Syncopa sa for siden:
Dattera mi på 10 år er født med Downs syndrom. Hun er ei fantastisk jente med sterke meninger, og her er et referat av av en samtale vi hadde over spisebordet sammen i går:
B: mamma, kan jeg få spille?
Meg: Nei, B, nå sitter vi her og koser oss med å lime på klister på den nye, fine skattekista du fikk av moster
B: furteleppe
Meg: hvis leppa di henger nedover, kommer det en fugl og setter seg og driter i munnviken din!
B: Ne-hei!!! Du tulle!!!!
Meg: Er helt sant! Moster sier det!!
B: Ne-hei!!!! Bare tull!!!
Meg: ringer moster Bare vent, skal du få høre!
B: Ne-hei!!! Bare tull!!!
Moster: på høyttaler Hallo?
Meg: foklarer hengeleppa og at B ikke tror på noe fugle-driting
Moster: B, hvis leppa di henger nedover, kommer det en fugl og setter seg og driter i munnviken din! Må passe deg, lille venn, er mange fugler ute nå som det er vår!!!
B: gliser Ne-hei!!! Bare tull!!!
Moster: Helt sant!! Må passe på!
B: ler Ikkje diiit i monnen foggelen, bare tull!!
Moster: hadet, vennen!
B: Hade....
..................................................................
B: Mamma, jeg få spille?........................ Masa?
