Alle påskeferier er ikke bare solskinn, skiturer, Kvikklunsj og appelsiner!
Min desidert verste påske:
For 4 år siden skulle hele familien + svigers tilbringe påskeferien i California. Jeg hadde pakka ei uke i strekk og vi måtte stå opp midt på natta for å nå flyet tidlig på morgenen - allerede det var strabasiøst med 2 små barn. Fremme på Gardermoen hadde SAS bestemt seg for å streike - igjen. Vi, og 1000-vis av andre påsketurister, ble av hissige SAS-medarbeidere oppfordret til å booke om til andre flyselskap - som om de ikke var stappfulle av påsketurister allerede. Etter 4 timer på en flyplass i totalt kaos var det bare å dra hjem. Svigers, som hadde billetter med et annet selskap, var på vei til London. Himmel og jord ble satt i bevegelse for å nå dem og fortelle at de ikke måtte ta flyet videre til Los Angeles, da vi fremdeles befant oss i Norge og kom til å bli der resten av påsken. Ute var det sludd og isregn og gjennom Oslo var det kø. Vi brukte dobbelt så lang tid som normalt på å komme oss hjem. Stemninga var på ingen måte høy. Hjemme lå dagens post og ventet på oss og fortalte at vi måtte betale 60 000 i restskatt. Dagen etter fikk hele familien omgangssyke….. og det var den påsken.
Jg har ingen dumme påskeminner, bortsett fra Alexander Kielland-ulykken, som jeg syntes var skummel. Jeg var 8 år den påsken.
Og så ble det slutt mellom meg og den første, store kjærligheten en påske da jeg var 16. Det var en tung påske, jeg kan fremdeles, etter 22 år, huske den tomme, vonde følelsen.
Har ingen dårlige påskeminner egentlig, men det blir jo litt strabasiøst når en gammel Taunus koker x-antall ganger på vei opp siste bakkene til hytta og en bare krysser fingrene for at en kommer frem, og til slutt når vi kom helt opp til parkeringsplassen til hytta, hvor vi da måtte gå 2 km på ski i snøstorm. I tillegg måtte vi tømme bilen fullstendig og gå mange turer frem og tilbake siden Viking kom og hentet bilen, og all bagasjen + vann sto i en haug på parkeringsplassen. Selvfølgelig får de ikke inn bildeler i påsken, så moren min tok toget hjem for å hente en annen bil så vi kunne komme oss hjem før skolen startet igjen. Moren min måtte vente oppe på hytta til bilen var klar på reparasjon. Dette var lenge før mobilens tid for å si det sånn, så vi måtte gå 2,5 km på ski for å ringe. :humre:
Det var sen påske og godt vær så vi skulle på hytta til bestemor og det gledet jeg meg veldig til. Jeg var 8 år, hadde det fælt på skolen og trengte virkelig å komme meg litt bort, og bestemor hadde til og med lovet å ikke bli med / komme ned på hytta mens vi var der. Full halleluja-stemning. Vi trengte alle den ferien.
Men så ble jeg dyttet ned fra et garasjetak av noen i klassen min dagen før ferien startet, fikk armen revet opp og bristet. Det gikk betennelse i sårene, jeg fikk en allergisk reaksjon på det de vasket armen min med før de halvgipset og bandasjerte, noe som ikke ble oppdaget før noen dager etterpå fordi jeg allerede hadde vanvittig dårlig samvittighet for å ha "ødelagt påska" (jeg var jo selvsagt den eneste som tenkte det (okay, storesøster på 12 tenkte det litt), men sånn er det å være barn) og ikke ville gjøre det verre ved å være en sytete unge. Heldigvis så fikk jeg kraftig feber, og det er umulig å skjule fra en bekymret mamma.
Nå er jeg stort sett fornøyd med påska så lenge jeg ikke blir dyttet ned fra et tak eller brekker noe. Og får jeg en liten bit marsipan og litt fred og ro også, så er jeg i en gul himmel.
Men jeg var ikke mye fornøyd den påska jeg satt på sviger sin hytte omringet av hele svigerfamilien. Det var dårlig vær, så derfor måtte alle være inne og omringe meg. Hytta var rimelig nybygd, og leselamper var ikke satt opp. Det var internett, men helst ingen surfing før klokka 17:00 for det var så dyrt.
Svigers er gladkristne og avholds, så jeg kunne ikke drikke tiden vekk.
Ikke noen dårlige minner her i grunn. Det verste må vel være da jeg som tenåring var lenket fast til campingvogna, pga en brukket fot, mens resten av familien nøt lange og deilige skiturer på fjellet i strålende påskevær. Det var rett og slett grusomt kjedelig.
Jeg hadde en grusom påske i mine yngre dager.
.
På en seminarweekend på Sjursjøen høyfjellshotell, da jeg var ca. 19 år eller noe sånt, så traff jeg en fyr. Han jobbet i Vinmonopolet i en by i Mjøsområdet, og de var på seminar de også - på vin og spritsmaking for å være nøyaktig.
Viddi vell.
Vi rotet litt den helgen, og utvekslet adresser. Brevene gikk varme og hyppige frem og tilbake mellom oss i flere mnd. uten at vi møttes igjen. Så ble vi enige om at jeg skulle komme på påskeferie.
Jeg er egentlig veldig sjenert, og sier ikke et ord hvis jeg føler meg ukomfortabel, og har av mange blitt sett på som svært arrogant, for jeg bare ser på folk, og gir nok uttrykk av at jeg gir blankt faen i hva de måtte mene om meg. Sannheten er jo at jeg ikke vet hva jeg skal si, og derfor bare gjemmer meg bak en maske av arroganse. :knegg: Det har heldigvis blitt litt bedre.
Nok om det.
Kvelden før jeg skulle reise, så klarte jeg å pådra meg skikkelig ørebetennelse, og måtte på AB-kur. AB-kur var på den tiden lite forenlig med alkohol...og i og med at jeg ikke hadde sett denne fyren på flere mnd. så skulle et vennepar av meg bli med, og bli over til dagen etter. Joda - problemet var bare at venninnen min ble dårlig, så de kjørte meg oppover dit, og så dro de igjen :eek:
Trenger jeg å si at det ble en meget stille helg? Jeg følte meg som en komplett idiot, og klarte ikke å slappe av ett sekund. Han var jo ganske sjenert han også, men ikke så ekstremt som meg, men ja - det var dårlig med laaaange, dype samtaler. Og vi ble vel enige om på togstasjonen da jeg reiste hjem, av det sikkert aldri ville bli noe "oss" :knegg:
Jeg kan kjenne den trykkende, ekle følelsen enda.
Det var påsken sin.
Den verste påsken jeg har opplevd var da fetteren min på seks år lå for døden. (Kreft) Jeg fikk reise til Oslo og besøke ham, og visste at det var siste gangen. Det var grusomt for en tiåring, men det var også fint å få muligheten til å ta farvel. Han døde få dager etter at jeg kom hjem igjen.
For tre år siden fikk poden omgangssyke. To dager senere lå jeg og mannen flate. Det var ille, sprutbrekninger hver halvtime og RIER.
Heldigvis hentet søsteren min poden og tok ham med inn til mine foreldre der vi alle skulle tilbringe påsken. Alle ble syke. Min far hadde handlet inn et tonn med goooood mat og lagde gooode middager som INGEN orket å røre, alle var ugne og syke i en hel uke!
Kjip den i HI altså. Men jeg reagerte nå litt likevel at himmel og jord ble satt i bevegelse for at svigers IKKE skulle ta flyet videre til L.A, fordi resten satt i Norge. De kunne jo ha en fantastisk påske selv om ikke resten hadde det? Jeg hadde ringt dem og sagt GOD TUR; KOS DERE!!!
Denne påsken er heller ikke så kul ang. restskatt. Mannen fikk 57000 i baksmell. Juhuu.... Og det er meldt regn hele påsken.
Men vi skal nå klare å kose oss for det så lenge vi ikke er syke :)
Min værste påskeminne er påsken 2007. Den vil jeg helst glemme.
Da påsken begynnte var jeg var 1 uke over tiden,hadde termin 27 mars egentlig.
Det var meldt dritt vær så svigers var snill og tok med seg turbo ut på "hytta" på helgelands kysten (siste påsken turbo hadde med sin bestefar)
Han storkoste seg der da, mens her var det bare drittvær og jeg var i dritt form.
Dro på sykehuset for en sjekk 1 påskedag. 12 dager over tiden. på min bursdag.Og ble satt i gang før jeg fikk sukk for meg.
Turbo var da kommet hjem, så bursdag min ble feiret på sykehuset om ettermiddagen, jeg var i dritt elendig form. turbo mente jeg var grønn :knegg: Mann tok med seg turbo og dro til svigers med han. Vi regnet med fødsel i løpe av uken.. ;)
En venninne var innom og dro 20.30. kl 21.21 var snoopy ute. Ringte opp mann 20.45 :knegg:
Men hele den påsken vare en jævla dritt påske. Dritt føre,fjellene var stengte. Var mere snø etter påske en det var før. For at før påske var det ensten bart. :sur:
Hun kunne godt ha ventet noen timer. For det om alle synnes det var så gøy at hun kom ut 25 år etter at jeg ble født, på en skjærtorsdag i full storm.Så synnes ikke jeg det :sær: Så jeg bruker å si at snoopy har bursdag da. Jeg har ikke bursdag i det hele tatt. ;)
Mitt værste påskeminne er når jeg var 13. Min bror på 17, hadde friket ut og husker han kom full hjem og min mor ble hysterisk.. og så forsvant han ut med en kammerat med min mor hylende etter for å prøve å nekte han.. Tidlig neste morgen, i 6 tiden eller noe, ringte telefonen. jeg hørte min mor sto opp og tok den og jeg hørte bare hun hylskrek. :skingrestemme: jeg trodde han var død.
Min bror var blitt arrestert for innbrudd i biler og narkotika osv osv.. Det ble en tragisk påske.. dette var på langfredag.. Jeg husker bare den stemningen i huset var til å ta og føle på.
For de som lurer, gikk det veldig bra med han. :nikker:
Joda, bortsett fra at svigers er over 70 år, ikke spesielt stive i engelsk, vi satt på alle de forskjellige hotellbestillingene og leiebilen stod i vårt navn. Jeg er glad vi fikk dem helskinna hjem fra første mellomlanding :nikker:
Alt det du nevner her synes jeg er helt bortinatta. Høres ut som de egentlig burde vært på Hjem slik du sier det.
Men så lenge det var det de ønsket selv er det jo helt greit.
Kjipe greier, malou. Vi hadde nok måttet hentet hjem både egne foreldre og svigers vi også, hadde det vært oss det skjedde med.
Mange kjipe/tragikomiske historier her. Mitt verste påskeminne er telefonen jeg fikk da vi nettopp hadde ankommet hytta for 5 år siden. Fikk beskjed om at bestefaren min døde skjærtorsdag. Han var gammel, men frisk og rask, så det var uventet og veldig trist.
(Naboen min har nok en av sine verste påsker nå, ettersom både hun og babyen har blitt lagt inn på sykehus pga kraftig omgangssyke og dehydrering.)
Jeg glemte å si at vi hadde avtalt møtested på Heathrow og skulle fly samme flight over til USA. Svigers er spreke som bare det og er ofte med oss på reiser, men vi tar oss av all planlegging. De opplever masse og får alt tilrettelagt - og får være sammen med barnebarna ( og det er nok det gjeveste).
Vi fikk erstattning over et halvt år etter - etter mye korrespondanse og et uttall av telefoner. Det ble også mye problemer fordi jeg etter ferien skulle ha flydd direkte fra LA til jobb i Las Vegas, med alt det medførte av ombookinger og rot.
Svigers derimot, holdt på enda lenger siden de i prinsippet kunne flydd videre fra London til LA - alene.
Dette skal ikke være noen hatetråd mot SAS, men jeg lovet meg selv at jeg aldri skulle fly det selskapet mer (og jeg flyr mye) og det har jeg holdt! Jeg måtte ligge over 2 netter på Radisons SAS i Beijing siden kunden hadde booka meg inn der, og selv det svei bra :mad:
Og mine svigerforeldre hadde tatt sin nær død av å skulle reise til California alene, sånn helt plutselig. De snakker ikke et ord engelsk og er minimalt reisevante. Jeg synes jeg ser dem komme seg fra flyplassen og til hotellet bare. De bør nok på hjem, snarest. :hehehe:
Mine foreldre ville nok muligens også avbrutt reisen. Ikke fordi de ikke er reisevante (pappa har nærmere 200 reisedøgn i året - forrige uke reiste han NY - Haiti - NY - Oslo, mamma reiste bare NY - Oslo), men fordi dersom vi skulle på ferie sammen så var intensjonen at vi skulle se hverandre og kose oss sammen.
Jeg tror ikke jeg har noen spesielt kjipe påskeminner, egentlig.
Nei, fordi malou beskrev det så bastant at de ikke kunne klare seg alene. Jeg ble nesten litt fornærmet på deres vegne.
Høres ut som du måtte troppe opp på flyplassen og rulle dem hjem.
Synes bare det hele ga preg av litt lite respekt. Men det var kun utfra hvordan det ble beskrevet. Behøver ikke stemme med RL. For hva vet jeg. Kjenner ingen av dem.
PS Hørtes ut som Malou mente de hørte til på Hjem, jeg mener at kriteriene ikke kvalifiserte til Hjem.
Vi hadde en ganske snodig påske det året jeg fylte 10.
Foreldrene mine holdt på å bygge enebolig, og hadde planlagt å eeendelig ta fri i påskehelgen og legge ned arbeidet for noen dager. Hehe.
Men så fikk jeg og søsteren min røde hunder, uka før palmehelga.
Omtrent samtidig fikk pappa, som da var i 30-årene, helvetesild på øyet, ble innlagt på sykehus og var kjempedårlig. Mamma måtte bare innse at turen til tanter og onkler og søskenbarn gikk i vasken,
og så fikk vi selvfølgelig omgangssyke akkurat da de røde hundene var borte.
Meneh,
siden helvetesild skyldes vannkoppevirus og verken søsteren min eller jeg hadde hatt vannkopper,
så kan dere vel tenke dere hvilke hudforandringer som poppet fram 2. påskedag, akkurat nå mamma gledet seg intenst til å gå tilbake på jobb etter en ferie med sykdom og elendighet :knegg:
(Jeg, altså 10 år, presenterte meg på følgende vis: "Mamma, ikke bli sint - men er dette en vannkopp?" )
Jeg kan ikke huske å ha noen dårlige påskeminner i ryggsekken. Dårlig vær er det støtt og stadig i påsken, men gode minner kan man skaffe seg likevel. Vi har også tilbringt et par påskeferier på barneavdeling, men selv det ble i grunnen ganske hyggelig.
Jeg har egentlig ingen dårlige påskeminner jeg.
Oppladingen til denne påsken har ikke vært optimal, 70 timer overtid på 4 dager gjør at kroppen min kjennes noe slapp ut.
Den verste med denne påsken er at min søster ble lagt inn på sykehus natt til onsdag.
Hun hadde feber og var elendig.
Hun har kreft og hadde sin siste runde med cellegift forrige uke, før hun i slutten av april skal operere og deretter starte med stråling.
Håper på en oppdatering på torsdag og at det er posetive nyheter.
Det var nok den påsken jeg var ca 8-10 år(husker ikke helt), og jeg fikk ørebetennelse. Det i seg selv var ikke noe uvanlig all den tid jeg var ørebarn. Men vi var på hytta, langt unna vei, og å skulle begynne å gå på ski var helt uaktuelt. Pappa fikk etterhvert tak i en hyttenabo med snescooter og slede, så jeg ble pakket ned i sleden, pappa fikk sitte på scooteren for å få meg til lege. Det å ligge der var ikke så ille, det som ble ille var at denne scooterføreren stoppet og snakket med alle han traff, og fortalte at jeg lå i sleden og hadde vondt, og alle skulle kikke ned til meg og spørre hvodan jeg hadde det. Det er den leeengste scooterturen noensinne.
Jeg har takk og lov bare gode påskeminner, det verste jeg har opplevd var vel å skulle reise hjem fra hytta - halvannen time med båt - i skikklig uvær. Jeg var sjøsyk som bare faderullan og telte timer og minutter til vi skulle i land. Vel - ca et kvarter før vi ankom kaia, fikk vi melding over høyttaleren at vi måtte ta en omtur via Mausund for å hente passasjerer der - og vips fikk vi enda en time på havet i uværet. Gud - da kunne jeg begynt å grine. :knegg:
Så - alt i alt, har jeg vært heldig med påskene mine.
Malou - hadde noe slikt som du beskriver, hent med mine foreldre, så skal jeg love at jeg hadde satt himmel og jord i bevegelse for å få stoppet turen deres jeg med. Far har ikke korttidshukommelse, så han er lost når han beveger seg i ukjent terreng. Ingen av dem snakker/snakket engelsk - de hadde knapt klart å bytte fly alene. :skremt: (Skulle jeg reist utenlands med far nå, måtte jeg vel hatt ham ved min side konstant.)
Det var ille for meg den påsken jeg oppdaget at det ikke vokste smilsjokolade i skiløypene, men at det var pappa som slapp de ut av lomma si, et par meter foran meg i løypa. Jeg har aldri vært spesielt ivrig etter å gå på ski, men etter dette så forsvant jo alle morra. :sur:
Stort sett har påskene vært koselige og jeg har mest gode minner.
Men for tre år siden døde min mormor på påskeaften, og for to dager siden brakk eldste benet i slalåmbakken og er nå gipset til lysken. (Ganske nøyaktig ett år siden minsten fikk av gipsen for nettopp samme type brudd. :rolleyes: )
Har vel ikke så mange kjipe påskeminner.
Scandinavian Star ulykken husker jeg også godt. Ikke fordi jeg kjente noen der, men fordi det var bursdagen min. Det ble en litt annerledes bursdag ja....
Påsken for 6-7 år siden er vel den værste for min egen del.
Jeg var ny-singel og snuppa skulle være hos pappan sin. Mor skulle feste med jentene og leve livet.. Veeel. Det endte med influensa og sykehus innleggelse.
Ble kjørt i hui og hast fra legevakta til sykehuset pga pusteproblemer. Jeg frøys så jeg trodde jeg skulle stryke med. Ikke så rart for jeg hadde feber i 41 når jeg kom inn på sykehuset. :eek: Har aldri aldri vært så syk i hele mitt liv, og jeg håper jeg slipper det der noe mer for å si det sånn. Jeg var skikkelig syk i tre uker etterpå. Etter at jeg var skrevet ut måtte jeg reise hjem til foreldrene mine noen dager. Dette var betingelsene fra sykehuset. Jeg kunne ikke være alene hjemme pga feberen. Det var skikkeligg ekkelt. Jeg føler meg skikkelig syk når jeg har feber i 38:himle: Har generelt lav temp, og normalen for meg ligger på 36,5.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
