Bequita sa for siden:
Forrige søndags innslag på dagsrevyen om overgrep mot barn gjorde dypt inntrykk. Jeg har grublet og tenkt hele uka. Hva kan man gjøre for å bekjempe dette? Som jeg også skrev i den andre tråden, desverre er det slik også her til lands at det er offeret som straffes dobbelt. Misbrukte barn er vel ofte blant de som stemples som "ikke velfungerende" (jmf J. Juuls kronikk i aftenposten), og dermed mindre verdt i dagens system. Det gjør meg rasende at det er slik! :realmad:
Dette ble igjen aktualisert da vi her om dagen fikk vite at politiet ikke prioriterer å etterforske slike saker. Tre år gammelt bevismateriale fra en landsdekkende aksjon mot barneporno ligger og samler støv på Oslo Politikammer. Det er hårreisende! En statistisk undersøkelse laget i fjor høst viste at overgrep mot barn straffes enda mildere (og sjeldnere) enn tilsvarende overgrep mot voksne. Unnskyld meg, men WTF er det vi driver med?!? For å sette det (temmelig) på spissen; drapssaker er tydeligvis høyt prioritert, hva er greia med det liksom? Når noen er døde kan de faktisk ikke reddes lengre. Men barna kan reddes! Hvorfor gjør vi det ikke?
Jeg sier "vi", fordi det er faktisk vårt ansvar som foreldre og som deltakere i et demokratisk samfunn. Det er vi som må legge press på politikerne, på politiet, på systemet. Det er vi som må skrive debattinnleggene, klage til avisene og skolene når ting ikke blir tatt tak i. Staten verken kan eller skal ta ansvar for alt.
Så jeg har tatt det første skrittet i dag. Jeg har meldt meg som fadder for Redd Barna. Der er man ikke fadder for et bestemt barn eller en bestemt sak, men gjennom faste bidrag er vi med på å gjøre det mulig for dem å jobbe langsiktig. De er vel de fremste som jobber mot overgrep mot barn i Norge, og har også samarbeid med internasjonale organisasjoner som jobber med det samme.
Jeg er altfor fanget opp i tidsklemma til å bruke masse tid på aktivisme, så da får dette være mitt bidrag. Men jeg er fortsatt sint.