Vi skal etter planene fly om en uke.
Om det er slik at flytrafikkene er igang igjen da, kjenner jeg meg litt usikker på om jeg har lyst til å reise bort nå. Jeg kjenner at jeg rett og slett har litt skrekk for at Katla også skal få et utbrudd og at vi blir sittende fast i utlandet og ikke komme oss hjem til barna med det første.
Jeg er ingen katastrofetenker - men nå er det nå engang en naturkatastrofe i utfoldelse og ikke usannsynlig at en ny er rundt hjørnet.
Jeg skulle fly, men nå for tiden flyr jeg alltid med sønnen så derfor har jeg ikke samme problemstilling som deg. Var det i Europa så tror jeg at jeg skulle gjøre det, men det er selvsagt avhengig av hvor viktig jeg føler at reisen er.
Jeg skal etter planen fly Oslo - Stockholm - Østersund på torsdag, og så tog Åre - Værnes - og fly Værnes-Oslo på lørdag.
Hvis det er sånn med nød og neppe at vi kommer avgårde, og det er usikkert med returen så tror jeg at jeg lar være å reise, selv om det er 'morotur'. Jeg har ikke tid til å bli sittende værfast nå - selv om det sikkert er relativt greit å få retur fra Åre - er jo ikke akkurat på andre siden av kloden.
Foreldrene mine skal være barnevakt. De er ikke helt i form om dagen, men strekker seg for at vi skal komme oss på tur (stor bursdagsfeiring med venner). Da vi var borte en helg for en måned siden syntes barna den siste dagen var laaaang og de savnet oss.
Jeg er klar for å reise bort et par dager - men jeg er ikke klar for å måtte være borte lengre enn det både med tanke på barn og besteforeldre. Jobben også - der bør jeg absolutt være hver eneste time av arbeidsuka for tiden.
Ser det an. Men var bare litt nysgjerrig på hvordan folk tenker.
Jeg skal til London med jobben på søndag. Dersom vi kommer oss dit og ikke hjem igjen vil det oppstå en noe snodig situasjon, alle lærerne ved en skole er borte. Det kommer ikke til å bli noe stort problem, vi jobber ofte nettbasert og kan få til ting selv om det tar en dag eller to ekstra. Og min kjære er hjemme, er vant til å ha ungene og har besteforeldrene rett i nærheten. Katla kan gjerne buldre litt så snart vi har kommet oss bort. :knegg:
Vi skal reise helga med 1. mai i. Da håper jeg det er rimelig avklart, vi skal til Alta og blir vel rimelig stuck hvis det plutselig kommer et nytt utbrudd. Og barna er satt bort til besteforeldre, så jeg vil vel være rimelig klar for å komme meg hjemover. Nå på søndag hadde jeg vært veldig skeptisk til å reise tror jeg, i og med at ungene er igjen her. De vil ha det bra, helt klart, men det er jo en ekstra belastning å være værfast med barna på legd.
Min flyreise neste søndag er skolerelatert og jeg skal helst ikke ha fravær. Ut over uken må jeg vurdere tog, buss og Hurtigruta dersom askeproblematikken fortsetter.
Jeg er litt betenkt. Jeg skal til USA om halvannen uke, og ser rimelig svart på det å bli stuck der borte på grunn av ny askesky fra Katla eller noe slik. Jeg kommer til å ta det veldig tungt om jeg ikke kommer meg hjem til barnet mitt etter å allerede ha vært borte i over en uke.
Hadde nok gått helt fint, slik bortsett fra at jeg er midt i en flytteprosess og ikke hadde hatt tid til utsettelser slik akkurat de nærmeste par ukene.
Siden vi for øyeblikket bor i Storbritannia og er langt borte fra all familie og nære venner er jeg skeptisk til at en av oss skal bli sittende fast på andre siden av dammen. Jeg har derfor sagt til mannen som egentlig skal ut og fly på onsdag at jeg ikke vil han skal dra hvis situasjonen er veldig ustabil, altså at de åpner luftrommet pga en luke i askeskyen. Uka etterpå skal jeg etter planen ut og reise, og gjør samme vurderingen på egne vegne. Dette er virkelig en merkelig situasjon, helt uvant problemstilling.
Jeg hadde turt å fly, men vurderingene hadde gått på om jeg kom meg hjem igjen eller ikke dersom det igjen ble flyforbud. har ikke tid til å være lenge borte i innspurten av masteroppgaven
Vi har pakkereise til en middelhavsøy 3. mai, familie på 4.
Har tenkt tanken på om vi skal avbestille (og få refundert beløpet?) og heller ta en ukes togferie i Norge, med geiter og badeland.... Ingen som vet hvor lenge dette vil vare, især ikke om Kapla også vil koke over.
Men satser foreløpig på å dra altså.
Jeg hadde ikke flydd noe sted nå i nærmeste fremtid uten barna.
Vurderer å bestille tur til London alene i juni (en venninne som bor der) men avventer.
Tja, kommer an på hvor langt jeg skulle reist. Drømmemannen er nå strandet i New York, skulle kommet hjem torsdag. Når han endelig kommer hjem, om ikke så lenge håper vi, frister det ihvertfall ikke med langtur for noen av oss. Ville ihvertfall ikke reist ut av Europa.
Klarer ikke å bestemme meg.
Men har ikke lyst, altså. Det er jo så usikkert og uforutsigbart - kan lett se for meg at jeg ikke kommer til å kose meg og slappe av på tur når jeg ikke kan føle meg sikker på at jeg kommer meg tilbake til barn og jobb til avtalt tid.
Det dumme er jo at om de faktisk flyr på fredag, så får vi ingen refusjon. Samtidig slipper vi vel å betale hotellet om vi avbestiller nå. Men vi klarer jo ikke å bestemme oss. :gaah:
Jeg er fryktelig usikker på dette. Mannen og jeg skal (etter planen) fly til Finland på torsdag. Uten barna. Ikke altfor langt fra Finland til Norge, men langt nok til at jeg er usikker. Har ikke lyst til å risikere å komme hjem lenge etter planen. (Er også flyredd fra før, og kommer nok ikke til å slappe helt av, med tanke på farlige askeskyer).
I og med at jeg har en krisemaksimerende mor, har det i hele mitt voksne liv vært et poeng for meg å være det motsatte. Det som da av og til kan skje, er at jeg tar dårlige beslutninger den andre veien - altså at jeg skal være så "neidda, det er ikke noe problem!" at jeg tar ufornuftige beslutninger.
Er det egentlig noe ok gjort av oss å reise fra barna hos besteforeldrene når det faktisk ikke er så veldig usannsynlig at vi ikke kommer oss hjem som planlagt? Og med tanke på jobben også? Og er det noe særlig ok gjort mot barna å reise når det å være i fly er potensielt mer farefullt enn ellers?
Vær mine fornuftens røster!
(For min egen del, har jeg mistet lysten til å reise. Men jeg føler absolutt en forpliktelse mtp reisefølge, jubilant og denslags. Pluss at jeg gjerne vil være en sånn "Neidda, det er ikke noe problem!"-person. :nemlig: )
Jeg trenger mer info. Hvor skal dere? Hvor lenge skal dere være borte? Hvor stort jubileum? Hvor nær er jubilanten? Hvem betaler? Dere eller jubilanten?
Da har vi tatt en beslutning - vi dropper turen.
Det gikk plutselig opp for meg at det er helt talentløst å begi seg ut på tur midt under en naturkatastrofe med viten og vilje.
Og da er beslutningen om å åpne luftrommet i UK igjen tatt. Se news.bbc.co.uk/1/hi/uk/8633597.stm Jeg skjønner likevel ikke helt om dette er en politisk beslutning eller en vitenskapelig. Jamfør denne saken der det hevdes at det ikke er trygt å fly "rundt" asken. news.bbc.co.uk/1/hi/world/8632583.stm
Mannen min kommer nok helt sikkert til å fly igjen så snart flyene går. Selv har jeg avlyst en tur i neste uke og er egentlig ikke så begeistret for at han reiser likevel. Både pga at jeg er redd for at han blir sittende fast og fordi jeg synes det er litt skummelt dette med aske. Siden jeg har flyskrekk fra før er jeg kanskje ikke meningsberettiget da...
Om festen var i Tyskland så hadde jeg sette annerledes på det for da er det enkelt å ta seg hjem. Men Skottland gjør det litt vanskeligere. Om det var jobb så hadde det vært noe helt annet også.
Vi har en stykk bestemor som skal fly opp fra Oslo til Værnes i morgen. Jeg har mest lyst til å tvinge dama til å ta buss, men så vet jeg at jeg kan være i overkant hysterisk, så jeg får vel bare puste med magen...
