Leker som er skarpe eller av en annen grunn vonde å tråkke på....
Det klikker for meg når jeg tråkker på slike leker.
Når pc'n på jobben eller noen av programmene ikke fungerer som de skal, da klikker det garantert for meg (sikkert fordi det skjer for ofte), eller når en eller annen idiot har gravd over en kabel i Danmark hvor serveren vår er.
(hvor idiotisk det er at serveren er i Danmark og er fellers for oss i Norge og de i Sverige og Danmark er en annen ting)
Når man er på et offentlig toalett, og skal ta litt dopapir, så er det klin umulig. For rullene er trøkka inn i beholderen, som gjør det nesten umulig å få dratt ut litt papir. I tillegg er papiret er så tynt at man klarer bare å rive av noen bittesmå biter av gangen. :gaah:
Og veldig ofte dorull-beholderen så langt fra doen, at man nesten ikke når bort til holderen. :gal:
Når folk som venter på toget stiller seg mellom den og solen ved siden av deg og lager en lang skygge på deg når du bevisst har stillet deg i solen. :gaah: Jeg kan observeres på perrongen som den som flytter meg litt frem og tilbake på grunn av disse idotene. 3 grader blir kaldt i skyggen!
Trange midtganger på buss. Når begynte bussene å bli så smale at man må åle seg sidelengs gjennom midtgangen.
Og enda verre, trange seter på buss, tog, fly, whatever. Greit at jeg er tjukk, altså, men må man ha vonde gjenstander på enden av setene, slik at vi som tar litt større plass, rett og slett må påføres smerte og få klærne ødelagt. Jeg snakker om skarpe kanter, skruer, spikre, osv. :gaah:
Mhm! Og hva med de som ikke klarer å sitte inntil personen ved siden av som på død og liv må sitte litt ut i nevnte, trange midtgang?? Jeg holdte på å snuble i en fot i dag! :gaah:
Ventemusikk når man ringer allerede nedringte flyselskaper for ombooking. 1 time og 25 minutter and still counting. Jeg er forresten ikke irritert lenger, den siste halvtimen harjeg bare blitt stadig mer grineferdig. Seriøst.
Når man putter altfor mye frosne jordbær i blenderen og man lurer på hvorfor hele kjøkkenet er rødt selv om man står med hånda på lokket. Jordbærne sprengte seg på et mystisk vis ut. (Ja, det ble hull i blenderen).
Morella, husket du å ha væske i samtidig? (Jeg ødela vår blender i fjor på frosne jordbær. De skøt seg ut som skudd, altså! Kunne vært livsfarlig.)
Dagens frustrasjon herfra; Når en står i dusjen, har tatt vann i håret og kommer på at den nye shampoflaska står på kjøkkenbenken, fordi den gamle var tom. Erketom! :gaah:
Kjenner meg igjen i mye her. Selv blir jeg skikkelig grinete av å skrape flaxlodd. Det er noe med den korte, stutte beveglsen som trigger aggresjonen. Jeg kan ikke strikke eller hekle av samme grunn.
Ironisk nok blir jeg også veldig provosert av å se at andre blir veldig provoserte og reagerer passiv aggresivt og for eksempel veiver demonstrativt med armene eller himler med øynene. - Selv om jeg godt kan finne på å gjøre det samme selv. :sparke:
Folk på toget som setter seg ytterst på en seterad med tre seter og knapt gidder å løfte ett øyelokk når jeg forsøker å finne en ledig plass. :kø i midtgangen og ørten ledige inneklemte seter: :gaah:
Folk som tror at dørene på t-banen åpner seg fortere ved å trykke flere ganger.
Vind (med storm i kastene) fra vifter ved inngangen til kjøpesentre. Jeg blir aggressiv av vind.
Folk som går foran meg på fortauet og røyker, slik at jeg blir gående i skyen deres. Og går såpass fort at det blir rart å gå forbi uten å virke demonstrativ (men jeg kan finne på å være utstudert demonstrativ også, dersom irritasjonen er stor nok).
Eller de som ikke lukker porten for de skal jo bare inn en rask tur om morgenen og det er jo ingen barn ute da. :kjevle: Når skal folk begynne å tenke over hvilke signaler de sender til barna sine??!!
Folk som trosser "all ferdsel forbudt"-skiltet med barn i bilen. Dette skjer på en kort strekning her minst femti ganger pr. dag. Jeg overdriver ikke, engang. :sur:
Jeg får lyst til å ringe til politiet, evt. gå demonstrativt midt i veien med barnevogna, men da blir jeg vel meiet ned.:herregud:
Dårlig t-baneoppførsel generelt provoserer meg en hel del. :sur: Jeg kan ramse opp, i tillegg til folk som ikke venter til folk har gått av før de brøyter seg inn: folk som stopper opp rett innenfor dørene, folk som ikke vil stå i stå-området i endene av vognene og dernest sperrer veien for oss som faktisk ikke har behov for å stå som sild i tønne innenfor dørene, folk som påstår at jeg ikke kan komme på fordi banen er "full", samtidig som det er masse plass lenger innover, etc etc.
Men jeg har lagt merke til at folk er flinkere til å vente med å gå ombord. Så kanskje trenden har snudd.
Å få en gubbe som stinker en blanding av gammel svette, dårlig ånde, sterk billigparfyme og rullings (gjerne fyll også) deisende ned på setet ved siden av deg. :urk:
Generelt er det mange som er Alene i Verden (AiV) rundt omkring. De lærer aldri at de faktisk må betale for varene på butikken. De tar et skritt ut av bussen og stopper opp og fomler med mobil eller veske eller whatnot. De glemmer å gå videre på toppen/bunnen av rulletrappen. De bruker hele fortauets bredde slik at man ikke får plass til å sykle forbi. Mange lar være å dusje en tre ukers tid før de skal på en 12timers flytur til den andre siden av jordkloden.
Jeg bidrar mest som godt eksempel. Jo flere som stiller seg pent opp i kø på siden av dørene, jo teitere ser det ut med han ene som ubehøvlet brøyter seg inn.
Mannen min er en sånn irriterende høytsnakkende voksenopplærer. :humre:
Du verden, der skulle han inn, ja, det er så teit med alle som ikke har tatt bane før og skjønner at man må vente til folk kommer UT! :høylytt til sidemannen, ofte en rødmende Scarlettaaah:
Ja, altså, jeg er ikke redd for å si fra når det gjelder meg selv. Hvis noen prøver å trenge seg inn, står jeg bom stille med elegant arrogant hevede øyebryn og Steinfeldt-bergensk: - Gidder du, eller? Kan jeg få lov å komme av først? :himle:
Men å drive voksenopplæring sånn ellers gidder jeg ikke. :filer:
Jeg er heller ikke redd for å si ifra, altså. hvis jeg ser det er plasser lenger bak, og folk står som sild i tønne rett innenfor dørene og nekter å gi meg plass, så roper jeg ut at det er plass lenger inn. Makan.
De t-banetullingene har jeg heldigvis flyttet vekk fra. Togfarere er mye høfligere altså. Men, om jeg møter på noen t-banetullinger går jeg rett og slett bare rett på de så de blir pent nødt til å flytte seg til siden for å la meg komme ut. :hehe:
...eller når man klør seg i øyet, linsa bretter seg, forsvinner bak øyelokket og ikke lar seg hente ut igjen. :mumle:
Du er helt herlig, rajraj! :knegg:
Da jeg observerte dere på senteret sist lørdag, hadde jeg for øvrig nettopp vært temmelig slem i køen på Lindex, og skammet meg veldig. Noen ganger når jeg har en dårlig dag, skjer det bare - som regel en ikke helt urettmessig reaksjon, men veldig unødvendig. :o
Tannbørsteemballasje. :gaah: Det er år 2010, for svingende. Det må da kunne gå an å oppfinne emballasje som 1) kan åpnes og 2) kan åpnes uten at man skjærer av seg fingertuppene.
Voksenopplærere irriterer meg. Mer enn folk som går inn på bussen før jeg får kommet av. Og det sier ikke lite. :knegg:
Og så synes jeg det er irriterende når man akkurat har lagt mascaraen fint på, plutselig nyser, og står igjen med to svarte kladeiser på hvert øyelokk. :sint:
Folk som sitter på plassene på bussen der det er plass til barnevogn / rullestol, og ikke flytter seg når man kommer med barnevogn enda det er god plass på bussen
Folk som ikke gidder å hjelpe med vogna av / på buss enda de ser at du sliter, og spør om noen kan hjelpe
Folk som plutselig skjærer til siden rett foran barnevogna så du må bråstoppe for å ikke kjøre på dem (evt bare kjøre på dem og sende dem et overbærende blikk når de ser surt på deg)
Jeg har et slags oppheng i dasspapir.
Det holder liksom ikke at det er helt tom for å ødelegge humøret mitt, det bør nemlig helst være rikelige mengder tilgjengelig. Jeg blir forstyrra hvis jeg vet at jeg må begrense meg, og det beste noen vert kan gjøre for å få meg til å trives, er å stable badet fullt av dasspapir. Luksus. Jeg vet ikke helt om dette kvalifiserer til å kalles en enkel eller i overkant komplisert sjel.
Brødsmuler i BHen som man ikke oppdager og de lager gnagsår rett under vorta. Og siden man ammer (og lekker), så tar det tid før man får skorpe på såret og så har man det gående. :gal:
Når man løper på tredemølla på treningssenteret og det kommer en sidemann som lukter innihampen røyk og som i tillegg prøver å kamuflere røyklukta med tung parfyme. :kvalm:
Jeg kom forresten på en hverdagsting til som får meg til å ville slå, kjefte, sparke og sånn: Folk som mumler! Jeg hører litt dårlig i utgangspunktet, og mumling gjør at jeg nesten garantert ikke hører hva som blir sagt. Når jeg har spurt "Hva sa du?" sånn cirka fire ganger, og mumleren ikke skjønner at det er seg som må skjerpe uttalen får jeg lyst til å finne en ropert, tre den inn i øret til vedkommende og skrike "HÆÆÆ?" så høyt at jeg får sår i halsen. :gaah:
Sånne bittebittesmå glasskår som er umulige å få opp av gulvet, selv med støvsuger, og som det ikke gjør direkte vondt å tråkke på, men som sitter fast i tåa i evigheter etterpå. :mumle:
Og ja, bæsj. Særlig når den ikke befinner seg i do.
Øh? Jeg synes det er mye mer irriterende med folk som ikke setter seg på den plassen de har kjøpt, og gjerne starter en kaskadereaksjon med folk som må flytte seg eller finne en ny plass som en fjerde egentlig skulle ha og sånn går no dagan og filmen og FORPOKKERBARESETTDERENED! :gaah:
Neineinei. Her snakker vi tre passasjerer på bussen (bøgda, må vite), eller kinosal med 400 seter, hvorav 370 er ledige. Da vil jeg ha intimsonen min i fred. :D
