...som bidrar til å gjøre det meningsløst.
[sitat fra Tristesser i utvalg]
Hvilke av hverdagens ørsmå fortredeligheter irriterer deg mest? Jeg tenker på sånt som nærmest skjer av seg selv, ikke primært ting som noen gjør. På sparket kommer jeg på to ting som nesten kan få meg til å skrike av irritasjon:
Borrelås på strømpebuksa (jeg lurer på om jeg virkelig hater borrelås :sur: )
Når dopapiret blåser seg opp og nekter å la seg trekke ned
:gaah:
Har du noen hverdagslige detaljer som får deg til å fråde (eller er det bare meg :sparke: )?
Støv! Hvor kommer alt støvet fra? Jeg lufter og vasker og rengjør hele tiden, men når sola skinner inn ser jeg støvet virvle i luften, jeg blir sinnssyk!
Jeg er enig i nummer 1, den kan få meg smågal.
Nummer 2 klarer jeg å beholde roen, da venter jeg litt og trekker ned på nytt.
Føyer til:
flekker på klærne fordi man har vært klumsete :gaah: Jeg virkelig hater flekker. Mistet en penn ut av munnen i går og den laget en fin blå strek på skjorta midt på puppen.
Oh yes, om vinteren, så. Man har da vært ute i ned mot 15 minus. :nemlig: Strømpebuksestoff er jo også genialt for å unngå gnagsår - men så var det altså sømmene. :mumle:
Ja, det kan jeg skjønne. Jeg sitter og kikker på et annet irritasjonsmoment nå: ledningen til kontortelefonen min, en sånn spiralsak. Den har krøllet seg sammen til en ugjennomtrengelig ball, og det gir meg nesten magesår, kjenner jeg. :o
Og kjeder som har viklet seg sammen i en floke! :gaah: (Akkurat den ser jeg kan være litt selvforskyldt også.)
:haha: av Atle Antonsen. Særlig det med juicekartongen. Jeg har egentlig konkludert for lengst med at det man sparer på å kjøpe de store, billige juicekartongene, det går opp i opp med den juicen man søler ut når man åpner dem og når man skjenker ut av dem mens de er fulle.
En av de tingene som til stadighet skjer meg er at ting hektes. Det kan være at jeg tar ut en jakke av skapet, (som har to stenger og jakker som henger i to høyder), da skal det forholdsvis ofte være sånn at den jakka jeg tar ut skal hekte seg fast i en kleshenger med en jakke på som henger på stanga under. Det skjønner jeg ikke at er noe vits i.
Heller ei at veska mi eller jakka som jeg har på meg skal hekte seg fast i dørhåndtaket når jeg skal ut døra og har 20 minutter på å kjøre til bhg., levere 3 barn, kjøre til stasjonen og rekke toget.
Og hvorfor nøkler som er lagt i et lite rom i veska, nettopp for at jeg skal ha kontroll på dem, (gang på gang) allikevel klarer å snike seg unna min febrilske romstering og fører til at jeg må tømme veska i fanget for å se om de ligger i det store rommet.
Bilseteseler er et kapittel for seg selv, de tvinner seg og oppfører seg som om de eier verden, ikke minst min tid.
Displayet i bilen, som insisterer på å vise diverse meldinger etc. ved oppstart, OVER KLOKKA, når jeg lurer på hvor mye klokka er og om det faktisk er fysisk mulig å rekke å kjøre til bhg, levere tre barn, kjøre til stasjonen og rekke toget.
Varmtvannet i huset vårt, som bruker over et minutt på å komme til krana.
Bare et par ting som noen ganger irriterer meg :cool: Bra jeg har lavt blodtrykk i utgangspunktet da....
Jeg er, av en eller annen merkelig grunn, hissig når jeg støvsuger. Og når støvsugerslangen henger seg opp, f.eks, i dørhåndtak, da blir jeg rasende galen! :gal:
Enig bare at vi ikke har hund.
Så små barnefoter som går for langt inn i gangen med sko på og drar sanden utover hele huset.
Jeg hater sand,jeg hater innkjørsla vår(gravde drenering i fjor og det er bare sand og stein der nå) jeg hater gangløsningen vår. :hatfull om våren:
Godt å høre at jeg ikke er alene om den - jeg blir også rasende av akkurat det. Og vind i håret slik at det blåser rett i øynene. Det får sinnataggen frem i meg.
For å ikke snakke om hvis jeg slår hodet i skapdører etc. Og å måtte vikle opp juletrelysene som skjødesløst ble lagt i juletrepyntesken i fjor. Og å prøve å knyte opp knuter som er vanskelige. Og skikkelig bad hair-dager hisser meg også opp. :gaah:
Sånn er jeg også, blir illsint av å støvsuge. Har etterhvert identifisert at jeg misliker lyden såpass mye at det er det som medfører en lettere amper stemning. Går noe skeis da, så kan det ende med å røske og rive i støvsugerslangen så støvsugeren velter og ødelegges. Har jeg hørt.
Jeg blir utrolig sur når jeg skal sette noe inn i et skap eller legge noe ned i en skuff og det ikke er umiddelbar plass der. Da blir jeg så irritert at jeg bare presser det inn.
Nå for tiden blir jeg irritert av det meste. For kald vann i dusjen, for varmt vann, for lite trykk, for mye trykk, for høy kant i badekaret, ikke høy nok kant, dråpemerker på dusjveggen, for langt til håndklehengeren, ikke langt nok til håndklehengeren (alt dette under en og samme dusjepisode i morges).
Sokkerforsvinningsnumre. Hvordan kan de forsvinne på vei til eller fra vaskemaskinen, for så å aldri vise seg igjen?
T-skjorter/gensere/jakker/skjørt som kryper oppover ryggen når man går med ryggsekk.
At den jævla støvsugeren ikke kan være lettere å dra med seg.
Når kleshengere henger over hverandre på stativet i butikker, slik at jeg må sortere dem fra hverandre for å få ut den størrelsen jeg ønsker av plagget.
Samme her. Jeg er en ryddig sjel i en rotete kropp, gift med en ditto og med to unger som beviser at evnen til å ikke klare å holde det ryddig ikke nødvendigvis er genetisk betinget med noe man sosialiseres inn i. :sur:
Som kreftsyk så prøver jeg å glede meg over de små tingene, men skulle gjerne hatt energi til å få vekk alt støvet her og vasket vinduer. Får se når formen er bedre, men det vil ta mange dager/uker før jeg klarer å gjøre noe sånt ferdig. Så jeg får prøve å ikke irritere meg. Det tar bare enda mer energi og da blir det ikke noe årnings.....
Strømpebukser som ruller. :sur: Jeg hater strømpebukser intenst! De sitter aldri skikkelig i livet, men ruller ned og er ubehagelige, og uansett om jeg er slank eller ikke, så lager de valker der de ikke skal. Stayups er tingen :nemlig:
Når jeg bærer masse småting leker feks. En ting ramler ned, jeg bøyer meg for å plukke den opp. Da ramler en annen ting. Prøver å plukke den opp, så ramler neste ting.
Å miste såpa, shamopen ol. i det trange duskabinettet jeg bøyer meg ned og dulter rumpa mi inn i veggen så jeg nesten stuper frammover i motatt vegg.
Når jeg går opp trappa etter å ha lagt ungene som alltid sovner på ett blunk. Jeg gleder meg til alenestund og tenker at jeg har verden enkleste unger å legge, siger ned i sofaen...
Så kommer det en liten luring etter meg. Blir ikke sint, men kjenner at frustrasjonen kan finne på å gripe meg.
Jeg har gledet meg til favortitt programmet på tv. Så viser det seg at det ikke går pga. en eller annen sportsbegivenhet.
Jeg oppdager at det er tomt for dopapir etter jeg er ferdig.
Vannet i do splæsjer opp i rumpa til tross for at jeg har forebygd med dopapir i skåla.
Krøllete matter og gardinger.
Når mannen gir meg en slapp klaps på rumpa så jeg kjenner flesket disser. Da kjenner jeg virkelig det bruser i blodårene.
Kan legge til passiv-aggressive kollegaer i overgangsalderen på jobb ("jeg har en dååårlig dag og det har du å ta hensyn til", evt "jaja, hver sin smak!!" med snerpestemme og nesen i været), andre kollegaer som mener deres arbeidsoppgaver er SÅÅ mye viktigere og "finere" enn andres oppgaver samt virkelighetsflyktende nek som alltid skal poengtere hvor jævla kooooselig alt er. :gaah:
Det er ikke så mye her hjemme som irriterer meg. Ihvertfall som jeg kommer på.
Men på unisexdoen på jobben irriterer jeg meg grønn over de som lar doen se ut som en slagmark. Og det skjer omtrent hver dag. Jeg har prøvd mye, lapper, mail som er sendt ut, gjentatte utbrudd, men synderne holder fortsatt på. Noen tips?
Jeg kom på det som kanskje irriterer meg mest. Det er folks manglende kømoral. Står noen foran deg i køen og de åpner en kasse til.. ja så er det fortsatt foran deg i køen, og du kan ikke bare gå foran!
Og man må kunne gå på bussen foran og av bak. Syntes det er irriterende når jeg står i kø for å komme på, bare for å oppdage at det var dumt, for alle plassene bak er tatt av folk som presset seg inn bakdøra, mens folk forsøkte komme seg av bussen.
Jeg kjenner jeg blir sint bare av å lese denne tråden. Strømpebukser som ruller. :gaah: Og små lego/biler/skarpe ting som ligger på gulvet som man bare måå tråkke på. :au: Da er jeg faktisk truende til å i affekt kaste den tingen jeg tråkker på enten i søpla, ut vinduet eller ned ei trapp. (Trappa i vårt første felles hus fikk evige merker etter at jeg kasta ned brekkjernet jeg sparka tåa i. :knegg: )
Det er tydeligvis mye glede å finne i irritasjon også. Jmf denne tråden. :o Men jeg er helt enig med deg, og jeg prøver å begrense irriteringen min, men noen ganger er det litt vanskelig, som når jeg er sulten og har PMS. :sparke:
For å ikke snakke om når ungene får nye leker som er til de grader så godt pakket inn og snurpet fast i emballasje at det er et prosjekt å få lekene ut. :mad:
Eller påleggspakninger med hurtigåpning hvis mannen har fått kloa i dem først. Da kan man like gjerne ha pålegget over i en boks, som så blir glemt i kjøleskapet.
Vinflasker med sånn kant/ring øverst på tuten slik at man ikke kan bruke geniale vinopptrekkere, men må ty til rå håndkraft. :mad:
Minsten fikk en bil med tilhenger til bursdagen nettopp. Han måtte vente et par dager med å leke med den, for jeg fant ikke skrujernet. Både bilen og hengeren var skrudd fast til noen plastdingser med to skruer hver!! :mad:
Eller selgerene som er pepret utover Oslo S, og som ikke bryr seg om at du har stivt blikk rett fremover og ignorer etter beste evne, men som absolutt skal prøve å overtale om at akkurat deres omega-3-tabletter er de aller beste i verden. :gaah:
Og mennesker som ikke gidder se bak skulderen for å sjekke om det kommer noen bak som også skal igjennom døra, men som heller slenger døra rett i ansiktet på deg. :gaah:
Doruller som henger gal vei på dorullholdere som må skrus fra hverandre for å snu den. Kan ikke folk fatte og begripe av doruller må henge riktig? :gaah:
Tannkremflekker på speilet på badet. lei av å pusse speil
Akkurat sånn er det! :rørt: Det var et gledelig gjensyn. Jeg :hjerter: Atle Antonsen.
