Med krav om handling. Ingen kan redde verden alene, men alle kan gjøre noe! Tre ting alle kan gjøre når det gjelder å bekjempe overgrep mot barn, er å
*Støtte Redd Barna
*Slutte å bruke ordet "barneporno". Det er er bilder av grusomme overgrep, og har ingenting med porno å gjøre.
*Skrive brev/mail til politikere og kreve handling
Hva slags handling er det du krever, Bequis? De tre tingene du nevner?
Støttes fullt ut, selvsagt!
Jeg kunne forøvrig tenkt meg å bedt om et kommunalt servicekontor for alle foreldre med barn med spesielle behov, som samordnet og tilrettela de ulike tjenestene man trenger, lagde fornuftige timeplaner for ulike terapitilbud og hjelpeting, fikset søknader, skaffet støttekonkter og avlastere osv.
Jeg tok med litt av det du skrev også, Madammen. :neier: Formulerte meg litt utfra at brevet var til justis, men kunne selvsagt sendt noe annet et annet sted. Her er det jeg skrev:
Innslaget om overgrepsbilder av barn på internett på søndagsrevyen forrige søndag brant seg fast i hjertet mitt. Lyden av den lille jentas såre gråt kommer jeg aldri til å glemme. Hvorfor blir ikke slike saker prioritert av politi og psykisk helseetat? Drapssaker synes å være høyt prioriterte, men unnskyld meg. Ofre for drap kan desverre ikke reddes. Ofrene for overgrep kan hjelpes gjennom terapi til å kanskje bli hele mennesker igjen til tross for det grusomme de har opplevd. Alternativet er faktisk ikke bare fælt for offeret, dette handler om samfunnet som helhet. Fordi de aller fleste overgripere har selv vært ofre for overgrep, så gjennom å hjelpe ofrene kan man muligens hindre at nye overgripere på denne måten "blir til".
En undersøkelse gjort forrige høst viste at i Norge er overgrep mot barn straffet enda sjeldnere og mildere enn tilsvarende overgrep mot voksne. Hvor hører det hjemme? Alle midler må tas i bruk for å bekjempe disse grusomhetene! Overgriperne må settes i en situasjon der de blir motivert til å gjennomgå grundig behandling og langvarig psykoterapi mot sine problemer med seg selv. Et menneske som hel og frisk kan ikke utføre slike grusomheter.
Faktisk er straffen for offeret ofte livsvarig. Og straffen for gjerningsmannen? Nei samfunnet legger i praksis skylden på offeret. Vi er ikke noe bedre enn de landene der man fortsatt støter ut voldtatte kvinner etc. Det er lavstatus å være offer, de har blitt litt ødelagt i samfunnets øyne. Dermed sloss de ofte ikke for rettighetene sine. De er overrepreenstert blant de som har det verst i vårt samfunn, de som faller helt utenfor. Og det koster også, det koster samfunnet en masse at mennesker går til grunne på denne måten. Dette er overgrep mot menneskeheten, mot menneskeverdet og mot samfunnet. Og gjør vi ingenting, så er vi med på det.
*Hvorfor lar politiet slike saker ligge?
*Hvorfor er straffene så milde?
*Hvorfor er det så få som blir dømt?
Jeg håper de har bedre rutiner hos justisministeren enn hos undervisningsminsteren. Jeg sendte mail til ham for over et år siden og har ikke hørt en ting ennå, det var sikkert ikke spennende nok for det var jo et skikkelig problem. :politikerforaktfull:
:flau: Ja, det skulle det. Uansett, det er sikkert masse andre feil også og jeg hadde egentlig lyst til å gjøre det grundig. Men jeg kjenner meg selv godt nok til å vite at da hadde jeg aldri fått sendt noe.
Og jeg deler jo egentlig din politikerforakt, har ingen store håp. Men hvis mange nok maser, så kanskje noe skjer?
Man noterer seg hvem som svarer og hvem som ikke svarer ja... Jeg har innimellom perioder hvor jeg skriver masse til mange. Noen er flinke til å svare, andre svarer aldri. For å si det sånn, jeg kommer ALDRI ALDRI ALDRI til å stemmer Arbeiderpartiet. De svarer aldri, og svarer de så skriver de bare at henvendelsen er sendt over til rette vedkommende, og rette vedkommende svarer selvsagt heller aldri. :Arbeiderpartipolitikerforaktfull:
Nei. :klemme: Ingen bombe. Men hvordan ville du at et sånt tilbud skulle vært utformet?
Jeg kommer ikke helt forbi min målløse forbauselse over at velferdssamfunnet ikke fullt ut gjelder familier med barn med spesielle behov. At de skal slite så innmari, at det skal nærmest være en straff å få et barn som trenger mer enn andre. Slik jeg har sett det, utenfra vel å merke, står slike familier utenfor sykehuset, med en mer eller mindre nyfødt bylt i armene og er helt alene. Og så starter jobben, og alle krefter som skulle ha vært brukt på barnet, søsknene, forholdet og resten av familien, brukes på skjemaer, kamper med rigide regelryttere på ulike kontorer, forsøk på å få ulike etater til å snakke sammen, kjøring fra det enebehandlingstilbudet etter det andre osv osv.
Bequis: fin og engasjert mail! Gidder du å rette opp den setningen og sende til den mailadressen jeg prikker deg?
Tusen takk, det ble jeg glad for å høre. Mail er sendt. :yessir:
Synes egentlig det er litt rart at det ikke er mer ramaskrik om dette enn det er. Kanskje fordi folk ikke orker å tenke på det? Skjønner jo forsåvidt det, men...
Nå er jo helt klart fysiske overgripelser det verste, men at man får 1-2 MÅNEDER i fengsel for å være betalende medlem på nettsider som viser filmer og bilder av grusomme barne-overgripelser er helt ufattelig ... Heia Norge!!!
Flott at noen tar tak i dette og gjør det de kan. :D
Det er vel det at det er bare det at det et så mye man vil ta tak i og at det kanskje er for fælt til at folk orker rett og slett. Men jeg er enig med deg, og det er så bra at folk reagerer og stiller politikeren spørsmål og gir de saker å jobbe med, og slike saker er noe av det absolutt viktigste. Tiltakene som Mim nevnte er jeg 100% enig i og det har absolutt Norge ressurser til ,både i form av kroner, og kompetente folk til å jobbe med slikt.
Pengedisponeringen våre folkevalgte holder på med er det vel verre med.... en halv milliard mer til kultur fra Trond Giske er jo bare ett eksempel på galskapen :skal ikke dreie mer inn på politikk:
Det må stilles langt større ansvar til politikere og myndighetene enn det pr. i dag gjør.
1-2 måneder? :gaah: De skulle vært skutt! I det minste skulle de fått såpass lang forvaring at det lønte seg for dem å søke terapi. De er syke, syke syke!
....og hva skal vi gjøre med det annet enn å rope Heia Norge?
Bør ikke lovverket være slik at dette ikke skulle kunne være mulig? Hvorfor er det mulig, og hvorfor gjør ingen noen verdens ting med lovene for slik type kriminalitet?
Advokater og dommere må forholde seg til loven ,og så lenge loven er så hullete og slapp som den er, vil det ikke bli forandring på det. Hvem har ansvaret for Norges lover og eventueller forandringer? Våre folkevalgte politikere selvfølgelig! og da blir man litt matt av politikere som mener at man bare trenger å bygge flere fengsler for å få bukt med soningskøene og at da vil alt bli så mye bedre....
Jeg skjønner ikke advokater som kan forsvare overgripere ... Greit at det er jobben deres og at alle har rett på forsvarere, og at ikke alle advokater kan velge sakene sine selv, men jeg forstår ikke at de får sove om natta. Det er vel en av grunnene til at jeg aldri kunne vært advokat.
Nei, du kan så si, men samtidig har jo alle mennesker rett på å kunne forsvare seg inntil det motsatte er bevist. Det er heldigvis en del av rettssystemet, og heldigvis er det advokater som tar på seg vanskelige saker. Hvordan det skulle bli ellers tør jeg egentlig heller ikke tenke på....
Det er jo nettopp derfor jeg sier jeg aldri kunne vært advokat. :knegg:
Jeg hadde ikke klart å forsvare folk som tydeligvis var skyldige, som feks. Baneheia-monstrene.
Elin; jeg tror mer til kultur er veldig smart. Kultiverte mennesker er en forsikring mot en ond verden.
Forklaring: Dersom man leser mye, ser en del film og teater vil man kunne leve seg inn i hvordan andre har det og utvikle empati og forståelse. Vi var alle rørende enige om at det var mangel på empati som gjorde at noen begikk overgrep. Det handler om makt, og er preget av liten forståelse for dem handlingen går utover og konsekvensene av handlingene.
Dersom barn og unge har et allsidig fritidstilbud, noe som krever midler fra kulturbudsjettet, vil de utvikle fine sider ved seg selv; samspill, kreativitet, innlevelse osv. Kanskje vil de føle fellesskap og mestring, noe som ofte er nettopp det en overgriper mangler. De er ensomme tapere.
Mer til kultur (idrett får også penger fra dette budsjettet) vil være flott forebygging!
Men det er ikke det det handler om. Selv om de har gjort det, og alle vet det, så trenger de noen som kan snakke for dem. De aller fleste overgripere er jo noen stusslige tapere, noen er lett/helt tilbakestående, atter andre er ofre selv, noen lider av vrangforestillinger, noen er ensomme ulver, mobbeofre, osv, osv. Det er tapere på begge sider av disse sakene, altså. Noen må se den andre siden også, slik at vi ikke ryker rett tilbake til middelalderen og steiner dem på torget.
Jeg har forøvrig langt mer sympati for Baneheia-morderne, enn jeg har for dem som filmer overgrep og beriker seg på djevelskapen attpåtil. Organisering av pedofili- og barnepornoringer, er etter min mening en moralsk klasse nedenfor tomsinger som skulle hatt hjelp. Selv om de altså gjorde noe veldig veldig galt.
Selvfølgelig ser jeg dette at kultur i form av alt det innebærer er med på å forebygge, det har du helt rett i, og det betviler ikke så mange tror jeg, men jeg synes faktisk ikke at kulturlivet (være seg det gjelder teater eller sport eller annet) er så rasende underbemidlet i Norge slik det er pr.i dag. Mer penger til akutte tiltak á la det du nevnte over her med slike hjelpekontorer og mer direkte tiltak i form av raskere endringer av lovverk og regler må også til. I TILLEGG til alle de forebyggende tiltak.
Dessverre har ikke ventende ofre av overgrep, pedofili osv. tid til å vente på at økninger i forebyggende tiltak skal vise resultater, de trenger strengere lovverk, strengere straffer og hjelp til å komme videre i livet etter overgrep, og det trenger de NÅ.
Madam Mim: Jeg tror nesten jeg elsker deg for den.
:mor til funksjonshemmet barn:
Å ha et funksjonshemmet barn er noe man sørger litt over, kommer over, lærer seg å leve med og så blir man jo etterhvert tatt med storm av barnet også og ville ikke ha byttet det bort for alt i verden.
Å ha et funksjonshemmet barn og leve i dette samfunnet kan derimot innimellom føles som om man har fått en straff. En økonomisk, helsemessig osv. straff. Man ydmykes så veldig. Man må krype og slåss om hverandre. Det er ironisk at man skal slite seg ut for å få de verktøyene som nettopp skal forhindre at man sliter seg ut. Det er utrolig ekkelt at man tvinges inn i en rolle som "den vanskelige mora" og "kranglefanten". Med mindre man gir blaffen. Og jeg tror nok at det for de som jobber med dette og som faktisk ser situasjonen må være fryktelig frustrerende å ikke ha de hjelpemidlene, eller nok av dem til å virkelig hjelpe. Det finnes mange dyktige, empatiske og omsorgsfulle mennesker i dette systemet også. Men det hjelper så lite når de ikke har verktøyet til å virkelig gjøre en forskjell. Og en del av dem blir utbrente og kyniske til slutt.
En spørreundersøkelse blant foreldrene i en interesseorganisasjon for funksjonshemmede viste at 100% følte seg mer eller mindre utbrent. Og samtlige sa at det ikke var barnet i seg selv som slet dem ut, hvor enn krevende omsorgsoppgavene ved det var. Nei, det var det såkalte hjelpesystemet.
Signerer denne.
Og de samme som har mulighet til å gi kommuer o.l de midlene de trenger for å gi foreldrene den hjelp og støtte de har krav på, går ut og messer om at vi ikke vil ha et sorteringssamfunn.
Den provoserer meg.
Man skal helst ikke lengre se etter "feil" hos foster ved vanlig ultralyd, for det kan føre til sorteringssamfunn.
Men samtidig om folk viste at deres rettigheter og støtte/hjelpetiltak var på plass fra den dagen barnet ble født tror jeg folk i mindre grad ville være så skremt over å få et barn med "problemer". For jeg for min del tror at folk er redd de ikke klarer å ta seg av barnet samtidig som de må kjempe en innbitt kamp for hver minste lille ting.
(tenk at jeg har gått glipp av denne diskusjonen :flau: )
Jeg dropper nesten og sier jeg ELSKER Madammen!
Jeg tror jeg vil legge til en nyanse til til det du skrev, Mim, og det gjelder ressurssvake foreldre som havner i denne situasjonen. Er man ressurssterk, om det så er i penger, nettverk, utdannelse eller hva det måtte være, kommer man lengre bare på det.
Men jeg synes stadig vekk det er så $%$%& urettferdig at de som sannsynligvis mest trenger denne hjelpa, da som er utslitte, alene, som har for mye å stri med, som ikke har mulighet til å ta tak i helheten eller evner å se den (uansett grunn), de får heller ikke hjelpa med mindre de bor et sted hvor en av disse få menneskene som burde vært gullforgylt kommer og legger ting opp i fanget på dem.
Dette kurset jeg har våset om en stund nå for foreldre til funksjonshemmede barn, det er et (forsknings-)prosjekt som heter Kompetente Foreldre. Hun som gjennomfører det forskningsprosjektet har nok en del vyer om å bidra til noe sånt over langen, og tenker mye riktig synes jeg :nemlig: Blant annet om hvordan foreldreorganisasjoner kan ta på seg likemanns- og veiledningsoppgaver Og kurset er jo helt genialt, men det er mer personfokusert og selvhjelpspreget.
Jeg synes også hun som gjennomfører dette forskningsprosjektet tenker masse riktig, blir spennende å høre mer når kurset starter.
Og ja, jeg håper også det bidrar til noe i denne retningen.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.