Jessica sa for 14år siden:

www.dagbladet.no/2010/03/20/tema/klikk/reise/foreldre/fly/10949526/

Kanskje det hadde vært en løsning å ha småbarnsforeldre fremst i flyet for eksempel? Skjønner ikke at man ikke kan tåle litt barneskrik om man er på noen timers flytur. Jeg skjønner det om man sitter i 10 timer på et fly og har en baby som skriker for det meste, men det kan da ikke være ofte det er slik.

Hva tenker dere? Er det et problem?

Blomst sa for 14år siden:

Så lenge det er noen andres barn som skriker, plager det ikke meg.

Syrin sa for 14år siden:

Ditto Blomst. Syns så synd på foreldra (og ungen). Det er slitsomt å høyre på, men eg blir ikkje irritert eller sur.

007 sa for 14år siden:

Ja, jeg ergrer meg! Jeg ergrer meg grønn og ønsker både barn og foreldre pokker`n i volt! Særlig de som ikke gjør en dritt for å roe ungene sine! :sur:
Og ja: jeg ville gjerne ha samlet småbarnsfamiliene fremme i flyet, der de kunne hatt bedre plass, både til amming, soving og leking.

På den andre side vet jeg at man må tale barnegråt på fly og at foreldre ikke har så mange alternative steder å gå for å roe skrikende unger. iPod er en fin ting.

Esme sa for 14år siden:

Jeg irriterer meg ikke så lenge jeg føler at foreldrene gjør det de kan for å roe ned. Babyskrik har aldri irritert meg, men større barn som sparker i setet og bråker kan irritere meg.

Lur idé å samle i en del av flyet, så kan folk velge litt selv om de vil bli utsatt.

Filifjonka sa for 14år siden:

Vanligvis ikke, men en gang irriterte jeg meg kraftig over et par som satt rett foran meg (også på returen) med to jenter på 1-3 år som vrælte uavbrutt fra før flyturen startet og hele veien fram. Begge veier. De skrek HØYT med skikkelig skingrestemme, enten den ene eller den andre eller begge to. Det som var irriterende var at foreldrene så ut til å koble det helt ut, de gjorde ikke noe forsøk på å stoppe skrikingen men satt og leste mens ungene hang over seteryggen og vrælte fritt, deljet til hverandre osv. Charming. På slutten hadde jeg dotter i ørene og måtte tulle en genser rundt hodet, siden jeg satt ca. 40 cm fra lydkildene.

Robyn sa for 14år siden:

Det kommer helt an på situasjonen.
Jeg kan nok bli litt sliten og oppgitt av å sitte ved siden av eller rett i nærheten av en skrikende baby i 5 timer, men sint og sur blir jeg ikke.

Barn som derimot får holde på som de vil har jeg kortere lunte for (men da foreldrene selvsagt).

m^2 sa for 14år siden:

:nemlig:

Når jeg er ute og flyr med lillegutt, som har en tendens til både å bli litt høylytt og turne litt, ber jeg om tilrettelegging hos flypersonalet, eller hos flyselskapet, på forhånd. Jeg ber om sete uten noen foran, eller med ekstra god beinplass, og ber om å få to-seter f.eks, eller at han får en vindusplass, så han ikke får noen vedsiden av seg. Det er for det meste veldig greit å få det tilrettelagt litt heldigvis.

(på kino kjøper jeg gjerne en ekstra plass vedsiden av han så den kan stå tom, men det blir litt dyrt på flyet gitt)

Karamell sa for 14år siden:

Nei, jeg gjør ikke det.

Flyet vårt til Tenerife forrige helg var 12 (!) timer og gikk kl 3 på natten fra Norge. Det sier seg selv at alle var trøtte og babyen på setet foran oss skrek sammenhengende. Jeg syntes mest synd på babyen og foreldrene jeg, selv om det førte til at jeg og storebror på 7 år kun sov den halve timen faren barn babyen i midtgangen.

Stikka sa for 14år siden:

Enig. En gang hadde vi en liten gutt bak oss som hylte og det eneste foreldrene gjorde var å hysje på ham. Like før jeg snudde meg og spurte om jeg skulle lese for ham. Litt mer kreative enn hysjing kan man være synes jeg.

Hvis man kan velge er det greit. Men at man må sitte der vil jeg ikke ha. Jeg gidder ikke sitte sammen med alle "skrikerungene" når jeg har barn som oppfører seg eksemplarisk på fly.

safran sa for 14år siden:

Da vil jeg påstå at du har liten evne til forståelse. :himle: Det å måtte sitte stille uten å kunne flykte fra støykilden er et åpenbart problem for mange. Meg inkludert.
Jeg sier jatakk til både barnefrie flyvninger (f.eks sette en grense på 10 år) og det å stæsje dem forrest i flyet. Jeg har mer enn nok med meg selv og mine på flyturer, jeg trenger ikke få støykilder trengt på.

Jessica sa for 14år siden:

Liten evne til forståelse... ja ja... :rolleyes:

Det går an å plugge noe beroligende i ørene om det plager en. "Sov i ro-puter" å dytte i øra kan være lurt også. Om flyselskapet samler barnefamiliene med små barn forrest i flyet så kan du be om plass langt bak for eksempel.

safran sa for 14år siden:

Klart det går an å plugge noe i ørene, men da blir det jo umulig å ha samtale med dem man faktisk har lyst til å reise med. Det er heller ikke videre behagelig med sånne plugger, jeg klarer ikke bruke det.
Og ja, jeg mener du viser liten evne til forståelse for andres syn når du hevder at du ikke skjønner at man ikke kan tåle litt barneskrik om man er på noen timers flytur.

Claire sa for 14år siden:

Jeg er enig. Har ganske stor tålegrense for litt støy og uro fra barn egentlig. Synes mest synd på foreldrene som bakser og strever for å få dem rolige. Likegyldige foreldre, derimot ...

007 sa for 14år siden:

Og der er jeg helt enig med Safran. Barneskrik er den verste lyden jeg vet om, og jeg synes det er en sann lidelse å høre på unger som skriker. Noen lider av å høre på ACDC, noen av trafikkstøy, noen av babyskriking og andre av hamring og banking. Å måtte høre på en høy lyd du hater over lengre tid er en lidelse, og ikke noe man bare kan tåle.

Retz sa for 14år siden:

Det er plagsomt, men samtidig noe jeg regner med kan oppstå på flyturer. Hadde nok valgt barnefri flytur på lengre strekninger hvis dette var et alternativ, gjerne betalt et lite tillegg også. Som man gjør på tog og ønsker komfort eller stille.

Jessica sa for 14år siden:

Jeg har også vært plaget av barneskrik på fly, men har valgt å "lukke ørene" den stunden. Dersom jeg sitter og irriterer meg oppnår jeg kun en ting, at jeg blir irritert og det ødelegger turen for meg selv.

De som lever med øresus blir rådet til å fokusere på andre lyder og det har vist seg at øresusen har plaget dem mindre. Tankens kraft bruker jeg mye for å ikke bruke energi på ting som sliter meg ut. Ideelt sett kunne jeg også tenkt meg å slippe barneskrik på fly. Jeg skjønner at man blir plaget av det, men jeg skjønner ikke at man ikke kan fokusere det vekk den stunden man er i luften, for det går an det og.

Tangina sa for 14år siden:

Jeg ergrer meg mye mer over sure folk enn barneskrik.

Claire sa for 14år siden:

Jeg ergrer meg mest over folk som ergrer seg. :knegg:

007 sa for 14år siden:

Claire sa for 14år siden:

Da ER du en av de sure. :pekele:

Tangina sa for 14år siden:

Jeg kan fint se at det er enerverende med skrikende barn, men i fjor hadde jeg verdens sureste kvinnfolk i setet foran mens jeg forvilt prøvde å roe en småhyper toåring på vei hjem fra Hellas, og det hjalp i hvert fall ikke. Det hjalp heller ikke at flyvertinna også var sur. Hadde det ikke vært for den litt hyggeligere dama et par seter bak som faktisk smilte til meg et par ganger, hadde jeg gitt opp hele prosjektet og låst meg inne på do. I år blir det både nintendo og bærbar dvd-spiller. :nemlig:

Esme sa for 14år siden:

Jeg synes jo at foreldre må prøve å holde barna i ro så mye det lar seg gjøre.

Men det er noe med fokuset som jeg blir litt matt av, dette at "man ikke skal ha med seg barn" Som om barna er en dings som folk kan la være å ha med eller ikke.

Barna er jo faktisk mennesker de også, de har jo en selvstendig rett til å være i det offentlige rommet, akkurat som mennesker av andre aldersgrupper. Min sønn på 3,5 år som aldri bråker på fly eller er mer til sjenanse enn en annen person har like mye rett til å reise til slektninger som en på 25 for eksempel.

Nynne sa for 14år siden:

Det jeg ergrer meg mest over er at noen ikke gjør noe med de som er minst og hyler i flere timer. Jeg reiser ofte med fly og har lagt merke til at hylingen starter og er mest på oppstigning og ved landing....og det er jo ikke rart for da kommer dottene i ørene og det kan gjøre veldig vondt for små barn. Da sønnen min var liten løste jeg det med å gi han flaske i det vi tok av og i det vi landet. Da han ble litt større ga jeg han alltid litt å spise på eller tyggegummi og det hjalp for å få vekk dottene og det som sprenger på i ørene. Det er ubehagelig å fly for små barn med dotter i ørene og følelsen som sprenger på, rart at ikke flere tenker på det? For jeg ser aldri noen som gir barna noen ting å drikke på når de hyler. Hvis jeg har sittet i nærheten har jeg sagt i fra på en hyggelig måte at det kanskje kan hjelpe og da har barna roet seg! Så jeg håper at jeg i alle fall har fått hjulpet noen av de små for ikke å snakke om de som plages av ungevræl! ;) Jeg synes også at det er ubehagelig å høre på i lang stund men synes også synd på barna.

Susse sa for 14år siden:

Heller barneskrik en 40 fulle mannfolk på firmatur !
Siste flyturen vår ble over 2 timer forsinket da de måtte kaste av to stk fulle tullinger som laget bråk og kløp på flyvertinnene før avgang.

Lykketrollet sa for 14år siden:

Vi flydde hjem fra syden på mandag, og måtte nødlande så turen tok 3 timer mer enn den egentlig skulle.
Syns veldig synd i de som satt foran oss, de hadde en trøtt baby på 10mnd som bare skrek og skrek. Babyen sovnet til slutt da, men den skrek en god stund.
Tror ikke jeg kunne latt meg irritere av skrikende babyer.

Men barn som sparker i setene og er veldig høylytte uten at foreldrene sier noe hadde jeg nok blitt irritert av.

Håper ikke det blir en regel om at småbarnsfamilier skal sitte fremme. Jeg er veldig redd for å fly, og er nødt å sitte ved vingen. Om det har noe å si vet jeg ikke, men føler meg i alle fall mye tryggere. :knegg:

Divine sa for 14år siden:

Jeg er enig med esme. Man må prøve så godt man kan å holde barna i ro. Vi dro til USA da yngstemann var 1,5 år, og vi var helt utslitte etterpå av å konstant underholde han og unngå gråt. Han turna i ti timer, men jeg tror ikke han plaget noen i så veldig stor grad. På hjemturen fikk vi ros av to menn i femtiårene som satt foran oss, de sa at guttungen hadde oppført seg veldig bra.

Men på den annen side, så er det ikke alltid like lett å roe ned et barn, uansett hvor mye jeg prøver. Minstemann er et barn som det ikke er så enkelt å snakke til og forklare ting, så vi har hatt noen uheldige episoder på fly og flyplasser. Vi gjør alt som står i vår makt for å tilrette slik at det ikke skjer, men vi kan jo aldri garantere noen ting. Familien til mannen min bor i England, så vi drar dit flere ganger i året. Det blir som Esme sier, skal vi sønnen min få se familien sin bare fordi han ikke alltid klarer å oppføre seg ultimat på flyet?

Nå er han sju år, og de siste to årene har vi heldigvis ikke opplevd at han har slått seg vrang, men jeg sitter med hjertet i halsen likevel.

Elin sa for 14år siden:

Jøss, nødlanding? Hva skjedde og hvor var det dere nødlandet?

Hvis du føler det tryggere å sitte ved vingen, så er jo det kjempefint, men tryggere der enn andre steder i flyet er det ikke ;)

Det kommer aldri til å bli slik at småbarnsfamilier skal sitte fremme i flyet, og i hvert fall ikke på rutefly. Fremste rader er så og si alltid reservert business class på rutefly og comfort-class på charterfly.

...og forøvrig plager ikke barnekrik meg noe som helst ombord i fly. Unger med mark i rompa derimot :mumle: :gaah:

Lykketrollet sa for 14år siden:

En passasjer som ble veldig syk, så vi måtte snu og lande i London. Der stod vi lenge før vi fikk lette igjen, men ingen fikk forlate flyet og helst skulle alle sitte på plassen sin. Veldig lett med små barn. Mine var heldigvis ganske rolige.

Hart hørt/lest at det er flest overlevende foran ved vingen, men det kommer selvfølgelig an på hvilken ulykke som inntreffer.
Har ikke noe fakta, men jeg føler meg hvertfall tryggere der. :knegg:

Elin sa for 14år siden:

Nødlanding er noe helt annet, men ekkelt uansett å måtte mellomlande pga. sykdom.
Det finnes ingen statistikk som sier noe om hvor det er tryggest å sitte i fly ved en evt. nødlanding eller ulykke. Det kommer selvsagt an på hva slags flytype det er (hvor motorene sitter på flyet), hvor flyets svakeste punkt er, hvor tungt flyet er ved landingen og en masse andre ting. Det er uansett veldig trygt å fly, men det hjelper vel ikke stort at jeg sier det...

safran sa for 14år siden:

Og du bare bekrefter at du ikke evner å sette deg inn i problemstillingen her.

Dixie Diner sa for 14år siden:

Jeg synes selvsagt det er frustrerende om barn skriker i timesvis på et fly, jeg får hodeverk. Men jeg prøver å ikke bry meg, for de fleste foreldre synes tross alt det er kjipt selv, og det er ikke alltid like enkelt å roe barn, og barn må da også få reise med fly. Så det er jo ikke så mye å gjøre, om foreldrene prøver å roe barna og de nekter, sånn skjer jo. Skal jeg ut og fly, skal jeg ut døra i det hele tatt, er jeg fullt klar over at jeg kan støte på lyder jeg ikke er særlig glad i. That's life.

Trulte sa for 14år siden:

Jeg ville helst hatt barn som er i sutre og skrikealder i en egen avdeling ja. Så jeg kunne sitte der med egne barn når vi hadde med dem, og trekke meg så langt unna sutrete barn når vi reiste uten barn.
Jeg liker ikke hyl, men toleransen min er desto høyere hvis foreldrene gjør hva de kan for å skåne andre passasjerer.

Lykketrollet sa for 14år siden:

Det ble hvertfall omtalt som nødlanding på flyet. :)
Ekkelt var det ja. Heldigvis går det bra med personen nå.

Rabarbra sa for 14år siden:

:nemlig: Har heldigvis evnen til å stenge uønskede stimuli ut. jeg er en av de mer suggererende, letthypnotiserbare som kan flykte inn i mine egne tanker eller min egen iPod....

Miss Norway sa for 14år siden:

:hjerter:

Ungeseksjon er en god ide. Helt bakerst er best; der er de teite seteradene som ikke kan lenes bakover og det gjør jo ikke noe; foreldrene kan ikke sove uansett. Og så er det nær toaletter.

Men det er ikke lov med mer enn én infant pr. seterad. Pga oksygenmaskene og evakuering og sånt. Sa ihvertfall en sånn SAS-dame til meg da vi måtte bytte sete rett før takeoff for et par år siden.

Forresten: Jeg fløy i fjor + nå nylig litt sånn "planejumping" rundt i europa. Og gjett hva? Det var kun den leg'en til og fra Norge der ungehyl og skrik og vræl og sparking og bråk var et problem - pussig, hva? Det var ekstremt mange unger på de flyene sammenlignet med de andre flyene (kanskje vi nordmenn sleper for mye rundt på småungene, mens utlendinger heller lar ungene være hjemme med barnevakt? :vetikke: ), men det var nå unger på de andre flyene. Og jeg må jo si at oppdragelsen på ungene var helt annerledes i Sør-Europa feks. Pussig? :himle:

Milfrid sa for 14år siden:

Jeg har reist en del i mitt liv, men jeg kan virkelig ikke huske en eneste gang unger har skreket så mye og lenge at det har vært et problem. Så enten er jeg usedvanlig tolerant (that would be the day! :knegg: ) eller så må problemet være overdrevet? For det første er det jo så mye bråk at ungeskrik ikke bærer særlig langt ut over de aller nærmeste plassene?

Jeg har opplevd unger som skriker, altså, men det er jo stort sett bare når man går opp eller ned, ved turbulens eller for å si i fra om at de er sultne, trenger ny bleie eller søvn. Som regel går det fort over. Jeg pleier som regel å smile til de stakkars foreldrenen, for jeg vet hvor svett jeg selv blir i den situasjonen. Husker da vi skulle hjem med en ny 1-åring som syntes det hele til tider blitt vel overveldende med fly på toppen av ny familie. Han skrek intenst hver gang vi satt oss ned på et nytt fly, men roet seg når vi var vel oppe i lufta. Men vi satt virkelig ikke bare å så på at han skrek, altså ;)

Egen avdeling for folk med unger under 10 år? Lag heller en egen avdeling for de som ikke tolererer unger. :nemlig. Mine unger oppfører seg eksemplarisk omtrent 100% av tiden vi er i lufta, og jeg vil ikke særbehandles fordi det kan hende de et par ganger lager litt mer lyd enn det noens ører aksepterer.

Claire sa for 14år siden:

:highfive:

Miss Norway sa for 14år siden:

Det blir vel to sider av samme sak det egentlig? Jeg har supergreie unger ombord i fly, og jeg har investert mye jobb for å få dem sånn. Men det betyr ikke at jeg ikke gjerne sitter i halen med andre ungeforeldre som kanskje bråker? Det må da være veldig mye enklere å takle egne urolige unger når du vet at du er blant likesinnede, fremfor å sitte blant himlende, stressede forretningsfolk som er nødt til å bruke tiden ombord til å jobbe/forberede seg... Jeg synes de har (minst) like stor krav på respekt som foreldre som skal ha respekt utelukkende fordi de er foreldre. Og jeg har ikke noe imot å stemples som "mor" og bli plassert med andre "mødre" når jeg er flyr med ungene, når jeg vet at jeg kan sitte lengre fremme i fred og ro med boken min når jeg reiser alene.

Filifjonka sa for 14år siden:

Men hva med de som har de nærmeste plassene, da? :knegg:
Jeg har bare opplevd barneskrik på fly som ekstremt plagsomt en gang, som tidligere beskrevet. Da var jeg 40 cm unna støykildene uten mulighet til å flytte meg, og jeg skulle likt å se den som hadde klart å stenge ute den lyden. Jeg er ikke spesielt lydfølsom, men det var jo som å ha et trykkluftsbor i øret. :)

Milfrid sa for 14år siden:

Jeg får fullstendig angst med tanken på en "barnesone" for jeg er temmelig sikker på at enkelte ville ta det som et tegn på at de overhode ikke hadde behøvde å roe ungene på turen, og at det dermed ville eskallert til et flying hell :grøss:. Ikke pokker om jeg hadde booket billetter der frivillig.

Filifjonka sa for 14år siden:

Jeg syns ikke heller barnesone høres noe spesielt tiltalende ut. Stort sett så går det jo greit med barn på tur, det er bare slitsomt akkurat de gangene man er maks uheldig med nærmeste medpassasjerer.

007 sa for 14år siden:

Pelle sa for 14år siden:

Fritt for å IKKE sitte på raden foran "ungeseksjonen"!

Selv synes jeg det er 1000 g verre å ha eget barn som skriker, enn andres. Vår er ganske flink på fly, men en gang fikk han hånd- og munnsyken m feber da vi reiste. Han skrek non stopp Norge - london. helt jævlig. og vi skjønte ikke at han hadde vondyt og var syk, ergo hadde vi heller ikke med paracet eller tenkte på å gi det.

Miss Norway sa for 14år siden:

Paracet og nesespray er et must for alle som flyr med barn. Uansett.

Og bleier til bleiebarn. Husker med gru de to timene fra Amsterdam med mor+barn som trengte bleieskift som mor hadde lagt i kofferten... :skremt:

Pelle sa for 14år siden:

Ja, man lærer så lenge man lever. Uansett tenkte vi ikke tanken underveis, så hadde vi hatt det med hadde han sikkert ikke fått - fordi vi ikke skjønte at han hadde vondt. Nå derimot, har vi jo lært...

m^2 sa for 14år siden:

Mens jeg vil ikke særbehandles fordi jeg har en unge som ikke oppfører seg som alle andre :snill:
Men samtidig - jeg ser jo poenget da. For det første fordi jeg SELV ikke liker å reise med unger som lager ståk, og for det andre fordi jeg heller vil ikke at mitt barn skal plage andre. Derfor ber jeg jo om særbehandling når vi er ute og reiser - for å gjøre problemet så lite som mulig for omgivelsene.
Men hvor går grensen for å puttes i annerledes-klassen da? Alder? Desibel-volum? Foreldres vurdering? Ungen ser kranglevoren ut? etc...
Og hvem skal bestemme?

Elin sa for 14år siden:

...tilføyer POSER til bleiene! Hva er den greia at alle mødre synes bæsjen til barnet sitt er så fascinerende at man ikke synes det gjør det minste å levere bæsjeproduktet direkte i hånden til kabinpersonalet, helst med bæsj tytende ut, UTEN pose.... eller enda verre, putte den i stollommen på setet foran :gaah:

Pelle sa for 14år siden:

Alle mødre, du liksom....

Vi har flydd mye, men skifter bleie på do, MED pose.

Pelle sa for 14år siden:

...og hva med fedre?

Elin sa for 14år siden:

ok, ikke alle, men mange. Svært mange. Tro meg, jeg har tatt i mot myyyye bæsj. Jeg har også hundrevis av ganger måttet fortelle foreldre at det ikke er spesiellt hyggelig overfor medpassasjerer at de velger å skifte bæsjebleie i flysetet under måltids-serveringen.....

Elin sa for 14år siden:

Djeez.... Jada, fedre også! Like ille.

safran sa for 14år siden:

Jeg opplevde to bleieskift med bæsj involvert sist jeg fløy. To ulike mødre. Nå har jeg ikke så problemer med bæsjebleier, for de bråker ikke så fælt. Dunking i setet og masing og skriking, derimot. :gal:

Milfrid sa for 14år siden:

Håper ikke det smiler var til meg for jeg synes ingen skal særbehandles. Med mindre de ber om det selv da, slik du gjør. Eller, jeg hadde jo ikke syntes det var ok å sitte ved siden av en som var så stor at h*n tok halve mitt sete også, det må jeg innrømme. Men hvem skal bestemme, og hvor går grensen. For folk har jo ulike genser. Jeg feks blir mest irritert over de som på død og liv skal prate hele tiden. Dvs ikke alltid da, bare de gangene de ikke har noe interessant å prate om ;)

Men jeg har virkelig, virkelig ikke noen tro på barnesoner, med mindre de burer ungene inn i et lydtett rom. Alene.

Milfrid sa for 14år siden:

bleieskift out in the open, ja. Den sliter jeg også med. Opplevde en gang noen som gjorde det på et restaurantbord (ikke vårt selskap). Det er virkelig over grnsen for meg. Langt over også. :grøss: Husker enda den gangen svigerinnen min skiftet på ungen på kjøkkenbordet mitt. Drittbleie not overhode ikke forstod hintet da jeg ilte til for å si at det var god og varmt på badet og at jeg kunne legge et håndkle på vaskemaskinen.

Teofelia sa for 14år siden:

Elin sa for 14år siden:

Helt vanlig. Nesten dagligdags faktisk.

Teofelia sa for 14år siden:

Jeg synes jeg var i overkant hensynsløs da jeg skiftet bleie med åpen dør i et Widerøe-fly for noen år tilbake. (Det var banna bein ikke plass til både meg, vasken og toåringen hvis jeg ikke sto i døråpningen.)

Nefertiti sa for 14år siden:

Jeg ergrer meg absolutt ikke over gråtende barn på fly. Men jeg synes synd på barna som ikke klarer å roe seg, uansett om det er tette ører, trøtthet, sitte alene på sete med belte, klarer-ikke-å-sitte-rolig, trass eller noe annet som forårsaker gråten. Jeg har bare lyst til å hjelpe til med å trøste dem jeg...

Det skal sies at jeg har lav toleranse for gråt og jeg synes det føles ut som en liten uendelighet (på vegne av barnet) før noen klarer å finne de rette virkemidlene for å stanse gråten (f.eks. sang, byssing, trøst, prat, lek, underholdning, soving, mat og drikke, etc). Jeg forstår samtidig at noen barn gråter lettere og mer enn andre, og dermed er vanskeligere å trøste, men min sympati i disse situasjonene ligger uansett hos barna:)

safran sa for 14år siden:

Nei, Jessica - det er ikke personangrep. Du evner ikke å se at andre kan ha problemer med noe du fikser ganske greit. Og det er trangsynt i min bok.

Jessica sa for 14år siden:

Jeg skrev:

Irma sa for 14år siden:

Jeg synes det er mer plagsomt med berusede folk i nabosetene enn unger som flyr. Nei til alkoholservering på flyet er altså en sak jeg brenner mer for enn egne barneavdelinger. Jeg kjenner ikke noe stort engasjement ifht. egen barneavdeling i fly, og følger Esme (var det vel?) sine argumenter om at barn er vanlige mennesker som ikke behøver å særbehandles i en slik setting.

Pelen sa for 14år siden:

Når jeg reiste som aller mest (hver uke til Tyskland eller andre plasser i Europa) så reiste jeg ut tidlig tidlig mandag morgen og hjem en ettermiddag og da var det som regel ikke mange barnfamilier som reiste og jeg kunne dermed sove hele turen og komme uthvilt hjem.

Sist jeg reiste med fly så var det forresten en litt større gutt, kanskje 10 år, som skrek ca hvert 3. sekund og det ganske hysterisk når vi tok av. Det var flere som reagerte og ble litt irriterte, men jeg hørte på lyden og på det moren sa at dette var en gutt som nok hadde andre problemstillinger også og da får man mer forståelse. Dette tror jeg nok ikke at alle skjønte.

safran sa for 14år siden:

apan sa for 14år siden:

Jeg synes heller ikke babyer som skriker er irriterende i det hele tatt, det er sånn man må regne med, og jeg har selv vært fortvilet mor til illskrikende baby i fly. Jeg synes det er verre med litt eldre barn som foreldrene i tillegg ikke snakker til. Selvfølgelig blir det noen scener med dem underveis, og det kan man måtte regne med, men feks fascinerer det med at man drar på tur med 2-3-4-5 åringer uten noe som helst å drive med på flyet.

jane sa for 14år siden:

Jeg har fryktelig angst for å fly, og jeg må si det at barneskrik på flyet er virkelig det siste jeg tenker på. Ja, antakelig hadde jeg ikke engang enset det om et barn skrek om jeg var med på et fly. Det eneste jeg tenker på når jeg er i et fly er at jeg vil ned på landjorda igjen. :knegg:

Men for all del, folk opplever det selvsagt forskjellig.

Tangina sa for 14år siden:

safran sa for 14år siden:

Og det er akkurat dette som er kjernen i det jeg vil frem til.

Skremmern sa for 14år siden:

Jeg synes man bør godta alle mennesker av samfunnet. Jeg ergrer meg aldri over barneskrik, jeg tenker bare takk Gud det ikke er meg.

Imma sa for 14år siden:

Jeg irriterer meg grønn over alle de voksne som ikke tar hensyn til barna og de som har ansvaret for barna.
Til eksempel opplevde jeg stadig da ungene var mindre og måtte sitte på fanget at de foran la ned seteryggen, tro meg ,det er TRANGT, for så å skule stygt på oss når ungen dulta borti setet:rolleyes:. Akkurat som det er til å unngå.
For å snu på det så kan jo de som plages så innmari av det, ta tog eller bil eller whatever, de er jo voksne og kan sikkert fint takle en lengre reise enn det en baby/barn kan, også har de jo all verdens mulighet til å fjerne seg fra støykilden. Det er selvfølgelig lite praktisk og kanskje heller ikke mulig, men det er ikke annerledes for barnefamiliene heller.

forøvrig signere Esme på dette..

sindrome sa for 14år siden:

Men bakerst er det mindre plass mellom seteradene enn foran i flyet, og det er veldig kjekt å ha litt ekstra plass når man må fly med barn under to år, som ikke får eget sete. Har akkurat kommet hjem fra Tenerife og flytur på 5 timer. Har tvillinger på under 2 år og en på 4 år. Stemmer derfor på ungeseksjon foran ;) og gleder meg over at neste ferietur så er alle barna over 2 år og får hvert sitt sete!!

m^2 sa for 14år siden:

:nemlig:
Om det nå er barn, kaklende voksne, eller om det er noen som trenger litt mer plass enn andre i flysetet sitt.

Men som jeg skrev før også - jeg skjønner godt at folk blir irriterte - jeg blir jo det selv også til tider.... Jeg var for eksempel på et fly fra eh Detroit var det vel, til Orlando. Der måtte hele flyet tømmes fordi en stor, voksen dame fikk et-eller-annet slags hysterisk anfall og slo og fektet rundt seg og kastet ting, og måtte bæres ut av flyet i seler av security-personell. Vi ble senere informert om at hun var autist, og fikk et slags klaustrofobisk anfall av noe slag. Hva hvis dette hadde skjedd i lufta? Det hadde vel ikke vært spesielt lurt... Og det kostet alle passasjerene over 2 timers forsinkelse på selveste Thanksgiving pga slot-tider og litt ymse. Det er vel mulig de som reiste med denne damen burde valgt en annen reisemåte, men det er kanskje vanskelig å vite på forhånd.
(Da hadde jeg allerede mistet flyet før til Orlando pga at Air France ikke klarte å forholde seg til rutetidene fra Paris og over dammen så jeg var rimelig :gaah: for å si det mildt. Og gjett om de mistet koffertene mine :snill:)

Men poenget da: jeg har en gutt med spesielle behov, som vil kunne komme til å plage andre. Med lyder, dunking, uro, at han tar kontakt osv. Jeg har bestemt oss for at vi FLYR ikke charter. Det passer ikke oss - det blir for mye folk, for tett, for vanskelig, for mye hyling fra andre unger. For mye styr rett og slett, og da er sjansen større for at det blir vanskelig for han også. Så vi flyr rutefly og sørger for å fly til tider der det er god plass på flyet. Så skriver jeg av mellomlegget som sykdomsrelatert skattefradrag, så får jeg hvertall noe av det dekt :) (fullt lovlig, forøvrig).
På andre transportmidler og reiser også - vi betaler litt mer om det gjør at vi og omgivelsene får en bedre tur. (og igjen - fullt lovlig. Ha med seg kommunalt betalt avlaster på ferietur for å tilrettelegge reise og opphold f.eks, framfor å sende avgårde lillegutt på avlastning en uke. Eller betale for et litt dyrere rom på hotell, slik at man får separat soveavdeling for et barn som sover ytterst lett, for så å skrive av på skatten. Eller betale litt mer for å få et hotell som er nærmere begivenhetene, og som gjør at man kan gå tilbake og ta en hvil ila. dagen- det har jeg foreløpig ikke skrevet av siden det er en mer praktisk tilnærming).

Da skåner vi både omgivelsene, og ikke minst ham. Han får jo med seg andres reaksjoner han også, og det er stressende for ham at andre reagerer negativt.

Eller jeg ber om tilrettelegging. Det kan innebære at vi får gå ombord sist eller av helt først, at vi får litt bedre plasser fordi det er bortimot tomt, og rolig "der fremme", det kan innebære at vi får skyss til og fra gaten, og det kan innebære at vi har fått hjelp til å hente bagasjen og komme oss ut i en drosje, det kan innebære at jeg får noen til å stå og holde en hånd på skulderen hans på "andre" siden av sikkerhetskontrollen så jeg får av meg de høyhælte støvlettene og på igjen uten at han forsvinner (en høyst reell problemstilling). Og det kan innebære at purseren helt ubedt og med et stort smil kommer med et glass vin og en klapp på skulderen :D

Så lenge man er åpen om problemstillingen har jeg oppfattet fly- og bakkepersonale som ytterst villige for å prøve å legge tilrette så alle skal få en så god opplevelse av flyturen som mulig - lillegutt inklusive.

Jessica sa for 14år siden:

Kan du kutte ut å være ekkel. Jeg har sagt at jeg forstår om det blir plagsomt og jeg har selv slitt med flyskrekk, men kom meg etterhvert over det. Jeg har forståelse for at det blir plagsomt om barn skriker over lengre tid, men om barn småskriker litt på en tur så må man tolerere det i det offentlige rom. Det er det jeg har prøvd å si. Det er tett og trangt i et fly og jeg har ikke noe problem med å forstå at noen syns dette er plagsomt, men så lenge foreldrene gjør hva de kan for å roe barnet så skal de slippe å føle ubehag ved at medpassasjerer skuler olmt og gir uttrykk for at de plages.

Jeg har selv opplevd på en flytur over 1,5 time at min 1-åring lå på gulvet og hylskrek. Jeg prøvde å roe ham, flyvertinnen prøvde å roe ham, men ingenting hjalp. Han hadde helt tydelig trykk i ørene til tross for at jeg ga ham noe å tygge på, og jeg følte situasjonen veldig stresset for at medpassasjerer skulle plages av ham. Heldigvis var dette en kort flytur.

Dixie Diner sa for 14år siden:

Jeg har jo ikke barn med spesielle behov, men toåringen min er verdens mest utålmodige unge, helt annerledes enn eldste. Jeg fløy med eldste da hun var 2 år og 9 mndr, hun satt helt rolig i setet sitt hele tiden og var en drøm. Gutten min er litt yngre nå da, kan hende ting forandrer seg (han blir 2 år på lørdag), men jeg tror kanskje at det å fly NÅ kunne endt opp i et mareritt. Men i sommer har vi lyst å reise på ferie til slekten i Italia om det går, de har ikke sett oss på 3 år og har ikke sett sønnen min i det hele tatt, så det hadde vært koselig. Kan hende han lager et helvete, men det kan også hende han sitter fint. Jeg har aldri flytt med ham før, så jeg vet faktisk ikke hvordan det vil bli, men jeg kan jo ikke vente i 5 år med å fly med ham i tilfelle han vil komme til å plage lydsensitive folk. Men nå er jo ikke jeg en av de som lar ungene sparke i stolene foran eller hoie og skrike ubegrenset uten å prøve å gjøre noe med saken, selv om det ikke dermed er sagt at det nytter.

Jessica sa for 14år siden:

Slik var det for meg og når jeg slet med flyskrekk. Jeg satt og tviholdt på armlenene på flystolen, var hvit på knokene og svettet. Det var helt forferdelig. En gang jeg var på flytur med kollegaer var det en kollega som lo av meg, fordi jeg var så redd. Jeg innså jo det irrasjonelle i det, men flyskrekk er ikke rasjonell angst. Jeg er veldig glad for at det gikk over etterhvert.

Barn var ikke det som plaget meg da. Jeg tror ikke jeg registrerte dem noe særlig. Jeg telte heller ned til landing.

Røverdatter sa for 14år siden:

Jeg plages selvsagt ikke av masete barn om det ikke er mine egne. Barneskrik er ikke det beste jeg vet å høre på, men jeg lar meg ikke irritere av det. På fly har jeg enda høyere toleransegrense enn ellers siden jeg selv er svært plaget av trykk i ørene når jeg flyr. Ofte syns jeg nivået på barnegråt stiger i takt med smerten i mine ører, så det har jeg full forståelse for.

En annen ting er at barn som er på tur ofte er supergira. Har gledet seg lenge og bobler over når de kommer på flyet. Også er flyturen så dørgende kjedelig. Jeg forstår at det kan bli antiklimaks og sutring eller herjing av situasjonen.

Jeg er velsignet med iallefall ett barn som aldri ville finne på utagere på noe vis inne i et fly, men jeg er såpass raus at jeg tåler at andre har barn som ikke er lik mitt. Klage kan man gjøre når det virkelig er grunn til det. Jeg syns det er mer masete å høre på alle som mener de har rett til å ha det stille rundt seg på offentlige steder. Som om voksne har mer rett til å være i et fly enn barn.

Blondie sa for 14år siden:

Jeg flyr ikke ofte nok til at ungeskrik plager meg. De turene jeg har tatt har jeg stengt støyen ute. Jeg har dog ingen problemer med å se at det kan være plagsomt for mange med barn ombord i fly og tar hensyn til dette når jeg reiser med egne barn.

Floksa sa for 14år siden:

Vi fikk en mann i fanget sånn en gang, og i et hundredels ubevoktet øyeblikk greide 9 mnd gamle bror å luggen han SKIKKELIG. Da hadde jeg sittet i lang tid å holdt hendene hans. JOda mannen rettet opp setet, med DET sure blikket.... Takk som byr sier jeg bare....
Å fly er en rett alle har, akkurat som man kan velge å være hjemme. Kanskje man har problemer som er så tunge å stri med at man bør velge transportmetoder som ikke innebærer ekstrem nærkontakt med andre mennesker, heller enn å forvente at samfunnet skal bli a4 og passe inn i "din" mal.....

Teofelia sa for 14år siden:

Og at noen glor stygt på deg når ungen din lugger dem, det har jeg da virkelig ingen problemer med å skjønne, selv om jeg også skjønner at det kan være vanskelig å kontrollere et lite barn 100 % av tiden.

m^2 sa for 14år siden:

Lillegutt spøy ned en gammel dame på flyet en gang, da han var 6-7 måneder gammel :flau: Jeg tilbød damen kompensasjon men hun var vidunderlig forståelsesfull, damen. Tok med seg vesken på badet og kom ut i ny habitt og med vått hår. Men sitte vedsiden av oss ville hun IKKE! Merkelig nok.
:humre:
Så byttet vi sete, og han spøy ned setet vedsiden av (og meg, og seg selv).Så fikk vi bytte en gang til, og jaggu spøy han en gang til - bare på setet denne gangen...

(hadde jeg visst han skulle bli spysjuk hadde vi selvsagt ikke reist med fly da! Han spøy i to dager til da vi kom dit vi skulle)

Floksa sa for 14år siden:

Når du ser rett inn i et par barneøyne så skulle det egentlig si seg selv, men joda, vi sa i fra, men han ville ikke rette opp stolryggen.

Maiden sa for 14år siden:

Vi har nettop vært på Tenerife og flyturen ned var helt topp, jentene satt fint og tegnet eller såg på DVD. Og så sov de en liten dupp. Hjem igjen var det mer urolig, minste jenta løp i midtgangen store deler av turen, viss jeg prøvde å roe henne ned begynte hun å vræle. Og den jenta har en grusom høy stemme. :gal: Når jeg fikk satt henne i setet, satt hun å sparket i setet framforbi henne. Jeg prøvde det meste for å roe henne ned, fant fram tegneboka hennes, hadde henne på fanget, tegnet i lag me henne. Men hun ble fort lei. Helt på slutten av flyturen ville hun se en film, men da begynte hun å spenne i setet igjen. Jeg var så sliten etter den turen, og jeg prøvde alt for å roe henne ned. Så viss det er andre barn rundt meg som styrer, bryr jeg meg ikke i det hele tatt, tenker at heldigvis er det ikke meg. :lettet:

Teofelia sa for 14år siden:

Polyanna sa for 14år siden:

Dette var en veldig rar diskusjon. Hva folk har "lov" til å ergre seg over...

Barneskrik, babyskrik, barnespark i ryggen... Det er klart det er irriterende. I varierende grad, selvsagt.

For meg finnes det to kategorier irriterende hendelser:

1. Sånne som bare skjer. Uflaks. Regn hele ferien, uventet kø når du skal rekke noe, at man har uflaks og havner like foran den babyen som skriker og skriker, tross foreldrenes bestrebelser.
2. Sånne som man påføres av andres tankeløshet og hensynsløshet, som at ferien blir ødelagt av naboleilighetens ville festing, et barn sitter og sparker deg i ryggen og foreldrene gir blaffen, etc.

Den første kategorien er jo irriterende nok, og gudene vet at man kan ergre seg, være sur og ønske seg at det var annerledes. Men det er jo ikke noe man kan gjøre så mye med for deg, så å la irritasjonen gå ut over andre er jo helt urimelig (det være seg meterologen, tilfeldige medtrafikanter eller foreldrene til den stakkars hylebabyen). Den andre kategorien er VIRKELIG irriterende, og her syns jeg godt man har lov til å bli sur PÅ noen, ikke bare sur sånn generelt.

Divine sa for 14år siden:

Polyanna sa det! :applaus:

Dixie Diner sa for 14år siden:

Ja, godt sagt Polyanna. :)

Left sa for 14år siden:

Jeg bryr meg egentlig ikke så mye om støy fra barn. Jeg har jobbet for mange år i barnehage, så jeg rett og slett siler ut lydene jeg ikke liker :knegg:
Men jeg har selvsagt full forståelse for de som i k k e opplever det slik, og gjør alt jeg kan for at mine egne unger skal være stille.

Miss Norway sa for 14år siden:

Jeg må sitere meg selv og korrigere litt, for jeg ser at jeg kan virke i overkant blærete her. Det jeg mener med å investere tid er rett og slett at når jeg fløy med ungene så gikk all tid med på å distrahere, underholde, hysje og kose - ikke mye tid til boklesing og taxfreeshopping og soving sånn som jeg har observert andre foreldre med bråkeunger har prioritert. Det er stress å fly med unger som oftest og man bør være innnstilt på at det er... annerledes enn prebarn.

Miss Norway sa for 14år siden:

Polyanna sa for 14år siden:

Jupp, der er vi også. Eller. Jeg. Min mann, derimot... :flau:

Adrienne sa for 14år siden:

Det er det samme som vi har gjort, og med storebror fungerte det helt perfekt. Med lillesøster, not so much. Hun er en helt annen type enn storebroren og lar seg dårlig avlede, men vi gjør vårt beste. Men som konsekvens av at lillesøster er som hun er, har vi valgt å holde reiseaktiviteten våre begrenset til korte (maks 2 timer) flyturer, for vår og hennes del. Nå er vi kommet så langt at to timer går sånn noenlunde greit, og vi satser på at vi snart kan være ville og gale og ta en utenlandstur.

Jeg reiste utrolig mye prebarn og jeg må innrømme at jeg lot meg irritere over barn på fly, men kanskje ikke så mye skrikingen, men heller det at foreldre lar ungene gå på selvstyr. Unger (og voksne for den del) som sparker i flysetet er utrolig usjarmerende, og det har hendt at jeg har sagt i fra til foreldrene at de bør passe litt på om jeg merker at foreldrene gir totalt f... i hva ungen driver på med. Det har også ført til at jeg er rimelig obs på hvor ungene mine plasserer føttene sine når de er ute og reiser.

Adrienne sa for 14år siden:

Det har jeg sett med egne øyne flere ganger, og blir like :sjokk: hver gang. Hvor utrolig dumme går det an å bli, liksom.

safran sa for 14år siden:

Hadde bare alle vært som oss. Sukk.

Miss Norway sa for 14år siden:

Dixie Diner sa for 14år siden:

Jeg kan ikke fatte og begripe hvordan enkelte foreldre kan overse at ungene virkelig er til sjenanse for andre, som i skrekkeksemplene over, feks. Det er jo helt fjernt!
Når det er sagt så er det ikke alltid ungene roer seg uansett hva man gjør, og da er det litt kjipt å bli uglesett fordi man "ikke får den jævla ungen til å holde kjeft". Jeg har ikke opplevd det selv, men om vi skulle flydd i dag, hadde jeg vært dritnervøs for at minsten skulle skapt seg på flyet. Det blir ikke noen Thailand-reise med det første nei.

Tallulah sa for 14år siden:

Nettopp. Jeg syns det er ganske slemt mot barna også jeg, å bare overlate dem til seg selv på et fly. Glitterbarnet elsker heldigvis å fly, men han kan bli litt gira, og jeg så at endel bleknet og bet tennene sammen da han jublet "VI DETTER NED! :hyper: " på en særdeles humpete landing. Han er også en setesparker, både på kino, i bil, buss og fly. Dette er vi selvfølgelig oppmerksom på og stopper med en gang vi legger merke til det.

Jeg syns selvsagt at man har lov til å bli irritert over alt man vil, men som Polyanna så skiller jeg mellom det det er hensiktsmessig å bli irritert over, og det som ikke hjelper verken meg eller de jeg blir irritert på. Uten at det forhindret meg i å omtrent dra av meg håret bak en familie på Heathrow som var full av armbånd, kjeder, hårpynt i metall, fotlenker, tåringer og what not, og prøvde å ta av en og en før de prøvde metalldetektoren på nytt. :gaah:

Jeg er for øvrig ikke interessert i egne barnesoner på fly, og tror at summen ville blitt mer plagsom. De aller fleste som har opplevd plagsomme barn, har kanskje gjort det en eller to ganger i hele flylivet sitt, og det syns jeg rett og slett er for tynt grunnlag til å henvise en hel brukergruppe bakerst i flyet på. Glitterbarnet liker å sitte i fred, se på film, lese en bok, eller titte ut av vinduet, og han hadde fått sin flytur kraftig forringet om han skulle bli buntet sammen med en gjeng babyer bakerst, bare fordi han var under en viss alder.

På fly må alle ta hensyn til alle, sånn er det bare.

Adrienne sa for 14år siden:

Jeg satt en gang halve flyturen fra nordnorge og hjem og prøvde å roe ned en superkrakilsk lillesøster. Ingenting hjalp, ikke amming, ikke smokk, ikke byssing, ikke leker eller noe som helst. Til slutt gav jeg opp og satte den hylende bylten på fanget mitt mer ryggen hennes mot meg. Da tok det to minutter og så sovnet hun, fem minutter før landing. Da var jeg over middels svett, ja.

Barbarella sa for 14år siden:

Åh, dette opplevde vi i sommer og jeg har fremdeles mareritt om det. Jentungen på 2 år var med på fly for første gang, og satte i og hyle allerede før vi tok av. Med en gang skiltene med "fest setebeltet" var slukket så byttet jeg og mannen på å ha henne i fanget, prøve å avlede henne med mat, drikke, bok, film, dukke og å bære henne. Ingenting hjalp og til slutt var hun helt overtrøtt av å skrike sånn, men fikk ikke til å sove. Da var det lite trivelige kommentarer å få gitt, allerede etter 5-10 minutter i luften kom flyvertinnen løpende og var rimelig morsk og spurte om vi ikke kunne få ungen til å være stille, for det var jo så slitsomt for de rundt. Jo takk, det var ikke videre avslappende for oss foreldre heller, men vi prøvde da alt vi kunne for å få henne til å roe seg. Jeg hørte folk rundt mumle om drittunger og at de ikke hadde betalt i dyre dommer for flybilletten for å høre på en jævla grinunge hele veien til Gran Canaria. :snill:
Ekstra fint ble det da vi hadde gått av flyet og skulle hente bagasjen. Jentungen roet seg så fort vi kom ut av flyet, og den middelaldrende mannen som hadde sittet bak oss på flyet kom bort til oss og sa til jentungen "ja, nå er du stille ja, når vi ikke trenger å høre på deg lengre." Trivelig.

Dixie Diner sa for 14år siden:

Barbarella: er det sant? What? Fy fader, skjønner ikke voksne mennesker at det ikke bare er å få en unge til å tie stille på kommando? Hva mener de man skal gjøre, slå ungen i svime? :snill:

Miss Norway sa for 14år siden:

Men en annen ting: Ifjor fløy jeg (for) nær et par med en unge som var under to år, og som hadde "sitte-på-fanget"-billett. Problemet var at denne ungen nektet å sitte på fanget - høylydt - hele tiden. Hyyyyl - "Jeg viiiil ikkke siiitttæææ på fangææe!" Foreldrene forklarte oppgitt at "sånn var hun alltid, hun hatet å sitte på fang eller bli holdt på/igjen". Da skiltet med setebeltet gikk av så slapp de ungen løs, bokstavelig talt. Utrolig slitsomt, ungen gikk feks og pillet på alle på midtgangen.

Da tenker jeg som så at man har en unge som ikke funker på fly som fangbarn, så da må man ta konsekvensen av det og faktisk kjøpe et eget sete til ungen? Det er kanskje en slags menneskerett å reise, men ikke for enhver pris lissom?