Etter å ha lest bløtkaketråden, slår det meg hvor mange som "ikke liker" både det ene og det andre av helt streite saker som bringebærsyltetøy, sukkerbunn, nøtter og krem.
Allergier til side - i min verden er det bare barn som "ikke liker" en hel masse greier. Det er sjelden jeg hører voksne bruke det uttrykket om vanlige matvarer.
Selv var jeg kresen til tider som barn, men som voksen kan jeg telle på én hånd matvarer jeg ikke liker.
Så hvordan er ståa - regner du deg som kresen eller mer eller mindre altetende?
Det er mye jeg ikke er superbegeistret for. Det er dog stort sett bare stangselleri som gjør at jeg sliter litt om jeg skal spise hos noen andre, liksom.
Jeg er kresen, men godt oppdratt. Ergo smaker jeg på det meste, og prøver å holde mine antipatier skjult for mine barn i håp om å være bittelitt forbilde. (De gjennomskuer meg sikkert.)
Jeg er ikke kresen og elsker og smake på ny mat. Er ikke glad i veldig sterk mat, men smaker gjerne på det også. Eneste ingen får i meg det er blåmuggost, kaffe og cola.
Det er forskjell på å like og å klare å spise uten å la seg merke med at man ikke synes det er så godt.
Jeg kan godt si at jeg ikke liker bløtkake, hvis noen spør om jeg liker bløtkake. Jeg ville derimot ikke si det i et selskap der jeg ble tilbudt bløtkake. Da ville jeg enten forsynt meg blant de andre kakene, uten å nevne bløtkaken med et ord, eller jeg ville spist et stykke bløtkake med et smil.
Er ikke kresen. Det er noen få ting jeg ikke liker, men dette er ikke så vanlige ting at det skaper noe oppmerksomhet rundt det.
Jeg liker ikke spekesild, ei heller røkelaks (kokt og stekt laks er snadder, men røkt takler jeg ikke av en eller annen merkelig grunn).
Liker ikke skjell, annet enn blåskjell i fiskesuppe.
Liker ikke makronsmak, mandelkjernepudding f.eks? :skremt: og alt som har sånn fæl mandelessenssmak. Fysj.
Ellers spiser jeg stort sett alt, og det er ikke slik at jeg overhodet ikke makter å spise noe av det over her heller, - eller, forresten mandelkjernepudding er bra vondt altså, men det andre synes jeg rett og slett bare ikke det er godt.
Det er mye mat jeg ikke synes noe særlig om, men som jeg fint klarer å spise. Det er ikke mye jeg absolutt ikke får i meg.
Jeg liker for eksempel ikke romkake og sommerkoteletter, men jeg spiser det om jeg blir tilbudt det. Tamales, lever og visse typer cherrytomater, derimot, får jeg rett og slett ikke i meg. Men det må være det eneste, tror jeg.
Jeg spiser også det aller meste, men kjenner at jeg har litt problemer med noen ting altså. Jeg spiser ikka alt og anser ikke f.eks torskehode som meninga med livet altså.
Jeg vil si nei, men jeg er nok litt kresen. Jeg spiser det meste, men jeg er svært kresen på fett. Ikke fete melkeprodukter og sånt, men på dyrefett, feks. det hvite på baconet, fett på annet kjøtt osv. Jeg kan ikke spise Entrecote pga. fettmarmoreringen, og jeg er veldig skeptisk til slingse-greier på kylling og biff og sånt, holder meg til rene fileter. Og jeg er ikke glad i skalldyr. Kan godt spise reker og krabbeklør, men det er det. Og innmat er jeg ikke noen fan av, jeg spiser ikke lunger og hjerne og nyrer og sånt.
Men ellers spiser jeg det meste, og jeg er ikke en person som på forhånd MÅ sjekke hva jeg får å spise hos andre pga. frykt for ikke å like det som blir servert, jeg har enda tilgode å oppleve å bli servert noe jeg ikke kan spise. Så veldig kresen er jeg altså ikke.
Jeg spiser det jeg blir budt, men må innrømme at om det skulle stå blodpudding eller lungemos på menyen, ville jeg ha vært ytterst beskjeden.
Værballer og råtten hai og andre islandske spesialiteter har jeg ikke vært ute for. Men jeg har spist en snegle, så det kan hende jeg hadde smakt på de andre også, hvis jeg hadde følt meg nødet.
Når det gjelder kaker er jeg ikke kresen. :hehehe: Andre matvarer kan det være litt verre med, og da særlig oster. Jeg er ei kjempepyse i osteveien (hvilket også innbefatter stekte ostekaker, husker jeg nå). Generelt er det mye pålegg jeg er lite glad i, inklusive det meste som jeg daglig finner smurt utover interiør, klær og meg selv: makrell i tomat, leverpostei, prim og kaviar. Urk.
Jeg føler at denne tråden er et produkt av et velfungerende teamerbeid, altså. Kritiske spørsmål til pollen besvares raskt og effektivt av Pollansvarlige mens kritiske spørsmål og behov for utdyping av HI rettes til undertegnede. :nemlig:
Om evalueringen av tråden i sin helhet i etterkant skulle vise noen svakheter her og der, booker Veronal og jeg oss inn på en teambuildinghelg på ett eller annet høyfjell og deltar i trillebårtrilling av hverandre samt friske klatreaktiviteter - så sikrer vi nok at en evt, neste samarbeidstråd blir den reneste perfeksjon. :jupp:
Nei, jeg er ikke kresen. Jeg var hyperkresen som barn, så jeg ble gradvis voksen. :)
Jeg har en i familien som i bursdager hos oss kommenterer at sjokoladekaka mi er for mørk og konsekvent rynker på nesa og ikke smaker på noen kaker som er "rare" (som i ostekake, oreokake etc) akkurat som et barn. :mad:
Det er mye jeg ikke liker smaken på, men det er ikke så mye jeg overhodet ikke spiser. Det er få kaker jeg synes er gode, og kaker er da en ganske grei ting å styre unna. ;)
Det spørs. Jeg kan spise det aller meste, egentlig. Jeg liker for eksempel ikke løk og paprika. Men når jeg sier det, så mener jeg i original tilstand. Jeg bruker masse løk og paprika når jeg lager middag. Men jeg spiser ikke det ene og alene. Det hakkes opp i småbiter og stekes, kokes, whatever sammen med annen mat og dermed setter det sin smak på produktet og sammen med alle de andre smakene er det godt.
Så om jeg er kresen av den grunn? Det er få ting jeg ikke liker som jeg heller aldri spiser. Men er det noe jeg virkelig ikke liker, så spiser jeg det aldri.
Jeg vet ikke hva jeg skal svare. Jeg føler meg ikke kresen. Men kanskje jeg er det, når jeg liker både krem og grøt, men ikke riskrem.
Skrekkelig. Vi feiret jul hos en utrolig gjestfri familie i langtoppifjellet-Guatemala en gang. Det var ikke snakk om å komme unna med en tamale, og jeg er sikker på de begynte kokinga tre dager før.
(Det var dog verre den gangen en hyggelig ecuadorianer jeg haiket med skulle spandere lokal spesialitet. Vi så for oss marsvin og tenkte det sikkert smakte kylling som alt annet, men neida: Bløtkokt grisehud - til sånn omtrent lutefiskkonsistens - med ett og annet bust på, og potet attåt ...)
Jeg spiser det aller meste og er ikke kresen. Selv om jeg skrev i tråden at bløtkaker med banan ikke er min favoritt, så ville jeg selvfølgelig aldri sagt det om jeg fikk det servert.
Men jeg kan jo nevne masse jeg syns er mindre godt - Toro-gryter, dårlig tilberedt mat, ting med veldig mye krem... Det betyr ikke at jeg ikke kan spise det eller annonserer "ikke liker" på noe.
Nå kom jeg på to ting til jeg ikke fikser å spise. Stangselleri og multekrem. Å fy f.... multekrem er fælt. Den konsistensen :grøss:
Jeg liker både multer og krem hver for seg, men sammen er det døden omtrent. Jeg får gåsehud bare jeg skriver om det her.
Jeg tror jeg synes at kresen (når det gjelder voksne) henger mest sammen med hva man spiser i selskap. Da utelukker det som regel "ekstremmat" som værtestikler og levende kokoslarver.
Iiik det høres sikkert ut som om jeg er kjempesær, men jeg spiser mat jeg får servert i selskap uten å fortrekke en mine, selv om jeg ikke synes det er noe godt. Da handler det ikke om hva jeg liker, men om respekt for vertskapet.
Jeg er kresen i den forstand at jeg ikke liker et par matvarer folk flest bruker i matvarer, og når det ene er sopp og det andre er løk/hvitløk så sliter jeg litt :knegg: Jeg har dessuten eddik-aversjon, og spiser ikke mat med eddiksmak eks ketchup, sylteagurker, dressing osv.
Oster som lukter som om de har krøpet inn i boksen sin og dødd der liker jeg heller ikke, og pinnekjøtt er ÆSJ! Også er jeg ikke ssærlig glad i dur med eksoskjelett/tentakler/sugekopper... OK, jeg er nok mer kresen enn snittet :knegg:
Spiser ikke blodmat, hodemat (fiskehode, smalahove), lever, marsipan (sånn med tanke på kaker og søtt) og sikkert noen andre ting jeg ikke kommer på i farten.
Spiser vel det aller meste og klarer fint å unngå det som jeg har problemer med å spise i det daglige uten at noen merker noe til det.
Røkelaks har jeg smakt to ganger og det vokser i munnen. Blåskjell var heller ingen opplevelse og kommer ikke til å smake på det igjen. Klarer heller ikke å spise av en hel tomat men oppdelte tomater i salat går fint.. :o Smalahove kommer jeg heller aldri til å smake på, det SER heller ikke særlig fristende ut...
Har ingen problemer med å unngå dette i sammenkomster så det er ikke noe tema hva jeg ikke liker...
Jeg er ikke kresen i det hele tatt.
Er kun et par ting jeg ikke liker, men jeg tør å smake på all mat.
Jeg har ei venninne som er veldig kresen. Hun spiser feks ikke fisk eller sopp.
Barna hennes liker heller ikke noe av dette. Vi satt å diskuterte dette en dag, hun mente at det ikke hadde noe med henne å gjøre at de ikke liker det hun ikke liker. Hun hadde jo latt de smake både makrell i tomat og kaviar, noe barna hadde spyttet rett ut.
Pålegget var ikke servert på en skive, men de fikk en spiseskje med kaviar og en spiseskje med makrell i tomat.
Jeg er altetende, men kresen på hvordan det jeg spiser er laget.
Eksempel. Jeg elsker grønnsaker til mat, men de må være riktig kokt. Ikke overkokte dvaske, smakløse.
Jeg hæres ikke overkokt pasta, mens noen spiser det uten å merke forskjell.
Det er ting jeg ikke er så glad i, men det er veldig få ting jeg ikke liker, som jeg ikke spise.
Liker ikke marsipan. Men skulle ønske jeg gjorde det, for det ser så godt ut å like det:knegg:
Jeg har blitt voksen så jeg smaker på det meste!!!
MEN fiskepudding og fiskekake får du meg ikke til å ete! Jeg har alltid sagt at jeg ikke liker fisk, og spist fint lite. Men nå elsker jeg masse av det, men desse to variantene minner meg om barndommen, og ikke noe bra minne. Var favoritt maten til søstern.
Vanskelig å si. Jeg var vel kresen som barn siden jeg ikke likte typisk barnemat som pølse, burger, ketschup osv. Som voksen takler jeg heller ikke ensidig mat og går heller sulten enn å spise det samme igjen og igjen. Jeg er derimot alltid åpen for nye og gode smaksopplevelser, og sånn sett er jeg ikke kresen og det er ingen råvarer jeg absolutt styrer unna.
Jeg er oppvokst med at man smaker på alt,
og er litt (mye) snurt over at det er noe som overhode ikke fungerer på
minstemann :sur:.
Anyway, det meste sklir ned hos meg, det hadde sikkert vært bedre for vekta om så ikke var tilfelle. Jeg hadde store problemer med gåselever en god del år etter et besøk på en gåseleverfabrikk, og jeg kan enda kjenne smaken av rå østers rett fra samlebåndet, skyller ned med fryktelig dårlig hvitvin,
men bortsett fra det har jeg få traumer?
Feil. Blodpudding :skremt:. Blodpudding får jeg ikke ned. Vi hadde der en gang i året pga mor definerte det som Sunn Mat Man Må Spise, og jeg måtte ta EN bit :grøss:. Den søte, emne smaken gir meg enda følelsen av belegg på tungen.
Men bortsett fra det tror jeg at det meste ville sklidd ned uten for store kvaler.
Jeg er altetende, det er ingen matvarer jeg ikke liker. Men jeg er kresen sånn som Maxi, jeg liker ikke vonde varianter av matretter eller ødelagte råvarer. Jeg elsker en god hvit saus, men en kjip hvit saus laget på margarin med klumper? :skremt:
Jeg spiser, altså, og lager ikke bråk, og er det helt utålelig så legger jeg det diskret på kanten av tallerknen og kommenterer det ikke.
Jeg elsker varm blodpudding med rosiner, servert med hjemmelaget tyttebærsyltetøy og smeltet smør og sukker. Nyyydelig. Men det skal lages på rette måten av en som har "sansen". Min mor serverer feks lever, som er bedre enn de fleste biffgryter. (Mange klarer jo på den annen side å voldta kjøtt på en slik måte at biffkjøttet smaker lever :gal: ) Hun bløtlegger i melk i to dager og bytter ut melken jevnlig, skjærer i tynne tynne strimler, vender dem i mel, salt og pepper, steker dem brune på utsiden og hiver dem oppi en gryte med masse masse løk og fløte. Serveres med mandelpoteter og grønnsaker.
Jeg tror ikke jeg er spesielt kresen. Men det et er enkelte ting jeg ikke liker. Men jeg spiser det jo. Jeg spiser bare mindre av det om jeg får det servert. Bløtekake spiser jeg ikke om det er andre kaker og velge mellom. Krem er ikke spesielt godt annet enn i kakao og Irish Coffee.
Tror jeg er rimelig altetende, på den måten at blir jeg servert det klarer jeg å spise det. Med unntak av "ekstrem-mat" da, men det pleier jeg ikke få servert så det har ikke vært noe stort problem. Men er mye jeg ikke lager selv da, feks sild og innmat, det hadde vi myyyyye av når jeg vokste opp :skeptisk:
Fikk valget mellom pølser og kokt kobbe her om dagen da jeg skulle spise hos noen, da valgte jeg pølser....
Men kan noen forklare meg hva det er med tamales? Hadde aldri hørt om det så måtte google men syns i grunn det så godt ut?? Hadde venta meg noe a la haggis..
Jeg er kresen på noen matgrupper, skjell og innmat spiser jeg overhodet ikke, ikke for å være høflig engang, (men jeg takker nei på en høflig måte, da;)) Ellers er det småting jeg ikke er så begeistret for at jeg gidder å lage det hjemme, men som jeg greit kan spise om jeg får det servert.
Har ikke noe problem med å spise det jeg blir servert og synes det kan være spennende å smake på nye ting. Altså ikke kresen, mener jeg.
Men det betyr ikke at jeg liker alt. Det er ting jeg unngår hvis jeg får velge. Og det er ting jeg diskret lar ligge, selv om jeg blir servert det. Det handler om høflighet mener jeg. Jeg irriterer meg grønn over folk som må fortelle høyt og tydlig alt de IKKE liker.
Er noen ting jeg ikke er begeistrert for (som f.eks. honning, oliven og lever), men jeg spiser det dersom jeg får det servert hos andre. Ellers spiser jeg det meste og elsker å smake på nye ting.
Jeg er skikkelig superkresen og det er et problem for meg sosialt.
De som kjenner meg godt blir ikke fornærmet - men jeg går veldig sjelden bort til ukjente folk hvis jeg ikke vet hva som står på menyen. Heller det enn å la de bli ydmyket om de har lagt ned mye jobb med maten.
Ting jeg ikke liker: stort sett alt av fisk: jeg spiser litt laks eller ørret om jeg får det servert. Alt av skjell og andre slimdyr. Snegler. Sopp. Stangselleri.
Og kjøtt bør helst være av reneste sort, jeg kan ikke fordra slingser eller fett. Mannen min, moren min og svigermor lager godkjent og deilig lapskaus f.eks. som jeg trygt setter tennene i - men jeg kunne aldri spise dette i en kantine.
jeg er litt kresen i tillegg har jeg laktoseintoleranse og tåler ikke spes mye hvetemel.
Jeg liker ikke brusasus, ikke noe spes glad i bernesaus(skrives vel ikke sånn)
Liker ikke kjøttkaker, men svenskekjøttboller (må være sikkelige svenske boller) , liker ikke ribbe (altså sånn man spiser til jul alt for mye fett på det så jeg blir sittene og pelle bort all fett til de andre er ferdige å spise før jeg spiser ;) ) Liker egentlig ikke noe kjøtt med mye fett på.
Ikke liker jeg pannekaker. Eller tykke vaffler.Vafflene må være gjennomstekte, ikke halvrå i midten :grøss:
Men jeg liker hestepølser, kutunge og sånt rart :rar:
Var superkresen som barn, min mor ynder å fortelle om at jeg ikke spiste noe særlig annet enn brødskiver uten skorper med honning på. (Hun overdriver en smule, men jeg spiste veldig lite som barn.) Som voksen spiser jeg sort sett det meste, er allergisk for sitrus så det er jeg nødt til å unngå, også velger jeg heller en annen kake enn bløtkake hvis mulig.
Ja, det tenker jeg også.
Husker det var en (her inne tror jeg?) som for en stund siden skrev om at hun skulle ha venninnekveld, men slet litt med menyen, fordi det var flere av gjestene som "ikke likte" både det ene og det andre (igjen - ikke snakk om allergi). Og det var snakk om helt vanlige, matvarer som tradisjonelle grønnsaker etc. Hun endte opp med å servere all mat i små skåler, sånn at ingen av gjestene skulle få mat de ikke likte på tallerkenen. Og da blir jeg litt sånn :gal:
Ikke med tanke på vertinnen, som strakk seg mer enn rimelig er, men med tanke på voksne mennesker som gjør vertinneoppgaven så vanskelig for venninnene sine med å lage et nummer av at man "ikke liker paprika" og "ikke liker tomat".
Men kanskje er det jeg som ikke er forståelsesfull nok her?
Jeg tilrettelegger maten når jeg vet det er allergier, religiøse årsaker, vegeterianer el. Jeg gjør det ikke bare fordi noen ikke liker, da går det fint å plukke ut det man ikke klarer å spise på en diskret måte. Ble dog noe forundret da jeg var på middag hos min venninne som er vegeterianer, hun vet godt om min sitrusallergi, allikevel hadde hun lagd middag med sitron som en av ingrediensene, for det kunne da umulig være så farlig. Jeg lager alltid et vegetarianer alternativ når hun kommer til meg, kanskje jeg skal servere kjøtt neste gang hun kommer? Det kan da umulig være så farlig. :blånn:
Dette syns jeg også er veldig sært. Jeg må si at jeg ofrer ikke en tanke når jeg lager mat til voksne mennesker på at de kanskje ikke liker paprika eller løk.
Det er tre ting jeg ikke liker, men om jeg får dem servert spiser jeg dem likevel. Jeg har jo blitt voksen. Altså lite kresen og det man kan kalle altetende.
Det gjør jeg. Når jeg skal servere middag til andre, spør jeg alltid på forhånd om det er noe de ikke tåler eller liker, så jeg vet at alle sitter og koser seg med maten. Jeg synes jo også det er litt sært når folk ikke liker noe som helst, men jeg vil at alle skal kose seg med maten hos meg og ikke få servert noe de virkelig ikke liker, så jeg spør altså alltid på forhånd, om jeg er usikker på hva folk liker og ikke.
Tåler er noe helt annet enn liker. Hvis jeg vet at noen ikke tåler f.leks. skalldyr så lager jeg selvfølgelig ikke noe som inneholder det. Jeg har en sønn som er allergisk mot ganske mye, så jeg vet godt at det er noe man må ta hensyn til.
Men om noen syns paprika ikke er så kjempegodt i salaten så får de vel heller være litt femåring og plukke det ut? Har egentlig aldri vært borti problemstillingen med voksne som ikke liker helt vanlige grønnsaker. Men jeg spør ikke heller, og folk pleier å kose seg med maten har jeg absolutt inntrykk av.
Hvis det går an å plukke det ut så er jo den saken grei, men om man lager feks. en gryterett med fullt av paprika i småbiter blir det litt verre. Jeg liker i hvert fall å spørre gjestene på forhånd så jeg vet at får mat de liker. sær
Jeg syns ikke det du nevner er "helt streite saker". Jeg liker bringebærsyltetøy og nøtter, men ikke i kake. Sukkerbunn og krem brekker jeg meg av, og jeg vil gjøre mitt ytterste for å unngå å måte spise en slik kake. Jeg syns faktisk det er såpass vanlig å mislike dette at jeg blir ganske forundret når folk serverer kremkaker som eneste alternativ. Kvæfjordkake er et annet slik alternativ, den smaker jo gammelt egg.
Jeg vil allikevel si at jeg er veldig lite kresen, og jeg ville selvsagt ikke gitt utrykk for at jeg ikke likte i et selskap.
Det kommer nok an på øynene som ser, glitter, for jeg tenkte også, som Zoe, at de tingene er helt streite saker. Og i min verden er man kresen om man ikke liker slikt.
Kresen kan jo egentlig bety to ting? Det ene er den barnslige "vil helst bare spise loff med nugatti"-greia og liker ikke ditt og datt av ganske normale råvarer. Det andre er jo at man er "positivt kresen" eller kanskje det er bedre å si kvalitetsbevisst, setter pris på god mat og ikke er så kjempeglad for å spise Grandiosa eller klumpete ferdigsaus (bare for å nevne noe) ... :) Det trenger ikke bety at man klager over maten eller ikke vil spise om man får den servert.
Jeg anser ikke meg selv som kresen, men er kanskje det likevel?
Jeg smaker på stort sett alt, og spiser det jeg får servert selv om det ikke er favorittmat.
Jeg liker ikke blåmuggoster, eller skarpe oster som Brie feks. Jeg liker ikke type snegler, blekksprut osv (ja, har faktisk smakt). Jeg er ikke glad i rosiner i mat - hverken i gryter eller gjærbakst. Og jeg er ikke glad i champignon i gryter - det går helt greit med stekt, stuing der den er småhakket, men fikser ikke konsistensen ellers. Jeg fikser heller ikke blodprodukter. Ja, og rakfisk/gravet fisk er skikkelig skummelt så det har jeg rett og slett ikke smakt... Spiser røkt fisk da.
Alt går i grisen. Jeg liker ting andre ikke liker, som lever og lungemos, blekksprut og blodpudding. Og livet ville vært trist å leve uten blåmuggost. Det er såklart mat jeg ikke synes smaker like godt, men jeg har ikke problemer med å spise det med et smil. Men! Det finnes noe jeg ikke spiser under noen omstendigheter, og det er rosiner og svisker. Jeg har ikke sjans. Jeg må til og med se bort når andre spiser det. Og det er litt pinlig til tider, når folk har laget mat som inneholder slike. (Og det er ikke så rent sjelden.) Jeg skjønner at folk synes jeg er barnslig som da ikke kan spise, men det er for meg like vanskelig som å spise snørr altså. :grøsser: Jeg har skikkelig, skikkelig fobi mot det.
Pluss at jeg ikke liker oreokake,bløtkake,verdens beste(værste),snickers kake med krem i midten eller opppå, is (liker ikke noe sorter med is tåler heller ikke det meste) ,kaffe
Åh, fikk påspandert samme spesialitet i samme land, og trodde virkelig jeg skulle kaste opp. Spandøren var heldigvis en god venn, og serveringa var ment som en spøk, så jeg slapp unna.
Jeg er ikke kresen, og får i meg det aller meste. Og jeg tvinger heller i meg ting enn å være uhøflig. Men viljen har kommet til kort et par ganger, da jeg fikk tilbud om sauetarmer og rå nyre, for eksempel.
Jeg spiser det aller, aller meste, og har aldri fått servert noe jeg ikke syntes var helt OK å spise. De gangene jeg ikke liker ting noe særlig, er det stort sett fordi det f.eks. er overkokt eller på annen måte litt dårlig tilberedt, men det er jo ikke noe problem å spise det selv om det ikke er optimalt tillaget. Blodmat og innmat og skalldyr og rå mat har jeg ingen fobier mot, og jeg har ingen matvareallergier.
Brunost er omtrent det eneste jeg kan komme på som jeg virkelig ikke liker. Og selv det hadde jeg vel nå, i voksen alder, greid å få ned dersom f.eks. vafler eller lefser med brunost var det eneste som ble servert til kaffen.
Jeg er nok kresen, ja. Jeg spiser stort sett det jeg får servert når jeg er borte, men det er ikke sikkert jeg forsyner meg så veldig mye av det. :knegg: Jeg slipper stort sett unna med det siden jeg spiser små porsjoner uansett. Det er en hel masse ting jeg ikke liker spesielt godt; som nevnt i kaketråden liker jeg ikke bløtkake, men jeg spiser det jo om det ikke er alternativer og det ikke passer seg å takke nei. Jeg spiser heller ikke svinekjøtt med unntak av visse typer bacon, skinke og pølser, men jeg klarer jo å klemme i meg en kotelett om jeg må, jeg kjøper det bare aldri selv.
Det eneste jeg kommer på som jeg ikke får i meg i det hele tatt er blodmat og innmat, det brekker jeg meg veldig av og følgelig anser jeg det som mer høflig å ikke smake. Snegler og blekksprut og sånt høres lite appetittelig ut, men jeg kan ikke si jeg ikke liker det siden jeg ikke har smakt det. Jeg smaker på nye ting så sant det ikke lukter så høgg at jeg skjønner jeg kommer til å kaste opp.
Jeg liker alt. Det finnes noen ytterst få unntak, men jeg synes nesten alt er godt.
Grunnen til at jeg skrev i bløtkaketråden at jeg ikke liker bløtkaker, er at det ikke gir meg noe, men det er ikke ekkelt. Jeg spiser ikke kake hvis den ikke gir meg glede, liksom, derfor spiser jeg ikke bløtkake. Da lar jeg heller være. Men det er ikke sånn at jeg ikke liker det.
Jeg har tre-fire ting jeg kan si at jeg ikke liker. Det jeg mener da, er at jeg har problemer med å få det ned. Det er rett og slett ekkelt. Det ene er Thousand Island. Det er kjempeekkelt.
Jeg er nærmest altetende. Når jeg sier jeg ikke liker marsipan og bløtekake er det fordi jeg nesten litt lettet kan konstatere at det finnes noe usunt jeg kan styre meg for. :knegg: Får jeg marsipankake i et selskap spiser jeg det.
Jeg spiser ikke elg. Ikke i noen form.
Ikke blekksprut eller ål heller. Ikke krabbe, ikke blåskjell. Jeg har lært å spise kamskjell med sushi og liker det veldig godt - men ikke annen skjellmat enn det, takk.
Jeg er elendig på å smake på ting jeg ikke vet at jeg liker fra før. Også spiser jeg ikke noe som helst som er rart. Krokodille for eksempel? :niks:
Jeg er faktisk ganske håpløs. Sardiner servert hele med øyne - smaker ikke.
Jeg smaker på det meste av frukt-te da. Så helt tragisk er jeg ikke.
Kom det frem at jeg ikke spiser sukker eller noe med sukker i? Og helst ikke mye mel heller?
Kabaré eller hva det heter, med sånn aspik spiser jeg ikke. Kokt torsk smakte jeg kun en eneste gang.
:sparke:
Jeg spiser reinsdyrsteik da. :nemlig: Og laks. Og jeg elsker sushi. Muggen og gjæret mat, gravlaks og lutefisk - ellers takk, men neitakk. Med unntak av gjæret druesaft. Det liker jeg. :glis:
Jeg er nok litt kresen. Det er mye jeg ikke liker, men som jeg spiser om jeg får det servert. Det jeg ikke klarer å spise er alle typer innmat, herunder også leverpostei (heldigvis lett å styre unna), alle former for rå fisk (sushi, røkelaks, sild osv), tørrfisk (gjelder også bacalao). Ellers spiser jeg det meste om jeg får det servert.
Jeg kan være ganske kresen (med dårlig grunn). Men det går stort sett ut over min egen matlaging, jeg smaker på det meste som jeg blir servert som andre har laget. Jeg krever heller ikke å bli tatt særlig hensyn til siden jeg tåler det meste, selv om jeg ikke liker alt.
Løk (vanlig gul løk) liker jeg ikke konsistensen på, alt med smak av karamell er æsj, fettranden på kjøtt er heller ikke godt, erter og blomkål unngår jeg om jeg kan sammen med rosiner i bakst bare for å nevne noen typiske hverdagsmatvarer.
Så jeg er veldig kresen når jeg ikke kvier meg for å smake på noe som helst nytt, spiser så godt som alt annet i verden, bortsett fra krem, sukkerbunn og kvæfjordkake? :gruble:
Jeg kjenner faktisk veldig få som egentlig liker de tre tingene. Vi greier alle å presse det i oss, selvfølgelig. Nøttebunn er jeg ikke begeistret for, men det er greit. Bringebærsyltetøy i kake syns jeg er billig, rett og slett.
Jeg syns fremdeles ikke jeg er kresen what so ever når det kun er tre ting jeg virkelig ikke liker. Jeg tror også jeg spiser og har smakt på ganske mye mer enn mange andre. Finnes det mennesker som ikke har et par tre ting de ikke liker?
Jeg lurer på om folk her egentlig vet hva smaksløker er. Og om folk i det hele tatt vet at de registrerer ulikt fra person til person.
Jeg lurer også på om enkelte vet at jeg, og muligens andre også, ville syns det var ufattelig kjipt om noen satt med maten en hadde laget og trøkket det i seg under ubehag. Det er så misforstått høflighet og det å kalle det voksent gjør at jeg undrer meg på det her og er skikkelig, skikkelig glad for at jeg ennå ikke har rukket å bli voksen.
No måtte eg tenke litt. Som barn var eg ekstremt kresen, men no har det bedra seg veldig. Eg har problem med blodmat, innmat og slike ting. Ellers spise eg det meste.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
.jpg)
