MissS sa for 18år siden:

Hårreisende!! Sakset fra Dagbladet:

MissS sa for 18år siden:

At helsepersonell ofte mangler empati kommer ikke som en overraskelse på meg. Jeg har mistet 6 ganger og ikke møtt et eneste trøstende ord. Men at man sender en kvinne som spontanaborterer, blødende og med fosteret i en plastpose er rett og slett forferdelig, og ikke minst uetisk! Jeg kjenner jeg blir opprørt! Og klinikksjefen i tillegg ikke kan komme med en beklagelse! :skuffet:

Huldra sa for 18år siden:

Fy søren! Dette var ikke bra.

Estrella sa for 18år siden:

:dåne: Stakkars kvinne. :(

Orkide sa for 18år siden:

Herlighet, at det er mulig å håndtere en situasjon så dårlig! Blir bare trist av å lese sånt :huff:

Sitron sa for 18år siden:

Om det kanskje ikke er vanlig å sende med et foster i en pose, så tror jeg lite medfølelse under en abort er vanlig. Du er jo ikke "syk", du hefter dem med din tilstedeværelse osv.

Karamell sa for 18år siden:

:dåne:

Slettes ikke bra!! :(

MissS sa for 18år siden:

Dessverre er nok ofte sånn uten at det betyr at det er sånn det bør være. :(

Huldra sa for 18år siden:

Jeg har ennå ikke opplevd en spontanabort på kroppen, men har lest en hel masse nå under hovedoppgaven.. og jeg sitter mang en gang og griner over hvor vannvittig dårlig behandling de aller fleste får.

Har intevjuet 2 stk sykepleiere om temaet, og fikk der sett forskjellen.. hun ene hadde mistet selv og hadde bakgrunn fra psykiatrien og var dermed myyye mer opptatt av den psykiske siden av en spontanabort enn hun som ikke hadde samme bakgrunn. Der var det liksom, tja, de var inne så kort tid, så hva kunne de egentlig gjøre?

Bokormen sa for 18år siden:

Vi ble behandlet utrolig dårlig da vi mistet vår lille. Det var tydelig at legene syntes vi kastet bort tiden deres. Men denne historien tar jo virkelig kaken. :eek:

MissS sa for 18år siden:

Joda, jeg skjønner hva du mener, men jeg kan bare ikke skjønne at helsepersonell ikke skjønner at det ikke er mye som skal til. Kan man bare ikke tenke for seg selv at det er en bagatell dersom det er det man føler, men også tilby noen trøstende ord og kanskje et lite stryk på ryggen. Det er så utrolig lite som skal til.

Jinx sa for 18år siden:

Jeg finner ikke ord....

Føniks sa for 18år siden:

Jeg la merke til at til og med svenske aviser har det som førstesidestoff på nettavisene sine. www.aftonbladet.se/vss/nyheter/story/0,2789,991646,00.html

Hele hendelsen er grusom. Nå har jeg selv bare vært på Ullevål i forbindelse med MA, og jeg fikk super oppfølging i de 10 timene jeg var der og ventet.

Mor til 4 sa for 18år siden:

Forferdelig synes jeg.

Har selv mistet 5 ganger, 3 ganger har jeg vært på Elverum sykehus, har da blitt trillet på et rom for å vente på utskrapning. har ikke sett noen den stunden jeg har ventet, hadde ingen å snakke med der, og heller ikke etter jeg har våknet opp av narkosen.

1 gangen på SIA (jeg bodde på Strømmen da) ingen å snakke med, og jeg lå på rom med 5 stk som hadde frivillig tatt abort. var forferdelig å høre de snakke om den lettelsen de følte, Jeg var 17 år da.de som jobbet der var stresset. snakket nesten ikke med andre enn legen som skrev meg ut, og han var ikke videre hyggelig, han trodde jeg hadde tatt abort frivillig, så mye hadde han lest papirene mine, anbefalte meg prevansjon så jeg ikke havnet der igjen for å ta abort. legen som tok i mot meg var hyggelig, men han så jeg ikke mere til da jeg var der.

Men den siste aborten skjedde da vi var på ferie i Arendal. forsteret kom da jeg satt på do om morran, hadde akkurat merket at jeg blødde litt og sa i fra til mannen, han sa det sikkert gikk greit for jeg hadde jo blødd litt med alle barna, men da jeg skulle tørke meg så kjente jeg hodet på fosteret, I følge tidlig ultralyd så skulle jeg være 20 uker på vei, mannen ringte 113. det kom 2 sykebiler (ultralyden har jo 2 uker å gå på, så hvis det hadde vært vel 22 uker så ville de prøvd å redde det hvis det hadde levd) men før sykebilene kom frem så hadde fosteret kommet, og det var dødt. og jeg så med en gang at det ikke var 20 uker, det hadde vært dødt i 4 uker. da jeg kom på Arendal sykehus fikk jeg en mottakelse jeg ikke har opplevd maken til, det var noen der hele tiden å snakket med meg. var der hele dagen, og var maks alene i 5 minutter av den tiden. jeg følte at de brydde seg, til og med legen som skrev meg ut kom rundt bordet sitt for å gi meg en klem da jeg skulle reise hjem. selv om dette kanskje var min tøffeste abort, så føler jeg at de tok så godt vare på meg. At de brydde seg. Arendal sykehus er mye mindre enn Elverum, og mere slitt også, men det har jammen ingen ting å si for alle jeg snakket med der var bare helt utrolig. Dagen etter ringer en sykepleier fra sykehuset for å spørre hvordan det gikk med meg, og det gjorde hun også en uke senere da spurte hun om jeg ville ha bilder av fosteret, noe jeg sa ja til, det ble sendt i posten sammen med et håndskrevet brev. Noe sånt har jeg aldri opplevd.

Mams sa for 18år siden:

Det skulle ikke være mulig å oppleve noe slik her i Norge mener jeg for min del.

Har selv hatt en SA, da i uke 16.
Legen som tok i mot oss på sykehuset var enestående. Kjempehyggelig. Siden jeg hadde spist og drukket (på vei til sykehust kl 12 på natta...) så ville de ikke ta utskrapning med en gang. Blodtapet førte til at jeg svimte av og jeg fikk derfor ikke lov til å gå ut av senga. Jeg havnet på korridoren på en post med bare gamle damer med kreft og peliere som hysjet om du pustet litt høyt. Så det ble til at mannen min reiste hjem, for vi kunne jo ikke prate sammen uten at de hysjet. Det kom inn ei til somhadde en SA og hun var kjempelei seg og gråt masse. Heldigvis hysjet de ikke på henne (da tror jeg at jeg hadde droppet forbudet mot å reise meg opp gitt)

Jeg fikk til slutt utskrapningen og måtte bli til jeg hadde fått den andre posen med intravenøs væske (pga at blodtapet som førte til at jeg svimte av) og kom til slutt inn til legen.
En høygravid dame som satt og messet om prenensjon...........................
(jeg hadde ikke vært klar over at jeg var gravid, og tydligvis helt uansvarlig i hennes øyne. Mellomste var da 9 mnd)
Håper virkelig ikke hun andre som hadde en SA fikk samme lege.
For hun var ufølsom. Og med tanke på at hun selv satt er høygravid burde man kanskje ventet en annen reaksjon.

Susse sa for 18år siden:

Leste det på nettavisen i går og fikk skikelig klump i magen. Jeg møter endel i samme situasjon og gjør i allefall alt jeg for å hjelpe dem på en skikkelig måte. Har selv mistet to ganger, tror absolutt det har mye å si for min instilling til dette.

Go\jenta sa for 18år siden:

Jeg begynte å gråte da jeg leste hvordan denne damen ble behandlet i sitt livs verste opplevelse! Blir helt nummen inni meg.

Jobber selv i helsevesenet, og skjønner ikke hvor disse menneskene har fått utdanningen sin! De burde blitt fratatt lege\sykepleierlisensen sin!
Maken til manglende empati , og maken til hårreisende behandling har jeg aldri hørt om før!

Divine sa for 18år siden:

Jeg ble litt satt ut da jeg leste dette. Jeg har selv hatt en MA, og jeg mener at jeg klarte å takle den opplevelsen bra ene og alene fordi jeg ble møtt med masse empati. Ikke så mye fra legene. De var mer sånn "dette var den ørtende aborten i dag, ja", men sykepleierne var kjempeålreite. Jeg var alene i en fremmed by og de visste ikke hva godt de kunne gjøre for meg. Jeg grøsser ved tanken på hvordan jeg kunne ha blitt behandlet. :nemlig:

Note sa for 18år siden:

Jeg har nøyaktig den samme erfaringen med sykehuset i Arendal. Utrolig flotte og medfølende mennesker som jobber der!

Nenne sa for 18år siden:

Stakkars dame! Medisinsk forsvarlig eller ikke, hva har det med saken å gjøre da?

Kate sa for 18år siden:

Stakkars kvinne. Tenk at helsepersonell i år 2007 kan være så lite medfølende og ha så lite empati for andre mennesker. Helt horribelt!!

Inagh sa for 18år siden:

Det er tragisk at mennesker som har valgt å jobbe i helsevesenet ikke klarer å vise en smule empati en gang, oppi distanseringen de gjør i jobben!
Det er fullstendig uverdig at en kvinne midt i en krise som dette skal oppleve noe slikt!

Når jeg leser slikt, blir jeg veldig takknemlig for at jeg har møtt bare medfølelse og empati fra sykepleiere og leger de gangene jeg har mistet.
Det er tydeligvis ingen selvfølgelighet at man skal bli møtt slik jeg er blitt møtt.

Harriet Vane sa for 18år siden:

Dere skjønner vel kanskje lettelsen min da min gynekolog kunne love at jeg skal få slippe å ha noe som helst med Ullevål å gjøre? jeg begynte nesten å grine, så lettet ble jeg.

Jeg har ikke hatt noen spontanabort, men fødte på Ullevål og hadde en håpløs jordmor, hasteKS, infeksjoner, lå der i dagesvis og maken til behandling!

Det er tydeligvis slik at de som jobber på sykehus glemmer at det som for dem er ren og kjedelig rutine, er store og dramatiske ting for andre. "Enda en spontanabort", "enda et hastesnitt" eller "enda en fødsel med infeksjoner" er kanskje noe de ser flere ganger om dagen. For min del har jeg bare født en gang og det var en viktig milepæl i mitt liv, en stor ting! Måten jeg ble behandlet på på Ullevål har vært et slit for meg å håndtere, det tok over 3 år før jeg i det hele tatt vurderte å få et barn til, og jeg kommer til å trenge mye oppfølging i et evt nytt svangerskap for å håndtere fødselsangsten.

Jessica sa for 18år siden:

Da jeg ble operert for brystkreft følte jeg meg som et nummer i rekken. Det ble behandlet dagkirurgisk og jeg følte de kun tok vare på den fysiske delen av meg. Det å bli sendt opp på hotellet på Ullevål med dren under armen og samtidig vite at jeg hadde spredning til mange lymfer var et helvete for å si det rett ut. Ingen å snakke med og vettskremt......

En venninne av meg ble behandlet på Hamar. Hun ble lagt inn og fikk topp oppfølging. Hun jobber som sykehusprest og mener at det også kan være noe av grunnen til den gode oppfølgingen hun fikk. Kanskje..... hvem vet. Jeg var jo bare en lærerstudent.....