var et nordisk firma som sikkert besto av 100 menn og knappe 10 damer, så det endte med at ingen badet, og vi damene dro for å drikke øl i stedet.
Vi skulle lære samhold og nærhet i form av mingling i et lite rom der vi skulle si hei til hverandre på mange forskjellige måter (jo rarere, jo liksom morsommere), etterfulgt av ny mingling der alle skulle klaske hoften mot andres hofter (hoftenes high-five). Dette ble avsluttet med alle deltakerne på ned på 4 i en sirkel. Der skulle vi raute som kyr og le av oss selv (latteryoga) etterpå. Det var særs pinlig. Jeg kjenner jeg blir rød i toppen bare jeg skriver om det. :o
Frances topper til nå synes jeg. Latteryoga må være noe av det aller dummeste jeg har hørt om i hele mitt liv. Jeg har sett det på tv tidligere også, ufattelig flaut og meningsløst.
Jeg var heldigvis bare tilskuer, all den tid jeg kun snyltet meg med på tur med gubbens arbeidsplass, men de hadde en lek som gikk ut på at den minste mannen i flokken skulle forsøke å bære den største og tyngste. :gal: Er det virkelig noen som synes det er festlig?
Gladkristne Kenneth med de store armbevegelsene. Han var på fornavn med alle. Da vi startet snakket han om følelser - med fornavnene våre. På det tidspunktet var vi tretten blide og to slitne og sure.
Eg har berre vore med på teambuilding ein gang, og det var då eg nyansatt i Statoil. Avdelinga hadde nettopp bytta navn, og då måtte det visst teambuilding til. Akkurat samme arbeidsoppgavene som før og samme folka(bortsett frå meg som var ny), men navnebytte var altså nok til at sjefen meinte at noko måtte gjerast for å "finne identiteten vår".
Det kom ein fyr frå hovudkontoret i Oslo som visstnok reiser rundt på ulike Statoil-avdelingar og arrangerer teambuliding-samlingar.
Eg blei skeptisk allerede då eg såg at han hadde gitar med seg.
Vi brukte ein heil dag på diverse gruppearbeid der vi lagde slagord og sangar om avdelinga, samt svulstige visjonar som vi skulle trykke opp på musematter og klistremerker. Og slagord og sang måtte sjølvsagt framførast i plenum mot slutten av dagen. Sjefen var heilt i hundre og syns han fyren frå Oslo var eit vidunder. Han var stadig framme og klemte på han :skremt:.
Eg syns heile greia var heilt grusom og prøvde å lese ansikta på dei rundt meg for å sjå om andre tenkte det samme som meg. Men resten av gjengen hadde tydeligvis jobba der lenge nok til å tru at dette var heilt normalt. Utpå kvelden blei det heldigvis servert litt alkohol, og då var det ein som var såpass frittalande at han innrømte at det her berre var piss. Eg blei utrulig letta over å høyre at det ikkje berre var eg som meinte det! :lettet:
Men atte, må man være med på slikt da? Jeg kan ikke se for meg at jeg gidder å gjøre slikt uten å bli heftig betalt for det. Omgås alle arbeidskolleagene gratis på fritiden er ikke spesielt aktuelt nei gitt.
Og hvorfor driver folk med slikt? Er det noen som virkelig tror at det hjelper på noen som helst vis? Det kan da umulig være bedre for arbeidsmoralen enn å gå ut og spise en god middag og prate?
He he, jeg tenker også litt sånn. Burde det ikke holde med julebordet, liksom. :skål:
Men jeg kan godt tenke meg at man kan få til noe med teambuilding. Da bør det være en strategi for at 1) de ansatte skal føle seg mer sammensveiset som gruppe, og 2) kommunikasjonen mellom gruppemedlemmene bedres. Punkt 1 trenger jo ikke være noe mer enn fest eller middag, eller piknik eller hva som helst. Men det er klart at noe som bringer frem litt latter, samt rykker deltakerne ut av sine faste koalisjoner kanskje er en ekstra boost. Men må man drite seg ut for å få til det? :hehehe: Angående kommunikasjon er det ofte det er litt å gå på i en gruppe. Man har grodd seg fast i samhandlingsmønstre, og tolker andre gruppemedlemmer på spesielle måter, eller har blitt vant til å snakke til hverandre på en spesiell måte. Slike mønstre kan det jo være nyttig å utfordre, om ikke annet. Kan tenke meg at oppgaver av typen bygge ola-bil uten å vite hva den man bygger sammen med har av verktøy, eller trillebårløp hvor en må beskrive veien for den andre som har bind for øynene har slikt som hensikt. Men det er jo bare nyttig i den grad man skjønner opplegget og får en eller annen aha-opplevelse av det. "Nærkontakt med fjærkre" i seg selv, har vel begrenset overføringsverdi. :o
Jeg har heldigvis ingen slike traumatiske teambuildingsopplevelser, de eventene jeg har vært på har stort sett vært ganske så underholdende.
Den mest dramatiske opplevelsen var en gang vi kjørt go-cart og en kollega fikk hjerteinfarkt. Det gikk heldigvis godt med ham:)
Jeg har vært med på veldig mange seanser. Stort sett er det ganske greit. Men nå jobber jeg jo i en bransje med mange kompetative individualister, og en del kreative ressurser.
Og noen ganger drar man bare ut i en snøfonn og drikker Jäger. Det blir det teambygging av. :flau:
Altså, paintball er for så vidt gøy nok, men jammen ikke særlig teambuildende. Særlig ikke når guiden er med på det ene laget, har et utrolig mye bedre gevær og egenhendig skyter absolutt alle på det andre laget. :mumle:
Jeg jobber i staten, vi finner ikke på sånne ville ting. Vi har et seminar med overnatning annethvert år, og et år var det litt sånn der "sveise sammen gjengen" greier so tema. Vi ble delt i grupper og skulle løse mange oppgaver, det var fremføring av en sang med voldsomt sceneshow, det var quiz, sangquiz (førstemann som vet hvilken sang reiser seg og gruppa må synge den) og div annet. Konkurransementaliteten steg urover dagen, men da vi kom til "kåring av vinner og premieutdeling" gjorde arrangørende følgende: De åpnet en twistpose, kastet utover i rommet og sa at alle er vinnere, det viktige er å delta! 95% av twisten lå igjen på gulvet til de som fikk den tvilsomme æren å rengjøre, og resten av kvelden og på bussen hjem neste dag gikk debatten om hvem som EGENTLIG hadde vunnet...
(Men det diskuteres åpenbart hver gang, nå sist hadde vi også en quiz (dog ellers mer faglig innhold) og vår gruppe kom på andreplass, men det ble strekt hevdet at vi var de MORALSKE vinnerene, ettersom gruppet som vant hadde brukt laptop...)
Vi er altså ikke utsatt for hoftedytt eller fjærkrekontakt. Vi har dertil en bedre middag med drikkevarer til (og her er gruppementaliteten noe annerledes, jeg drikker ikke og ba derfor om å få brus... en gang fikk jeg beskjed fra de andre om at jeg kunne jo likevel tatt mot vinen og gitt de til en av de andre (og åpenbaqrt drukket vann selv?) Om det er jeg som er for lite "teamintegrert" eller de andre som er litt for... selvsentrert... er sånnsett en anelse uavklart....)
Kult da - det tror jeg at jeg må prøve. :hyper:
Jeg har prøvd å legge PVK på meg selv, men det funket heller dårlig.
Har vært på ulike teambuildingsopplegg der vi har spilt rollespill. DET SUGER NOE SÅ INN I........ja - jeg virkelig HATER rollespill!
Å sette sprøyte på seg selv er da bare blåbær! :tøff: Jeg gjorde det ca. 45 ganger i forbindelse med IVF, da, det er jo en litt annen form for teambuilding. :humre:
Jeg vurderte revygruppen på lærerskolen en gang, og der skulle folk ligge ved siden av hverandre på gulvet, og så skulle en person bli lagt bak på rygg og ført bortover gulvet oppå hendene på de andre. Skulle vel bli tryggere på hverandre og kjent. Gjett hvem som sprang først heim den kvelden. :lol:
Nei jo eldre jeg blir jo flinkere blir jeg til å skippe ting jeg ikke vil. Heldigvis. :puh:
Jeg synes særdeles lite er morsomt av sånt rett og slett. Bare ufattelig teit, og jeg blir ofte følelsesmessig satt ut.
Heldigvis er det fint lite av sånt her jeg jobber, bortsett fra "natursti" o.l. på personaøseminarer av og til, men det skipper jeg bare.
Vi ble ledet opp på et høyt stup. Der skulle vi hoppe ned i vannet under. Møte frykten vår og kjenne gleden av mestring. Jeg var den eneste som labbet ned til fots og var riktig så stolt for at jeg motsto gruppepresset. Direktøren fikk skikkelig vondt i ryggen og ble sykemeldt.
Vi ble satt til å skulle løse en faglig utfordring, men vi fikk ikke nok opplysninger
eller tilgang til kilder. Vi skulle støtte oss på hverandre og bruke det de andre i gruppa kunne. Problemet var bare det at en del av oppgaven gikk ut på å identisfisere noen greier, og det er absolutt ingen i hele verden som går rundt og husker de 487 forskjellige diagnostiske detaljene i hodet. Særlig ikke siden man må korrelere dem med de 3974 andre diagnostiske detaljene.
Så da fikk vi beskjed om at hele poenget var at vi skulle få oppleve å mislykkes, fordi det ville få fram alle de negative sidene våre, og så kunne vi jobbe oss gjennom dem. At vi var der for å få et faglig utbytte, se det var ikke så nøye.
Slagord-laging og rapping var også høyt oppe på programoversikta.
Vi hadde et sært opplegg med paintball langt ute i ødemarka, dagen før hadde vi bedrevet all slags ville øvelser ala 71 grader nord. Vi skulle spille "capture the flag" der målet er å stjele motstanders flagg fra deres leier og bringe det til sin egen leier. Dette skulle vi holde på med en hel dag. Hvert av lagene fikk en eks marinejeger som leder, de hadde begge deltatt i krigen på falklandsøyene, og tok ikke denne aktiviteten mindre seriøst. Vi skulle lære å rykke fremover i grupper på tre, og mens vi krøp ute i en myr (ja hva gjør man ikke for teamet) så ble mine to partnere skutt, hvorpå falklandsmannen ropte til meg på engelsk: "Ikke tenk på meg, redd deg selv, du har fortsatt en sjanse." Til tider hadde jeg så høy puls av bare hjertebank at masken foran ansiktet dogget helt igjen, og jeg virret rundt i landskapet som en blind høne. Redd som jeg var for de fæle paintballkulene krøp jeg sammen i fosterstilling under et grantre tilslutt. :knegg: Gi meg singstar anytime.
Denne har jeg vært utsatt for også, men vi skulle ikke si hei, vi skulle le til alle i rommet på den mest høylytte måten vi kunne. Og raute på kne til slutt. Helt forferdelig, rett og slett.
Men hva er tankegangen bak det at det å sette sprøyte på seg selv skal bygge teamfølelse? Det er et eller annet som jeg bare ikke skjønner altså. Jeg skulle greit satt en sprøyte på meg selv, men uansett om jeg erhadde hatt skrekk for det eller ei, så forandrer det da ikke forholdet jeg har til andre arbeidskollegaer? Jeg skjønner det bare ikke.
Det er fordi du skal bli bedre kjent med deg selv og dine kollegaer. Du ser hvem som bare hardt og brutalt bare gjør det de "må". Og hvem som knekker sammen under press. Selve det å kunne sette sprøyte eller ikke har ikke noe med saken å gjøre, de bare velger ett eller annet som de skal føles som en utfordring for de fleste.
Jeg synes slikt er bare viss vass! Jeg ser for meg de folkene som lager slike opplegg, der er de samme som har basketballstativ på kontoret... De jobber i en annen virkelighet, og dessverre synes sjefer og andre luringer at det nok er bra for oss andre å gå inn i den virkeligheten av og til. For min del tror jeg ikke det blir noe mer og bedre team av den grunn.
Det er enkelte store bedrifter som bruker en del lignende elementer når de skal ansette folk. Hvorfor de skulle ønske å bygge opp hele konsernet av utadvendte rautere aner jeg ikke, og jeg aner ihvertfall ikke hvorfor det skulle være ønskelig i en forskerstilling, men dem om det. De slapp ihvertfall å måtte gå gjennom min jobbsøknad.
Det Anuk sa er jo på en G.I. Joe-aktig måte fornuftig. Hvis man jobber som leiesoldat eller noe.
Men for oss ingeniører så gir vi jo egentlig en god dag i om kollegaene våre er villig til å bryte grensene sine for intimsoner for oss eller ikke. Vi vil jo bare at vedkommende kan jobben sin egentlig. Er han morsom på fest så er det en bonus, men det er en ren bonus og ikke så vanlig.
Uansett kan det jo ikke være noe fasitsvar på sånt. Her kunne en person som faktisk nektet å gjøre det demonstrere, la oss si, "integritet og evne til å motstå gruppepress". Og de som bare gjør det uten i det hele tatt å spørre hva sprøytene inneholder kan jo på sin side bli betraktet som dumdristige sauer. :hehehe:
Jeg har to på samvittigheten. Det ene var helt supert. Kjøre ribb
På et annet måtte vi kle oss ut som munker og være med på "munkelekene" - fotball, kunnskapskonkurranse, pil og bue, kaste på boks etc. Han ene som var med oss ble så full at "hovedmunken" holdt på å kaste han på sjøen.
Vi hadde teambuilding seanse i forbindelse med et julebord en gang;
En hel gjeng ganske konservative mennesker, opptatt av personlig rom, blir stilt opp på en rekke og fortalt at de står på en line spent opp i luften - hvis de faller av lina faller de ned.... Så sier den overivrige guttehvalpen som er lederen for seansen "A", og så skal alle hvis navn begynner på A, bevege seg langs "linen" slik at de kommer helt til venstre på raden, man skal til slutt ende opp med alle de ansatte i alfabetisk rekkefølge etter fornavn....Det betyr da at man må bokstavelig talt kline seg inntill samtlige som står mellom en selv og lengst ute på venstre side...La meg si det slik, jeg hadde tatt oppstilling helt til høyre på rekka, og måtte klistre meg forbi samtlige på raden...Det var ingen andre enn guttehvalpen som syntes det var moro, men han stod til gjengjeld og gaulte "litt ordentlig kroppskontakt nå, folkens, ikke vær redd for litt kroppskontakt..." :dåne:
Er det bare meg som sier rett ut at dette gidder jeg kort og godt ikke når det tar aldeles totalt av?
Jeg leker ikke tulling med ungene engang. Jeg gjør det jo da selvsagt ikke med kollegaer heller. Jeg har bestemt at skal jeg delta på noe som er kjipt i jobbsammenheng så skal det være godt betalt. Skal jeg delta på fritiden så skal det værsågod være gøy ellers kan det bettremeg være.
Jeg gadd ikke å gjøre ting som jeg syntes var for dumme og teite på ungdomsskolen, jeg kan ikke fatte og begripe at jeg skal starte nå når jeg er godt voksen.
Jeg har vært med på utrolig mange teambuilding-seanser, men stort sett av den koselige typen: curling, kokkekurs (hele 3 ganger), bowling, pubquiz osv. Alt dette er jo ting jeg gjerne gjør på fritiden, men som jeg da måtte gjøre med kolleger. Det er helt greit for meg.
En gang ble vi sendt ut på en ganske klein hinderløype hvor vi måtte gjøre teite ting i diverse butikker. Men den kjipe delen av det er forlengst glemt, for siste post på programmet viste seg å være vinkurs og påfølgende 10-retters meny på Bagatelle.
Jeg sa forresten nei til å gå på glødende kull en gang og lederen for opplegget sa at det var like greit, for da trodde jeg tydligvis ikke nok på meg selv. Det var også en teambuilding greie. Flere fikk store brannblemmer og en kollega endte opp med infeksjon under foten. For noen tider, alt dette var på 90-tallet.
Vinkurs har jeg også vært på, det var faktisk artig.
Jeg virkelig misliker teambuildinger, det toppet seg den gangen vi skulle på sjørafting.:skremt: Jeg avstod pga seriøs vannskrekk men ble uglesett av de fleste kollegaene da jeg var den eneste som stod igjen på land.
Hehe, husker en gang en fellessamling ble avsluttet med båttur og middag på turen. Gjett hvem som satt på hotellrommet og spiste på roomservice? :knegg:
Det desidert verste jeg vet er slike mindpuzzles. De har jeg absolutt aldri skjønt, og faller helt ut og dermed går den teambuildingen rett vest. Ala store biter som skal pussles sammen slik at de danner en trekant.
Eller få ringen av tauet uten å knytte det opp... Der er jeg virkelig idiot.
Jeg sliter egentlig mest med dette med alkoholservering som så ofte inngår i slike teambuilding jeg....fulle folk gir gode team, åpenbart... men sånne kjipinger som meg blir ikke akkurat så gpdt integrert da nei... dårlig team-del jeg.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.