Hva gjør dere hvis dere får ting til barna som dere ikke liker?
Både mormor og farmor småhandler til barna innimellom og det setter vi selvfølgelig stor pris på. Innimellom dukker det opp ting jeg absolutt ikke liker som feks Hello Kitty stæsj. Hva gjør dere andre? Sier dere fra om at disse tingene ikke faller helt i smak eller takker og bukker dere pent?
Men liker ungene det? Det kunne ikke falt meg inn å nekte eldste å gå i en Hello Kitty-genser hun virkelig likte, bare fordi jeg som voksen ikke har falt pladask for det, liksom.
Jeg takker forresten fint for ting jeg og ungene får, og så lar jeg være å bruke det om jeg absolutt ikke liker det. Har aldri vært i en situasjon der jeg eller ungene har fått noe vi virkelig ikke overhodet likte da.
Jeg vet ikke helt hva det skulle være i så fall. :gruble: Det måtte vært om det var noe som var helt hårreisende med tanke på alder. Men selv da ville jeg nok bare takket og bukket og lagt det bort til de ble eldre.
Takker pent selvfølgelig! Så lenge det er kjøpt med omtanke. Hvis ungene ikke vil gå med det kan man jo ytre at de har vokst fra det og bytte det. Men ikke jeg som voksen. Jeg tar imot og bruker det. Det eneste er våpen men det har vi løst ved at vi har sagt dette før noen har kjøpt det. Og snop løses ved å gi lørdager.
Som regel takker og bukker jeg også. Men det går en grense ... jeg hater Hello Kitty plastikk stæsj men kunne ikke falle meg inn å nekte henne det pga at jeg ikke liker det ... Derimot, får hun sko med høye heler som hun gjorde i London i påsken så sier jeg pent og høflig fra at slike sko synes jeg ikke passer til barn, og at jeg kommer til å bytte de. Så la jeg også til at heldigvis, i Norge går ikke barn i slike sko, det ville ha vært forferdelig pinlig rett og slett. Dama ble litt snurt, men persolig synes jeg det er så stupid og rett og slett forferdelig at barn går med slike sko at jeg måtte bare få frem mitt syn på saken. Det er umulig for meg å ta i mot eller ikke kommentere noe jeg er sterkt motstander av.
Hello Kitty greiene er til snuppa som ikke har fyllt året enda så hun har nok ikke store preferanser verken fra eller til. :)
Jeg mener selvfølgelig at man skal takke uansett, tankan bak er jo alltid god. Jeg bare tenker at dersom det blir en trend at man får mye man ikke liker og som da evt ikke blir brukt så er jo ikke det noe ålreit for noen det heller. Dette er liksom ikke snakk om en årlig bursdagave men småting som kommer sånn innimellom.
Foreløbig har jeg takket pent og så blir plaggene liggende underst i skuffen og brukt som skiftetøy når det begynner å tømmes.
Jeg mener absolutt ikke å høres utakknemlig ut altså. Det bare gir meg litt bismak å legge ting unna både fordi noen har brukt penger på det, og ikke minst med tanke på miljøet. Plastikk-skræl har jeg får lengst sagt fra om at vi har mer enn nok av, det fikser jeg bare ikke.
Vi takker og bukker, jeg orker ikke å styre med å styre andre rundt meg.
De siste årene har jeg dog forsøkt å være litt smartere i forhold til ønskelister osv, det kommer alltid et spørsmål fra slekt om hva jentene ønsker seg eller trenger før jul og bursdag, og da er det lurt å ha veldig tydlige, konkrete svar. Der var jeg dårlig før.
I sånne tilfeller snakket jeg "tilfeldig" høyt om ting vi liker, ønsker oss osv. Selvfølgelig ikke i forbindelse med at vi nettopp har fått en gave slik at giver blir støtt, men hinter litt ellers.
Vi hadde tidligere en tråd om å få sko man ikke syns passer for barneføtter, og da hadde jeg sagt i fra. Ikke på noen slem måte, men at vi føler at sko er viktig at passer, og at vi derfor foretrekker å kjøpe det selv, med inkludert prøving.
Nope. Jeg sier derimot fra hvis det er noe spiselig jeg ikke vil de skal ha. Som i et familieselskap her for leden. Bestefar og dama hans insisterte på å kjøre mellomsøster full av seige, lange og svære godter, så jeg måtte sette foten ned og si nei, mellomsøster er en "stapper" og kan få dette i halsen. De svitsjet til sjokolade og mor kunne puste rolig igjen.
Grunnen til at jeg i det hele tatt tar det opp er jo at jeg ser at dette fort kan bli en trend. Synas bare det er viktig å presisere at jeg faktisk setter stor pris på at de handler til barna altså. Nå er det heldigvis også sånn at de treffer 9 av 10 ganger og da er det jo ikke noe problem i det hele tatt. Jeg var bare interessert i hvordan dere andre ser på det. Særlig dersom man ser at det blir et mønster ut av det.
Etterhvert som de blir større og ønsker seg Hello Kitty og Spiderman og alt der der så skal jeg selvfølgelig ikke være festbrems. :)
Sånn ellers er jeg helt enig med deg i at Hello Kitty-skiten har tatt fullstendig av, altså. :lei det katteansiktet:
Min eldste datter fikk t-skjorte av meg med dette motivet (hun var 16 da):
Vi takker for alt. Har folk brukt tid og energi på å finne gaver til meg og mine, så er jeg takknemlig for det. Synes det er hyggelig at folk kjøper ut fra egne tanker også, og ikke må dobbeltsjekke alt. Liker ikke at folk skal være redde for at man ikke liker ting heller. Noen ganger hører jeg at folk er redd for at gaven skal bli feil. Synes egentlig det er litt leit. Selvsagt fint om de spør om det er noe de trenger/ønsker seg, men det er jo gøy med overraskelser også. Det er jo mye spennende og morsomt man kan finne. Ellers er det fint lite jeg ikke liker egentlig, men ting som er farlig har vi bare satt vekk for perioder. Med baby/småbarn i hus i flere perioder så har mye småsaker stått på vent en del. Men Kitty, Spiderman, Batman, Ben 10, Barbie, Indiana Jones, Petshop, et.c. et.c. det liker jo ungene, og da får de det. Jeg synes det er kjempegøy å handle ting jeg vet de vil falle pladask for, og veldig viktig å respektere og støtte barnet og barnets smak/interesser i de ulike faser av livet det er i.
Veldig enige med deg i at ikke alle kan vite hva barnet våre eller vi foretrekker. Men her er det snakk om to bestemødre som ser oss temmelig ofte, en av de minst to ganger i uka. Jeg ville aldri tenkt tanken på å nevne det engang dersom det var snakk om en tilfeldig gave fra tante Olga på besøk fra Lofoten.
Vi takker og bukker. Men dersom de i en annen anledning SPØR hva han ønsker seg, kan jeg godt finne på å si han har nok av det de har gitt han tidligere eller noe.
Jeg har blant annet antydet for min mor at han ikke trenger flere fargestifter akkurat nå bare fordi at HUN mener han trenger farger som "gir en ordentlig strek" (=de vi har er ikke gode nok).
Dersom bestemødrene stadig gav ham "hårreisende" ting ville jeg sagt fra, terskelen er høyere for andre.
Jeg takker jo selvfølgelig for en gave, men det er jo mulig å si fra på en grei måte at man ikke er tilhenger av en del ting som kan havne i hendene på se små.
Jeg må vel innrømme at jeg hadde blitt mer lei meg dersom mine barn (når den tiden kommer) heller hadde lagt til side gaver jeg kjøpte til barnebarna enn å faktisk fortelle meg at ting ikke falt helt i smak.
Det å takke utelukker vel ikke å samtidig si fra at det ikke var helt "min stil"?
Det kommer selvfølgelig også veldig an på hva slags forhold man har til giver og hvor åpen kommunikasjon man har på andre områder.
Våpen er utelukket, før sa jeg klart fra at jeg ikke ville ha klær med type trykk "bitch", "call me" (strategisk plasser) osv, ikke høyhælte sko, ikke supersize godteposer midt i uka osv.
Nå er Vesla stor nok til å bestemme litt mer selv - men hun får fremdeles ikke "ungdomsklær" eller våpen enda...:) Det nærmeste jeg kommer er en bukse med "Angel" trykk over rompa, men den får gå...Jeg nekter også pappaen hennes å kjøpe henne sett med bh/truse, selv om hun ønsker seg det og forteller at "alle de andre jentene i klassen har det..." (Hun er 7 år) :)
Min erfaring er at folk har forståelse for dette, og besteforeldrene er de beste i så måte...:)
Men jeg er litt skeptisk til sko bestemødrene kjøper på salg. De er ikke alltid av topp kvalitet, men er i gull/rosa/lilla/glitter slik at snuppa elsker dem og går med dem hele tiden.
MEN; vi har gitt beskjed om at det ikke skal kjøpes lekevåpen til knerten før han selv ettertrykkelig spør etter det, og selv da skal han få mase en stund. Dette har foreløpig blitt respektert.
Ja, det blir kanskje annerledes. Men det er kanskje noe med meg :vetikke:, at jeg ikke får til å si noe fordi jeg synes det er uhøflig.
Å bytte gaver som man får fordi man ikke liker det, synes jeg er like greit som å bytte klær som man har fått i en annen str.
Jeg må enten kun kjenne folk som er ekstremt flinke til å kjøpe gaver eller ha ekstremt høy terskel for hvilken ting som faller i kategorien "ikke liker", for jeg kan virkelig ikke huske å ha fått ting som har vært vanskelig å takke for.
Vi har aldri heller fått gaver som har havnet i voldsom avsmak-baggen. Ikke som jeg kan huske i allefall. Vi arvet en forferdelig sparkebukse-smoking, komplett med sølvvest og tversover, men den lo vi bare høyt og støyende av og ga videre til neste arveoffer.
Jeg har alltid takket pent for alt. Vi ga forøvrig beskjed på en pen måte allerede før storesøster ble født at det ikke var nødvendig å kjøpe med noe hver gang man kom. Helst bare gaver til jul og bursdag.
Hadde et par skrekkbarnerom på netthinnen som var fylt opp av plastikk fra gulv til tak. Og selv om det sikkert var mange fine ting også, så var det så mye at ungene ikke fikk lekt med noe av det. Og de ble ikke glade og overrasket for smågaver lenger heller.
Hvit fikk en del rosa plysj da hun ble født som jeg ble litt sånn :iik: av,
men det byttet vi bare i hemmelighet, for det var litt perifere folk vi fikk dem av.
I dag hadde mora mi kjøpt barbiedukker til jentene. Da må jeg innrømme at jeg ikke takket pent, men heller lo høyt og nektet å ta dem med hjem. Jeg kommer også til å nevne det for hennes kjære feministvenner slik at de kan mobbe henne. Jeg og mine søstre måtte gråte oss til barbiedukker i vår barndom, hvorfor skal ungene mine ha det noe enklere?
Hvis bestemødrene hadde vært innom stadig vekk og alltid hatt med noe til ungene, hadde jeg heller tatt opp det med dem, enn akkurat klagd på HVA de hadde med.
Hehe, jeg gråt for å få Barbie, men fikk det ikke. Derfor får Ruska mi så mye Barbie hun bare måtte ønske seg.
Vi takker for alle gaver, og stort sett er det ting som ungene har ønsket seg. Hva jeg synes om dem er jo en helt annen sak, men det er jo ikke til meg !
Familien vet godt hva vi ikke synes noe om og gir alltid fine gaver. Det hender plastræl "forsvinner" etter en stund, de blir aldri spurt etter heller.
:dulte:
Noe annet synes jeg er uhørt.
Hadde barnet selv ikke likt de tingene og ALDRI ville bruke det og
det skjedde ofte hadde jeg nok sagt pent og forsiktig i fra,
synd hvis de bruker masse penger på noe ungen nekter å bruke.
Min mor og svigermor har fått beskjed om at det ikke er noe vits i
å strikke gensere til eldstemann, alt kløøøør og er for varmt:rolleyes:
Unntaket vil være om det skulle dukke opp våpen til pompen. Litt avhengig av hvem det kommer fra, ville jeg enten sagt pent ifra om at den tror jeg kanskje vi må bytte. Eller så bytter vi den bare helt enkelt.
Ungene får stort sett veldig fine gaver :jupp:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.