Jeg sitter her og humrer for meg selv. Herregud så artig! Hun ene fra Minnesota (Kari) virker nærmest religiøst opptatt av alt Norsk, og eeelsker rømmegrøt. Når hun badet i vannet ved preikestolen sa hun at det føltes som en dåp. Alle cellene i kroppen klemte seg sammen, og når de åpnet seg igjen var hun norsk. :knegg:
Jeg syns de var fantastisk søte! Amerikanere et veldig flinke til å holde humøret oppe og jeg tror ikke vi kan avskrive all uviljen til å snakke med dem på kameraene altså, nordmenn har virkelig skrekken for å snakke med fremmede.
Hva svarer du når noen sier "Unnskyld" etter å ha kommet borti deg på t-banen?
"Ingenting" Man snakker jo ikke med fremmede.
:knegg:
Synes dette var et artig program, det er jo nesten synd de blir sendt hjem en etter en, de burde fått møte slekta alle mann.
Dette var morsomt. Jeg måtte tvinge mannen min bort fra dataen for å se. Søte amerikanere og artige utfordringer. Hun Kari var en snodig skrue. :knegg:
Jeg ser aldri sånne programmer, hater alt av reality. Men dette MÅTTE jeg se, så jeg satte det på opptak. Mannen min har samme mening om det meste av reality som meg, og jeg måtte lokke ham med god kveldsmat for at han skulle se det med meg, jammen satt vi ikke og lo så vi SKREIK begge to. Herregud for et fantastisk morsomt program, hahaha. :rofl: Dette er noe av det beste de har sendt, jeg må få det med meg hver torsdag fremover altså! Mannen lo så han hikstet, når HAN elsket dette MÅ det være bra altså. :knegg:
Jeg får mer og mer lyst til å dra til USA. Har aldri vært der. Mannen har masse slekt i Seattle som vi kan bo gratis hos, vi har bare aldri kommet så langt (eller, han har vært der, men bare én gang, i 1999).
Åååh! Jeg må få med meg reprisen. Jeg har bodd i Minnesota, i en liten by som kaller seg Little Norway. Der har de rosemalte hus og benker, vikingstatue og de har Kviteseid Lutheran Church. De feirer 17.mai (dato for 17. mai fastsettes dog av byrådet :fnis: ) og de elsker lefse og lutefisk. Og alle heter Moen, Moe, Dalen, Kleven, Aune, Nordaune, osv.
Jeg ble invitert hjem til et eldre ektepar. De var begge norskættede. De hadde aldri vært i Norge, men kjøkkenet deres så ut som et norsk kjøkken på 30-tallet eller noe. De hadde importert alt. Dessuten hadde de fått shippet over et ekte stabbur. Inne i stabburet var det en utstillingsdukke med bunad på og x antall bilder av kongefamilien. De abonnerte også på Norsk Ukeblad, uten å kunne et ord norsk selv. Til graduation fikk jeg masse penger av dem, selv om jeg bare hadde møtt dem én gang. Det var nesten litt creepy.
Helt enig! Jeg blir virkelig imponert over hvor positive og åpne de er.
Han ene som satt og applauderte og sa "I'm so proud of her!" om hun jåleberta som tisset i skogen for første gang. :hehehe: Ikke en negativ eller kritisk kommentar å spore.
Det med positiviteten kunne vi godt impotert en dose av til Norge, jeg ble glade av å se på dem. Lurer på hva som skjer neste gang, de klipper så dramatisk, så ut som det var endel tårer. :gruble:
Divine: hva er spritz? Hehe, da mannen min var i Seattle og besøkte slekten sin (de er født i USA, men norskættede) var alle suuuperinteressert i Norge og drømte om å reise hit osv. Det virker som om amerikanere er veldig glade i nordmenn. :fnise:
Nei, jeg klarte heller ikke helt å skjønne hva slags kaker dette er. Det sto et annet sted at de kalles "sprut" på norsk, men det sa meg heller ingenting.
Jeg syns oppskriften ser ut som en variant av brune pinner. Det kan jo også være en avansert versjon av riflakjeks. En eller annen smørdeig er det i alle fall.
Ellers var programmet virkelig festlig. Deltakerne var kjempesøte og så amerikanskpositive som man får dem. :knegg:
Det kan jo være sprutbakels de mener, men jeg tipper det heller er de tyske julekakene som heter spritzgebäck. Det er vel ikke helt uvanlig at man blander tradisjoner fra de forskjellige "gamlelandene". Presten trodde jo at smörgåsbord var noe man hadde i Norge.
Gaia, du har helt rett. De blander! Her er de tyske du snakker om, og det er sånne buttercookies og de heter jo spritz, samt på google leste jeg at de lages til jul i Tyskland. Noen burde jo gjøre disse 17.mai-erne oppmerksomme på at disse kakene er tyske, ikke norske. :knegg:
Jeg tror ikke det har så mye å si for dem. Det er omtrent som om vi skulle holde orden på om noe var fra West Virginia eller Louisiana. I tillegg kan det godt hende disse har blitt bakt i Norge tidligere også. Jeg har arvet noen oppskriftshefter fra farmor, og det aller meste i de bakes ikke lenger. Og når sant skal sies, så gjør ikke det så mye, for de kakene er ikke så gode heller.
Nei sant nok, jeg bryr meg jo ikke noe voldsomt heller. Det er bare litt artig at de serverer "norske tradisjonskaker" nordmenn selv knapt har hørt om. :knegg:
Litt utenom, men er det noen som vet hvorfor norskamrikanere har en forkjærlighet for utrykket "uff da"?
De har det som navn på butikker og varer, som om det er et tegn på "ekte norsk". Prøvde å spørre i en "uff da" butikk i Minnssota, men de viste ikke, utenom at det var veldig norsk :)
TVNorge, torsdager 21.30. Jeg er også veldig lite på tv, men passer på å sette dette og et par andre programmer på opptak på PVRen, så kan jeg se det når det passer meg. :)
I Minnesota bruker de utrykker "oh fer" som i "Oh fer cute" "oh fer special" osv. (noen staver det o fer eller ofer, har jeg sett). Jeg trodde det var standard engelsk, helt til jeg begynte å bruke uttrykket utenfor Minnesota og ble ledd av.
Uff da bruker de hele tiden, og på samme måte som oss, bare en tanke oftere.
Min slekt i South Dakota har en sånn hustavle hvor det står "May God protect you from too many uff-das." Jeg tror de bruker det om hverdagsproblemer a la miste bussen, tom for melk etc. De syns det var veldig rart at ikke vi brukte samme uttrykk. :knegg:
De er forøvrig helt gale etter Norge og har vært her flere ganger. 17. maifeiringen deres er helt vill, de holder på i flere dager! Og til jul bakes det samtlige kakesorter som finnes og gjerne pinnekjøtt, ribbe mm.
Da jeg var på besøk tok de meg med til den norske foreningen på søndagskaffe; alle der ble helt elleville og skulle ta på meg (??) og fortelle hvor deres forfedre var fra og jeg måtte helst snakke på norsk for det var visst veldig stas å høre på. :fnis: Noen av dem kunne mer om historien til byen jeg bor i enn jeg kan selv.
Da skal jeg få det med meg neste torsdag håper jeg! :digger:
Jeg hadde tenkt å se, men var borte den kvelden. Skal prøøøøve få med meg reprisen, søndag var det? :undrer:
Fikk bare med meg slutten på programmet og skal helt klart få med meg reprisen og de neste programmene. Forfriskende positive og herlige så langt i allefall.
Ja, dette var fornøyelige greier. Jeg lo rått da de smakte på Gammelost, og lurte på om det var kødd hahahahaaaaaaaaaa!
Noen skulle fortalt dem, at ja - det er virkelig det. Gammelost smaker jo ...gammelost.
:spy: Nesten like vondt som Pultost.
Burde sett på dette. Jeg har også tilbragt en del uker i Minnesota i sin tid. Fikk da æren av å gå først i 4. juli-toget med norsk gigantflagg, med alle de "norske" pensjonistene bak.
Møtte også folk som ble superoverrasket over at vi hadde kinarestauranter, for det var jo ikke norsk mat. Og ikke minst damen som ble overhvelmet over at søsteren min på 3 år snakket norsk, enda så liten hun var!
Har selv familie i Minnesota, og de er så søtt opptatt av Norge og norsk kultur. Far i huset (som er tremening eller noe sånt til min far) er medlem av en norsk klubb av noe slag. De møtes, spiser norsk mat og snakker norsk - og ikke sjelden havner de i diskusjon over noen ord eller uttrykk. Da hender det jeg får en mail og må oppklare. Sist måtte jeg forresten bekrefte at bensin faktisk var så dyrt som det er i Norge. Det var det nemlig ingen av dem som trodde på!
For et par år siden sendte jeg ham en sånn kjedemail av typen "You know you've been in Norway too long when..." der et av punktene var "when you know 10 different words for snow", hvorpå jeg fikk et desperat svar: 10 ord?? Jeg kan bare tre: Snø, slaps, skare. Hva er de andre? Fortell meg dem - fort! :dramaqueen:
Skal vi se... snø, nysnø, puddersnø, sludd, slaps, skare, potetmelsnø (OK, den er min egen), silkeføre (strengt tatt ikke snø i seg selv), fokk, hundebæsjsnø (den fant jeg også på selv :stolt: ). :værsågod:
Jeg likte programmet. Minnet med litt om "Heia Tufte", som også portretterte litt annerledes folk uten å gjøre narr av dem.
Tror dere virkelig at alle blir sendt hjem uten å få møte familiene? Selv om det er toppremien, mistenker jeg at taperne i stillhet vil også få møte slektningene når de første har kommet hit.
Ja, det er jeg enig om. Tenker på han presten som ikke hadde funnet slekten sin og ble så glad da han hørte at de var funnet. Om han går ut så sier de neppe: Du er ute, vi vet hvor slekten din i Norge er, men du får ikke vite det!. :fnis:
Synest det var et utrolig morsomt program, og gleder meg til torsdag.
Eneste forskjellen er sikkert at de ikke får en stor, offentlig festlighet rundt det hele. Og det kan jo sikkert egentlig være hyggeligere, spør du meg.
Takk for svar, men det var i sitatet fra slektningen at jeg ba om flere ord. Altså er det ikke jeg som lurte, men han (og det er flere år siden nå). Kanskje burde jeg skrevet det sånn:
Jeg ser for meg at vinneren får møte slekten på tv og sånt, at de arrangerer møtet for dem, mens de som er igjen kanskje får utdelt navnene og må selv arrangere møtet, eller noe sånt.
Gleder meg til neste progrsm! På lørdag kjørte vi forbi der de satt og spiste hvalbiff. Det er ikke så langt fra oss. Fint sted.
Fantastik program! Endelig noe kjekkt og se på torsdagene, ekstra morro at to av de hadde sin norske familie på øya her.
Gleder meg stort til neste program!!
Det var faktisk nøyaktig det jeg sa til mannen min for ti minutter siden. Kjempetrist er det. Jeg håper bare virkelig at alle får møte familiene sine eller i det minste oppgitt navn og adresser, siden TVNorge vet det.
Er jeg alene om å synes at dette var skikkelig, skikkelig dårlig tv? Jeg er så skuffet. :leppe: Hele greia var jo fokusert på reality-biten. Og den delen er jo uinteressant. Mye morsommere om det var mer om kulturforskjeller og -misforståelser. Men her var det jo bare snakk om konkurranse og å måtte gjøre ubehagelige ting.
Jeg skulle unne meg bunad når jeg hadde gått ned 70 kg. Det klarte jeg, men plutselig kom jeg på at en bunad koster penger, mye penger. :knegg:
Men jeg venter en sum penger i år, får jeg nok skal jeg ha bunad. Det blir nok en brukt siden det sitter langt inne å bruke så ekstremt mye penger på et plagg jeg ikke bruker så ofte, men jeg kan jo få en brukt til rundt 15.000 vel. Sinnssykt mye penger det og altså ... Men jeg SKAL ha bunad!
Jeg har to og liker ingen av dem. :sparke:
Kan ikke fatte hvorfor jeg har fått de prakka på meg ettersom jeg siden jeg var fem har vært ganske klar på at jeg IKKE vil ha bunad. Eller sølv.
Ja, det er fryktelig dyrt! Jeg driver å samler sølv til en ny (og passende) bunad nå, annen type en jeg har fra før (har drakt) og en 30 000 må jeg nok regne med. Tar det litt etter litt, ønsker meg sølv til jul og bursdager også blir det vel en bunad til slutt.
Lurt å kjøpe brukt om du får tak i det da. Mange av bunadene som selges på finn selges av folk som ikke trives i bunaden sin og derfor er plaggene i nærmest ubrukt stand.
Du fortjener absolutt en bunad etter å ha gått ned 70 kg! Det er jo helt fantastisk!
Så du første episode? Jeg likte den bedre. Jeg er enig i at denne hadde litt mye fokus på fryktelige norske russetradisjoner, og savnet litt mer prat om det. Men jeg syns de er så søte at det veier opp.
De er til å spise opp hele gjengen. :hjerter: Og så utrolig sporty de er.
Joseph er jo enorm - det så utrolig komisk ut da han sto med armene rundt hele laget. :haha: