Er det en egenskap som er medfødt? eller kan det læres?
jeg har aldri hatt noe form for beregningsegenskap. Jeg er rett og slett elendig til å beregne. I alle mulige tilfeller. Jeg husker da jeg var liten beregnet jeg tid veldig dårlig, og trodde jeg ville vokse det av meg. Jeg husker spesielt én gang da jeg var rundt 10 år. Vi skulle i middagsbesøk kl 15 og jeg kjedet meg noe fryktelig. Klokken var rundt 13 og jeg fikk en glimrende idé. Hvorfor ikke ta seg en tur på fløyen.:D (jada, min datter og hennes glimrende kreative hjerne er nok arvet fra meg) Jeg hadde jo tid, 2 hele timer før vi skulle gå så jeg la i vei. Tok med meg sparepenger og gikk. :rolleyes: Da jeg kom ut av fløybanen på stasjonen på toppen så jeg på klokken og den var over 14. neste fløybane gikk ikke ned igjen før 14.30. Trenger vel ikke fortelle mere enn at mamma så ut som en prustende okse da jeg kom hjem igjen, løpende, klokken 15.15.
Det samme gjelder i dag. Jeg kan si ja til veldig mange ting, skolen er ferdig kl 11.30 f.eks og jeg avtaler et møte på f.eks nav på andre siden av byen kl 12.:rolleyes:
Ang økonomi er jeg også elendig å beregne. Kan ha f.eks 2000 på konto som skal vare til mat 14 dager. Plutselig kan jeg gå i butikker og innbille meg at jeg har råd til en jakke til 500 kr, fordi jeg HAR jo 2000 kr på kontoen så i praksis har jeg jo råd.
Matlaging, jeg lager alltid for mye..:p mye mat blir kastet...
Jeg er rett og slett dårlig på å beregne ting.
Kan dette læres?
Min mann er sånn, spesielt med tid. Eg har ikkje tal på alle diskusjonar eg har hatt med han når vi skal ut saman. Ja, det er 10 minutt til vi skal kjøre, og joda, han trur at vi har begge tid til å dusje, gå med søppelet, pusse sko, og så kan han sikkert få lest avisa først også. Eg har i grunn gitt opp å gi han betre tidsforståelse, men har lykkast litt med å presse igjennom at det er best å stole på min magefølelse. Eg har i grunn alltid hatt god tidsberekning, når det gjeld økonomi er det kanskje litt la-la, men ikkje så ille. Eg trur at ein kan lære seg dette til ein viss grad. Eg og mannen har diskutert tidsbruk og kjørelengde såpass mykje, at vi har begynt å ta tida når vi er ute og kjører. Kor lang tid tar det egentlig å kjøre til og fra butikken, når ein kjører normalt fort? Det har vore greit for oss begge; eg finn ut at turen går litt raskare enn eg trur, og han finn ut at turen tar VESENTLIG lenger tid enn han trur.
Jeg er også ganske dårlig på beregne tid. Jeg glemmer nemlig å legge inn en buffersone på 10-15 minutter for uforutsette ting når jeg skal avgårde. (Finner ikke støvlettene, telefonen ringer, minstemann må på do akkurat når vi har satt oss inn i bilen, slike ting..) Det fører som oftest til at jeg sitter i bilen og roper "kom igjen nå da!" når jeg treffer på rødt lys. :gal:
Litt flinkere til å beregne mat. Det alltid mat til overs, men det må det jo nesten også være, ellers har man beregnet for lite. ;)
Det kommer mye an på hvor mye det BETYR for en å komme presis, være solvent, ikke kaste mat etc. Spiller det liten rolle er motivasjonen for endring liten, mens hvis en synes det er pinlig å komme for sent, eller får angst av det, så legger man inn rikelig tid og buffere helt av seg selv.
Jeg er i andre enden av skalaen. På grensen til gærning. Dermed ble jeg umåtelig fascinert av denne problemstillingen kjenner jeg.
Hvordan funker det egentlig? Tenker du at du faktisk har råd til å gjøre de kjøpene du senere skjønner at du ikke hadde råd til når du står og skal kjøpe? Eller at det skal komme penger et sted fra? Sånn hvis jeg får lov til å spørre. Jeg har nemlig en venninne som ustanselig ødelegger økonomien sin. Jeg er alltid like overrasket over at hun ikke ser koblingen mellom alle økonomiproblemene og det fulle klesskapet.
Jeg er også fascinert over de som ikke klarer å beregne hvor langt pengene rekker. Det er jeg faktisk ganske god på. Samtidig finnes det sikkert de om er facsinert over at jeg ikke klarer å beregne tid. Jeg tror nok det har noe med hva man synes er viktig og sånt å gjøre, slik Miss N sier. Jeg synes noen ganger det er pinlig å komme for sent til et selskap, men ikke sååå pinlig. Å ha tom konto to uker før lønning og være nødt til å låne penger fra andre, ville jeg sett på som mye flauere.
Jeg beregner både tid og mengde ganske godt. Jeg har fått det veldig prentet inn gjennom hele barndommen at man SKAL komme presis til avtaler - så den har jeg alltid fått trening i da. Beregning av mat har jeg vel aldri trent på - men jeg tenker jo av typen "hvor mye spiser hver person" - Erfaringsmessig trenger man ikke å legge på noe ekstra. (Jeg regner f.eks at gutta spiser 1 potet hver, selv om de ofte ikke spiser mer enn en halv)
Det er stor forskjell på å feilberegne sånt når man er ti år og når man er voksen, da. :)
En skulle jo tro at dette blir innlært via erfaring? Og at du ikke har råd til å kjøpe et klesplagg til 500 når du har 2000 til mat de neste 14 dagene, det VET du jo egentlig?
Jeg tror rett og slett du trenger å stoppe opp når du skal til å ta en avgjørelse, og tenke en gang til. Gå gjennom hvor lang tid du virkelig trenger når du skal fra ett sted til et annet. Tenk over hvordan det blir å ikke ha penger til mat den siste uka. Noter hvor mye mat dere spiser til middag på en vanlig dag, og lær deg hvor mye det er, så du slipper å lage for mye. (Eller bli flink til å bruke rester..)
Jeg tror ikke det er noen mirakelkur for sånt; du må nok bare jobbe bevisst med å bli flinkere på dette og ikke gå i "sånn er jeg bare"-fella.
Jeg er egentlig veldig god på å beregne. Mannen i mitt liv er ikke. Han drar meg ned i sølen. :mumle:
Jeg handler aldri klær og slikt på impuls, og er generelt en gnitalus, så der har jeg ganske god kontroll. Det hjelper å tenke på at man skal ha bruk for det man drar i hus. :nikker:
Matlaging er det litt verre med, der er det jo per def. vanskelig å beregne. :knegg:
Jeg kan informere om at det i alle fall er mulig å trene seg opp til å bli bedre på å beregne tid. Det er bare snakk om å ha en kone som er motivert nok til at man skal lære det. :plystre:
Signerer. Jeg er også veldig i andre enden av skalaen.
Jeg beregner nesten alltid for mye mat, men er god på å bruke rester, så her kastes det lite mat (iallefall når jeg regjerer alene, andre har ikke vært like gode til å huske å bruke rester).
Og tidsbruk... Jeg er nesten alltid for tidlig ute, og må ofte hale ut tiden på slutten, for å ikke komme altfor tidlig... :o
Godt spørsmål (aldri tenkt på det før). Jeg tror det kan læres.
Jeg kan beregne det meste, unntatt mengde mat. Jeg er ELENDIG på å tenke ut hvor mye man kan komme til å trenge. Som regel beregner jeg alt for lite, og det er flaut. Et ferskt eksempel: Vi var på hyttetur, 8 stk, og vi skulle kjøpe inn brus til hele helga. Og jeg kjøpte inn 2 flasker. Vi drikker jo aldri brus, men det er klart; på en hytte har vi jo ikke saft, godt vann, uendelige mengder jus og melk osv. slik vi har hjemme, og dermed drikker familien vår mye mer enn vanlig. I ettertid ser jeg at det var alt for lite med 2 flasker brus.
Jeg kvier meg for å invitere mer enn 2 stk. til mat, for jeg klarer ikke skjønne hvor mye mat som må handles inn og tilberedes. Men jeg tror ganske sikkert jeg kunne greid meg bedre med mer erfaring, så det er håp.
Jeg er kjempeflink på å beregne tid og penger. Men det er en ting jeg er helt elendig på å beregne og det blir aldri riktig, det blir alltid alt for mye eller alt for lite pasta de gangene vi har det. Så nå har jeg begynt å veie i stedet.
Jeg er nesten helt sikker på at slikt kan læres. Og at det i bunn og grunn handler om å trene opp den genuine viljen til å tenke etter og vurdere "beholdningen".
Jeg er mye flinkere nå enn før. Er sjelden jeg går på de helt store smellene. Jeg har likevel gjort mange tabber, så jeg vil tørre påstå at dette ikke er noe som "ligger for meg". Men jeg lærer jo. Har jeg 1000 kr på konto og en uke til penger kommer inn, så er det lurt å ikke handle noe mer enn jeg må fordi det kan dukke opp uforutsette utgifter som jeg MÅ betale osv. Tid er sjelden et problem. Jeg hater vente på busser ol, så jeg bruker stortsett tid på å sjekke feks rutetider i forkant.
Jeg er knallgod på å beregne tid, legger alltid inn buffertid og kommer praktisk talt aldri for seint til noe. Jeg er familiens logistikksjef og legger opp til lure reiseruter, praktiske løsninger og effektivt samarbeid. Men heller ikke jeg klarer å beregne pasta. Mystisk.
[quote=SpetakkelRandi;2172750] .............
Plutselig kan jeg gå i butikker og innbille meg at jeg har råd til en jakke til 500 kr, fordi jeg HAR jo 2000 kr på kontoen så i praksis har jeg jo råd.
.........
quote]
Dette handler ikke om beregning, men optimisme!
Å beregne tid, hvor lenge pengene varer(hvor mye koster det å kjøpe mat?), hvor mye pasta skal jeg koke, er noe man lærer seg. Å beregne er jo noe man gjør fordi man har erfaring. Ellers må man lese tidtabeller, veie/telle antall posjoner, følge budsjett og planer.
Det kan ta tid å lære seg, og man påvirkes ofte i en eller annen retning av de man deler avis med. Har jeg hørt ...
Nja, det er vel med det som med mye annet, noen er født naturtalent, mens andre må øve, øve jevnt og trutt.
Jeg er godt til å beregne det meste, både tid og penger, men jeg er ikke god til å beregne passelig mengde mat å putte i meg. Der tror jeg bare det er konsekvent veiing og måling i årevis, som kanskje kan gi meg resultater. Og så er det det om jeg gidder det da.... Slik er det sikkert med å beregne tid og penger også, man må være knallhard og bevisst, hvis man virkelig vil da...
Jeg kan i hvert fall bekrefte at det med å beregne tid kan både avlæres og gjenlæres. Jeg ble ganske preget av kulturen i forhold til å komme for seint da jeg bodde i Latin-Amerika - kom jeg tidsnok, måtte jeg som regel vente minst en halv time eller mer, og da begynner en å legge inn buffer andre veien. Da jeg kom hjem til Norge sleit jeg litt med å være så pinlig nøyaktig presis som det forventes her, men jeg lærte meg det igjen. Det hender jeg kommer litt for seint, men ikke mye. Penger går sånn noenlunde greit også - dvs, jeg kan ha dårlig råd rett før lønning, men jeg har alltid buffer og kjøper aldri dyre klesplagg hvis jeg egentlig ikke har penger. Jeg tror det kan læres, dessverre mest på den kjipe måten ved at kontoen er tom. :( Når det gjelder mat kan jo rester brukes, da. Koker jeg for mye pasta havner den som regel i lunsjen neste dag, tilsvarende med annen mat.
Tja, det kan vel læres. Jeg er god på å beregne det aller meste (ikke pasta...), særlig god på tid vil jeg si. Det tenker jeg at jeg delvis har lært gjennom oppveksten. Mannen er/var elendig på tidsberegning, men har vist noe progresjon mens jeg har jobbet med ham :humre: . Når man møter svigermor og hele mannens familie, forstår man hvorfor han ikke er god til tidsberegning for å si det sånn :knegg: .
men jeg kommer sjelden forsent til viktige ting altså.. det kan godt være å beregne andre veien også. plutselig tar jeg sånn i at jeg sitter og venter 30 min på den andre:rolleyes: jeg vet likosm ikke hvordan jeg skal regne ut hvor mye tid ting tar.
og beregning av mat jeg handler.. hvor mye brød holder til 2 uker f.eks? jeg kjøper alltid for lite..:p
Det høres ut som du har en jobb å gjøre med å systematisere tilværelsen litt.
Skriv ned det du vil fokusere på - en ting først. For eksempel tid. Så begynner du å registrere data. Hvor lang tid tar det å gå til barnehagen med barn og uten barn? I en uke. Så ser du snittet - og makstiden også vet du til senere hvor lang tid det tar.
Så må du vite når bussen går og hvor lang tid den bruker hit og dit. Det finner du ut på nett.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
