Moonlight sa for 14år siden:

Mange velger å ikke gifte seg, av ulike årsaker.

Hva har det egentlig å si når man har barn, om noe?
Når man ikke har barn?

Velger man å gifte seg av andre årsaker enn som en kjærlighetserklæring eller av personlig tro?

Tallulah sa for 14år siden:

Siden loven nå er forandret så er det ikke store juridiske forskjeller mellom gifte og samboende med barn. Skulle vi giftet oss hadde det vært for å hatt en gøyal fest og for å få en slags formell kjærlighetserklæring oss i mellom.

Anne C sa for 14år siden:

Av en eller annen grunn har det å gifte seg vært viktig for meg. Rart egentlig når jeg ser på det såkalte ekteskapet mamma og pappa har. Men for meg så var det feks viktig å være gift før jeg fikk barn. Jeg føler på en måte at det er tryggere å være gift selv om jeg vet at det bare er en illusjon. Men jeg beholder den illusjonene så lenge jeg kan.

allium sa for 14år siden:

Samboende må fortsatt være nøye med å passe på eierforhold til ting de anskaffer. Det er fortsatt mulig å gå i fellen "han betaler renter og avdrag, hun betaler mat".

Muad'Dib sa for 14år siden:

Vi giftet oss av juridiske årsaker, flere år før vi fikk barn, uten å holde bryllup. For meg som utlending (EU, men likevel) i Dibmannens hjemland (Danmark) eller søskenland (Norge) gjør vielsesattest alt mye enklere, både mens vi er sammen og om en av oss skulle falle bort.

Besteborgerlig som jeg er, setter jeg nå også pris på f.eks. å kunne si at jeg er Dibmanns kone når jeg ringer til jobben hans og de spør. For meg beholder "kjæresten" uansett litt en "flavour of the week" bismak. Dibmannen og jeg har begge hatt mange kjærester før vi ble sammen, men vi har kun giftet oss med hverandre.

Candy Darling sa for 14år siden:

For meg var det lenge viktig å ikke gifte seg, og grunnene var ikke særlig mer rasjonelle enn de mange har for å gifte seg. Jeg ville ikke, jeg var redd for å føle klaustrofobi og at jeg var fratatt et valg - selv om det valget selvsagt rasjonelt sett ble gjort ved å få barn, ikke ved dokumentunderskrivning.

Jeg giftet meg til slutt på tinghuset, helt uten serimonelle fiksfakserier. Det var OK, og det er fremdeles, som allium sier, litt enklere juridisk sett. Det vil si, det stiller litt mindre krav til at vi følger med og har papirene i orden til en hver tid.

Stikka sa for 14år siden:

Ja. For å få det juridiske ordnet med en underskrift istedenfor å lage avtaler om det meste og alikevel ikke vær fullt dekket.

-ea- sa for 14år siden:

Slik var det "første gangen" for meg, dvs da det første barnet kom. Da ville jeg sikre at far hadde like rettigheter til barnet som meg. Det var tilbake på åttitallet, btw.

I grunnen var dette grunnen til at vi ble gift da, med nybygd hus og barn på vei. Og det var billigere enn å gå til advokat og få hjelp til kontrakter på alt. Middag for oss og forlovere kostet ikke mer enn én advokattime.

Moonlight sa for 14år siden:

mest viktig om man eier hus vil jeg anta?

Tangerine sa for 14år siden:

Jeg vil også gjerne gifte oss, helt uten sermonielle fiksfakserier. Hvordan gikk dette for seg? :)

Candy Darling sa for 14år siden:

Ja, altså, man må gjennom en liten tale i tinghuset, men de legger det åpenbart ganske opp til hvordan vi ønsker det. Det var lite om og men med oss, mens de før oss hadde med pianist og stort følge, og brukte sikkert dobbelt så lang tid. Og det er selvsagt også greit.

Du trenger en prøvingsattest på forhånd, den sendes inn til Folkeregisteret. Etter noen uker (5 hos oss, men det var visst over pari), får man en bekreftelse, og kan møte opp på Tinghuset og avtale en dato. Hvis du ikke trenger å ha vielsen en lørdag, er det temmelig kort ventetid, selv i Oslo. Da er det bare å møte opp med to vitner, Tinghuset i Oslo stiller ikke lenger med vitner. Worst case kan du dra dem med inn fra gaten, men du må ha to. 15 minutter senere er man gift og kan drikke champis på ærbart vis. :jupp:

Elise sa for 14år siden:

Jeg ville vise hele verden at jeg hadde kapret han, han var MIN, han var opptatt, jeg var opptatt, vi hadde hverandre. :glis:

Litt tøys, men litt sant og. ;) Jeg syns det er stas at vi er gift, det er liksom så "ordentlig". :gruble: Men det er egentlig mest det med at vi har en trygghet i forhold til barna og sånn, dersom den ene skulle falle fra, og at alt blir riktig dersom vi velger å gå fra hverandre. Dette kunne jo vært ordnet lett og greit, men jeg ville ha en fest og, jeg. En fest hvor jeg og mannen min var høydepunktene. :jupp:

Finni sa for 14år siden:

Hvorfor jeg giftet meg?
For meg var det det ultimate bevis på at vi hørte sammen
Må innrømme at jeg ikke tenkte særlig mye på det juridiske, men så giftet jeg meg som ung (mener jeg nå ;) ) og før vi fikk barn og forpliktelser.

Susse sa for 14år siden:

Vi var litt trege med å gifte oss, hadde vært sammen i mange år, hadde hus, barn og enda ett på vei. For oss var det først og fremst for det praktiske, men dagen ble flott og romantisk allikevel. :)
Jeg har ikke angret et sekund, synes det er vedlig fint å være kona til mannen jeg elsker.

Dixie Diner sa for 14år siden:

Jeg tror faktisk de fleste gifter seg av økonomiske årsaker i dag, kjærlighetserklæringer og sånt er underordnet. Man er jo sammen uansett så sånn sett betyr det ikke noe, men økonomisk kommer man absolutt best ut om man er gift. Vi giftet oss så fort jeg fant ut at jeg var gravid, fordi vi ville ha alt det økonomiske i orden før vi fikk barn.

Man kan dekke mye ved å lage samboeravtaler og testamente, men ikke alt. Og jeg synes det er utrolig skremmende at SÅ MANGE lever sammen og har barn uten noen som helst form for avtale. Fatter ikke at folk tør?

Tallulah sa for 14år siden:

Det er virkelig ikke store forskjellen etter at lovene ble endret i fjor, altså.

Dixie Diner sa for 14år siden:

Jeg snakker om det å ikke ha noen som helst form for avtaler, er man like godt sikret som gifte bare man bor sammen og har barn, uten testamente og avtaler?

Tallulah sa for 14år siden:

Ja, i bunn og grunn, sånn bortsett fra det Allium sa. Men der er man virkelig ikke helt sikret om man er gift heller.

Her står det om loven.

Samboere med felles barn kan nå både arve og sitte i uskiftet bo. Vi har ingen skrevne avtaler, men vi har selvsagt begges navn på leiligheten, jeg eier min del, og Glittermannen har lån på sin del. Det lånet betaler ikke jeg på, det er hans. Vi jobber begge to, bidrar like mye til husholdningen, og har gjensidige livsforsikringer.

Skilpadda sa for 14år siden:

Ja. Vi giftet oss fordi vi begge var enige i at det på sikt var det mest praktiske når vi ville leve livet sammen. Men på det tidspunktet vi giftet oss, for snart femten år siden, hadde vi hverken barn eller hus sammen, og det å ta et slikt valg ut fra at man er sikker på at man vil leve sammen, det er jo i seg selv en kjærlighetserklæring, såklart. Og en erklæring om at man tar forholdet på alvor og mener å fortsette å gjøre det.

Moonlight sa for 14år siden:

Jeg tørr, og har turt i de årene jeg har hatt barn.. og har tenkt å fortsette tørre i fremtiden.

Jeg har ikke noe valg, siden min samboer ikke vil gifte seg.

Vi har heller IKKE testamente eller samboerkontrakt.. av den enkle grunn at vi eier ikke en skitt av verdi pr idag.. simple as that

ingling sa for 14år siden:

Vi har valgt å gifte oss fordi vi har lyst, vi. Det praktiske / juridiske er riktignok lettere enn hvis en ikke gjør det, men det skulle vi nok ha ordnet uansett. Men vi vil gjerne feire sammen med familie og venner at vi har funnet hverandre og vil dele livet, så da gjør vi det med et lite bryllup med nærmeste familie og en stor fest med venner en måned seinere. Jeg kunne fint levd med å ikke gifte meg, men jeg gleder meg veldig til å gjøre det!

-ea- sa for 14år siden:

Så lenge? Syns å huske at det tok bare fem minutter omtrent.

Guttemammis sa for 14år siden:

Vi giftet oss av juridiske årsaker og av kjærlighet for hverandre:hjerter:
Syntes det var en grei måte å få ordnet det juridiske uten å skrive masse
kontrakter og så føler jeg at vi liksom er en "hel" familie, ikke det at vi ikke
var det før, men nå er jeg kona hans og han mannen min og vi har samme
etternavn hele familien.
Han var vel aldri hel keen på et sånt storslått og tradisjonelt bryllup med
masse gjester og taler, det var heller ikke jeg.......selve ekteskapet var mer viktig for meg.
Vi giftet oss i hemmelighet med barna og et vitne fra tinghuset og et
medbrakt som ingen av oss hadde noe spes. forhold til, vi ville bare ha en intim vielse med oss og barna.
Brukte heller pengene på en bryllupsreise for hele familien dagen derpå:D

Har aldri angret på måten vi gjorde det på, foreldre, søsken og venner syntes det
bare var morsomt at vi hadde gjort det på vår måte!

Trulte sa for 14år siden:

Greit å ha det juridiske på stell, samt at jeg synes det er fint at barna har gifte foreldre. Lovet Hverandre Troskap Type Ting.

Anuk sa for 14år siden:

Skal man ha stifte familie, men barn og hjem, så er det greit å ha det juridiske i orden. Siden dette er noen år siden, så valgte vi "gratis-pakken" - altså vi valgte å gifte oss framfor å sette opp kontrakter og styr selv.

Den romantiske biten ligger vel i det å faktisk bestemme seg for å flytte sammen, skaffe barn og starte et hjem, tenker jeg. Og det går da ut på det samme om man er gift eller ikke.

shute sa for 14år siden:

Vi måtte gifte oss.

:i uløkka: (neida, men stebarnsadopsjon kan bare ordnes om man er gift, så skulle vi ha ungen sammen var det en nødvendighet).

Vi kunne sikkert funnet på å gjøre det uansett, sånn i et anfall av romantikk og latskap - mindre papirarbeid er fint, men det hadde neppe blitt der og da.

star sa for 14år siden:

Jeg visste faktisk ikke at den nye loven var så omfattende nei, så jeg må vel si at vi gifter oss mest pga det juridiske ja :sparke:
Men selvfølgelig også for kjærligheten og "oss"

Ibidelma sa for 14år siden:

Akkurat slik er det her i heimen. Jeg handler mat og klær + diverse husting, mens han betaler lån, avdrag etc. Visste ikke at det var en felle...Hva er bakdelen med en slik ordning? :blånn:

Moonlight sa for 14år siden:

Antar at den som betaler lån, og avdrag er den som rettmessig ender med huset... sånn til syvende og sist, om ikke annet er kontraktsfestet...?

Ibidelma sa for 14år siden:

Vi har jo lånet sammen sånn egentlig da. Jeg har ikke inntekt nå fordi vi ikke har barnehageplass. Men det ordner seg til høsten. Det er jo mannen som har trekkene på sin konto. Er det slik at det er best å ha 50% trekk på egen konto?

-ea- sa for 14år siden:

Nei, men du kan overføre til mannens konto hver måned. Banken vil vel bare trekke fra én konto.

Guttemammis sa for 14år siden:

Vi har opprettet en felles konto hvor vi fører over penger og trekker lånet fra.

Silje sol sa for 14år siden:

Vi var unge og forelsket! :love:
Vi var 20 år, og for meg personlig var det å gifte seg noe jeg alltid hadde drømt om, og for meg var det det viktigste før evt barn.
Jeg har fått mange kommentarer på at vi giftet oss så unge, og at vi ikke bodde sammen før vi giftet oss. Men vi elsket hverandre og ville satse på forholdet, uten å bo sammen først.
Har aldri angret, og nå har vi vært gift i 6 år.

Jeg mener å ha lest at det er samboere som gifter seg som har størst skilsmisseprosent. Men er ikke sikker da.

Tallulah sa for 14år siden:

Samboere som gifter seg? Tja, det kan jo for så vidt hende, men det blir litt meningsløst å sette det opp slik, siden de aller fleste i dag er samboere før de gifter seg.

De få som ikke gjør det, har gjerne religiøse årsaker til at de ikke bor sammen før de er gift, og jeg kan tenke meg at det er vanskeligere å skille seg i slike miljøer.

star sa for 14år siden:

Signerer glitterchick for hun sa det jeg tenkte

Dixie Diner sa for 14år siden:

Hvis man er gift eier man vel 50 % hver om ingenting annet er skrevet opp, er det ikke sånn? Og man kan jo sette huset/lånet på begge to. Alt jeg og mannen min eier av større verdier (bil, hus, lån osv) står i begges navn.

teamor sa for 14år siden:

vi trekkes 50% hver. Ikke noe problem å få banken med på det :)

Moonlight sa for 14år siden:

Mulig, men nå var spørsmålet rundt samboere.. :vetikke:

Dixie Diner sa for 14år siden:

Ah, jeg hang meg opp i overskriften. Glitter sier jo at loven for samboere er blitt ganske lik loven for ektepar når det gjelder arv og slikt, men jeg vet ikke detaljene. Sikkert veldig greit at alt står i BEGGES navn, gift eller ikke. Hadde jeg og mannen vært samboere hadde vi i hvert fall hatt alt i begges navn (slik som vi har nå).

Tallulah sa for 14år siden:

Den eneste store tingen vi eier er leiligheten, og den står selvfølgelig på begge. Det ville jo vært tullete at den ikke gjorde det, selv om vi var gift.

Alt annet har vi kjøpt litt begge to.

AprilRyan sa for 14år siden:

Vi var ganske unge da vi giftet oss, 23 og 24. Hovedgrunnen var at vi visste vi ville ha barn og da kunne vi like godt være gift. Vi ville også markere at vi var en familie bare oss to også. Bryllupet i seg selv var ikke så viktig for oss. Det så vi mer på som en fest for begge familiene, en fin markering like mye til glede for dem. Vi så jo også at det vi gjorde var ganske uvanlig blant venner og samme type folk som oss, så et slags opprør var det kanskje også. Mange venter til de har vært samboere i mange år og gjerne har flere barn, bil og hus. I ettertid ler vi litt av hvor unge og forelska vi var. Godt det gikk bra med oss.

Dixie Diner sa for 14år siden:

Hehe dette kan jeg signere nesten i sin helhet, bortsett fra at vi var 22 og 23 og jeg var gravid. Vi hadde vært sammen i 6 år da, så ny var ikke nyforelsket eller noe, men vi hadde ikke vært samboere før vi giftet oss, med unntak av at jeg bodde litt sammen med ham hos foreldrene hans før vi giftet oss.

Ine sa for 14år siden:

Hvis huset står på mannen, og han betaler ned på det, og kvinnen betaler for mat, SFO, strøm osv, så vil jo mannen sitte igjen med et hus med mindre lån på, mens kvinnen ved et ev brudd ikke sitter igjen med noen ting. I verste fall.

malou sa for 14år siden:

Vi gifta oss den dagen vi hadde vært sammen i 7 år. Skulle 7-årskrisa ramme oss så kunne vi enten bruke penger på samlivsterapi eller et dundrende bryllup :fnis: Det forenkler mye å være gift. Vi reiser masse og det er så enkelt å presentere han som min ektemann, istedet for samboer - spesielt i de landene hvor de ikke helt skjønner hva det er og hvor det på offentlige skjemaer kun er gift eller ugift alternativer. Da barna kom etter noen år syntes jeg også det var greit å være gift.

Tallulah sa for 14år siden:

Jeg bare lyver i utlandet jeg, det spiller jo ikke akkurat noen stor rolle.

malou sa for 14år siden:

Joda, men ofte medfører det oppfølgingsspørsmål. Løgn ligger lett for meg :D - men jeg har vikla meg inn i historier om hvor og når, brudekjoler og hvorfor vi ikke har ringer...

007 sa for 14år siden:

Candy Darling sa for 14år siden:

Jojo, men det tar jo noen minutter å sende MMS til foreldre og traske ned på Gabler også. :knegg:

Næsj, du ville bare ha marsipankjole. :p

007 sa for 14år siden: