Det er virkelig ingen fordel å være utpreget A-menneske når venner ikke er det! Sønnen min vil være med venner som er lenge ute og koser seg i det fine været, men blir grinete og frekk når han er alene med familien igjen fordi han er utslitt og stuptrøtt. Han merker ingenting før grensen er nådd for lenge siden! Jeg tror virkelig ikke det er mulig å vri søvnmønsteret til å legge seg senere og stå opp senere. Synd at vennene ikke er A-mennesker som han! For han ville det vært perfekt å starte dagen i 7-tiden, men da ligger vennene hans i sin dypeste dvale.
Det kan virke som familien vår har ulike søvnmønstre. Hvordan forholder dere dere til ulike søvnmønstre? Ser dere det som en fordel eller en ulempe?
Jeg synes det er deilig å være våken på kvelds- og nattetid, huset er stille og tankene kommer fram uten forstyrrelser fra alt som vanligvis skjer rundt meg. Det er imidlertid ikke like ok at jeg går glipp av morgenen sammen med barna og mannen. På den andre siden kan det være kjedelig med en mann som sovner mens jeg er sosial og våken.
Barna er foreløbig rimelig a-mennesker her. Det endrer seg nok, gitt at faren er b-mennske og jeg befinner meg langt uti alfabetet. Sammen med resten av familien jeg har vokst opp i. Gi oss et par dager sammen og vi sitter oppe til 4-5.
Å ha forskjellig søvnrytme kan være en fordel, slik som hos oss hvor det gir seg selv hvem som står opp om morgenen i helgene og hvem som må ta evt nattevåk. Det kan også være en ulempe når man ikke er i humør til å være sosial på samme tid av døgnet. Men stort sett er det vel i kategorien til-å-leve-med, og man må vel bare lære seg å ta kvelden når man må for å fungere. Og finne gleden i enten stille morgentimer eller rolige nattetimer alt ettersom hvordan man er anlagt.
Mine unger er 6 og 8 og har ennå ikke skiftet bokstav. De er ikke mulig å forandre på heller, selv ikke i løpet av en 8-ukers sommerferie hvor de tvangslegges sent. De våkner like forbanna tidlig.
Høres kjent ut! Den store lettelsen kom først da de fant ut at det var stas å stå opp selv og ble sure hvis faren stod opp like etter dem. Null problem å bli i sengen en stund til!
Ja, det har vi gjort noen år, men det hender de bråker eller krangler. I dag fikk seksåringen hysterisk anfall klokka seks og hylte som en stukken gris. Jeg trodde han hadde ramlet ut av køysenga, men det viste seg at han manglet en legobit og var rasende fordi ingen ville hjelpe ham å lete.
Mine to har i grunnen alltid elsket å sove, og ingen av dem har våknet noe særlig tidligere enn rundt 7-7.30 frivillig, men eldste skiftet vel bokstav for alvor for et par år siden, nå kan hun være oppe til langt på natt om hun får lov (det får hun feks. av og til på ferieturer, nyttår osv) og sover som regel til tidligst 9 i helgene, som regel våkner hun kun pga. at vi andre står opp. Yngstemann sover til rundt 7.30 i helgene, men gjerne også til 8, 8.30 om det er helt rolig i huset.
Ja jeg er i grunnen veldig glad jeg er blitt forskånet fra å ha "jippi nå er det morgen, klokka er 5-6"-barn, slik endel av vennene mine har/hatt. :knegg:
Barna mine er a+ vil jeg si. De er den typen som helst sover til 7, men de gjør foreløpig ikke mye forskjell på hverdag og helg/ferie. De ligner meg, og jeg trives ganske godt med deres mønster. Jeg gleder meg likevel til de blir så store begge to at de kan legge seg seint og sove lenge dagen etter. Det er det jo en del av oss som kan...
Eksmannen min er veldig B. Det passet ikke spesielt bra. Han satt gjerne oppe lenge etter at vi andre hadde sovnet, sov gjennom nattebråk og sov lenge om morgenen. Ikke veldig god kombinasjon med småbarnstid synes jeg.
Vi er på samme bokstav her i huset! Poden kan sove til både 10 og 10.30 i helgene, og det er veldig deilig :jupp:
Jeg var utpreget A-menneske som barn og tror ikke jeg byttet bokstav før jeg var ett godt stykke ut i barneskolen, men jeg har tatt igjen for all morgenfuglaktiviteten når jeg konverterte til utpreget B-menneske :humre:
Får vi ett barn en gang som er mer som jeg var, kommer vi nok til å ha noen tunge år... jeg liker dårlig å legge meg tidlig og er ingen sprudlende morgenperson, Rochermannen er lik
Jeg byttet vel ikke bokstav før rundt ungdomsskolen... Men jeg er vel ikke mer enn A/B nå, ikke utpreget B. Men guttungen er A, sånn type 5.30-6 til tider. Men han er "baby" enda, så vi håper på bedring.
Jeg er, og har alltid vært B-menneske. Mannen er også glad i å sove lenge. Man kan jammen lure på hvorfor begge våre insisterer på å stå opp før sju hver eneste dag. :rolleyes:
Her har vi fått et A-barn, sove til kl 7 er fakstisk ganske lenge her i huset. Nabovennen er stikk motsatt, der er de ofte ikke oppe når Snuppa ringer på kl 11 en lørdag. Det er litt kjedelig ja, hun går og venter og venter, men det får hun bare tåle.
Det jeg synes er mer problematisk med dette er det å overnatte med venner. Ofte blir det litt seint før de sovner, men mitt barn våkner like tidlig for det og vekker selvfølgelig den hun sover sammen med også.... Så enden på visa er at gjesten kommer hjem stuptrøtt og utslitt, eller at vi møter sjokkerte foreldre som forteller at " de har vært oppe siden 7!!!!!" En ting er når det er hos oss, men jeg føler på det når vi sender et barn på overnatting som vi vet vekker opp hele huset grytidlig... Og ja, vi forsøker å forklare at det ikke er greit å stå opp så tidlig, men det er lett å forklare til et barn at kl 7 er tidlig, når hun har ligget våken siden 5:30...
Våre barn får forresten ikke lov til å stå opp før klokka 7. Hvis vi slipper opp der, står de opp i otta og bygger lego eller spiller på tv. Og blir sure og tverre utpå dagen. Men de ser på klokka når de våkner, og hvis det er for tidlig, legger de seg litt til. Det er forresten ikke lov til å vekke voksne før klokka 9 i helga med mindre det brenner eller tilsvarende katastrofer. :knegg:
Minste her er veldig A-menneske. Oppe mellom 5 og 6. Eldste er oppe mellom 7 og 8. Håper iallefall minste snur etterhvert....Nå er klokka 7 og han vil veldig gjerne ut å leke,det er litt tidlig på en søndag....
Jeg syns ikke det er en fordel. Jeg syns det er skikkelig kjipt at jeg står opp hver eneste dag og at mannen(snart xmann) sover til han våkner hver dag. Og siden jeg har ammet så har det betydd at jeg har tatt natta også.
Minstemor og jeg er vel a-mennesker, vil jeg anta. I morges våknet hun halv seks, tross noe senere legging enn normalt. Guttungen ligger enda, men han sovnet veldig sent i går, så jeg vekker han ikke. Normalt er han nok en smule mer b-menneske enn oss, men selv om han sovner seinere enn han burde, våkner han også lett om morgenen.
Jeg er vel egentlig ikke et utpreget a-menneske selv, men jeg er vant med å stå opp tidlig, og synes det er godt å få unnagjort mye på morgenen. Men jeg er ikke like flink til å legge meg tidlig alltid av den grunn ;)
Hehe kjenner til det, eldste har også venner som står opp veldig tidlig når de overnatter hos oss, og hun kan selv også finne på å stå opp tidlig hos andre, det er jo ofte sånn når man overnatter hos andre, at man våkner tidligere enn normalt.
Men når man har små overnattingsgjester synes jeg man må regne med sånt. Jeg forventer i hvert fall ikke noe annet, og sier at når de står opp kan de sette på tv og finne seg noe mat osv, så slipper de å vekke oss andre. Funker greit det. Vi voksne sover uansett ikke så mye lenger pga. minsten, en av oss er jo oppe senest 7.30 med ham.
Vi er 2 av hver.
Jeg og turbo er a mennesker.
Han sov lite når han var baby, og svigermor hadde gjort sånn at jeg trodde jeg skulle få en sovebaby, for at hennes 2 gutter sov bare hele tiden.
Mann er b menneske og morgengretten,det er snoopy og.
Men når snoopy kom til så fant vi ut hva en sovebaby var. :fnis:
Hun sover enda lur i barnehagen. Men neste i 1 time nå. kan sove 2-3 om hun ikke vekkes
Hun kan sove 2 timer hjemme i helgene om vi ikke vekker henne.
Hun har bestandig sovet hele natten, og må ofte vekkes i hverdagene kl 7.30. men i helgene når hun kan sove så kan hun finne på å våkne kl 7 eller kl 9
Her i huset er det en gjeng med b-mennesker.
Eller eldstegutten min er i enden av alfabetet, i vintgerferien sov han til jeg kom hjem fra jobben.......................(jeg slutter kl 16 altså)
Jeg var langt ute i alfabetet jeg også, men er blitt litt mere b/c nå, men har langt igjen til jeg kan bli en a.
Ingen av ungene var a som baby heller.
Både Poden og jeg er A-menneske. Poden har jo ikke fylt 5 enda, men jeg håper at ved å "underbygge" A-siden hans, så fortsetter han å være det. Jeg liker det best sånn, selv om jeg skulle ønske han kunne sove litt lengre i helgene.
Mannen min er også ekstremt B mens jeg er noe midt mellom A og lett B, men han får da ikke sove som han vil fordet? Her deler vi likt, ser ingen grunn til at JEG skal måtte stå opp alltid.
Her er mannen helt ekstremt B-menneske. Jeg trodde jeg var det, men han er det mest ekstreme jeg har vært borti. Siden jeg også er B-menneske, blir det som oftest til at vi sitter oppe altfor lenge om kvelden. Han kan imidlertid sove mye lenger enn meg om morgenen på jobbedager, og han våkner aldri av unger om morgenen... Ergo burde hjernen min på et eller annet tidspunkt slå inn og be meg om å legge meg tidligere.
Jeg var gift med et A-menneske før. Det var greit da vi hadde små barn -han sto opp om morgenen. Men det var utrolig kjedelig å aldri ha noen å snakke med om kvelden, da jeg var mest opplagt. Han la seg stort sett rundt 22.
Barna mine er fordelt over hele skalaen. Eldste (13,5) er A-menneske. Hun prøver innimellom å være fjortis å si at hun har sovet kjempelenge i helga, men det betyr gjerne at hun ikke har stått opp før i 9-10 tida.
Mellomste (11) har alltid vært B-menneske. Han må ofte vekkes i helgene for ikke å sove halve dagen. Da vekkes han i 11-12 tida.
De to yngste er midt i mellom. De står ikke opp grytidlig, men det er sjelden klokka blir mer enn 8 før det er full fart. Heldigvis liker de å stå opp alene, eller de går ned til storesøstra.
Lillesøster på 7 år har alltid vært utpreget B-menneske, også som baby. Hvis vi ikke vekker henne, kan hun sove til 9-10 om morgenen, mens de to andre er oppe stort sett før 8. Storesøster på 10 år trenger ikke så mye søvn. Hun sovner rundt ti om kvelden, og er ofte våken før 7 om morgenen. Mellombror sovner tidligst om kvelden, og våkner tidligst om morgenen. Han er alltid i strålende godt humør fra han slår opp øynene.
Mannen og jeg er ganske like, en blanding av A og B. Sene kvelder og tidlige morgener.
Her er jeg en solid B, mens Mannen er nok mer en A selv om han fint kan sove til både 11 og 12 om han får lov til det. Ungen er hipp som happ. Han kan fint stå opp kl. 07 i helgene, men også sove til 09:30 om forutsetningene er til stede.
Jeg henger meg litt opp i det jeg har quotet - for her er det ikke gitt at det er jeg som skal sove så lenge jeg vil. Vi har (eller hadde - nå står jo ungen opp og ordner seg selv pent) en fordeling som tilsier at fordelingen skal være jevn på hvem som må (måtte) opp. Det var like gjerne Mannen som tok nettene (flaske) eller jeg som sto opp i otta. Men så var kommunikasjonen særs god på hvem som trengte søvn. Jeg sliter med insomnia og da er det greit å få lov til å sove når man først får det til. Det kan stå på i ukesvis og reguleres med sovepiller i de verste periodene. Da er det en selvfølge at Mannen tar sin greie med ungen. Og så motsatt når han trenger å sove litt. Da er det min tur å trå til. Hvem sier at det nødvendigvis må være mammaen som tar natt og otta-morgenen? Og da ser jeg bort i fra amming. Da er det vel nesten en selvfølge, men da er det jo ikke noe problem at mamma eventuelt tar igjen litt søvn innimellom når puppen ikke trengs.
Hele familien tror jeg defineres som B-mennesker. Jeg elsker det nå, men hater det sikkert når gutta boys er tenåringsslamper som må draes opp av senga.
Jeg syns ikke det er mammaen som nødvendigvis må stå opp i otta, men i mitt tilfelle må¨det bli slik, rett og slett fordi pappaen ikke står opp og alldeles ikke har forståelse for at også mammaen trenger søvn. Han skjønner rett og slett ikke at det er slitsomt med nattamming og full jobb, og ikke har han vært veldig samarbeidsvillig når det gjelder å få slutt på nattamminga heller.
Når det gjelder hvem som skal stå opp med ungene tenker jeg at det er avgjørende hvilken betydning det får om den ene eller den andre ikke får sove lenge. For noen betyr vekking bare at de er litt groggy og trege, mens for andre betyr det at de ikke fungerer resten av dagen.
Jeg synes ingen har rett til å holde på søvnmønsteret sitt hvis den andre er ukomfertabel med det og det går utover familielivet. Man må i det minste forsøke å omstille seg.
Det er mer sosialt akseptert, opplever jeg, å være a-menneske enn b-menneske, som blir sett på som late fordi de kutter morgenen.
Hos oss var noen ting avgjørende:
~ Mannen kunne stå opp om natten, gi mat og sovne som en stein igjen. Jeg derimot våknet og fikk overhode ikke sove igjen. Det betydde at noen ganger hadde jeg 2 timer søvn i løpet av en natt.
~ Mannen har ingen problemer med å sove på dagtid - middagslur eller hva som helst. Det er kronisk umulig for meg da det ødelegger nattesøvnen min fullstendig. Så om han tok natten, eller sto tidlig opp så lå det i kortene at jeg da tok ungen med meg ut i løpet av ettermiddagen sånn at han kunne sove litt da.
Vi har et skikkelig A menneske. Han står opp like tidlig uansett når han sovner. Rundt kl 6. Har blitt litt mer kl 7 i det siste. Det er deilig!
Jeg er vel A menneske, trøtt før 12 uansett hva vi gjør på. Altså ikke noe gøy å ha med på fest. Sover skjeldent lenger enn 9 i helgene.
Mannen er vel en A+, han liker å sove lenge om morgenen men er ikke umennesklig om han blir vekket. Han er og mye finkere enn meg til å være våken på kvelden.
Selv om mannen kan være umulig å få våken på natten, og helst vil sove lenge på morgenen så får han ikke det. Her blir han sparket ut.
Jeg er fryktelig langt ut i alfabetet, eller kanskje mer riktig utenfor alfabetet ettersom jeg er oppe halve natta, står opp tidlig og ikke sover middagshvil.
Resten av gjenget her (mann, tenåringsdatter og utflyttet voksen datter) er B-folk.
Begge jentene har alltid likt å sove lenge, da de var små til i 10-tida, men jo eldre de blir, jo lengre sover de.
Det har nok arvet min evne og lyst til natterangel, men ikke til å stå opp om morgenen:rolleyes:
Her har vi ulikt søvnmønster.
Jeg og lillesøster(4 år) liker å sove lenge.
Storesøster våkner sjelden etter 7.
Heldigvis er jeg og storesøster ganske lik på morgenen. Hun kan stå opp feks 5.30, men trenger en halvtime-time forran tvn for å våkne ordentlig. Det passer meg bra, for da kan jeg ta en kopp kaffe eller tre og våkne ordentlig.
Lillesøster derimot, hun er klar for action med en gang hun våkner. ENten hun blir vekt klokka 6 eller står opp 8.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
