De sente meg en melding på mobilen at de måtte snakke med meg.
De sa at de har opplevd endel i livet, men ikke ville brette det ut, men sa at de ikke taklet å ta vare på seg selv her.
Jeg kjørte dem på legevakten her for noen dager siden, et par dager etter at han ble hentet av ambulanse med "hjertetrøbbel" som viste seg å være et angst anfall.
Jeg anbefalte dem å ta kontakt med legevakt hvis det var akkuttt behov da de spurte meg om hjelp.
Nå har de innsett etter beskjed fra lege og sosialkontor at de må flytte tilbake hvor de har familie å støtte seg på, her har de ingen.
Familien hadde frarådet dem å flytte hit, men de trodde selv at det ville bli bedre å flytte, men det har bare blitt verre i løpet av de 2 ukene de har bodd her.
Tanken på selvmord har vært der flere ganger.
På toppen av det hele har sønnen havnet på sykehuset med virus, så de er bekymret for han på toppen av dette.
Jeg sa at de skal få slippe oppsigelsestiden, og de flytter til lørdag.
Jeg sa at de må tenke på helsen sin og ikke tenke på oss som da " mister" dem som leietakere.
For å være ærlig er jeg ikke lei meg i det hele tatt, da jeg ikke føler meg trygg over at de bor her, da de kan miste besinnelsen på den måten.
Har det skjedd en gang, kan det skje igjen.
Og vi har små barn og det er lytt opp når de hyler og skriker.
Vi har flere inntresserte allerede, så vi håper at vi er heldigere med neste leietaker.
Håper de får den hjelpen de trenger der nede, og at vi får en nye leietaker som oppfører seg og ikke krangler hyler og skriker daglig.
Og jeg er veldig glad at de flytter FØR vi reiser til statene den 15 feb..
Fet var jammen godt å høre! Har lest det tidligere innlegget ditt, og jeg hadde blitt dritstresset med slike leietakere.
Det var jo generøst av deg å la dem slippe oppsigelsestiden. :knegg:
Håper du er mer heldig neste gang, og at du får nytt ferien din nå.
Helt nydelig å kunne dra på ferie uten bekymringer.
Leiligheten blir stående tom hvis ikke kameraten til en kamerat flytter inn i vinterferien.
Da ordner kameraten vår opp for oss.
Er SÅ lettet at de ikke "holdt ut" her i byen.
Håper de får hjelp der de kommer, men jeg er glad jeg slipper å ha dem under oss.
Har ikke vært annet enn mas.
HVER J.......dag har det tikket inn meldinger om spørsmål om ditt og datten....
HURRA! Så flott at det løste seg på en slik måte. Og at dere fikk løst det før dere dro på ferie. Lykke til med jakten etter nye leietagere og krysser for at dere er heldigere neste gang.
Så bra, jeg har lest det du har skrevet om dem tidligere. Jeg hadde også latt oppsigelsestiden være, om jeg bare fikk dem ut av huset og slapp å ha noe mer med dem å gjøre.
Regner med at de neste blir sjekket att og fram og i mente, før de får flytte inn? Og depositum på konto først.
Det kan du banne på.
De behandlet leiligheten meget pent, og dipositumet hadde vi ikke fått, men vi fikk en slik garanti fra sosialen, hva nå enn det måtte bety.
Disse her og ble sjekket opp av det som sjekkes kan, ringt referanser etc, men de ville vel bare bli kvitt dem tenker jeg.
Var en baktanke med å droppe oppsigelses tiden også,ville ha de ut fort, de hadde ingen til å hjelpe seg til å flytte hjem, så gubben kjører dem og flyttelasset tilbake, bare slik kan vi være SIKRE på at de er ute før vi drar.
De betaler de faktiske utgiftene.
De har fått lån til det på sosialen til det.
Jeg føler med dem og det er ikke godt å se folk lide slik med angst og depresjoner som dette ekteparet gjør.
Leste akkurat ditt første innlegg - uff og huff ! Godt at mareridtet er forbi for deg og familien. Må innrømme at jeg føler veldig for barna deres - sikke start på livet !
