Hvordan tenker du på det og DEG selv? Denne har jeg sett flere ganger på FB:
Det er jo lang tid igjen til vi kommer så langt, men når jeg tenker på det så håper jeg virkelig at jeg slipper å komme på pleiehjem. De ansatte føler jeg gjør alt hva de kan, men det er jo ikke et verdig liv å få ta en dusj en gang i uken, må legge seg ved en viss tid, må opp ved en annen tid for å få frokost etc.
Jeg så for mange år siden en film om et danskt pleiehjem som hadde endret på rutinene. De som bodde der fikk vin eller øl (og kanskje sterkere enn det) til maten, de fikk bedre mat, de fikk sove så lenge de ville og alt var ikke så strengt og strikt. De kom seg ut mer, jeg husker f.eks. at de satt ute og spiste og det begynte å regne og de koste seg under parasollene. Om jeg husker riktig så var resultatet at økonomien gikk opp i opp. De ansatte ble nemlig mindre syke og mye penger ble spart på grunn av dette. Det eneste som kostet mer var at de som bodde på pleiehjemmet levde lenger så det ble ikke nye plasser til andre, men det må vel ses på som noe særdeles positivt.
Hvordan ser du på ditt liv som gammel? Bør vi ikke jobbe nå for å få et verdig sted å være på når vi blir gamle?
Ikke begynt bekymre meg for meg selv, men jeg tenker på foreldrene mine. Og på unge som havner på institusjon. Uten å gjøre noe med det. Skyver problemstillingen unna.
Nå jobber ikke jeg på sykehjemmet,men vi har kontorene i en fløy på sykehjemmet. Men vi har stadig pasienter på sykehjemmet. Og et fåtall vil jo hjem etter et opphold på sykehjemmet. Det er veldig få av de jeg prater med som ikke trives.De syns de får bra mat,flere kjente å snakke med, hyggelig personal og dusje vil de helst ikke hvis de ikke må. De er ofte slitne og mette av dage,og setter pris på å legge seg tidlig, få servert mat og bestemme selv når de skal dusje.
Pussige uttalelser, siden man i mange fengsler (feks Oslo fengsel) får samme mat som pasienter på diverse sykehus/sykehjem. De fleste sykehjem jeg kjenner til i min kommune har bra mat (noe jeg vet siden jeg både har vært med å lage den og har sett hva min bestemor fikk servert) og alkohol for dem som vil kjøpe. Drikke egen alkohol kan man også, selvsagt, det er en rettighet man har siden man er "hjemme".
For min egen del tror jeg en del er gjort, siden enerom begynner å bli gjengs. Det jeg er litt spent på er hvordan maten blir. Sanfunnet er kanskje mer mangefasettert nå enn for 60 år siden, og hvordan skal dette bli fanget opp? Noen vil ha sushi, taco, grændis, vegetar, steik, hjemmelaget fiskegrateng og halal.
Og hva skal man gjøre med de "koselige sangstundene med piano og pikekor som kommer innom"? Prodigy, Pink Floyd, Green Day og Lady Gaga, bhangra mm er ikke så lett å gjenskape. De Lillos kan man jo imidlertid gjenskape, så jeg har håp.
Er det vanlig at de gamle får bare kald mat på sykehjem i Norge?
Jeg jobber på sykehjem, og der serveres det både varm og god mat. Vi har også ostekvelder og pizzakvelder. I helgene og på helligdager får beboere som ønsker øl, vin, likør, og cognac. Bare å velge og vrake.
De får forøvrig også lov til å legge seg når de vil. Mange ønsker faktisk å legge seg før klokka 20.00, så innimellom skjer det at noen kan bli litt sure fordi de synes de blir lagt for seint.
Nå tenker jeg at de som kommer med den uttalelesen vet veldig lite om hvordan man har det i fengsel og på pleiehjem. Den bygger på en forestilling om hvordan vi TROR det er. Det finnes nok andre som har førstehåndsinfo, som vil si at fengsel er ganske så kjipt og det er ikke så ille på pleiehjem som man tror.
Inntil det motsatte er bevist, velger jeg å tro at det å være på pleiehjem er et veldig bra alternativ når man ikke greier seg så godt hjemme lenger. Det kan være godt å slippe å tenke på husarbeid, få maten servert og ha andre mennesker rundt seg hele dagen. Jeg ser det som et større mareritt å bo hjemme, ikke greie å holde huset i orden, slite med å lage skikkelig mat og kanskje bare se andre mennesker en time eller to i uka.
Da bestemor endte på "hjem", så var det i alle fall alt annet enn kald mat og ensomhet. Det var mye verre når hun var hjemme. Pappa tok jo vare på henne så godt han kunne, men han skulle jo helst leve sitt eget liv også (i perioder så måtte han være hos henne dagen lang). Hjemmesykepleien som hun hadde krav på var det ikke mye av. De førte opp han som var innom i ti sekunder for å leve mat som "besøk av hjemmesykepleier".
På hjemmet så var det alltid folk, ble hun syk så slapp hun å slepe seg til alarmen sin, og hun behøvde ikke lage sin egen mat.
Det største problemet var vel at det tok for lang tid før hun fikk plass. Bortsett fra det var hun strålende fornøyd.
Fengsel kan jeg ikke uttale meg om. Jeg har ingen bestemødre som har vært i fengsel. Så vidt jeg vet.
:notere på lista over ting jeg må finne ut av:
Det finnes omtrent ikke pleiehjem eller aldershjem i Norge. Det er for det meste sykehjem i landet vårt og alle har mange diagnoser. Du vil nok finne store forskjeller fra sted til sted. Jeg har selv jobbet ved flere sykehjem og det var ikke uvanlig med servering av alkohol, oftere at beboerne sa neitakk. De hadde også mulighet til å være ute om de ville, men mange foretrakk å være inne. De har heller ikke måtte legge seg til bestemte tider og ofte har de vært tidlig trøtte og selv ønsket å legge seg tidlig.
Det som går igjen på mange sykehjem er det høye medikamentforbruket. Med bedre bemanning og høyere kompetanse blant de ansatte og ekstrahjelper, samt høyere grunnbemanning tror jeg både beboere og ansatte ville trivdes bedre og dermed økt helsen for begge parter.
Jeg aner ikke hva som er vanlig på sykehjem, men det jeg vet er at de som er eldre i dag er ikke vant med å dusje/bade like ofte som vi er. For dem er kanskje dusj en gang i uka normalen, og oftere ville bare blitt stress.
Når det er vår generasjon sin tur til å bli gammel, så tipper jeg det blir krav om litt andre dusjerutiner ja :nikker:
Det er nok normalen. Det samme gjelder hjemmesykepleien. Standaren er en gang i uken. Når det er sagt så får ofte de som vil dusje oftere gjøre det. De som er på sykehjem idag er så dårlige at det å ta en dusj er en stor påkjenning. Å dusje en gang i uken kan være i overkant av hva de orker. Jeg har vært borti beboere som er så skjøre og dårlige at de kun ble dusjet annenhver uke og heller fikk hel kroppsvask i seng. Jeg ser fra min jobb i hjemmesykepleien at yngre mennesker oftere blir innvilget flere dusjer i uka. Samme når jeg jobbet på sykehjem. Yngre beboere fikk ofte hyppigere dusj etter eget ønske. Det har sammenheng med at de ønsker det og faktisk orker det. Så at de kun får dusj en gang i uken er bare på grunn av bemanning men også av hensyn til beboeren.
Jeg har samme erfaring som Propella, både fra sykehjem og fra hjemmesykepleien. Mine unge pasienter, dvs. folk på min egen alder ++ får dusje hver dag om de ønsker det. For de fleste eldre er en gang i uka ofte i overkant av hva de orker og de takker nei.
Mange av mine gamle ønsker seg så indelig til sykehjem. De er svært ensomme og den lille tiden vi pleierne har til dem er kanskje den eneste kontakten de har med andre mennesker i løpet av en dag. Å få innvilget et 3 ukers avlastning eller rehabiliteringsopphold på et sykehjem er den store lykken for mange, det kan vært første skrittet mot noe mer permanent. Det er en av de aller hyggeligste beskjedene jeg kan gi en pasient.
Sykehjemmene har alt for dårlig bemanning, helt klart. Samtidig må jeg si jeg er imponert over hva de får til allikevel med så knappe ressurser.
Min bestemor har kommet på sykehjemmet nå etter flere år i omsorgsbolig. For henne er det bare fint. Hun er jo gammel og har begynt å rote endel, og det er gull verdt for henne å bli puslet med, få oppmerksomhet og sosial kontakt med andre som er mer enn pårørende kan stille opp med. Maten er god, omsorgen er god og hun har det hun trenger nå. For fem år siden derimot hadde det samme livet ikke passet henne i det hele tatt, da hadde hun savnet friheten, fleksibiliteten og det å ha egen bolig. Da var omsorgsbolig rett sted. Og atter fem år før det var det riktig for henne å bo hjemme med hjemmehjelp.
Det finnes nok sykehjem som ikke fungerer, men mange steder har de det veldig bra der også. Og man kan ikke helt sammenligne hva man ønsker seg nå med det man vil ønske seg når man er 95, småsenil, inkontinent og skral i kroppen.
Slik situasjonen er i eldreomsorgen i dag, er det svært vanskelig å få plass på sykehjem. En må ha flere diagnoser og det må være helt umulig å få tilrettelagt hjemmesituasjonen med hjemmesykepleie før en kan være så heldig å bli satt på venteliste. Jeg tør spå at det i årene fremover, hvor samhandlingsreformen skal gjennomføres, at det blir enda vanskeligere.
Det finnes ikke tilstrekkelig antall plasser.
Jeg bekymrer meg ikke for min situasjon med tanke på å bli gammel og bo på hjem. Jeg har ingen garantier verken når det gjelder å bli gammel, eller det å få plass på et sykehjem. Om det er pust i meg tilstrekkelig lenge og situasjonen tilsier at det er en sykehjemsplass som er riktig for meg, så er jeg temmelig sikker på at jeg ikke kommer til å tenke på å klage på det å kun få dusje en dag i uken. Jeg kommer ikke til å orke tanken på mer. Når klokken er 18, er jeg trett og er glad for at dagens måltider er over og at jeg får god hjelp til et godt leie i sengen slik at jeg kan innta min sovemedisin og ha en god natt i vente.
Jeg vet også at jeg neste morgen vil få hjelp til det beste av personlig stell som kan bli meg gitt. I tillegg vet jeg at om jeg ønsker det, kan jeg få spise frokost på sengen. Jeg kommer til å bli spurt hva jeg ønsker å spise og om jeg må ha hjelp til å få i meg maten, så vil jeg bli den hjelpen gitt.
Jeg vil bli sett til flere ganger i løpet av døgnet. Pleiere vil gi av sin tid til meg om jeg ønsker å prate og jeg vet at jeg vil få den hjelpen jeg trenger selvom jeg av og til må vente litt fordi det er flere enn meg som ønsker hjelp og ressursene er litt knappe.
Jeg vil ligge i min gode seng og foran meg vil jeg ha bilder av mine kjære.
Det jeg ikke vil, er å angre på det jeg ikke gjorde da jeg faktisk hadde mulighet til å gjøre noe med det.
I tillegg er alt jeg håper på enda en stund med mine kjære som jeg vet kommer på besøk.
En dag er jeg så trett av livet at det er greit at det er over og jeg er sikker på at om jeg får plass på sykehjemmet så vil det være det beste stedet for meg i mine siste dager.
Sykehjem er selvsagt kjempeflott og en redning for mange. Jeg bare syns at det er for lite resurser og de eldre som jeg kjenner som har bott på sykehjem syns som regel at for lite skjer og at de mest bare får sitte der. Nå var de temmelig (i vært på hva som skjedde der og da) eller helt klare i hodet. Det var mange der som det ikke gikk å kommunisere med og det var ikke så mye til aktivitet pga dårlige resurser.
Barnehagen jeg jobber i samarbeider med et sykehjem. Vi er der hver fredag og har en aktivitet, serverer vafler til de eldre og har sangsamling. Dette sykehjemmet er med i Livsglede for eldre, og skal gi de eldre kvalitet og glede i hverdagen. Man kan lese litt her: [url]www.livsgledeforeldre.no[/url].
Sist fredag var tv2 der og filmet oss i samhandling med de eldre, to sykehjem i Trondheim har nå blitt Livsgledesertifisert. Om dette brer seg og blir en standard for alle sykehjem, ser jeg ikke noe mørkt på å havne på en slik plass.
Jeg tenker litt på det, tanten til pappa bodde på pleiehjem. Hun måtte legges kl 18. hver kveld for de hadde ikke folk nok som kunne legge henne senere.
Hun satt stort sett på ett rom foran tven hver dag, ikke kom hun seg ut og ikke fikk hun hjelp til det. :(
Livsgleden hennes ble mindre o gmindre for hver dag hun var der.
Trist! Og slik skal det jo ikke være. Man kan få til endringer med de ressurser man har, det er snakk om prioriteringer og omstilling blant de ansatte.
Jeg jobbet på sykehjem i flere år. Jeg opplevde ALDRI at brukerne på sykehjem ikke får varm mat, tilgang til bad, hobbyer om de ønsker det eller gåturer, kanskje ikke daglig, men eldre på sykehjem som ofte er demente ønsker som regel å være inne i trygge omgivelser. De får god mat med dessert til hver middag, og kaffe og kaker etter middagsluren. De fleste eldre er ikke vant med å dusje flere ganger i uka, og å dusje et menneske som er fire ganger så sterk som deg, og slett IKKE ønsker å dusje, er ingen enkelt sak. Prøv det dem som vil.
Jeg har den erfaringen at mange kommer seg ikke fort nok i seng om kvelden fordi de er slitne, eller ønsker å gå til ro.
Kanskje de pårørende skal komme mer inn på banen og besøke sitt gamle familiemedlem litt oftere en en gang i måneden eller sjeldnere.
Aviser skriver gjerne når det skjer en feil, men vi får aldri høre om det positive som skjer på sykehjem hver eneste dag. De eldre har det stort sett godt på sykehjem.
Jeg blir litt lei meg av å lese dette som nå går på rundgang på ulike forum.
Jeg vurderte her en kveld muligheten for å få en deal om et selvmordsoppdrag som ikke skal skje før om, tja, veldig mange år, men at man får masse, masse, masse, masse spenn helt til da, og siste året som 94-åring rett og slett tilbringe tiden med å hoppe i strikk, klatre i fjell, kødde med mafiaen, ta unevnelige mengder med kokain, ikke drikke annet enn champagne og så stryke med lykkelig før man må utføre oppdraget. :glis:
Jeg er sikker på at det fins mange sykehjem hvor ressursene er dårlige og det er synd.
Bestemoren min bor på sykehjem og sånn som jeg ser det er det et veldig fint sted. Hun trives ikke der, men det er fordi hun ikke klarer å se at hun ikke klarer seg selv hjemme lenger. Hun lengter hjem.
Hun bor på enerom med plass til sofagruppe, kommoder og tv i tillegg til sengen. Hun får varm middag hver dag, hun kan velge om hun vil få maten inn på rommet eller spise på fellesrommet. Hun kan legge seg når hun ønsker og stå opp når hun ønsker, selvsagt må hun noen ganger vente litt på personalet, men hun må ikke legge seg kl 18. Det er aktivitetstilbud på dagtid som hun selv velger om hun vil være med på. Hun dusjer en gang i uken, men hun dusjet ikke oftere enn det da hun var frisk heller.
.jpg)
