Nå sitter jeg bare her å griner, katten vår hadde hjernerystelse, (antagelig etter påkjørsel av bil) var hos dyrlegen tidligere i dag. Skulle bare la han sove og slappe av.i kveld har hatt kramper, mannen ringte dyrlegen og fikk beskjed om å komme igjen. de kunne legge han i narkose, mannen ringer nå og da var katten død innen han nådde frem til dyrlegen, er så trist, den var bare 7 mnd, og så nydelig (se avataren min) gruver meg til å fortelle guttene dette i morgen også, de sover nå, og de var så glade i katten. den var så spesiell for dem, de kommer til å ta det tungt.
Huff så vondt.... Jeg husker veldig godt da mine foreldres første katt døde. Jeg og lillesøster hadde sorg i flere uker og vi lagde begravelse for katten.
Det er alltid fryktelig vondt når husdyr dør
:klem:
16 åringen tar det veldig tøft her, hun bare gråter og gråter og får ikke sove.har snakket lenge med henne nå. det var egentlig hun som fikk katten som av en venninne av seg. får ikke sove på en stund jeg eller tror jeg. :trist:
Er så usikker på hva vi skal gjøre i morgen. ang guttene. skal vi si noe før de reiser på skolen eller vente til de kommer hjem så vi får tid til å prate om det, hvis de ikke ser etter katten og spør så tror vi at vi lar være å si noe før de kommer hjem. ellers tror jeg skoledagen blir tøff. er så usikker, 7 åringen er den som lett vises føleser, men 10 åringen er det værre med, han går gjerne med ting inne i seg (sånn som han gjorde da farmor hans døde, da gikk det mange uker før spørsmålene kom) alle var jo så glade i katten, mannen også selv om han var den som var mest i mot å få en katt inn i huset igjen.
Uff, så trist.
Det er vondt å miste kjæledyr, for man blir veldig glad i de.
Om guttene ikke spør etter katten i morgen ville jeg nok ventet med å fortele det til de kom hjem fra skolen.
Å då beskjed om at den er død for så å måtte gå på skolen har liten hensikt synes jeg. Om jeg måtte ha fortalt det før de gikk tror jeg faktisk jeg ville holdt de hjemme fra skolen, om de ikke absolutt selv vilel gå da selvfølgelig.
Uff da, dette var trist å lese om. Jeg mistet selv min katt for et år siden. Den var gammel og mett av dage, men det var likevel tungt. Kondolerer til dere. :klem:
Uff, det er så leit når kjæledyr dør - de er jo blitt en stor del av familien.
Har mistet to katter som er blitt påkjørt og det var like tungt hver gang.
Da 10 åringen sto opp i dag så spurte han etter katten med en gang, lurte på hvor den var så da måtte vi jo fortelle hva som var skjedd, 7 åringen hørte også da de ble veldig lei seg, 10 åringen begynte å gråte skikkelig, uvant reaksjon av han, han pleier ikke å vise hva han føler. 7 åringen ble lei seg han også, Men de gikk begge på skolen i dag, ble enige om at hvis de følte for det så skulle de ringe meg og så kom jeg å hentet dem. kanskje greit å ha litt annet å tenke på for dem også, Men 16 åringen er hjemme i dag, hun gråt nesten hele natta så hun har ikke sovet noe særlig i natt, hun sover nå.
Snart 4 åringen skjønner ikke mye av dette, men har sett litt rundt etter katten i dag. han sier dumt at katten er død, men leter litt fortsatt,
Mamma og pappas katt døde også i går.Akutt nyresvikt.Han ble 19,5 år gammel og det er skikkelig trist,men det var ingenting dyrlegen kunne gjøre.Men han sovnet inn hjemme når dyrlegen hadde satt sprøyte.
Vi ungene vokste jo opp med Tobias,så det er utrolig trist for oss også:trist:
7 åringen hadde tatt det opp i klassen i går, så de skulle skjønne hvorfor han var lei seg, han hadde grått litt også sa klassestyreren. Men det hadde hjulpet han og fortelle dette. 10 åringen hadde ikke sakt noen ting på skolen, de var veldig lei seg i går kveld, så mannen tok de med på kino (Olsenbanden) de fikk de tenke på noe annet. de var litt lettere til sinns da de kom hjem, og vi har snakket mye sammen om det som skjedde, og de trøster seg med at katten ikke har det noe vondt lenger.
16 åringen er ganske knust fortsatt, hun har grått mye, men hun begynner også å bli litt sint fordi dyrlegen feilvurderte situasjonen om morran da de var der, det hjalp jo ikke noe på da han sa han hadde gjort det og at han var lei seg fordi han ikke hadde lagt katten i narkose da for da ville den trolig ha overlevd.
jeg tenker på pusen nesten hele tiden jeg også, ser for meg den siste krampa han hadde her hjemme før de reiste, han var vel så og si død etter den, han pustet, men beveget seg ikke noe mer og fikk ingen kramper etter dette.
