Da jeg var ca 10 år, sa min farmor at hun skulle reise vekk en tur. Hun skulle til Cuba. Ja, ikke det at jeg hadde helt grep om verdenskartet og reisetider og sånt, men jeg syntes det var sprekt av den Gamle Damen å skulle reise til Cuba, helt alene. Jeg stusset litt, men det virket som alle andre også var inneforstått med at hun skulle til Cuba, så saken var i mitt hode grei. Vennene mine tvilte litt da jeg fortalte det, men jeg sto på mitt.
Vel, hun dro og etter 4 uker kom hun hjem igjen. Jeg fikk sjokolade, og alle mine tvil om at hun virkelig hadde vært på Cuba ble feid til side, for hvilken sjokolade var det jeg fikk? Jo, nettop Cuba! I fint rødt papir. Jeg var så glad, ikke for å få sjokolade men for at det var Cuba-sjokolade jeg fikk, selve Bekreftelsen på at jeg hadde rett og farmor hadde vært på Cuba. Den smakte ikke særlig godt, men jeg var så utrolig fornøyd.
Det gikk en stund, sikkert noen år, før jeg ble oppmerksom på et samtaleemne som med gjevne mellomrom kom og gikk i pappas familie. (Det er vel slik med gamle damers opplevelser, de diskuteres gjerne flere ganger selv om de er vel tilbakelagt.) Farmor og farfar snakket nemlig om da farmor var på kurbad, og om det ikke snart var på tide med en ny tur dit. Gjett om jeg ble rød på ørene, jeg følte meg så teit, og litt lurt. Men jeg sa ingenting. Ikke til de og ikke til vennene mine, før flere år etterpå. :knegg:
Ja hadde det ikke vært for den Cubasjokoladen, så hadde jeg vel aldri i verden vært så overbevist. Hun hadde aldri kjøpt sånn sjokolade før, så jeg var helt bombesikker på at det var et tydelig hint fra hennes side. En symbolsk gave, liksom. :lol:
Pappa tullet med meg en gang, og sa han hadde vært i fengsel. Vel: Spøken ble ikke oppfattet, og jeg informerte alle og enhver om dette etterpå.
Jeg sa kjapt i fra til de involverte at dette ikke stemte etter at jeg tok dette opp med pappa noen år senere, og han bekreftet at det var en spøk. Okei, personalet i barnehagen fikk aldri oppklaringen, men jaja.... :rofl: Ikke alt man burde tulle med!
Selv oppfattet jeg aldri helt at det het kyllingvinger og trodde i mange år det het kyllinginger. Jeg følte meg også teit da jeg endelig løste mysteriet. Ikke så lurt, mest teit. :D
For øvrig gjorde jeg noe av det samme da jeg var liten. Jeg fortalte alle at pappa hadde vært sjørøver da han han var ung. Han var selvfølgelig sjømann :sparke:. Jeg tror dog at alle skjønte det uansett.
