... man er alene med to barn, hvorav toåringen hyler og nekter å sove, og syvåringen har vært ute siden fire uten å gi fra seg et eneste livstegn? :(
Begynner å bli bekymret nå, jeg. Det hender hun er ute lenger enn hun skal, men ikke så lenge som nå. Hører sirener som uler utenfor, og tenker med en gang det verste. Har pappa på standby ti minutter unna, og han er klar for leteaksjon når jeg føler det er nødvendig.
Hun skulle opp til en venninne oppi gata her, men var ikke der da jeg ringte. Hun hadde visst ikke vært hjemme da Malin ringte på, så da har Malin gått til en annen venninne uten å si i fra.
Jaja, nå er hun i hvertfall hjemme, men hun kan se laaangt etter å gå ut i morgen. :nemlig:
Hvis det er vanlig så hadde jeg nesten vurdert mobiltelefon i beltet hennes. Men da skulle det vært veldig veldig vanlig. Jeg er egentlig imot at de skal ha det når de er så små.
Jeg er nok verre hønemor enn alle dere andre tilsammen, jeg hadde nok vært ute og lett etter henne minst 1 time tidligere. (Min snart 11-åring har leggetid ca 20.30...)
Hvis dere har snakket om dette med å gi beskjed mange ganger før uten effekt så syns jeg faktisk ikke hun er stor nok til å ha den friheten hun har jeg altså. Men så innser jeg at jeg kanskje har i overkant stort kontrollbehov, og at andre er litt mer laidback enn jeg er.
Jeg synes at en syvåring kan være ute sammen med venner uten at jeg skal henge over skulderen hennes. Hun er både selvstendig og oppegående, og kan prate for seg, og kan både adresse og telefonnummeret mitt på rams. Det som hadde hendt i dag var at de hadde det så gøy at hun bare ikke kunne gå hjem, vistnok. :knegg: Hun har fått beskjed om at hun ikke får lov til å gå ut i morgen, så får vi håpe at det merkes slik at hun husker å gi beskjed neste gang.
Kanskje hvis hun hadde fått på seg et armbåndsur, og dere hadde gjort avtale på at hun skulle komme hjem til et fast klokkeslett. Hvis ikke hun var hjemme innen 10 min etter det, så får det konsekvenser. (trekk i lommepenger, nintendospilltid el.l). Kanskje hun etterhvert klarer å komme seg hjem i tide?
Ikke lett alder det der, de er store samtidig som de er veldig små, egentlig.
Godt hun kom hjem uten at du ble absolutt heeeelt nervevrak!
(hadde selv noen leterunder i nabolaget ifjor etter 7-åringen, og det var med hjertet i halsen.....ekkelt)
Hun har klokke, men den lå igjen på benken i dag pga problemer med reima, men siden hun var inne hos en venninne hadde hun kontroll på klokken. Hun visste at klokken var litt over åtte da hun kom hjem, og at det var veldig sent. Hun vet at hun skal komme hjem klokken syv, og pleier som regel å komme hjem da. Som oftest kommer hun litt før faktisk, og noen ganger rekker klokka å bli kvart over. Det har ikke hent før at hun har vært så sen som i dag, og det får helt klart konsekvenser.
Storebror ringer alltid og sjekker om kompisene er hjemme før han drar av gårde, så slipper han bomtur. Kan det være en idè? Da unngår man også at hun vandrer videre på leting etter neste venninne, for å sjekke om hun er hjemme.
Når min sose 7-åring sier at hun går til ei bestemt venninne så legger jeg bestandig til at om hun ikke er hjemme så går du evnt. ikke til andre enn xxx (annen venninne), eller så må du hjem å si fra.
Her er åtte standard for når Storesøster (8, snart 9) må komme inn (gjerne da jeg sender en SMS til aktuelle mammaer hvis jeg ikke ser henne i nabolaget). Hvis de har det veldig gøy ute, eller hun spiser kvelds eller noe hos andre, kan hun komme senere. Hun legger seg vanligvis rundt ni. Dette gjelder venninner i gata som er fra 2-4 klasse også, så dette med inn-tid og leggetid varierer tydeligvis. Vi har imidlertid klare geografiske grenser på hvor hun kan dra.
Litt rart at foreldrene til venninna ikke reagerte og sa ifra at hun var hos dere. Nå har ikke jeg så store barn, men hvis et barn var hos meg såpass sent så tror jeg at jeg ville ha spurt barnet om når det skulle være hjemme, evt. ringt foreldrene og spurt.
Ja, det stusset jeg også på. Jeg vet at ungene rundt her må hjem i 19-tiden så kl 19 sier jeg alltid fra at nå må de hjem. Da skal jo uansett eldste gjøres klar for kvelds og legging og sånt selv. :skeptisk:
:sjokk: Min 6,5-åring får være ute så mye hun vil alene, det er stor forskjell på barn. Hun er uhyre moden på det området og sier alltid fra hvor hun går og kommer alltid hjem til rett tid. Jeg trodde jeg var hønemor, men jeg hadde hevet alt jeg hadde av øyenbryn om foreldrene til venninnene til eldste kom og leverte og hentet ungen når de bodde rett borti gata. Men det spørs hvor man bor da, vi bor jo landlig. Hun går til og med alene til skolen hver morgen, det begynte hun med (etter eget ønske) 3 dager etter skolestart.
Det gjør vi også. Stort sett alle de andre 2.klassingene her har det på samme måte. Men nå bor vi slik til at det er traffikerte veier mellom eldstemann og kameratene - det er godt mulig vi hadde hatt andre rutiner om vi alle hadde bodd på et litt skjermet boligfelt, f.eks.
Der vi bodde før kunne jeg ikke la eldste være ute alene, vi bodde rett ved en sykt traffikert vei og det var lite unger i nabolaget. NÅ kunne jeg nok sendt henne alene til ei venninne 200 meter unna (der vi bodde før altså), men jeg hadde ikke likt det pga. den veien. Her er det lite trafikk og svært barnevennlig så det spiller jo inn. Jeg er veldig glad jeg KAN gi henne så mye frihet her, det tror jeg er særdeles bra for henne.
Min er også moden og fornuftig, men det er mye biler her, mange kryss, lite fotgjengerfelt osv. Skal hun rett borti gata går jeg sammen med henne og avtaler tid for henting. Jeg er kanskje hysterisk eller overforsiktig, men jeg tar ingen sjanser når det gjelder vimsete sjuåring og trafikk. Hun liker også ordningen vår, og insisterer fremdeles på at jeg følger helt inn i klasserommet osv.
Min sjuåring er også ute i timer av gangen uten at jeg følger henne. Jeg vet alltid hvilken venninne hun er hos og det er ikke mye trafikk her. Hun går til og fra skolen alene også. Heldigvis er hun ansvarsfull og nøyaktig, så foreløpig har det ikke vært noen episoder der jeg har blitt redd, men jeg er inneforstått med at jeg når som helst kan bli stående som HI og lure på hvor hun blir av. Samtidig er det viktig for meg å slippe henne. Jeg setter selvstendighet svært høyt og prøver å ikke undervurdere henne. Dessuten syns jeg det er greit å bruke de nærmeste venninnene som pekepinn på hva som er greit de gangene jeg er usikker.
Jeg også, enda det er landlig og så trygt det kan bli her. En av oss voksne eller et storesøsken følger når sjuåringen skal noe sted. : skikkelighønemor:
Nei om det ikke er så barnevennlig som her så skjønner jeg det altså, som sagt så var det helt annerledes der vi bodde før, her er det rene lekeland. Da eldste her hadde gått på skolen i 3 dager, var det plutselig flaut å bli fulgt av mamma. :knegg: Jeg ville jo følge henne, jeg synes det er koselig, men hun nektet. Ingen andre ble fulgt, nemlig (og det stemmer, av de som går til skolen) og da kunne hun ikke være den eneste, mente hun. Men nå ligger skolen 200 meter nedi gata, med undergrunn og veldig trygg skolevei så det går heldigvis bra. Der vi bodde før hadde jeg måttet følge henne til skolen til hun var 12 år omtrent. :dåne:
Jeg synes det er latskap at ungene skal ringe først før de drar på besøk. Kan de ikke bare få seg en bomtur i ny og ne da? Har ikke tall på hvor mange jeg hadde i min barndom og det tok jeg neppe skade av.
Jeg synes det er helt greit at min 7 åring vandrer til neste venn eller dar på lekeplassen/ skolen, men hun kan klokka og er alltid hjemme til 7.
Hva med å avtale med foreldrene til de venninne som hun typisk besøker at de kan sende sms når hun kommer så vet du i det minste hvor hun er om det blir bom tur med en annen.
Det synes jeg også. Det er litt styrete. Jeg synes det er sånn det skal være mellom nabounger - man tar på seg klær, går ut og ser om noen er hjemme. Hvis de ikke er hjemme, eller det ikke passer så går man heller hjem igjen.
Min 6-åring har gått fritt fram og tilbake til venninnene sine i nabolaget et helt år. Men vi skal vite hvor hun er. Og midt i uka skal hun komme hjem klokka 7. Helgene som kommer nå som er lyse kan jeg godt se for meg at vi kan strekke til 8 hvis de har det gøy.
Sjuåringen her går også nokså fritt nå. Det hender at hun treffer skolevenner for eksempel på skoleområdet på ettermiddagen, i vinter har de tatt med seg akebrett og kost seg verre. Jeg synes det er veldig positivt at de er ute og leker, de har blitt så veslevoksne nå at jeg gjerne støttet oppunder "barnslig" lek.
Er det forresten en pågående konkurranse her inne om å legge barna tidligst mulig?
Jeg ser at jeg kanskje er litt lite bekymret. Men hva er dere så redd for? Hvis dere skal hindre at det skjer noe må dere jo være med dem hele tiden. Ikke bare se etter av og til.
Godt at hun kom helskinnet hjem :)
Been there...
Storebror har hatt noen episoder tidligere hvor han ikke klarte å passe klokka, og at han sa han skulle til en kompis, men gikk til en annen osv.
Det ble jo ikke godtatt, og da er det utenekt. Når jeg ikke kan stole på han, kan han heller ikke få gå ut.
Han får klar beskjed, om at hvis han går til en navngitt kompis og denne ikke er hjemme, så kommer han a l l t i d hjem for å si at han går til andre evt.
Han har skjønte det nå, og er heldigvis veldig pliktoppfyllende, slik at det er sjelden vi har slike episoder.
Er egentlig enig i det, iben. Vi praktiserte det slik i vinter pga mere klær og sånt som skulle på. Jeg er jo også oppvokst uten telefon, så jeg gikk fra dør til dør noen ganger, hehe.
Tenkte det også som forslag til HI for å vite hvor barnet er.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.