Simone sa for 14år siden:

Her er eg litt einig. Eg angra veldig på at vi ikkje hadde bestilt sete til minstejenta då ho var 18 mnd og vi skulle til Rhodos. Verste flyturen eg har vore med på i heile mitt liv! Måtte berre gi opp å få i meg mat. Ho klarte også å tømme colaen til storesøster rett i fanget på ho. Var stortsett rasande sint heile turen. Men akkurat under take-off og landing trur eg at barn under 2 år MÅ sitte på fanget til ein voksen pga sikkerhetsprosedyrer.

Elin sa for 14år siden:

Er du virkelig så redd at du tror du er nær døden når du flyr? Jeg hjelper deg gjerne med noen tips og råd dersom du vil det, men da må du gi meg noen hint på HVA det konkret du er redd for og hvordan angsten utarter seg. Send meg gjerne PM om du vil det;)

Elin sa for 14år siden:

Neida, det er ikke dårligere plass bakerst i flyet enn ellers i flyet. Det er KUN bakerste seterad, nødutgang-seterader og radene foran nødutgang hvor man ikke kan legge ned seteryggen og hvorpå det derfor kan oppleves som trangere.

Pelen sa for 14år siden:

Min sønn er stor nå (7), men til tross for at han mye energi i kroppen så har han skjønt at det er veldig lurt å sove på fly. Vi har også sett til, om det er mulig, at han er ganske trøtt når vi reiser og det hjelper på.

En ting som jeg og min mann opplever er at når vi reiser alene (da som regel med jobben, men fortsatt i økonomi/turist) så får vi seter ganske langt frem. Når vi reiser med Herremannen så får vi seter ganske langt bak om vi ikke endrer seter selv.

annemede sa for 14år siden:

Jeg får virkelig spader av ungeskriking. Jeg kan gå ut av butikken om det er hylgrining, og jeg har gått av og tatt neste buss for å slippe å høre på skrikingen.

Elin sa for 14år siden:

Dette er et velkjent scenario for meg som jobber som flyvertinne,og det er føles aller, aller verst for foreldrene. Vi som jobber ombord er veldig vant til hylskrikende, barn og er blitt immune mot det for leeeenge siden. De aller fleste passasjerer har barn selv, eller er såpass oppegående og empatiske at de forstår at det ikke nødvendigvis er barnets eller foreldrenes skyld at det gråter. Ingen fare... selv om det er slitsomt å være forelder når ungen hylskriker....
Ser at veldig mange av dere nevner at barn ofte har vondt under avgang og landing. Det er riktig at de har vondt dersom de er forkjølet, eller har begynnende forkjølelse. Sjelden vondt under avgang, men desto verre ved landing. Enkelte barn, da særlig spedbarn (ettersom de sitter på foreldrenes fang) kjenner også av angsten til foreldrene, de merker og værer pulsen og det at foreldrene er redde, og det gjør at de gråter...og når da foreldrene begynner å svette og kave for at barnet gråter, så gråter barnet enda mer.

Elin sa for 14år siden:

Huff, det var da ikke noe særlig til kollega som satt og lo av deg. Dårlig gjort. Kanskje kollegaen din var livredd selv, og forsøkte å skjule redselen ved å le... skal ikke se bort i fra det ;)

Pelen sa for 14år siden:

Herremannen gråt aldri ved landing, eller noen gang viste han symptomer og da ga jeg ham pupp eller vann på en gang. Jeg vet at det ikke er lov (i hvert fall ikke på alle) flyselskap å la barnet sitte på en annen måte enn rett frem, men jeg ammet ham uansett og det var aldri noen som kommenterte det. Ved avgang letter jo trykket så da er det veld sjelden noe problem med ørene.

Elin sa for 14år siden:

Priceless! :rofl:

Elin sa for 14år siden:

Helt riktig. Barn under 2 år SKAL sitte på fanget til foreldrene sine, i eget belte festet til den voksnes belte, under start og landing.

Pelen sa for 14år siden:

Divine sa for 14år siden:

Iceland Air har heller ikke belte til infants. Da vi spurte hvorfor i all verden de ikke hadde det, sa de noe om at det ikke var lov i USA eller noe? Vel, vi var i alle fall veldig forbløffet da vi fikk vite at de ikke hadde det på flyet da vi reiste med yngstemann, som da var 18 måneder.

Adrienne sa for 14år siden:

Mine unger holdt på å le seg fillete sist gang vi var ute og reiste, og hadde en skikkelig hard landing på en vindfull flyplass. Det var visst det morsomste på hele flyturen, og flere passasjerer lo godt av ungenes reaksjon på en ubehagelig landing.

Elin sa for 14år siden:

Tja...da gjør de noe de pr.def. ikke skal, for infant-belte-bruk er nå nedtegnet i JarOps-reglene som gjelder for alle flyselskaper (Joint Aviation Regulations)...

JAR-OPS 1.320 and 1.730 outline, among other things, the transportation of infants and children. The provisions allow multiple occupancy of aircraft passenger seats. Accordingly, infants (< 2 years) are properly transported on an adult's lap. JAR OPS 1.730 further regulates that an operator is only allowed to operate an aircraft if he or she provides an additional loop belt or other restraint device for each infant.

Men herom strides de lærde eller ulærde...noen mener beltet er farligere, og gjør mer skade enn dersom den voksne bare holder i barnet. Ved sistnevnte alternativ vil barnet garantert falle ut av den voksnes armer ved et sammenstøt eller kraftig oppbremsing, og enden på den ferden kan være uviss.... ved at barnet er festet i beltet til den voksne, mener noen at man vil knekke ryggen til barnet ved en kraftig oppbremsing eller nødlanding grunnet g-kreftene fra den voksne, som ryggen til den lille neppe vil tåle. Temaet diskuteres heftig blant "fly-folk" og diskusjonene blir ofte like høylytte og meningene like mange som forovervendt kontra bakovervendt bilsete for barn.

Jessica sa for 14år siden:

Hun var overhodet ikke redd. Hun visste at jeg slet med flyskrekk og før avgang satt hun og fortalte historier om flyulykker for å psyke meg ned. Det gikk inn ene øret og ut det andre. Jeg valgte å overhøre det. En kollega ba henne holde munn da vi kom på flyet. Da ble det rolig.

Tangina sa for 14år siden:

Takk for tilbudet. Jeg har flydd mye og langt i mitt liv - både store fly og enmotorsfly, både fra små striper i bushen og fra alt for korte rullebaner - men jeg blir reddere og reddere for hver gang. Helt irrasjonelt selvfølgelig, jeg kan all statistikken og vet hvor lite risiko det er, men når jeg begynner å reflektere over det absurde faktum at det bare er noen cm mellom meg og den tynne lufta og mange, mange meter ned, er det klart for meg at det absolutt er farlig og at det umulig kan gå bra hver gang. I tillegg har jeg klaustrofobi - dårlig kombinasjon. :knegg: Så den beste løsningen for meg er å ha minst mulig tid til refleksjon når jeg flyr. I så måte er det bra å reise med barn. Det verste er at jeg bruker så mye energi på å grue meg i forkant (jeg har begynt å ta tog for jobbreiser innenlands). Hver gang jeg lander tenker jeg "gudskjelov, det gikk bra denne gangen også", og "dette var definitivt siste gang". Men jeg har ikke gitt opp enda - jeg er for trassig til å la angsten ta overhånd.

Jessica sa for 14år siden:

Jeg er også trassig og brukte tankene for å styre unna angsten. Til slutt klarte jeg å "ta livet" av angsten. Det var da jeg måtte flere flyturer til Lofoten og Sandnessjøen i forbindelse med jobb. Jeg sjekket mulighet for å ta Hurtigruta, men det ble for tungvint og dyrt. Så jeg måtte bare fly. Det var forferdelig å gå inn i det lille Widerøeflyet med propeller. Jeg tenkte at nå kommer jeg til å dø. På toppen av det hele skulle vi mellomlande på Røst. Det å gå opp og lande var marerittet. Jeg klarte å tenke meg vekk fra flyet. Fokusere på alt annet enn at jeg var på fly og være sosial med min kollega.... osv. Det fungerte. Nå går det helt fint. Jeg skal til Hellas i sommer og var på Tenerife i januar. Jeg kjenner litt på det når vi skal på flyet, men klarer å skyve vekk angsten. Den skal ikke få ta tak i meg så langt jeg klarer å holde den unna.

Som kronisk kreftsyk så er det nok andre ting jeg skal være redd for enn å fly :knegg: Det er nok kreften som tar meg før en flystyrt ;)

Elin sa for 14år siden:

Har du vurdert flyskrekk-kurs?

Lykken sa for 14år siden:

Mannen min skal kjøre til Frankrike alene til sommeren, mens jeg og barna tar fly til Nice...alt for å slippe å fly. :knegg: Han har flydd hver år, men tror det har blitt verre, han gruer seg veldig forkant, og nå øynet han sjansen til å slippe siden vi trenger bil der nede.

Katta sa for 14år siden:

Første gang vi skulle ut og fly med barn over spedbarnsalderen ble vi fullstendig tatt på senga over hvor komplisert det var å holde en 2-åring i ånde. Grusomt for oss og sikkert litt irriterende for omgivelsene. Han ville ikke sitte stille. Han var jo på et nytt sted, og nye steder skal utforskes. Og når man ikke får utforsket, men blir holdt i fanget istedenfor, hva gjør man da? Jo man vræler og mister all muskeltonus for å gli ned på gulvet. Nye leker, sekk med ymse, ekstra mat, drikke, i det hele tatt alt man anbefaler var ikke til det minste hjelp. Det gikk et par år til neste flytur over en liten time for å si det sånn.

Ja, jeg irriterer meg over barneskrik. Jeg kan til og med irritere meg over barn som er aktive uten å skrike hvis jeg har sett for meg en rolig tur for å lade opp og lese på noen dokumenter til et møte. På fly slipper man heldigvis de som snakker i mobil og tester ringelyder, men tenåringer som dulter i hverandre og snakker høylydt er også irriterende. Verst av alt er vel hvinende, brisne voksne.

Det er litt rart med barn, på en side er alle enige om at de er likeverdige mennesker. Likevel er det mange som mener at man i endel situasjoner bør skåne omgivelsene for barn og at de bør gjøre vesentlig mindre utav seg enn voksne hvis de likevel er med. Men foreldre som skifter bæsjebleier i setet og mener hele verden skal ta hensyn til dem og deres barn gjør det kanskje ikke enklere for de som prøver å ta hensyn til omgivelsene etter beste evne? Jeg tror det vil være ganske uklokt å samle alle barnefamiliene i samme hjørne av flyet, men når jeg reiser med små barn kunne jeg godt tenke meg å vite at de som virkelig, virkelig vil ha ro er plassert et annet sted. Det er ikke noe verre enn å havne ved siden av mann-med-dress-og-stresskoffert som ser delvis irritert, delvis vettskremt ut bare av at barnet smiler forsiktig opp til han. Jeg stemmer for mulighet til å bestille stille sone i flyet for de som ønsker det, det kunne jeg godt tenke meg de gangene jeg reiser alene.

Filifjonka sa for 14år siden:

Nei, det er noe der. :knegg:

Polyanna sa for 14år siden:

"Stille sone" har man jo på flytoget. Jeg var glad vi ikke i vanvare hadde satt oss der sist vi reiste med flytog, og minstemann var helt oppskrudd etter reisen vekselsvis sang høyt, hylte høyt, skulle lekebite meg, prøve å "ta" storebroren i setet bak, etcetc. Hjelpes, jeg var svett da vi var fremme! Man er jo helt stuck - er det en konsert eller et selskap så kan man jo gå ut med en unge som går bananas. Men i et fullt tog eller på et fly - ikke så lett.

(Til slutt truet jeg ham med å kaste bamsen hans. Da ble det tyst. :flau: )

Teofelia sa for 14år siden:

P.K. sa for 14år siden:

Noterer tips om bamsekasting.

Noen kunne nok hatt bedre styr på barna sine både på fly og andre steder, men får småbarn trykkforandringer og vondt i ørene, så er det neimen ikke lett å stagge dem. Heller ikke om de er overtrette og leie og under en viss alder.

Heller skrikende og urolige barn enn fulle voksne som stinker fyll, svette og en vannvittig overdose med parfyme/etterbarberingsvann. :skremt: