Jeg kunne nesten ikke få meg til å tro det var 20 år siden Twin Peaks? Men det står å lese i vg i dag, så da er det vel sant. :p
Tv-serien som i mine kretser fikk selv en heidundranes vgs. fest til å stoppe opp, for å se kveldens episode og så feste videre. FBI agenten Dale, Skumle Bob, dvergen som snakket baklengst og ikke minst Audrey Horne.
Husker jeg skulle se reprisen noen år senere og kunne ikke fatte hva det var som gjorde at vi ble så bergtatt av den serien. Men det ble vi altså. Og etter ekspertuttalelser å lese ser det ut til at serien endret sjangeren for alltid.
Å, ja! Hugsar spesielt dens scena der Bob kom klatrande over sofaen :grøsser:
Og så han ekle Leo som satt der i rullestolen og liksom var grønnsak, men så viste det seg at han ikkje var det likevel.
Eg satt ofte oppe aleine og såg på den etter at mamma hadde lagt seg.
Dette var også på den tida då eg var ein rebelsk fjortis som klatra ut av vinduet midt på natta for å treffe kjæresten på fredags-kveldane, etter at Twin Peaks var slutt. Hugsar ei natt eg måtte ta ein snarveg gjennom skogen fordi eg plutselig oppdaga at faren til veninna mi gjekk tur med hunden på vegen. Då var eg ikkje høg i hatten! Hadde vel puls på 200 når eg kom fram til kjæresten :knegg:
Jepp. I tillegg fikk jeg serien til jul av mannen for to år siden, så vi så hele om igjen. Han husket mye mer enn meg, og dormet litt på sofaen innimellom, og våknet til ville hyl fra meg hver gang Bob viste seg. Eller når jeg bare var redd for at han kom til å gjøre det. :knegg:
Det var jo en virkelig banebrytende serie, med tanke på absurditet, humor og fortellerteknikk.
Jeg husker at jeg så to episoder, og så måtte jeg bare la være. Jeg var rett og slett for ung og den var for skummel. Men fimmusikken, den var herlig den! :hjerter:
Vi har også serien på DVD. Syns faktisk den var bra når eg såg den om igjen også. Men det tar litt av i dei siste episodane. Då blir det liksom litt for absurd.
Jeg så litt av den, men syntes den var litt kjedelig (og jeg er bare 30 år, så jeg var temmelig ung da jeg så den hehe, men har jo aldri blitt særlig redd av sånt). Jeg fikk sesong 1 til jul for noen år siden og så den da, da var den spennende. Ikke skummel, men spennende. Jeg har bare sett den ene sesongen (i tillegg til litt av noen episoder utover, bla. den sofascenen med Bob), siden sesong 2 lot vente på seg på dvd så lenge, men har planer om å se videre etterhvert.
Å, jada. Gjett om! Jeg hadde nettopp kommet tilbake etter en lengre jobbopphold på Mallorca, og hadde gått glipp av første episode, men jeg skjønte at dette var noe jeg bare MÅTTE følge med på, for alle snakket om serien. Jeg hadde en førjulsjobb på et gartneri, hvor jeg sto alene i en gedigen gartnerhall og satte julestjerner i brett, og jeg husker at jeg nesten fikk panikkangst og syntes jeg så Killer Bob snike seg mellom radene. Etter jul flyttet jeg til Oslo og til et studenterhus hvor vi hadde én tv på 70 beboere. Fredag kveld var vi samlet som sild i tønne inne i stua, for alle ville se. Og det var ikke snakk om å gå ut en fredag, for da MÅTTE man jo se Twin Peaks. Jeg har sett serien to ganger i ettertid, og jeg synes fortsatt den kan være ufattelig skummel noen ganger (eks. "Sometimes my arms bend back" og "How's Annie?"), men jeg må jo innrømme at siste halvdel er rimelig såpeoperaete og ganske elendig til tider.
Jeg så litt på den, men syntes det var litt for skummelt. Serien gikk jo i reprise for ikke så lenge siden og vi begynte å se den. Min mann mistet interessen og da ble det som med Surre. Jeg torte ikke se den alene. :lol:
Klart jeg husker den! Jeg var student og hadde ikke egen TV, og vi (blant annet Benmurphy, som jeg ikke var sammen med riktig enda, og så tror jeg Esme også var med) pleide å bytte litt på hvem vi så den hos. Jeg fikk filmmusikken på CD til jul, og kjøpte meg CD-spiller i januar. :D
Jeg ble 18 det året, og det var ganske mye festing om fredagskveldene. Jeg så derfor opptak på video når jeg, ganske bedugget, kom hjem ut på natten og måtte derfor se episoden om igjen lørdag formiddag. :knegg:
Jeg husker at jeg likte begynnelsen av serien, men slutten ble i psykeste laget for meg.
Jeg så den ja - kjempeskummel og litt artig på samme vis - og veldig David Lynch da. (Lite visste jeg om det da)
Musikken kan jeg fortsatt ikke høre på - og jeg husker at jeg i en periode etterpå ofte drømte helt vanlige drømmer - og så plutselig dukket Bob opp. :grøsser:
Jeg fødte min første datter til Twin Peaks, jeg :knegg: Jeg så episode 7 mens jeg tok tiden på riene - episode 8 fikk jeg aldri sett (de sendte både fredag og lørdag i begynnelsen) for da lå jeg med nyfødt baby på sykehuset. Men jeg klarte jammen meg å få sett absolutt alle de andre episodene - kanskje jeg burde få sett åtter'n også snart ;)
Jeg var omtrent den eneste som ikke så en eneste episode av Twin Peak. Jeg vet egentlig ikke hvorfor, men siden jeg aldri hadde begynt å se på så gadd jeg ikke kaste meg inni det når den var godt i gang. Jeg husker at det alltid var så kjipt på fester som var på fredager fordi på et tidspunkt skulle alle plutselig se TV. :himle:
Jeg fikk heller ikke lov å se Twin Peaks. Jeg og kjæresten min så den i '96 tror jeg det var, og den var jo kjempeskummel! Jeg ble helt hektet og vi leide filmen "Fire walk with me" også.
Jeg var bosatt i utlandet på den tiden serien ble sendt, så jeg føler at jeg mangler en vesentlig referanseramme siden jeg gikk glipp av denne. :dramaqueen: Men jeg har hørt masse om den da. :jupp:
Jeg husker, og så hver eneste episode. Husker også at jeg var høygravid da de siste episodene gikk, og ble så redd at jeg måtte skru av lyden noen ganger. :)
Det som gjorde serien så fascinerende var vel at den var noe helt nytt, og at alt kunne skje ...? :)
Jeg husker veldig godt at serien gikk på TV, for jeg ble stoppet titt og ofte med kommentarer om hvor utrolig lik jeg var Laura Palmer.
Men serien fenget aldri meg skikkelig så jeg så bare litt nå og da når jeg ikke hadde noe annet å finne på.
Selvfølgelig finnes den på DVD. Det er jo en klassiker. Det tok sin tid, riktignok, men det er fordi Lynch er en raring.
Jeg tror vi nesten må ta en ny runde, også må vi se Fire Walk With Me. Den fikk jeg ikke sett i forrige omgang fordi jeg ikke turte å se den alene. Jeg har faktisk et Twin Peaks-sitat på forsiden av min custom made-almanakk.
Å, jaa, jeg så den også. Vi satt klistret, og digget FBI etterforskeren. Kyle MacLachlan. :hjerter: Ikke fullt så stas med han i FF, meneh vi var små den gangen. De kuleste guttene på skolen skaffet seg svarte jakker med FBI skrevet i store, fete typer på ryggen. :knegg:
Jeg tror jeg var ca 14 år, og syntes det hele var fryktelig skummelt og fryktelig ubegripelig. Hehe.
Jeg var selvsagt for liten til å få det med meg i første runde, men har tatt igjen til gagns i voksen alder. :medlem av gruppa WWACD - What Would Agent Cooper Do?:
Jeg har ikke orka å se hele serien mer enn to ganger, til det er jeg fortsatt for fornærma for slutten.
