Dronningen sa for siden:
Hva slags person er du å bo sammen med?
(slags spinn-off av krevende barn tråden;) )
< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?
Forum for generell diskusjon av temaer som ikke passer inn under andre kategorier.
Dronningen sa for siden:
Hva slags person er du å bo sammen med?
(slags spinn-off av krevende barn tråden;) )
Høst sa for siden:
En helt fantastisk en...:knegg:
Nei, seriøst, jeg tror ikke jeg er blant de letteste - jeg kan nok være både introvert og humørsyk innimellom, og da må jeg bare ha noen timer i fred og ro...Eller tror jeg mannen synes jeg er ganske grei? Vi er begge rolige personer, jeg dog noe mindre rolig...Jeg vet han "irriterer" seg over at jeg innimellom ikke forstår hvorfor jeg ikke kan redde verden (les: vil ha flere DB-katter), men det er nå så...:)
Det han virkelig liker, er at jeg er A-menneske (han er B), noe som gir meg noen timer alenetid om morgenen, slik at han kan våkne til en smørblid Høst og nybakte boller...:)
007 sa for siden:
Krevende og temperamentsfull. Jeg er glad det ikke er jeg som skal leve sammen med meg.
Minerva sa for siden:
Litt vanskelig å svare på, syns jeg. Varierende, tenker jeg vi sier. Det skal jo ikke bli for kjedelig heller! :jupp:
Elise sa for siden:
Jeg tror jeg er ålreit å sitte i samme sofa med, kul å snakke med, tar gjerne en tur opp på soverommet og tar en runde der, skryter av middagen han lager og sånn, og bitcher ikke for mye om noe særlig. Jeg lar han styre fjernkontrollen, for jeg har pc-en på fanget og min egen verden der. ;)
Men stakkars menneske som bor sammen med et sånt ROTEHODE som meg! Jeg nærmest produserer rot, og liker ikke å rydde. Så det er der frustrasjonen ligger hos mannen. Han har mer enn en gang sagt at han flytter om jeg ikke skjerper meg. :flau:
Isolde sa for siden:
Er nok ikke den kuleste å bo med. Jeg tiltrekker meg rot og hater å rydde, og å brette klær.
Men tror mannen er stor sett fornøyd like vel.
Che sa for siden:
Jeg er veldig blid og positiv - men dessverre veldig lat når det gjelder husarbeide.
Uansett har jeg helt klart bodd sammen med meg enn mange andre om jeg har vært noen andre;)
United sa for siden:
Er snill, jeg. Og sint som en lemen til tider. Ute av syne, ute av sinn-syn på rot (åpne skapdøren sakte om du ikke vil ha noe i hodet :o) . Lite interesse for interiør. Kjeder meg fort, så trenger utfordringer på mange plan. Også er jeg opptatt av kvalitetsmat, det kan sikkert være litt plagsomt når man har lyst på noe fra en pose.
Ru sa for siden:
Jeg er utrolig lat, og jeg hadde ikke giddet å bo med meg. :niks:
Dronningen sa for siden:
Jeg og mannen er svært ulike som personer, men har veldig like interesser. Heldigvis. Vi liker å gjøre de samme tingene, er enige om "hvor vi går" i livet, og har ganske like holdninger. Ganske introverte begge to.
MEN jeg er veldig følsom, mer "hva om"-bekymret, og ofte plages ofte av dårlig samvittighet eller at jeg ikke føler meg bra nok. Typisk kveld/natt-tankevirksomhet. Jo mer sliten jeg er, jo svartere blir det. Da får jeg lyst til å være oppe til jeg stuper av trøtthet. Slippe unna tankene. Mannen kan ta lettere på sånne ting, og funderer ikke så mye. Det kan være vanskelig for han å forstå hvordan folk kan føle rundt ting, som han kun vurderer ut fra fornuft. For han er det meste knyttet til rasjonalitet. Han kan derimot være unødvendig bekymret for ting jeg antar går bra (økonomi f.eks), og skal greie ut om alt som kan gå galt bestandig, noe som kan provosere meg noe voldsomt. Jeg kan være redd for at noen skal kidnappe ungene mine ja, men jeg er liksom ikke redd for å kjøpe og selge bolig. Så der kan det bli noen sammenstøt, der jeg tror mannen finner meg provoserende lite bekymret. Han er ellers kortsint, mens hos meg ligger det lengre og gnager, så der kan vi oppveie hverandre.
Mannen er veldig ordentlig, pertentlig, ryddig og nøye. Jeg er ikke så nøye med alt, men vet derimot alt som skal/må gjøres ;) . Mannen er økonomisk og vil gjerne spare. Jeg vil bruke penger og leve nå.
Jeg bryr meg lite om å lage mat, bortsett fra hjemmelaget pizza en sjelden gang. Det er ikke noe jeg vil bruke verken tid eller energi på. Jeg kutter nesten ikke opp salat en gang, fordi det er kjedelig.
Hva er bra med meg? Jeg pleier ofte å tenke på om jeg kan se noe selv. Spør jeg mannen, så svarer han at jeg er en god mor. Det er det eneste han kommer på. Takk for det. :himle: Men jeg er kanskje ikke så verst der. Står litt på for dem. Jeg husker mye, organiserer mye og ordner slik at mannen slipper. Det faller ham lett å stole på meg. Jeg går inn i ting helt og fullt. Er engasjert. At jeg bekymrer meg for ting kommer sjelden fram i hverdagen.
Men er vel en typisk one-mans-dog. Ikke så veldig omgjengelig person. Jeg bruker særdeles lite tid på venneforbindelser, fordi det ikke er så viktig for meg, og vi ikke har så mye tid eller energi til sånt. Vi har et vennepar vi ser kansje 1 gang i mnd.
kokosbolle sa for siden:
Sånn midt på treet vil jeg si. Ingen av oss er neatfreaks, så det gjør ingenting om ting flyter litt. Vi deler på matlaging og rydder likt. Jeg vasker stort sett alle klær og sengetøy og gjør det egentlig med glede. Mannen hjelper til å henge opp og brette klær. Tror mannen synes det er kjekt. Jeg er stort sett blid og fornøyd og vi ler mye sammen. Jeg tar med glede min halvpart av barnestell, bading og legging.
Det som kanskje gjør meg litt irriterende er at jeg hater å måtte mase, og ting skulle helst ha vært gjort i går. Mannen er litt treg av seg og blir irritert når jeg står og tripper for å få noe gjort. Også sitter jeg vel kanskje litt mye med macen på fanget om kvelden, blir litt passiv av og til. Vi har gjort avtaler om det tidligere at vi skal sitte mindre på pc og være mer sammen, men vi må vel påminnes om det av og til.
siljemoren sa for siden:
Jeg er vedlig blid og positiv, men når det smeller og jeg blir sinna eller sur så bør de rundt meg løpe langt vekk. Det skjer heldigvis ikke så ofte, jeg har ikke noe pms. Men jeg tåler ikke hormoner i p-piller, da blir jeg et monster. Så dere kan tro jeg var festelig her for noe mnd tilbake, sluttet på p-pillen etter en mnd. Og kommer nok aldri til å prøve det igjen. Sambo sier selv jeg er en enkel person og bo sammen med. Han har fått positive komentarer fra kompiser, om at jeg altid virker så hyggelig og blid.
Jeg er hater rot og blir i dårlig humør av at det er rotete her hjemme. Jeg rydder og vasker mye og ofte. Sambo har egentlig mye den samme standeren som meg, men han har litt vanskliger og komme i gang. Så jeg kan bli sur og glefsete når det er rotete rundt meg.
Lorien sa for siden:
Jeg er en kontrollfreak og et petimeter som ikke kan lage mat. :knegg: Ellers er jeg grei, tror jeg. Litt lat og fjern innimellom, og kan glefse når jeg er sliten.
Fibi sa for siden:
Et helvete vil jeg tro. Spesielt ved PMS og i eksamensstresset. :knegg:
Men jeg er sinnsykt god i senga, så det veier liksom litt opp for det.
Bokormen sa for siden:
Pluss: Lite kontrollfreak, overstyrer ikke mannen, "eier" ikke hverken barn eller hjem alene.
Minus: Rotekopp, lite effektiv i hus og hage, introvert, glemsk. :sparke:
Minerva sa for siden:
Det som jeg vet er frustrenrende med meg er av jeg av og til kan være litt utydelig i kommunikasjonen. Bare litt. Av og til lissom. :himle.
Han i sms: "Kommer hjem så fort jeg kan"
og jeg svarer med "Ikke stress. Jeg har hentet, de krangler og bråker. Jeg har tatt to paracet for hodet..."
Han. "Supert. Hjemme før 19. "
Da blir jeg :sur: og tenker: skjønte han ikke at det betydde at han skulle kaste alt han hadde i hendene og komme NÅ!!? #¤%! :dramaqueen:
Jeg jobber med å SI det jeg EGENTLIG mener til både hans og min fortjeneste. :knegg:
Nessie sa for siden:
Jeg tror egentlig jeg er ganske fin å leve med. Faktisk. :kry:
Eneste problemet med meg er vel den kroniske sykdommen min som følger meg litt, og medfører en del smerter. Men jeg tror at med tanke på hvordan det kunne vært så merker ikke min mann så alt for mye til det. Kanskje er jeg litt for flink til at han ikke skal belastes innimellom. :sparke:
Jeg er flink til å lage mat, bake, være sosial og positiv. Jeg er ganske ryddig og veldig organisert. Jeg er litt dårlig på å gå ut med søpla og måke snø, men det tror jeg han kan leve med. :knegg:
Che sa for siden:
Jeg skramler lite med grytene, hinter veldig lite og er ganske lett å lese - for jeg sier det som det er. Det må være veldig praktisk, tenker jeg. Dessuten mener jeg at sex er den beste medisin for hodepine :knegg:
Susse sa for siden:
Mannen min og jeg er egentlig fra ulike planeter, men etter 17 år har vi lært oss å fungere bra sammen.
Jeg er snill og blid for det meste, men har kort lunte og kan nok mase mer enn hva godt er til tider. Det er mye latter og syk humor hos oss, det gjør underverker av og til.
Jeg liker å få ting gjort, han liker å prate om å få ting gjort.....
Maverick sa for siden:
Jeg er usedvanlig enkel, så lenge man holder ut å ikke få hel og full oppmerksomhet fra meg, at jeg til tider jobber døgnet rundt, at jeg ikke kan lage mat og at jeg ikke vasker klær med kjærlig omtanke.
Men, jeg har høy toleranseterskel for andres irriterende vaner, høy musikk, sære arbeidstider og latskap.
-ea- sa for siden:
Jeg tror jeg er helt ok å ha i hus. Godtar digre tv'er og svære høyttalere, og står for innkjøp av alt datautstyr. :humre:
tink sa for siden:
Signerer denne i kveld.
Har ryddet et barnerom mens mannen er på trening, men har visst "glemt" å rydde av bordet etter middagen.
Pepper Lemon sa for siden:
Jeg er ganske grei å ha i hus i form av at jeg er rolig og sindig. Det følger lite krangling med meg. Jeg er rimelig ryddig, og det er oftest jeg som står bak god mat og vin-kvelder.
Det som er mer tråkig med meg er kanskje at jeg kan være litt opptatt med mine greier, og mye fraværende både fysisk og mentalt. Det hender han synes jeg sluntrer unna en del av leggingen av barnet vårt, og så er han lei av å ta morgenvakten i helgene. Til gjengjeld er jeg svært oppofrende når barnet er sykt, og det setter han pris på.
Imma sa for siden:
Jeg er helt inneforstått med at jeg ikke er den letteste å bo sammen med. Jeg gidder IKKE være vaske-og ryddehjelp for resten av gjengen og det gjør meg både hissig og masete ifølge mann og barn. Likevel tror jeg de liker å ha med her.
Anne C sa for siden:
Egentlig ganske enkel tror jeg. Og litt vanskelig samtidig. Jeg er desverre veldig lite huslig.
Harriet Vane sa for siden:
Jeg er kjempekoselig å bo sammen med. Mannen hadde bodd med meg ganske lenge før vi ble kjærester, så han visste godt hvor trivelig jeg er. :knegg: Jeg er rettferdig, raus , flink til å lage mat og gjøre det hyggelig rundt meg. Jeg er lett i humøret, selv om jeg kan bli sint av og til, men jeg er ikke furten eller gretten. Det er definitivt jeg som er den mest kantete, men det er fordi han er så innmari snill, rolig og med godt og med et velsignet greit humør. Vi ler veldig mye og bekymrer oss ikke så mye. Jeg kan være litt fjern innimellom og i mine egne tanker og så glemmer jeg av og til å orientere om ting jeg har planlagt, besøk og turer ut og sånn. Det er ikke vondt ment.
Appelsin sa for siden:
Det som er teit med meg, er at jeg må ha noen alene-hjemme-kvelder iblant, ellers klikker det for meg. Og nei, det hjelper ikke at jeg går noe sted, for jeg vil være hjemme hos meg selv når jeg er alene.
Så noen ganger føler mannen at han bare må gå på kino eller ta en jobbekveld, for å tilfredsstille sin usosiale kone.
Ellers vet jeg at mannen synes jeg er teit fordi jeg er "perfekt" - jeg knuser aldri noe, jeg rydder alltid, glemmer ingenting og får aldri saus på klærne liksom. Grunnen til at det er teit, er selvfølgelig at kontrasten mellom oss blir veldig tydelig.
Det som er bra med meg,
er at jeg er veldig stabil i humøret, stabilt fint humør. Jeg er ellers et fredelig vesen som gjør lite ut av meg,
men jeg kan være festlig iblant. Og så er jeg fleksibel sånn.. samlivsmessig sett, tolk det som du vil :p
lalill sa for siden:
Stort sett er eg nok behagelig å bu med, ting går vanligvis greitt. Det som skaper gnisningar er at sambo gjerne vil utsetja alt på ubestemt tid, medan eg helst vil ha ting gjort det sekundet tanken slo meg. Ein mellomting hadde heilt klart vore det beste.
rajraj sa for siden:
Jeg er til tider helt storveis å bo sammen med. Eller, som jeg sa til mannen da han kom hjem fra jobben i dag: "Jeg er helt perfekt." :rørt: Da hadde jeg ryddet og vasket (litt), lagd tomatsuppe fra bunnen, blåbærsyltetøy fra bunnen og grove pannekaker. Alt fiks ferdig, og med rene og blide barn. Jeg hadde til og med på meg skjørt og sminke og var nesten nydusjet. Det var et eksempel på en god dag, nå mens jeg er i permisjon.
De dagene jeg er vanskelig å bo med er når jeg er nedfor og griner for alt og ingenting. Da består brasene av å trøste meg, som er utrøstelig. Tror det er ganske krevende, pluss at det farger stemningen i stor grad. Sint er jeg så og si aldri. Og er jeg det, er jeg alltid villig og klar for å snakke om det og løse det så fort som mulig.
Stort sett har mannen, barna og jeg det morsomt og lett sammen. Både når vi gjør ting eller når vi bare sitter og sløver (og spiser godis! :what: ).
Polyanna sa for siden:
Spennende. :nemlig:
Maverick sa for siden:
Øh. Jeg burde kanskje nevnt noe om at jeg kan være pinlig amper, og at jeg må beherske meg for ikke å fortsette å være sur etter at drømmemannen har oppført seg som en sopp i drømmene mine. :sparke:
Det kan muligens hende at jeg er helt håpløs å henge med. :gruble:
Tangina sa for siden:
Jeg er nok ikke verdens letteste. Jeg er hissig som fy, rotete og bedagelig anlagt. Men jeg har godt humør og er ganske laid back - selv om jeg tror jeg gjorde meg bedre på det viset før jeg fikk barn.
Bluen sa for siden:
Jeg sliter ofte med å skjønne hva noen kan se i meg. :knegg: Jeg er veldig rotete, samtidig som jeg ergrer meg over andres rot og unnfallenhet. Videre kan jeg være fæl til å småhakke, men jeg stiller ikke store og urealistiske krav til tilværelsen og makkeren. På plussiden er jeg flittig til å vaske klær, og til å diske opp med uventede desserter og små hverdagsoverraskelser. Litt humørsyk og irritabel kan jeg nok være, men jeg prøver (i alle fall stort sett) å unnlate å trekke andre med meg i fallet. Og så er jeg nøysom og litt gjerrig, det kan vel slå begge veier.
Under krangling tror og håper jeg at jeg er ganske flink til å fokusere på fakta fremfor personlighetstrekk - det irriterer meg at du gjør slik og slik, og ikke at du er sånn og sånn. Ja, og så er jeg litt morsom (skjønt det kan forekomme at det går på andres bekostning :flau: ).
Esme sa for siden:
Jeg kan ikke si noe generelt om hvordan jeg er å bo sammen med, men mannen min synes at jeg er grei og rasjonell. Vi har det mye morsomt sammen og ler mye og er flinke til å ta vare på hverandre og er rause med hverandre. Min jobb er å skjemme han bort, hans jobb å skjemme bort meg og det får vi til.
Den tingen som mannen min irriterer seg mest over tror jeg er at jeg er sinnsykt utålmodig og fikser ting med en gang f.eks om vi spiser middag og diskuterer om vi burde ha opprettet en konto til i nettbanken eller sjekket noe annet så kan jeg reise meg fra middagsbordet og gjøre det med en gang. Eller at vi står på badet før frokost og snakker om noe vi burde gjøre da er jeg sånn "kom igjen, vi gjør det med en gang" mens han vil ha frokost først.
Og så er jeg blid om morgenen, det synes han er slitsomt,
Bluen sa for siden:
Æh, jeg glemte kontrollfriktendenser og innadvendt.
Avatar sa for siden:
Jeg er stort sett ok å leve med tror jeg, men ikke når jeg er sliten. :niks:
Og så er jeg veldig lik Esme, utålmodig, og kan også reise meg midt under middagen om vi/jeg får en fix ide. Er så utålmodig at dersom mannen skal skru opp noe, og har den forbanna elektriske skru-dingsen på lading, så har jeg skrudd sammen/opp det som skulle skrus lenge før lampa blir grønn. Mannen er bedagelig når det gjelder sånt, jeg skulle helst ha gjort ting i går og gjør alt for hånd. Utrolig hvordan krefter man kan få av stahet!
Jeg gir meg heller aldri, når det gjelder leting etter noe, ordning av noe, etc ...
Minty sa for siden:
Jeg er temperamentsfull og det er ikke lange veien fra glad til sint, sur eller trist; heldigvis går det fort over. Jeg er kjapt ute med å se når jeg er urimelig. Dessuten verken bitcher eller gnåler jeg, og jeg tåler fint å være alene en kveld her og der uten å kontrollringe 100 ganger på 4 timer. Jeg forventer ikke at mannen min kan lese tanker. Jeg gjør nok litt mer husarbeid enn han men det er helt ok.
Lykken sa for siden:
Jeg er nok ikke alltid enkel. Jeg har hormonsvingninger (trur eg) og kan være fryktelig irritabel i perioder, også en hang til nedstemthet. Har gått på reseptbelagte hudpiller-og krem i noen år, noe legene mente skyldes hormonubalanse. Burde kanskje ha sjekket dette videre hos fastlegen, hvis det er noe å gjøre med, det er jo slitsomt for en partner å leve med en som er "ustabil" til tider. Er utålmodig og har ofte "rydding på hjernen" som gir utslag i anfall der alt helst skulle vært ordnet på 5 minutter. Jeg har mye temperament, men kan gjerne være blid og sprudlende dagen lang. Jeg tror også jeg trenger en del bekreftelse, noe jeg ikke sier, men bare går å "føler på" i perioder.
Mississippi sa for siden:
Mitt + : Prøver ikke forandre noen
Mitt - : Skulle ønske alle var som meg ...
:vetikke:
Finni sa for siden:
Mener selv at jeg er helt topp å bo sammen med :D
Mannen er enig, med unntak av noen dager hver måned, da han og ungene lister seg rundt PMS-trollet :knegg:
Moonlight sa for siden:
I periodet helt fantastisk.. og i perioder en plage av en annen verden :vetikke:
Kommer ann på humøret det :nikker:
Chablis sa for siden:
Er stort set grei å leve med tror jeg.
Det synes hvertfall mannen, det eneste jeg ikke er flink til er å lage mat. Det gjør mannen så da er det ikke noe problem.
jane sa for siden:
En fryd.
Ru sa for siden:
For å utdype litt mer:
Jeg er utrolig god til å finne ting som gutta har rotet bort. Det kommer stadig med, og Knotten er flink til å gi meg komplimenter på akkurat det. :knegg:
Jeg er ingen god hverdagskokk, men lager gjerne mat til fest og morro.
Jeg husker bedre enn mannen, og minner han derfor på alskens. Akkurat det synes han nok er slitsomt til tider, men men. Vi rakk å få ut bosspannet i går, etter vel mye mas fra min side. Men han pleier å glemme det, tross påminnelser ...
Jeg er også av det utålmodige slaget, og orker ikke å vente på at mannen i mitt liv "skal bare". Da ender det som regel opp med tre timer på sofaen, fordi jeg fjernet den helsikes eføy-en selv og sånn.
Harriet Vane sa for siden:
Haha, sånn er det hos oss også. Bestekompisen til mannen er også utrolig opptatt av å få ting unna og ganske impulsstyrt, så mannen blir helt fortvilet av å være omgitt av sånne nå, med en gang, kom igjen, da!- folk. Særlig fordi familien hans og spesielt faren består av sånne forbaskede tregoster som bruker hundre år på å tenke, planlegge, vurdere og vegre seg og han trodde han var veldig kjapp og lett. :knegg:Men han er utrolig flink til å få ting unna, selv om jeg synes han kan være litt på den bedagelige siden innimellom. Ikke i prksis, egentlig, men at han heller ønsker å slappe av enn å gjøre ting hele tiden. Jeg vil gjøre ting hele tiden, busy, busy, busy...Aldri fornøyd...Men jeg er så blid og så lite lunete og "hormonell" (eller hva det nå kalles når man trenger en unnskyldning for å bitche) at det går bra.
Nera sa for siden:
Tja, jeg er kontrollfrik, og har en tendens til å se det negative i ting (svartmale?), samtidig som jeg er en smule introvert, og ikke alt for glad i å dele bekymringene mine. Men jeg er stabil i humøret, lite kranglete (konfliktsky?), kanskje av og til litt morsom, og interessant å diskutere med. Jeg er i hvertfall huslig (igjen, men jeg har en tendens til å ville bestemme hvor skapet skal stå), liker å lage mat og finner faktisk en pervers glede i rydding og rengjøring.
(Egentlig tror jeg at jeg er heldigere som har funnet mannen, enn motsatt. :snill: Han er en stabil og positiv person som tar tak i problemer når de oppstår i stedet for å bekymre seg for dem i forveien, og så holder han ut med nykkene mine når det gjelder rydding og vasking. Men jeg synes han roter for mye, og ikke legger ting på plass etter bruk.)
Så summen er sikkert bra. :D
Ole Brumm sa for siden:
Tror jeg er helt grei å leve med, men kan nok sikkert mase litt mye (prøver å skjerpe meg her, men når ingen ting skjer, så må man jo mase litt, må man ikke). Jeg er ganske nevenyttig så det er ofte meg som pusser opp innvendig i huset, mens mannen driver ute (jeg kan ikke fordra å holde på i hagen, med unntak av grønnsakser, frukter og bær). Jeg er ellers ganske flink til å ordne middag, vaske kle og andre huslige sysler, så jeg tror egentlig mannen er ganske fornøyd med meg.
Olvina sa for siden:
I følge mannen er eg lett å bu saman med, med mogeleg unntak for sånn omtrent 2 dagar i mnd. Eg hatar å ha det rotete, så 28 dagar i mnd ryddar eg medan eg syng for meg sjølv, medan dei siste 2 dagane freser og frådar eg over rot og skrot og mann og barn som ikkje legg ting på plass etter seg. :sparke:
Ellers er mannen og eg oftast rørande einige om det meste. For einige i følge eldste, som gjerne ser at den eine kan svare ja til noko som den andre har sagt nei til. Det har vel knapt skjedd endå, til stor frustrasjon. ("Ååååh! Alltid må de vere så einige!!!" dør smell igjen med eit brak)
Tallulah sa for siden:
På minussiden er jeg ganske rotete, dramadronningete og har kraftig PMS, i tillegg til at jeg lar litt vel mye foregå oppi hodet mitt før det kommer ut. På plussiden så er jeg morsom, hensynsfull, snill, lager relativt god mat, er jevnt blid utenom PMS-perioden.
Jeg tror jeg er relativt grei å bo med, men jeg må jo passe sammen med de jeg bor med da.
Myrull sa for siden:
Det er nok ikke jeg den beste til å svare på. Ingen har flyttet ut så langt, i det minste.
Slettet bruker sa for siden:
Jeg er fin å bo med jeg. Drømmeprinsen er kjempeheldig som bor med meg. Bare harmoni og fred og lykke med hele kvinnfolket, ispedd rent og ryddig hjem, god stemning og mat laget fra bunnen.
Ifølge min kjære.
Ifølge meg er jeg innesluttet eller kjempeutadvendt, petimeter til tusen på tusen ting eller mer, kravstor til både meg selv og partner, hønemor, løvemor, morsom og kjip og ikke det aller minste flink til å lage mat lenger. Men jeg kunne det før.
Blondie sa for siden:
Drømmeprinsen har fasit, smilet. :dulte:
De siste årene har ikke jeg vært noen fest, for å si det mildt. Mannen har måttet tåle mye og jeg synes han er tøff som fortsatt henger på. (dessuten gir han uttrykk for å like det!)
I mer normalsituasjoner er jeg rå på humor, stiller opp for mine nærmeste og har intens glede av å tilbringe tid med dem. Jeg lager mat, jeg vasker klær og sørger for at rotet ikke tar overhånd.
Jinx sa for siden:
Jeg tror han irriterer seg på at jeg er dårlig på å gå ut med søpla, rydder sjelden opp etter middagen, kan plutselig bli bråsint uten grunn,liker å planlegge det meste...Også er han mer økonomisk enn meg.
Men jeg tror han setter pris på at jeg har full kontroll på unga og henter/bringer de hver dag, ordner alt med klær osv til dem, lager det aller meste av mat,vasker alt av klær og gir han friheten til å trene og gjøre som han vil når han vil.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.