Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Hvorfor i all verden skal vi se til Irland? Det er jo bakvendtland og helt i forrige årtusen. :dåne:
Jeg føler at dette er et par steg tilbake ... Og for en gangs skyld er jeg happy med Haukeland. :knegg:
Kjenner at jeg på en måte kanskje kunne vært GLAD om jeg hadde vært garantert fødsel innen 12 timer ... :sparke: Hilsen en som har hatt veldig langvarige fødsler. Og vært i "aktiv fødsel" lenge for å få 4 cm åpning.
Men egentlig syns jeg jo denne metoden høres litt merkelig ut.
Det høres også veldig amerikansk ut. Må føde innen en oppgitt tid, må åpne seg så og så hurtig, hvis ikke er det på med pit og hurramegrundt.
Jeg skjønner ikke hvordan de tror at pit vil MINSKE antall intervensjoner, når tall fra USA viser at slike holdninger (pit + rask fødsel) fører til økning i antall snitt.
Hmm... Synes ikke dette bør være en gjeldende prosedyre for alle fødende, men jeg tror noen som har ekstremt langvarige fødsler burde ha fått hjelp/tiltak tidligere.
Men det er jo ikke det som er poenget her, slik jeg ser det. En langvarig fødsel trenger ikke være en slitsom en, til det punkt at det er uforsvarlig. Det er fullstendig normalt å gå 18-20 og sikkert mer, for enkelte. Dette burde ikke være en prosedyre for noen, spør du meg. Å innføre prosedyrer for fødende på den måten blir med en gang og stille dem i fødebåser, der fødende skal føde på den og den måte, den riktige måten.
At de som har lange, tøffe fødsler burde få hjelp og ikke lide unødvendig er jo soleklart, men det må jo være på individbasis, ikke skrevet i en bok at sånn er det for alle.
Ja, hvordan er det egentlig i USA, det virker jo som om omtrent alle fødsler er planlagte på timen? Er det helt vanlig at man får en dato til igangssettelse uansett grunn der borte?
Forøvrig hadde de elsket meg i Irland, jeg føder på 2-3 timer. :knegg: Men dette høres jo helt vilt ut.
Jeg skulle virkelig ønske de ikke lot meg ligge i fødsel så lenge som jeg gjorde. Jeg gikk fra 7-9 cm på 8 timer og da var en rimelig slapp baby da han kom ut med akutt keisersnitt etter 66 timer med rier. Jeg var utslitt og ble veldig syk i etterkant.. amming gikk til helvete pga skyhøy feber osv. Jeg tror mye at dette skjedde fordi de lot meg ligge med rier altfor lenge.
Jeg syntes kanskje at det er litt teit å lage en mal på 12 timer (altfor kort), men at man burde vise en grei fremgang åpningsmessig, er jeg enig i.
Det er helt, helt vanlig at man kan velge å bli igangsatt fra uke 38 der borte. Helst arrangerer man fødsel til å passe inn i legens skjema for uken. Selvsagt, det er unntak. Det er større bevissthet på fødsel der borte også etter hvert. Men at man får velge induksjonsdag lever i beste velgående.
Men hva er fremgang? I USA ser jeg at de ofte vil ha en cm pr time, minst. Det er ikke uvanlig å ikke åpne seg før på flere timer i begynnelsen av fødselen. Jeg er selv sånn sinnsyk rask åpning når det skjer, type 15-30 minutter fra 4 cm til 10.Men den gang jeg fikk pit så skjedde det ingenting de 4-5 første timene åpningsmessig etter at dryppet ble satt. Og BAM, siste timen skjedde hele fødselen. Skulle jeg da vært kandidat til snitt?
Det bør jo kanskje ha noe å si hvor harde og tette riene er, i forhold til effekten på åpning? Hvis man har en ri hver 5. minutt så kan man jo holde ut en god stund lenger selv om det ikke skjer så mye. Hvis man derimot har knallharde rier nesten uten mellomrom i timevis uten at det skjer noe særlig med åpningen, er det jo kanskje greit at de setter inn noen tiltak?
Jeg mener at når man har hatt god fremgang til et visst punkt og det så stopper opp i timesvis på tross av sterke rier.. da bør de reagere og ikke la en ligge der i timesvis. At ting kan gå tregt i starten er jo ganske vanlig, men det også burde ha visse grenser. Men jeg mener at 12 timer er aaaltfor lite.
Å være helt ødelagt og sliten etter en fødsel, i den grad at man pådrar seg en haug av infeksjoner og ikke klarer amme, er noe jeg syntes man burde vært spart for.
Tja. Både og. Har man knallharde rier og ingenting skjer, tiltak, ja. Men slike som meg, som har pinglerier. Som føder 10 minutter etter at man hadde rier på 30 sekunder som ikke gir utslag, omtrent, på ctg, sånne som meg ville vært utsatt med prosedyrer som den nevnt i HI. Jeg er derfor redd for at totalen blir at det alltid vil være fødende som blir påtvunget behandling de ikke trenger, fordi kroppen deres avviker fra normen når det gjelder fødsel.
Ja, det er jo selvsagt. Jeg ser også tendenser til at kvinnen skal føde på død og liv og ligger altfor lenge. Men det blir likevel ikke riktig i at de skal brukes som mal, som det jo nesten ser ut til her. For som jeg sier, her må det være individualitet over hele fjøla.
Ja, en mellomting hadde vært bra. Jeg fikk inntrykk av at de mente det var bedre å la en bli tynt i flere døgn, fremfor å få et snitt og få det overstått, så en kunne komme seg og faktisk være i stand til å ta seg av eget barn etterpå.
Dette er det mye diskusjoner om på arbeidsplassen min, og jeg ser selvfølgelig noen fordeler, men ikke så mange at det veier opp for ulempene.
Fødsler har blitt så medikalisert og sykeliggjort at man ikke lengre har tro på at kvinner kan føde barn. Så mange som opp mot 50% av førstegangsfødende blir stimulert med Syntocinon/Pitosin, uten at Dublinmodellen, eller activ management of labour er offisielt innført. Man mener da at 50 % av føstegangsfødende er ute av stand til å føde barn. Det faller på sin egen urimelighet. Hva årsaken til dette overforbruket er tror jeg er mange og sammensatte, men først å fremst tror jeg at det handler om vår trang til å kontrollere.
Langvarig fødsel trenger ikke være ille. Jeg har hatt to fødsler som begge varte i over 18 timer, og jeg hadde fantastiske fødselsopplevelser, begge ganger. Jeg ville syntes det var skrekkelig synd om noen skulle tuklet med mine fødsler.
Jaja, det er fint å være ferdig med første gang. For det ville ikke vært noen fin førstefødsel for meg, det er jeg helt sikker på.
Vi var strålende fornøyde med personalet under forrige fødsel (Ullevål), men da søker vi oss et annet sted neste gang. Tar ikke noen sjanser, selv som andregangsfødende. Ikke at det er så stas med lange fødsler, men dette ville jeg fått panikk av.
:dulte: Er så enig, hadde vært fint om man faktisk var i form fysisk og psykisk til å ta vare på barnet etterpå. Det er så fint når de venter 5 timer fra legen sier man bør ha epidural fort til man faktisk får det...og besvimer. Hva er vitsen med å gå fra 2-3 cm til 6 cm på 24 timer, så ender det i snitt, det kunne de tatt etter 12 timer.
Ru: bare en kommentar til sitatet ditt lenger oppe; riestimulerte fødsler betyr ikke nødvendigvis tidlig stimulert/indusert fødsel. Den prosentsatsen viser vel
mest at man (selvsagt) prøver med stimulering før man tar frem tangen når det først går tregt...
Jeg er glad jeg er ferdig med fødsler, og selvsagt også at mine har vært ekstremt raske.
Men å ha en grense for hvor lang tid det skal gå før man setter i gang hjelp er en god ting, synes jeg. Ingen skal være nødt til å være i fødsel i 2-3 døgn.