Det mente jeg ikke heller. Personlig hadde jeg heller bestilt take-away enn å gå på restaurant med sutrete toåring, det går jo an selv om man bor på hotell eller om man nettopp har flyttet. Ikke bare av tanke på de andre gjestene, men like mye fordi restaurantbesøket ikke ville blitt særlig hyggelig, verken for ungen elller for den øvrige familien.
Det kan tenkes, men hadde toåringen blitt veldig sutrete og til stor sjenanse for de andre gjestene, ville jeg tatt han med hjem igjen.
Småbarnsforeldrene trenger da ikke låse seg inne, det holder med barna. :nemlig:
Jeg ergrer meg ikke over barn på fly. Men jeg kunne aldri tenkt meg å fly business med ungene mine, enkelt og greit fordi jeg vet at jeg ikke hadde kost meg en plass men hatt skuldrene under haka mens jeg passet på at mine egne unger laget minst mulig lyd. Med tanke på hvor himla mye man betaler for de plassene, og med tanke på at mange som velger det er på jobbreise og trenger søvnen før de skal rett på jobb, så hadde jeg aldri hatt samvittighet til å sitte der med en unge som kanskje slo seg vrang. For da kan man jo ikke akkurat ta ungen med bak og plage de som sitter der heller. :rolleyes: Jeg har diskutert det med flere som mener at om man har betalt for å sitte foran, så skal man ikke bry seg om ungen lager bråk, men jeg kjenner at jeg ikke er helt der. Vi kunne ha flydd foran, men har ikke gjort det, fordi jeg vet at hvis minstemann blir veldig trøtt eller veldig sulten, så kan han bli fryktelig sint. Uavhengig av hvor store setene er, eller om det er tv foran dem. Og da hadde ingen rundt ham hatt det særlig kjekt. Bak i flyet er det generelt mer bråk, og de som sitter der har ingen forventninger om en fryktelig behagelig reise heller :knegg:.
Det hender jeg ønsker meg til et hjørne uten buisness-folk når jeg reiser med småbarn. For disse med pen dressjakke og koffert/bærbar pc er ofte litt mer enn middels lite tolerante selv om barnet ikke lager mye lyd. Det holder ofte i grunnen at det er der før de ser veldig brydd ut.
Jeg er for øvrig tilhenger av å velge restaurant etter behov. Hvis jeg skal ha romantisk date uten barn går vi ikke på Egon en søndag kl 16. Da vet jeg at halve byens barnefamilier inkludert naboene sitter rundt der. Imidlertid forventer jeg der en god del toleranse for vanlig barnebråk. På samme måte tar jeg ikke med meg ettåringen på Chablis klokken 20 en lørdagskveld. Der ville ikke han greid å holde nødvendig standard. Åtteåringen min hadde kanskje greid det, men selv han ville jeg følt var en mann for mye der og da tror jeg. Jeg føler veldig på hva andre måtte tenke om oss.
Egentlig er det litt morsomt det der med at vi gjerne vil se at foreldrene prøver å ordne opp når et barn beveger seg litt utenfor forventet adferdsspekter. Jeg er ingen høyrøstet person, så hvis jeg skal vise tydelig at jeg gjør noe med situasjonen tror jeg de hadde blitt mer utrygge og det hadde virket mot sin hensikt hvis hensikten er å roe barnet ned. Men jeg tenker sånn selv også, jeg blir litt irritert hvis foreldre tilsynelatende bare aksepterer at barna forstyrrer hele flyet/toget/restauranten.
