I 1985 :D lærte eg "touchmetoden" i Maskinskriving i 9. klasse. Det var mitt valfag, og vi lærte å skrive adresselappar til postpakkar og slike ting :hehehe:
Det som var VELDIG nyttig var touchmetoden. Vi skreiv på gamle skrivemaskiner (ikkje elektriske ein gang), og prinsippet går på at ein skal kunne bruke alle ti fingrane, og kvar finger har ansvar for nokre bestemte bokstavar. Ein skal kunne skrive utan å sjå på tastaturet.
Eg har greid å holde dette vedlike. Eg skriv mykje brev i jobben, og hamrar fort og gale med alle fingrane på tastaturet. Fleire av mine kollegaer har kommentert at eg er i stand til å snu meg mot dei når dei kjem i døra, men at fingrane mine held fram å skrive medan eg fullfører setningen.
Er touchmetoden heilt ut eller? Kva lærer folk nå, og kor lærer ein det? Er det fleire enn meg som praktiserer dette?
Jeg lærte touchmetoden på videregående, i økonomi/EDB-timene. Det er som å sykle. Når du først kan det, så sitter det. Noen år senere gikk jeg et sekretærkurs hvor vi også lærte touch, altså de av oss som ikke kunne det fra før. Jeg fikk sekser på touchprøven. :kry:
Jeg hadde maskinskriving i valgfag i 9. klasse, ufrivillig. Jeg ville heller ha mopedreparasjon, men mamma bestemte at maskinskriving var mer nyttig. Jeg må jo innrømme at jeg har hatt god nytte av å kunne touchmetoden. Men hvis jeg hadde lært å reparere mopeder hadde jeg kanskje brukt det også.
Jeg har aldri lært touch og innbiller meg at jeg hadde spart inn ÅR av utdannelsen min hvis jeg hadde kunnet det. :knegg: Jeg skriver ganske raskt likevel da, men bare med to-tre fingre, og jeg er avhengig av å se på tastaturet.
Jeg bruker touch-metoden, men jukser litt med de ytterste tastene på høyre hånd om jeg ikke konsentrerer meg. Spesielt backspace blir feil. Burde egentlig øve det skikkelig inn... Ja, ja. Skriver i allefall rimlig raskt, men ikke superraskt. Lærer 5. klassingene mine touch.
Hadde maskinskriving med frk. Isaksen som valgfag i niende klasse(i 1978/79).
Rist - på plass, med alle bokstavene tapet over i et fargesystem og de som ikke kunne la væreå kikke på tastaturet fikk en skjerm over. :knegg:
Jeg har aldri lært touch, men jeg skriver uten å se på tastaturet uansett. Jeg bruker alle ti fingrene når jeg skriver tror jeg. Eller muligens ikke venstre tommel når jeg tenker meg om. :gruble: Hva bruker man den til da, annet enn alt-tasten?
Begge tomlene skal hvile på "spacetasten, men når du sier det, så bruker jeg den veldig lite jeg og - men brukte den nå når jeg skrev tankestrek, f.esk. (eller, brukte den til å tykke på space-knappen FØR jeg trykket på tankestreken.
Lært og bruker touchmetoden ja. Lærte den på den gamle måten med skrivemaskin og plate over hendene slik at det var kul umulig å jukse. Hadde maskinskriving både i 9.klasse og 1. året på handel&kontor.
Som noen andre her sa, det er som å sykle har du først lært det sitter det i fingrene. Utrolig irriterende for kollegaer som driver med apestreker som å flytte om på bokstavene på tastaturet. :knegg:
Lærte touch på ungdomsskolen og bruker det fortsatt ja. :nikker:
Og jeg tror det er en av grunnene til at jeg misliker touch-skjermer så sterkt. Jeg liker å kjenne tastene i fingrene og er vant til å ikke måtte se på skjermen hele tiden når jeg skriver. Med touch-skjermer må man konsentrere seg og følge med på det man gjør absolutt hele tiden, tungvint! (Har en på jobben og det er ikke bare en gang jeg har hatt lyst til å hive hele dritten i veggen. :o )
Jeg lærte meg det som attenåring, da jeg fikk løfte om jobb hvis jeg kunne touchmetoden. Fikk låne kursboka hos ei nabokjerring, og dro pappa sin skrivemaskin fra kjellerkontoret hans og opp på loftsrommet mitt. Og der satt jeg og hamret.
Kan også skrive uten å se på tastaturet. Rasende fort. Det var jobben min i ni år å skrive av manuskripter.
Jeg bruker Touch. Hadde maskinskriving da jeg var utvekslingselev i USA for 20 år siden og har brukt det siden. Ligger på mellom 400 og 500 anslag i minuttet (Er det ikke anslag man teller? Eller er det ord?) og kan også godt skrive samtidig som jeg snakker med noen. Veldig praktisk.
Jepp. Og jeg hadde ikke engang maskinskriving valgfag (EDB, derimot!), men lærte meg det helt selv fra en lærebok. Veldig nyttig, siden jeg knapt gjør annet enn å hamre på tastaturet.
Jepp, gikk Handel & kontor på videregående og lærte det på grunnkurset der. Jeg bruker både touch på bokstav- og tall-tastaturet daglig i jobb og hjemme. Sistnevnte måtte jeg bare lære meg da jeg begynte i min første jobb i et regnskapsbyrå. Mye punching.
Nei, men skule ønske jeg kunne den. Nå skriver jeg med fire av fingrene på venstra hånd og fire på høyre. Bruker ikke lillefingrene, og er IKKE venner med tastaturet.
Jeg lærte touch metoden i eget fag maskinskrivning i 1.klasse på handelsskolen for 20 år siden. Veldig praktist og har aldri glemt det igjen. Sliter litt med q, z og w siden de skrives sjelden, men det har jeg ikke akkurat ofte bruk for når jeg skriver norsk.
Jeg hadde også maskinskrivning som valgfag i 85 og lærte touch dengang. Hadde det også som eget fag på HK-linjen. Jeg ble rimelig flink. Siden dengang har det sittet bra i fingrene. Skriver fortsatt uten å se på tastaturet.
Touchmetoden er fin. Skriver med alle fingrene jeg også. Helt uten å se på tastene. Ser aldri på de. Kan gjerne sitte å se på en forelesning, mens jeg får skrevet ned alt uten å overhodet se på dataen. Merker til og med at jeg skriver feil tast uten å se på skjermen, og da retter jeg tilbake uten å se på skjermen.
Men fingrene mine hviler ikke på tastaturet mens jeg skriver. Håndbakene hviler på dataen, og det er kun når jeg ikke skriver at fingrene hviler på tastene.
Jeg lærte touchmetoden på handel- og kontor i 1. klasse på videregående. Det var sånn ca. det eneste jeg fikk med meg faglig sett det året, før jeg hoppet over på en annen videregåendevei. Jeg lå jevnt på karakteren 6 på maskinskrivingstestene, og var skikkelig grinete over at det ikke fantes høyere karakterer på skalaen siden jeg lå milevis foran den andre sekserkandidaten i klassen. :knegg:
Jeg hviler også håndleddet på hvileområdet. Det er ganske upraktisk, siden MacBook Pro er dritvarm i akkurat det området. Etter litt skriving koker jeg i topplokket.
Jepp, lærte touch i valgfag i 9. klasse, på elektrisk skrivemaskin der hendene og tastaturet var tildekt. Fremdeles det mest nyttige jeg lærte på ungdomsskolen. :nemlig:
Vi lærte det første året på vgs. men jeg har utviklet min egen og mye bedre teknikk.
Jeg ser ikke på tastaturet, og skriver lynkjapt, men det kvalifiserer nok ikke egentlig til touch. Jeg er skikkelig dårlig på å bruke lillefingrene, f.eks.
Jeg har min egen variant av touchmetoden, dvs jeg har ikke lært den av noen, men jeg har jo tilbragt endel timer foran pcen etterhvert og trenger ikke se på tastaturet mens jeg skriver!
Selvlært semiToucher her. Jeg kom ikke inn på maskinskrivning valgfag på skolen, men siden vi hadde PC hjemme allerede dengang på søttitallet kjøpte pappa i USA et spill som skulle bidra til å lære dette. Det var litt sånn space-invader-aktig, med bokstaver som kom dalende fra himmelen og som skulle skytes ned ved å taste riktig kombinasjon. Alle kombinasjonene tilhørte samme finger, sånn som JUJ og FRF. Et ørlite problem var at programmet var tilpasset engelsk tastatur, slik at det alltid ble herkete når bokstavene falt raskere og raskere og man måtte finne det hersens semikolonet og kolonet og sånn.
Jeg skriver nesten-touch i dag også, men jukser litt.
Eg lærte touch-metoden på ungdomsskulen, men er ikkje sikker på om eg brukar den heilt korrekt. Er vel meir ein slags kvasi-touch :knegg:. Bruker i alle fall alle fingrane og skriv ganske fort!
Lurar på korleis det hadde blitt dersom rekkefølga på bokstavane hadde blitt endra. QWERTY-tastaturet er vel bygd opp slik det er i dag fordi ein måtte sørge for at desse pinnane på skrivemaskina som bokstavane hang på ikkje skulle krysse kvarandre. Bokstavar som ein brukar ofte måtte difor vere langt frå kvarandre. Dette er jo ikkje viktig no som vi brukar PC, så eigentlig kunne ein plassert bokstavar som vi brukar ofte i sentrum av tastaturet, der som peikefingrane er.
Jeg har aldri "lært" maskinskrivning, men jeg ser jo hvor det er meningen at man skal plassere pekefingrene og danderer resten av fingrene utover tastaturet deretter. Jeg bruker alle 10 fingerene og jeg får beskjed på jobb om at jeg skriver veldig fort, og det er mange som er imponert over at jeg ikke trenger å se på tastaturet.
Jeg tror at jeg har blitt så flink etter flere års trening på forum. :sparke:
Det rare er at jeg skriver forferdelig mye saktere på engelsk. Da leter jeg etter bokstavene. De har jo ikke flyttet på seg, men det er bare norsk jeg skriver "flytende". Hvorfor er der sånn?
Du er ikke den eneste som har blitt så flink etter mange år på forum, Tjorven. :knegg: Jeg hadde aldri fått så mye skrivetrening om jeg ikke hadde skrevet mange innlegg.
Jeg hadde et kurs i 8 klasse, så jeg har fått innføring i grunnprinsippene (av en eller annen grunn var det ikke 100% innsats i maskinskrivningstimene... :sparke:). Jeg bruker tastaturet mye i jobben min, og har utviklet min egen metode.Jeg bruker 8 fingre, lillefingrene er stort sett bare til pynt. Tommelen brukes til mellomromstasten.
Og så er jeg ram på talltastaturet! :tøff: :yrkesskadd: Der kan jeg gjøre nesten hva som helst i blinde og i kjapt tempo.
Jeg lærte vel touch metoden en gang på ungdomsskolen, men den brukes ikke. Det er definitivt ikke som å sykle nei.
Jeg skriver mye i jobben da, og har vel utviklet min egen metode. Jeg ser sjelden på tastaturet, og er i allefall kjappere enn gubben som sverger til touch :nemlig:
Jeg hadde også maskinskriving som valgfag - dog bare det første halvåret i 9., og timene brukte jeg til å gjøre franskleksa.:flau:
I dag bruker jeg kvasitouch, jeg ser ikke på tastaturet, men har ikke hendene i riktig posisjon, og bruker heller ikke alle fingrene. Problemet er når jeg bytter mellom forskjellig pc'er, da bruker jeg litt tid på å finne riktig posisjon.
Maskinskriving i valgfag i 8. introduserte meg for touch. Det ble liggende brakk helt fram til universitetet i 1996, da jeg oppfrisket kunnskapene med "lær-deg-selv-touch" programvare på universitetets pc'er. Etter det har det ikke vært noe problem siden jeg har bruk pc daglig siden den gang. Skriver så fort jeg har behov for, dvs like fort som jeg tenker. (Men jeg sier ikke at det er spesielt raskt altså ;))
Gikk på touch-kurs en eller annen gang rundt midten av 80-tallet. Skriver raskt, skrev enda raskere de årene jeg skrev masse i jobben min.
Mannen min har en egen selvlært variant, han produserer mye tekst hver dag og var overbevist om at han skrev vel så raskt som meg. Vi testet - og jeg vant! :D
Jeg lurer på om jeg egentlig bedriver litt kvasitouch i grunn. For nå sitter jeg på fremmed pc og jeg får ikke alltid bokstavplasseringene til å stemme helt. Enten er tastaturet helt merkelig eller så er det jeg som ikke har touchen like innarbeidet som jeg liker å tro.
Skriver sånn høvelig fort, og har aldri følt behovet for å skrive fortere. Jeg skal jo først tenkte det jeg skal skrive, og det går nå treigere uansett.
Talltastaturet er jeg også ram på. Noen dager på jobb taster jeg enorme mengder med kidnummer på regninger. Blir dreven da. :humre: Kan taste hundrevis av lange kidnr. på kort tid uten en eneste feil når jeg sender det i banken.
Jeg lærte også touch i valgfag Maskinskriving i 8. klasse (var i 93 tror jeg, uten at jeg gidder å regne på det). Det var gyselig kjedelig, men jeg har jammen fått enorm nytte av det!
Jeg lærte touch i 1. klasse på videregående. Jeg skriver fort og uten å se på tastaturet. Jeg er sjeleglad for at jeg kan skrive like fort som jeg leser, det hjelper meg veldig i studiet.
Jeg lære touch-metoden i 1992/1993 og bruker den vel stort sett. Mulig en light-versjon. Jeg er ikke konsekvent med alle fingre, men skriver rakst nok til at det fungerer bra. Jeg kan fint sitte og skrive uten å se på tastaturet, men skriver jeg på engelsk må jeg kikke ned av og til. Det er rart det der. Jeg blir imidlertid litt "invalid" når jeg må taste tallrekker (kontonr, isbn-nr. osv.) på tallene over bokstavtastene. Det er jo mest aktuelt når jeg sitter med bærbar pc. Men er ellers ganske ram på å punche nummerrekker på det numeriske tastaturet.
Den lærte jeg på videregående da vi hadde en lærer som ikke kunne data, men som skulle undervise i nettopp det. Så det ble touch et helt år - og det er det mest nyttige jeg noen gang har lært. Sparer utrolig mye tid på det hver eneste uke på jobb! Skriver like fort som jeg leser og tenker, og jeg trenger aldri å tenke på selve skrivehandlingen. Trenger heller aldri å se på tastaturet eller skjermen.
Jeg lærte touchmetoden i 9. klasse og på handelskolen. Det er jeg veldig glad for at jeg kan. Jeg ser overhodet ikke på tastaturet og er veldig kjapp til å skrive. Jeg har skrevet av mange sider fra lærebøker uten å måtte se på tastaturet. Jeg ser kun på skjermen. Jeg retter uten å se på tastaturet. Det går helt av seg selv.
Jeg jobbet i 15 år som teknisk tegner og har derfor holdt touchmetoden "varm" i alle år. På skolen jeg jobber lærer de elevene touch. Jeg savner en skjerm som skjuler tastaturet der. Det vil hjelpe elevene til å føle seg fram og kjenne hvor de ulike tastene er. Istedet jukser de og hopper rundt med fingrene.
Det er masse å vinne på å kunne touchmetoden. Blant annet er en mindre utsatt for musearmer og nakkeplager. Det går lettere også. Det syns jeg iallefall.
Jeg skriver vel en slags "semitouch". Jeg gikk H&K, og hadde da opplæring i touch på grunnkurs. Dette ble et problem for meg - jeg fikk påpekt at jeg ikke gjorde ting riktig. Likevel skrev jeg veldig mye raskere enn alle de andre, ettersom jeg vel da allerede hadde bodd foran datamaskiner i 7-8 år.
Det gikk en god stund før læreren forstod at det var vanskelig for meg å "bryte" min egen teknikk, og når jeg i tillegg skrev veldig raskt skulle det jo ikke være noe problem... problemet er strengt tatt bare at det er enkelte taster jeg bruker "feil" fingre på. Tastaturet ser jeg ikke på. Brukte en stund også tastatur helt uten merking:
Lærte meg touch-metoden i 9. klasse. På skrivemaskin.
Har god nytte av den i jobbsammenheng og privat. Har nå en jobb hvor jeg virkelig for brukt for det - avskrivning av avhør. Har fått tilbakemeldinger på at jeg er rask.
Jeg lærte touchmetoden helt tilbake i 1981 på manuell skrivemaskin, men så flyttet vi midt i skoleåret, så jeg ble ikke ferdig. 3 år senere kjøpte jeg min første datamaskin, en Commodore 16 (ikke 64), og fant oppskrift på et touchprogram i et datablad. Etter å ha programmert den inn, og øvd masse, ble jeg veldig flink.
Jeg har tjent mye på å kunne touch i ettertid. Da jeg var Manpowervikar, ble skrivehastigheten testet, og jeg fikk veldig god resultat. Og som translatør, som skriver mye hver dag, tjener jeg nok på at jeg skriver mye raskere enn de fleste av kollegene mine.
Jeg hadde maskinskriving på ungdomskolen og lærte touch, men bruker det ikke korrekt. Jeg ser ikke på tastaturet når jeg skriver, men bruker nok noen fingre feil her og der.
Jeg lærte meg touchmetoden da jeg var 13-14 år. Pappa kom hjem med et dataprogram for å lære seg touchmetoden og oppfordret meg til å gå igjennom det. Har kunnet det siden og skriver touch ennå.
Da jeg skulle forklare touch-prinsippet til annenklassingen for et par dager siden sa hun at hun visste godt hva det var. Det hadde hun nemlig lært på skolen. Hun hadde lært prinsippene for metoden, men selvsagt ikke å skrive touch.
Aldri lært, jeg har notorisk unngått alt som kan minne om handel og kontor-fag. Skriver passe raskt likevel, takker pianotimene for det. Sliter dog skikkelig med min nye acer, som har et grusomt tastatur med glatte, flate taster.
Jeg hadde maskinskriving som valgfag på ungdomsskolen så i teorien kan jeg den, men jeg smisket meg til en M i faget og lærte egentlig fint lite (ville egentlig ha foto, men det var ikke plass). Så nei jeg skriver med å se på tastaturet, egentlig veldig kjipt at jeg ikke kan, men sånn er det og gidder jeg gjøre noe med det, neppe.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.