Jeg var en tur på postkontoret i dag. En mann fra somalia ble ekspedert ved siden av meg. Han hadde kjøpt en konvolutt og spurte damen om hjelp til å skrive adressen på den. Dama svarte skikkelig surt at det ikke var hennes jobb å skrive adresser for folk, det fikk han gjøre selv. Stakkars mann gikk litt bort, så tilbake for å spørre hvor på konvolutten han skulle skrive.
Han gikk bort til disken hvor man kan skrive. Han sto og snudde det maskinskrevne arket opp og ned og så helt forvirret ut. Jeg tipper at han ikke kunne skrive. Han gikk ut fra postkontoret og møtte ei dame (kona?) og det så ut som om han forklarte henne. Tydelig at hun ikke kunne hjelpe.
Jeg burde selvsagt spurt om jeg skulle hjelpe han, men jeg var litt redd for å fornærme han.
Jeg syns det var utrolig dårlig av damen i kassa å nekte å skrive adressen for han. Det er da ikke helt ukjent at en del mennesker fra Afrika er analfabeter? Om han ikke var analfabet så er det jo absolutt ikke sikkert at han kunne lese norsk. Det er vel som regel en grunn til at man spør om hjelp.
Greit nok at det ikke var hennes jobb, men når man blir spurt pent om man kan hjelpe, så gjør man jo det?
Med mindre det er veldig lang kø kanskje?
Da hadde jeg bedt han vente til det ble litt roligere.
Hun var vel bare ei sur møkkakjerring som ikke kan kundeservice. Synd du ikke tilbød deg hjelp. Hvorfor skulle han blitt fornærmet, han hadde jo allerede spurt om hjelp?
Dette kunne godt skjedd på postkontoret vi hadde her før. Nå har vi fått post i butikk, og servicen er mange ganger bedre.
Jeg synes det er hensynsløst å nekte å hjelpe denne mannen.
